Kan jeg nekte nydama til ex'en min å være sammen med barna våre?

[AnonymBruker]

Jeg og ex'en skilte lag for noen måneder siden. Det var et tøft brudd, da han var utro med en annen dame over lengre tid, og bestemte seg for å flytte fra oss og satse på det nye forholdet sitt.

Det har vært en vond tid for både meg og barna, mens han lever på rosa skyer med sin nye kjæreste, og har regelrett gitt blanke i barna og samværsordninger.

Det er nok forståelig at jeg ikke tåler trynet på den nye dama hans, og har vanskeligheter med å takle dette, men uten å ha snakket stygt om hverken henne eller exen min, sier barna at de ikke liker henne eller vil være sammen med henne når hun er tilstede i leiligheten hans. (Barna våre er halvstore, og kan fint gi beskjed om hva de ønsker eller ikke)

Den nye dama hans har også en tvilsom bakgrunn, bor langt borte, og om jeg skal tippe, så blir ikke dette forholdet særlig langvarig.

Kan jeg nekte min ex å ha dama si til stede når han har barna for barnas skyld, altså jeg kan kreve at han skal ha samvær uten henne tilstede?

Jeg synes dessuten at det er alt for tidlig å involvere noen ny dame for barna våre nå, ettersom jeg og min ex har et langt forhold bak oss, og både jeg og barna trenger tid til å venne oss til en ny tilværelse med å klare oss uten en mann i huset.

[AnonymBruker]

Jeg og ex'en skilte lag for noen måneder siden. Det var et tøft brudd, da han var utro med en annen dame over lengre tid, og bestemte seg for å flytte fra oss og satse på det nye forholdet sitt.

Det har vært en vond tid for både meg og barna, mens han lever på rosa skyer med sin nye kjæreste, og har regelrett gitt blanke i barna og samværsordninger.

Det er nok forståelig at jeg ikke tåler trynet på den nye dama hans, og har vanskeligheter med å takle dette, men uten å ha snakket stygt om hverken henne eller exen min, sier barna at de ikke liker henne eller vil være sammen med henne når hun er tilstede i leiligheten hans. (Barna våre er halvstore, og kan fint gi beskjed om hva de ønsker eller ikke)

Den nye dama hans har også en tvilsom bakgrunn, bor langt borte, og om jeg skal tippe, så blir ikke dette forholdet særlig langvarig.

Kan jeg nekte min ex å ha dama si til stede når han har barna for barnas skyld, altså jeg kan kreve at han skal ha samvær uten henne tilstede?

Jeg synes dessuten at det er alt for tidlig å involvere noen ny dame for barna våre nå, ettersom jeg og min ex har et langt forhold bak oss, og både jeg og barna trenger tid til å venne oss til en ny tilværelse med å klare oss uten en mann i huset.

Selv om bruddet var stygt, og du er såret, så kan du vel ikke bestemme hvem barna dine skal møte, og hva de skal gjøre under samværet til far.

[Larsern]

Jeg og ex'en skilte lag for noen måneder siden. Det var et tøft brudd, da han var utro med en annen dame over lengre tid, og bestemte seg for å flytte fra oss og satse på det nye forholdet sitt.

Det har vært en vond tid for både meg og barna, mens han lever på rosa skyer med sin nye kjæreste, og har regelrett gitt blanke i barna og samværsordninger.

Det er nok forståelig at jeg ikke tåler trynet på den nye dama hans, og har vanskeligheter med å takle dette, men uten å ha snakket stygt om hverken henne eller exen min, sier barna at de ikke liker henne eller vil være sammen med henne når hun er tilstede i leiligheten hans. (Barna våre er halvstore, og kan fint gi beskjed om hva de ønsker eller ikke)

Den nye dama hans har også en tvilsom bakgrunn, bor langt borte, og om jeg skal tippe, så blir ikke dette forholdet særlig langvarig.

Kan jeg nekte min ex å ha dama si til stede når han har barna for barnas skyld, altså jeg kan kreve at han skal ha samvær uten henne tilstede?

Jeg synes dessuten at det er alt for tidlig å involvere noen ny dame for barna våre nå, ettersom jeg og min ex har et langt forhold bak oss, og både jeg og barna trenger tid til å venne oss til en ny tilværelse med å klare oss uten en mann i huset.

Nei.

[La Guapa]

Dette kan du ikke kreve, nei.

Det er opp til far å avgjøre hvem han vil ha sammen med ungene.

Skjønner at du synes dette er tøft og at ungene oppfatter at mamma synes det er vanskelig med pappa`s nye kjæreste.

Det er uvant for dem også å se pappa sammen med en annen dame enn mamma.

I sin lojalitet til deg vil de uttrykke sin misnøye med henne og de vil sikkert gjøre det samme hos pappa`n (for å markere at de ikke liker forandringen han har tilføyd livet deres)

Det blir bedre etterhvert....håper for din og barnas skyld at hun viser seg å være en støttespiller både for far, deg og ungene om en stund...

