Tatoveringer med barnas navn.

[AnonymBruker]

Hva synes dere om å tatovere barnas navn på kroppen. Ser på facebook at dette er blitt vanlig. Lese også denne artikkelen om temaet: http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article591221.ece

Selv synes jeg det er fryktelig harry! Og at det synes å handle mer om å vise noe utad, enn å utrykke noe overfor ens nærmeste. Pent er det heller ikke! Jeg er så glad verken mamma eller pappa har en slik tatovering med mitt navn.

Er vi kommet til et punkt der kjærlighet til dine barn må dokumenteres i mammablogger og på kroppen for å telle?

[Gjest Xelle]

Folk faar gjoere som de vil.

[Christina_]

Jeg kunne tenke meg et bilde av barnet mitt som fra dagen h*n ble født. Det var en veldig spesiell dag, og jeg har aldri følt meg så lykkelig noen gang! Vil huske den dagen for alltid..

Jeg syns at folk skal kunne gjøre som de vil. Noen liker det, andre ikke. I artikkelen der moren har tattoveringen i buksehøyden skjønner jeg det blir flaut for tenåringene.

Endret 29. september 2010 av Christina_

[AnonymBruker]

Kjærligheten til barn er jo livslang.

Selv kunne jeg tenkt meg å tatovere forbokstavene i ungenes sitt navn. Dette vil danne et ord som er positivt. Mangler bare en ide om rammen rundt bokstavene.

[Gjest Consensio]

Bryr meg fint lite om hva som er populært, harry, ut, fjortis eller hva nå man kaller det som diskuteres i øyeblikket.

Om jeg får barn så kommer jeg til å tattovere navnene. For meg er det helt naturlig at jeg gjør det, og jeg syns det kan være ganske fint. Kommer jo ann på hva man gjør og hvordan man gjør det.

Hva andre måtte syns om det, gir jeg så totalt blanke faen i for å være ærlig.

[Piper]

Det får bli opp til hver og en, og jeg syns det blir helt feil å si at noe er Harry bare fordi man selv ikke liker det. Hva andre gjør med kroppen deres, er og blir deres sak. Og kjærligheten man viser til sine barn, er så mye mer og større enn man noen gang vil klare å vise i en blogg eller med en tatovering.

Og siden du sier at det handler om å vise noe utad, så burde jo ingen hatt tatovering etter din mening. Eller er det bare navnene som gjør dette, og en rose, en motorsykkel, et kinesisk tegn ol viser ikke noe utad?

Og om nå jeg skulle gjort noe slikt, så gjør jeg det for MIN del ikke for noen andre sin del. Jeg gjør det ikke engang for mine barn sin del, men rett og slett fordi jeg ønsker å ha de med meg hele tiden.

[Gjest Tsunade]

Hvis jeg noen gang skal få meg tatovering så må det være med noe som jeg kan stå for resten av livet mitt, og da finnes det ikke noe mer livsvarig enn kjærligheten jeg har til barnet mitt.

Og en tatovering med "MOR", klassisk harrystil!

Tror nok de ville satt pris på det.

Og hva er forresten så galt med å vise noe utad?

[tomgang]

Jeg har faktisk tenkt på å få tattovert fødselsdatoene til ungene mine, men det har blitt med tanken. Enn så lenge...

[Fanta Exotic]

Jeg syns fødselsdato og navn er helt ok, men når folk begynner å tattovere ansiktene syns jeg det går litt langt. Eneste grunnen til det, er fordi jeg ikke ville satt pris på om mamma hadde hatt ansiktet mitt på kroppen.

[Gjest kenneth]

Hva synes dere om å tatovere barnas navn på kroppen. Ser på facebook at dette er blitt vanlig. Lese også denne artikkelen om temaet: http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article591221.ece

Selv synes jeg det er fryktelig harry! Og at det synes å handle mer om å vise noe utad, enn å utrykke noe overfor ens nærmeste. Pent er det heller ikke! Jeg er så glad verken mamma eller pappa har en slik tatovering med mitt navn.

Er vi kommet til et punkt der kjærlighet til dine barn må dokumenteres i mammablogger og på kroppen for å telle?

Du er nok inne på noe vesentlig når du skriver at det handler om å vise noe utad. (Forsåvidt ganske åpenbart.) Hvorvidt det er pent eller ei blir en subjektiv greie. For min del synes jeg tatoveringer er grusomt. Du nevner Facebook. Tar vi for oss folks ønske om å meddele verden det absolutt mest snevre og dagligdagse, kan vi vel fastslå at svært mange har et behov for å uttrykke seg - til tross for at de egentlig ikke har så mye å si.

Klær og frisyrer kan man bytte ut når man går lei dem. Det er litt verre med tatoveringer. Det er i mine øyne litt pussig at moteløver gambler på at det de går god for akkurat nå, også er noe de vil like om 10 år. Det er noe selvmotsigende i hele greia.

At folk synes sine egne barn er noe helt spesielt er forsåvidt forståelig nok. Men man har i mine øyne mistet litt av bakkekontakten når man synes det å proklamere for hele verden at man har klart å produsere et barn (det er som kjent like vanlig som det er godt) er på sin plass. (Det blir litt som å sette et "Barn i bilen"-klistremerke på bilen sin. La8pv - jorden kaller...)

Nå vet jeg ikke hvor stor "fjerne tatoveringer"-industrien er. (Går det ikke an å fjerne det med laser?) Noe sier meg at det er mye penger å tjene på en sådan gesjeft om ti år - når tatoveringer blir like populært som furumøbler og rosemaling er i dag.

