Tatoveringer med barnas navn.

[¤flicka¤]

Jeg synes egentlig alle tatoveringer er stygge, og det er ikke noe annerledes med en tatovering med navn eller bilde av eventuelle barn. Så det kommer aldri til å skje her i gården.

[FoxyFish]

(...)

Jeg noterer at 1) metaforen skrantet og at 2) vi på bakgrunn av dette ikke kan dele meninger og motivasjoner. (At du tråkker i salaten ved først å påpeke andres språkfeil for deretter å sette en god dose feil på trykk selv, er neppe et "bevis" på at du er ute og sykler. Absurd sykling?)

Jeg ser du hoppet bukk over mine spørsmål i forrige innlegg. Ble de for vanskelige?

Jeg måtte bare nevne det. Talerør eller ikke. Rør ble det ihvertfall.

At du aldri leser ukeblader, ikke er spesielt moteriktig, ei heller liker å vise deg fram, skal du dog ha "cred" for.

Det er greit at du snakker for deg selv. Du høres selvstendig ut, liksom. Hvis vi følger trådens ikke helt oppegående deltakeres mening om hvor unike vi er, kan man jo alltids spørre seg hva poenget med å diskutere egentlig er? Vil det ikke være ganske meningsløst, gitt at vi er helt unike individer og på ingen måte deler noen egenskaper?

Hvordan få folk som forstår så lite til å forstå at de forstår så lite? Jeg er særs interessert i innspill. Jeg står fast.

Grunnen til at diskusjonen står fast, kjære Kenneth, er at du fremfor å argumentere for egne synspunkter, mener dine meninger kan overføres til å gjelde alle og enhver. Mennesker som er såpass bastante, arrogante og "allvitende" går det rett og slett ikke an å diskutere med. Du mener tross alt at dine meninger er de eneste gyldige, og at alle andre enten lyver, eller har tatt feil av egne motivasjoner.

Dessuten er du svart/hvit. Du påstår at alle enten er totalt forskjellige uten noen sammenfallende egenskaper (unike - som du så sarkastisk kalte det), eller kliss like med like begrunnelser for samtlige handlinger.

...Du skjønner vel hvorfor ingen ønsker å diskutere med deg?

[Niennas]

Det er flere her som sier at "Herregud, jeg er glad mammaen min ikke har gjort sånn", og "Greit nok du er ung, men tenk ei 60 år gammel dame!". Vel, jeg tror nok at når JEG blir 60 (Altså, om litt under 40 år), så tror jeg nok at det er vanlig med 60 år gamle damer som har tatoveringer. "Alle" tar tatoveringer nå, det har blitt mer godtatt enn det det har vært før.

"Alle tatoveringer er stygge". Ja, alle biler er stygge. Alle sko i verden er stygge. Alle asiatere er stygge! ... Jeg synes det er teit å si at tatoveringer er stygge. Det finnes mange tatoveringer som er flotte, men at du kanskje synes det er upassende å ha et maleri eller et kunstverk på huden, er noe helt annet.

(Forresten så var jeg sarkastisk når det gjaldt både biler, sko og asiatere, for dere som kommer til å bli sure nå..)

Jeg tror kanskje jeg kommer til å tatovere navnet, fødselsdato eller noe lignende til barn(et/a) mine. Som sagt så finnes det mange flotte tatoveringer.

Mine tre tatoveringer er personlige, men jeg tar de for å "forklare" meg med blekk. Ja, det er sikkert kjempeteit, og veldig "moteriktig". Jeg har tre tatoveringer som viser min tro, min kulturelle side, og en side av min personlighet som jeg ikke tror alle vet om. Jeg valgte først og fremst pene motiv, med en mening bak.

Jeg har mistet flere ganger. Når/hvis jeg noen gang kan klare å faktisk bære fram et barn så kommer dette faktisk til å være en så stor del av min identitet, å være mor, at jeg tror nok at jeg vil tatovere det, ja.

Jeg prøver å forklare hvor jeg stiller meg i denne debatten, og hvorfor jeg stiller meg som jeg gjør, jeg prøver ikke å forsvare alle som velger å tatovere navnet til barnet sitt.