(...)Om jeg får barn så kommer jeg til å tattovere navnene. For meg er det helt naturlig at jeg gjør det, og jeg syns det kan være ganske fint. Kommer jo ann på hva man gjør og hvordan man gjør det.

Hva andre måtte syns om det, gir jeg så totalt blanke faen i for å være ærlig.

Jeg stusser litt når jeg leser den siste setningen din. Det finnes kanskje noen som skaffer seg en tatovering som kun skal bivånes av en selv. Det mest vanlige er at man skal vise den/seg frem for andre. For meg høres det litt rart ut at man kaster seg på en motebølge (som handler om alt annet enn selvstendige valg) for deretter å si at man driter i hva andre mener.

(...)Og om nå jeg skulle gjort noe slikt, så gjør jeg det for MIN del ikke for noen andre sin del. Jeg gjør det ikke engang for mine barn sin del, men rett og slett fordi jeg ønsker å ha de med meg hele tiden.

Muligens har "bilde i lommeboken" gått av moten, men det høres for meg ut som en litt mer edruelig løsning. Jfr. forrige avsnitt så sliter jeg med å tro på de som sier at de kun gjør det for egen del. Det høres cirka like troverdig ut som de som hevder de ikke pynter seg for andre, men for at de selv skal føle seg bra.

(...)Og hva er forresten så galt med å vise noe utad?

Du har ihvertfall en ærlig tilnærming til temaet. Det er tross alt bedre med de som innrømmer at de er forfengelige, enn de som forsøker å tåkelegge det åpenbare. "Cred" til deg!

[Gjest Uglefot]

Folk får gjøre hva de vil. Personlig synes jeg alle tatoveringer som inneholder navn er ganske harry.

[Gjest Consensio]

Jeg stusser litt når jeg leser den siste setningen din. Det finnes kanskje noen som skaffer seg en tatovering som kun skal bivånes av en selv. Det mest vanlige er at man skal vise den/seg frem for andre. For meg høres det litt rart ut at man kaster seg på en motebølge (som handler om alt annet enn selvstendige valg) for deretter å si at man driter i hva andre mener.

Jeg tar ikke tattoveringer for å vise dem frem, kanskje vanskelig for andre å forstå. jeg tar tattoveringer fordi jeg vil markere en epoke i livet mitt.

Hadde jeg tatt tattoveringer for å vise de frem så hadde jeg gått med myyyyye mindre klær og/eller hatt tattoveringen på helt andre steder. Ingen kan se mine tattoveringer til daglig. Kun når jeg er i svømmehallen eller lignende.

Jeg kaster meg ikke på noen motebølge. Faktisk så hadde de færreste tattoveringer når jeg begynte å ta. Ikke alle her inne er 14 år

og ja, jeg driter i hva andre mener. Jeg tar det som representerer en del av meg og mitt liv, om det er på mote eller om folk er drittlei av å se hva jeg evnt har på armen, gir jeg faktisk blanke f... i.

[Piper]

Muligens har "bilde i lommeboken" gått av moten, men det høres for meg ut som en litt mer edruelig løsning. Jfr. forrige avsnitt så sliter jeg med å tro på de som sier at de kun gjør det for egen del. Det høres cirka like troverdig ut som de som hevder de ikke pynter seg for andre, men for at de selv skal føle seg bra.

Nå får nå du bare tro hva du vil, og å sammenligne en tattovering med å pynte seg blir for dumt for meg. Selv om du kanskje har for vane å vise frem kroppen din, er ikke det noe jeg gjør. Derfor ville tattoveringen blitt for min del, for det hadde bare vært meg og min mann som hadde sett den. Så får nå du tro hva du vil,og heldigvis kan jeg gjøre som jeg selv vil

[Gjest]

Og hva gjør man hvis barnet bytter navn når det blir eldre? Det skjer jo det også...

[hvitveisiskogen]

Vil jo være kjipt om barnet i myndig alder finner ut at navnet dens ikke "klinger" så bra da, og skifter navn.

Er jo mange som skifter navn ...

[Piper]

Og hva gjør man hvis barnet bytter navn når det blir eldre? Det skjer jo det også...

De vil alltid hete navnet jeg ga dem, uansett om de bytter senere. De har jo hatt det navnet i 18år eller lengre, så for meg vil de være den de alltid har vært.

[Anglofil]

Personlig synes jeg det er ganske harry, men folk må få gjøre som dem vil. Jeg bryr meg helt enkelt ikke, men om noen spørr, så vel, da synes jeg ikke det verken er pent eller noe jeg kunne tenkt meg selv. Men det er meg.

Mvh Yvonne

[smalls]

Jeg kunne ikke ha gjort det. Fordi det er så sinnsykt mange som har en slik tattovering. Vil ikke tattovere noe som flere har. Synes også det er litt harry. Folk får gjøre som de vil men dette er da min mening.

[Gjest Katee]

Jeg syns det er en fin måte å 'hylle' barna sine på. Greit nok at det er mange som gjør det nå, men dette er for meg en veldig personlig og meningsfull tatovering.

Jeg kunne fint ha gjort det

[Kosemose]

Jeg er så glad at mamma ikke sprader rundt med navnet mitt på skulderen. Eller enda verre: Bilde av ansiktet mitt :gjeiper: . Sikkert søtt mens barna er små, men for en 60 år gammel kvinne å gå rundt med navnene til sine tre voksne barn her og der? For meg er dette bare harry og dumt og jeg skjønner ikke vitsen.

Å tatovere navnet på babyen sin er noe jeg forbinder med serien Unge mødre som går på tv for tiden.

Endret 4. oktober 2010 av Kosemose