[Gjest imli]

Eg tykkjer faktisk at alle tatoveringar er stygge - det er rett og slett ikkje pent. Etter mi meining

Det å tatovere unganes namn, blir veldig platt, syns eg. Eg treng i alle fall ingen tatovering for å vete at eg er glad i ungane mine.

[Råi]

Grunnen til at diskusjonen står fast, kjære Kenneth, er at du fremfor å argumentere for egne synspunkter, mener dine meninger kan overføres til å gjelde alle og enhver. Mennesker som er såpass bastante, arrogante og "allvitende" går det rett og slett ikke an å diskutere med.

Heftig forsøk på nedlatenhet med "Kjære...". Det skal du ha. (Et billig triks for de som ikke behersker ekte arroganse.) Jeg argumenterer bl.a. ved å stille spørsmål vedrørende folks rævdilting. Jeg stiller mange spørsmål. Men, hvor mange spørsmål blir besvart? Det du her setter på trykk, er ihvertfall ikke innenfor sjangeren "argumentere". Burde en person som promoterer en viss teknikk, selv benytte den? Forstår du at du setter på trykk en rekke paradokser og selvmotsigelser?

Jeg foreslår at du går tilbake i tråden og tar tak i de spørsmål jeg stiller. Hvis du er i nærheten av å forstå hva det dreier seg om, burde du også klare å svare på spørsmålene. (Hvor vanskelig er det å føle seg "allvitende" når folk står i kø for å sette sin dumskap på trykk?)

Du mener tross alt at dine meninger er de eneste gyldige, og at alle andre enten lyver, eller har tatt feil av egne motivasjoner.

Tullprat. Du som promoterer god argumentasjonsteknikk burde være særdeles forsiktig med å skrive "Du mener...". (Elementært?) Hvor tar du dette fra? Kan du vise til hvor i teksten jeg skriver dette? (Forstår du hvordan din egen trynefaktorsutrebias bidrar til at du tolker alt jeg skriver i verste hensikt? Har du hørt om konseptet psykologi? Selvinnsikt?)

Dessuten er du svart/hvit. Du påstår at alle enten er totalt forskjellige uten noen sammenfallende egenskaper (unike - som du så sarkastisk kalte det), eller kliss like med like begrunnelser for samtlige handlinger.

Gjør jeg? Og den tolkningen er ikke svart/hvit? (Nok et selvskudd - gratulerer!) Mine hovedmantra som KG-medlem er vel strengt tatt at man ikke bør hevde ting man ikke har belegg for, samt at nyanser er gromt. Så her scorer du virkelig poeng for innertier.

Diverse:

Du fremmer noen relativt drøye påstander. Det er helt greit - vel og merke hvis du er i nærheten av å begrunne dem. Jeg kan ikke helt se at det har skjedd her. Vil du vennligst sette noen oppegående mening på trykk vedrørende:

- På hvilken måte jeg argumenterer mindre for mine synspunkter enn de andre i tråden.

- Hvor det står å lese at jeg mener mine meninger kan overføres til å gjelde alle.

- Hvorfor det er så lett å stemple folk som overkjører en selv som "folk det ikke går an å diskutere med"? (I den forbindelse er det fristende å spørre: Tror du det er mange på forumet som ikke er så veldig begavede og med det er tilbøyelige til å definere sine "meningsmotstandere" som klin kokos, fremfor å gå i seg selv?)

- Hvor det står å lese at mine synspunkter er de eneste gyldige.

- Hvorfor du ikke svarer på spørsmålene jeg stiller. (Hint: Det er de setningene som slutter med ?-tegnet.)

Vedr. arrogant og "allvitende", så er det faktisk det eneste du treffer noenlunde blink på. Arrogant er en 100% korrekt observert (sic!).

Misbruk - og derav utvanning - av begreper kjenner vi for øvrig i.f.m. begrepene "ytringsfrihet" og "rasisme". I hvor stor grad tror du at du selv misbruker visse adjektiver i ditt forsøk på å diskreditere en meningsmotstander som er deg totalt overlegen?

Jeg påpekte noen logiske brister og selvmotsigelser i ditt forrige innlegg. Akter du å svare på disse? Å ignorere dem er synonymt med fallit.

Det skal sies: Kenneth og Råi har litt til felles.

[FoxyFish]

Heftig forsøk på nedlatenhet med "Kjære...". Det skal du ha. (Et billig triks for de som ikke behersker ekte arroganse.) Jeg argumenterer bl.a. ved å stille spørsmål vedrørende folks rævdilting. Jeg stiller mange spørsmål. Men, hvor mange spørsmål blir besvart? Det du her setter på trykk, er ihvertfall ikke innenfor sjangeren "argumentere". Burde en person som promoterer en viss teknikk, selv benytte den? Forstår du at du setter på trykk en rekke paradokser og selvmotsigelser?

Jeg foreslår at du går tilbake i tråden og tar tak i de spørsmål jeg stiller. Hvis du er i nærheten av å forstå hva det dreier seg om, burde du også klare å svare på spørsmålene. (Hvor vanskelig er det å føle seg "allvitende" når folk står i kø for å sette sin dumskap på trykk?)

Tullprat. Du som promoterer god argumentasjonsteknikk burde være særdeles forsiktig med å skrive "Du mener...". (Elementært?) Hvor tar du dette fra? Kan du vise til hvor i teksten jeg skriver dette? (Forstår du hvordan din egen trynefaktorsutrebias bidrar til at du tolker alt jeg skriver i verste hensikt? Har du hørt om konseptet psykologi? Selvinnsikt?)

Gjør jeg? Og den tolkningen er ikke svart/hvit? (Nok et selvskudd - gratulerer!) Mine hovedmantra som KG-medlem er vel strengt tatt at man ikke bør hevde ting man ikke har belegg for, samt at nyanser er gromt. Så her scorer du virkelig poeng for innertier.

Diverse:

Du fremmer noen relativt drøye påstander. Det er helt greit - vel og merke hvis du er i nærheten av å begrunne dem. Jeg kan ikke helt se at det har skjedd her. Vil du vennligst sette noen oppegående mening på trykk vedrørende:

- På hvilken måte jeg argumenterer mindre for mine synspunkter enn de andre i tråden.

- Hvor det står å lese at jeg mener mine meninger kan overføres til å gjelde alle.

- Hvorfor det er så lett å stemple folk som overkjører en selv som "folk det ikke går an å diskutere med"? (I den forbindelse er det fristende å spørre: Tror du det er mange på forumet som ikke er så veldig begavede og med det er tilbøyelige til å definere sine "meningsmotstandere" som klin kokos, fremfor å gå i seg selv?)

- Hvor det står å lese at mine synspunkter er de eneste gyldige.

- Hvorfor du ikke svarer på spørsmålene jeg stiller. (Hint: Det er de setningene som slutter med ?-tegnet.)

Vedr. arrogant og "allvitende", så er det faktisk det eneste du treffer noenlunde blink på. Arrogant er en 100% korrekt observert (sic!).

Misbruk - og derav utvanning - av begreper kjenner vi for øvrig i.f.m. begrepene "ytringsfrihet" og "rasisme". I hvor stor grad tror du at du selv misbruker visse adjektiver i ditt forsøk på å diskreditere en meningsmotstander som er deg totalt overlegen?

Jeg påpekte noen logiske brister og selvmotsigelser i ditt forrige innlegg. Akter du å svare på disse? Å ignorere dem er synonymt med fallit.

Det skal sies: Kenneth og Råi har litt til felles.

Grunnen til at jeg ikke svarer på spørsmålene dine har jeg begrunnet i mitt forrige innlegg.

Dessuten er det heldigvis ikke du som setter standard for hva som skal besvares, hvordan og med hvilke midler. Jeg bruker heller tiden min på gode diskusjoner med folk som gir meg noe ved å utveksle meninger. I denne tråden var altså ikke du en slik en - noe jeg gjorde temmelig klart. At du bruker relativt lang tid på å koke opp et surmaga og rotete innlegg endrer ikke på det. Så lett lar jeg meg faktisk ikke provosere, selv om du prøver hardt.

Ta deg en brus og forbann rævdiltere.

[Råi]

Grunnen til at jeg ikke svarer på spørsmålene dine har jeg begrunnet i mitt forrige innlegg.

Nei, det gjorde du ikke. Og nå sliter du. Du har ikke vært i nærheten av å begrunne noe som helst. Du har unnlatt å svare på det jeg spurte om, i kombinasjon med å poste en drøy dose selvskudd. Never underestimate the power of denial?

Dessuten er det heldigvis ikke du som setter standard for hva som skal besvares, hvordan og med hvilke midler. Jeg bruker heller tiden min på gode diskusjoner med folk som gir meg noe ved å utveksle meninger. I denne tråden var altså ikke du en slik en - noe jeg gjorde temmelig klart. At du bruker relativt lang tid på å koke opp et surmaga og rotete innlegg endrer ikke på det. Så lett lar jeg meg faktisk ikke provosere, selv om du prøver hardt.

Ta deg en brus og forbann rævdiltere.

Som sagt har jeg ikke forsøkt å sette en standard. Jeg fremmer mine synspunkter. Da er det opp til deg å ta fatt i disse, noe du ikke gjør - med mindre det å sutre, poste selvskudd, forsøke å dreie "diskusjonen" bort fra din manglende evne til å greie ut om sakens tema - faktisk er temaet.

Invitasjonen om å svare på alle mine spørsmål (igjen - det er altså setningene som slutter med ?-tegnet) står fortsatt ved lag. Å ikke ville svare på dem, er - atter er gang - synonymt med fallit.

Jeg får stadig mer respekt for dem som poster anonymt. De har ihvertfall forstått sin egen begrensning.

[FoxyFish]

Nei, det gjorde du ikke. Og nå sliter du. Du har ikke vært i nærheten av å begrunne noe som helst. Du har unnlatt å svare på det jeg spurte om, i kombinasjon med å poste en drøy dose selvskudd. Never underestimate the power of denial?

Som sagt har jeg ikke forsøkt å sette en standard. Jeg fremmer mine synspunkter. Da er det opp til deg å ta fatt i disse, noe du ikke gjør - med mindre det å sutre, poste selvskudd, forsøke å dreie "diskusjonen" bort fra din manglende evne til å greie ut om sakens tema - faktisk er temaet.

Invitasjonen om å svare på alle mine spørsmål (igjen - det er altså setningene som slutter med ?-tegnet) står fortsatt ved lag. Å ikke ville svare på dem, er - atter er gang - synonymt med fallit.

Jeg får stadig mer respekt for dem som poster anonymt. De har ihvertfall forstått sin egen begrensning.

[FoxyFish]

Kort oppsummert: Jeg synes noen tatoveringer er mindre fine, og noen er kjempelekre. Folk tar tatoveringer med særdeles ulike utgangspunkt og med ulik bakgrunnshistorie. Folk som putter alle med tatoveringer inn i én gruppe bør revurdere perspektivet sitt, da dette er en såpass voldsom generalisering at det er pinlig uvitende.

[Gjest Sommertid]

Jeg har tatovert både barnets navn og fødselsdato + et symbol til.

Jeg tok tatoveringen for å markere en stor forandring i livet mitt, et vendepungt. I tiden før graviditeten og fødsel hadde jeg det ganske tøft så tatoveringen betyr mere en bare det at jeg har fått et barn.

Jeg synes uansett at folk må få ta de tatoveringene eller la være uten at folk skal trenge å henge seg opp i deres valg.

Og pssst, jeg leser ikke ukeblad og følger absolutt ikke moten, så det er ikke der fra jeg har fått ideen.

[Vulpes]

Jeg synes slike tatoveringer fort kan bli harry, men det kommer jo an på personen og hvordan tatoveringen ser ut.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt poenget. Tror folk at det styrker båndet til ungene, og gjør det mer spesielt? Eller er det for å vise verden at man er glad i ungene sine?

[Gjest Sommertid]

Jeg skjønner ikke helt poenget. Tror folk at det styrker båndet til ungene, og gjør det mer spesielt? Eller er det for å vise verden at man er glad i ungene sine?

Man er da ikke mere glad i ungene om man tatoverer navnet deres. Båndet mellom foreldre og barn blir heller ikke styrket pga det.

Smak og behag, noen synes det er fint og symbolsk, andre liker det ikke.

[Gjest gjestdeluxe]

Hva synes dere om å tatovere barnas navn på kroppen. Ser på facebook at dette er blitt vanlig. Lese også denne artikkelen om temaet: http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article591221.ece

Er vi kommet til et punkt der kjærlighet til dine barn må dokumenteres i mammablogger og på kroppen for å telle?

Folk som er tilbøyelige til å tatovere seg, er et eget folkeslag, de gjør det uavhengig om det er partnerens eller barnas navn det er snakk om.

Det at Facebook skriver at det har blitt vanlig, bør ikke oppfattes som en sannhet.

Selv synes jeg det er ultra-harry med tatoveringer.

[FoxyFish]

Folk som er tilbøyelige til å tatovere seg, er et eget folkeslag, de gjør det uavhengig om det er partnerens eller barnas navn det er snakk om.

Det at Facebook skriver at det har blitt vanlig, bør ikke oppfattes som en sannhet.

Selv synes jeg det er ultra-harry med tatoveringer.

Jeg lurer veldig på hva du mener med det jeg har uthevet? Jeg er ikke spesielt tatovert selv, men jeg har et par. Jeg har (utrolig nok?) møtt mange tatoverte mennesker jeg ikke har noe til felles med. Jeg tror ikke slike generaliseringer er spesielt heldige.

[Kosemose]

Jeg tenker at de som tatoverer navnet på barnet sitt er de samme som har som FB-status: Jeg elsker min sønn/datter over alt på jord fordi han/hun er verdens skjønneste. Hvis du også har verdens skjønneste sønn/datter som du elsker over alt på jord, så kopier denne i statusfeltet ditt"

[Gjest Sommertid]

Jeg tenker at de som tatoverer navnet på barnet sitt er de samme som har som FB-status: Jeg elsker min sønn/datter over alt på jord fordi han/hun er verdens skjønneste. Hvis du også har verdens skjønneste sønn/datter som du elsker over alt på jord, så kopier denne i statusfeltet ditt"

Jeg er absolutt ikke en av dem

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hva du mener med det jeg har uthevet? Jeg er ikke spesielt tatovert selv, men jeg har et par. Jeg har (utrolig nok?) møtt mange tatoverte mennesker jeg ikke har noe til felles med. Jeg tror ikke slike generaliseringer er spesielt heldige.

Sto jo hva hun mente ganske klart...generaliseringer på KG er da ikke noe nytt.

Er enig, syns tatoveringer er harry.

[FoxyFish]

Sto jo hva hun mente ganske klart...generaliseringer på KG er da ikke noe nytt.

Er enig, syns tatoveringer er harry.

Harry er nå én ting, men å tilhøre et eget folkeslag er noe ganske annet. Jeg blåser en lang marsj i hva andre måtte mene om mine tatoveriner, men folkeslag var faktisk ganske nytt for meg! Derav spørsmålet.

[uten filter]

Jeg tenker at de som tatoverer navnet på barnet sitt er de samme som har som FB-status: Jeg elsker min sønn/datter over alt på jord fordi han/hun er verdens skjønneste. Hvis du også har verdens skjønneste sønn/datter som du elsker over alt på jord, så kopier denne i statusfeltet ditt"

Jeg har flere tatoveringer, og valgte å bruke barnas fødselsdatoer som en del av den ene. Tallene utgjør på en subtil måte en del av formen på motivet. For en tallnerd som meg er det ekstra moro, da begge har fødselsdatoer som tilfredsstiller min indre nerd. Tatoveringer er smak og behag. Jeg kunne for eksempel aldri hatt en tribal-tatovering eller andre tegnet etter ferdige maler. Det er heller ikke min stil å bruke mange farger.

At noen synes tatoveringer er harry eller mote, bryr meg midt bak. Jeg legger meg heller ikke opp i hvorfor noen velger å ikke tatovere seg.