Noen ganger trenger ikke ting å bli så ille, bare man får tid til å komme over skuffelsen over bruddet og alle drømmene som ble borte med det.

Jeg ønsker deg lykke til og håper samarbeidet blir litt lettere etterhvert.

[Christina_]

Nei, det kan du ikke

[Gjest Gjest]

Det kan du selvsagt ikke.

Kom deg videre i livet. Du skal ha det bra. Barna skal ha det bra. Pappaen deres må få lov til å ha det bra.

[Leanne]

Du kan ikke nekte...

Men du kan jo prøve å snakke med exen om dette, be han vente et par måneder før han introduserer ny dame..

Det kan jo bli veldig negativt for hans forhold til barna om de møter en ny dame tidlig, det vil ikke bli lett for dem å forholde seg til en ny dame så tidlig.. Noe som kan føre til negative følelser..

[AnonymBruker]

Trådstarter:

Men jeg ønsker å høre på barna mine i denne situasjonen og på hva de vil.

De vil jo gjerne være sammen med faren sin, men de blir skuffet gang på gang når han bryter samværet og skaffer barnevakt isteden med å være med barna selv, og når han lover at de skal få være hos ham i helga, er "hun" der, og de blir på en måte "tilsidesatt", siden han sitter og prater et annet språk med henne og mens hun er der.

Det ender ofte med at barna blir sittende på dataen hele helgen uten å foreta seg noe, fordi han synes det er mer spennende å holde henne i hånda og kysse, noe ungene ikke synes er noe særlig greit.

Hun har ingen barn fra før av, og er heller opptatt av ham og seg selv enn barna.

Hun nekter ham også å ta telefonen når jeg ringer for å kommunisere/ lage avtaler om barna.

Vi hadde et ganske åpent forhold til å begynne med, men dette blir vanskeligere og vanskeligere, siden det nesten ikke går an å komunisere med ham. Det virker som om hun hjernevasker ham og prøver å vende ham mot sine egne barn, samtidig som han er blind og ikke ser dette.

[Gjest regine]

Jeg syns du skylder BARNA å høre på dem.

Dette har noe med respekt for dem og deres følelser å gjøre. Hvis barna gir klart uttrykk for at de ikke vil til far/evt. hjem tidligere, så syns jeg du skal støtte dem i dette. Det er ingen mening i at barna skal lide fordi far oppfører seg som en dust.

Når det gjelder å formidle alvoret til far så kan du jo prøve å få til et møte på familievernkontor for å få bistand av en tredjeperson ifht. hva det gjør med BARNA at han oppfører seg som han gjør. (uten at jeg hadde hatt så voldsomme forventninger til det - der er de som regel livredde for å ta side. En annen ting er at de heller ikke har makt og myndighet når far er vrang). Eller du kan prøve å si til far hvordan barna opplever det, og du kan be om at han prioriterer dem, men hva han velger å gjøre er opp til han. Du bør uansett slutte å forsvare far/finne unnskyldninger overfor barna for hans valg - det går an å si at du er enig i at du syns det er et rart valg, men du kan ikke forklare hvorfor pappa gjør som han gjør - det må de de snakke med han om.

Du kan uansett ikke "oppdra" far - han er et voksent menneske som må ta ansvar for sine valg.

Hans valg har gått hardt utover BARNA og deres forhold til far. Det er et selvstendig svik, ikke helt uavhengig av sviket overfor deg - men han HAR faktisk sviktet barna grovt. Jeg syns derfor det er merkelig med de som i sine svar nærmest framstiller det som at "brudd er brudd - gå videre - barna trenger ikke tid til å venne seg til ny situasjon, far kan gjøre hva han vil - og det er dessuten mors følelser som gjør at barna ikke vil til far".

barn føler seg også svikta i sånne situasjoner, og, som sagt, det er DET sviket du bør da på alvor. Som kan innebære at de slipper å dra til far hvis de syns det er fælt.

DU er den voksne her - og du må åpenbart være voksen både for deg og far. Det betyr at du tar ansvar for barna og hører på det de sier og det de vil i denne situasjone. Ta voksenrollen, ta de ubehagelige beslutningene fordi det er de som gavner barna mest. Du skal selvsagt verken undergrave far eller snakke stygt om han/ny dame - men du SKAL ta barnas følelser og opplevelser på alvor.

sender deg en klem og ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Det spørs hva du mener med tvilsom bakgrunn. Hvis hun har stoffproblemer og en kriminell bakgrunn som KAN gå utover barna så hadde ikke jeg heller likt det.

De som kommer fra kriminelle miljøer har ofte en bagasje med seg som jeg ikke vill utsatt mine barn for.

Uansett så kan du ikke nekte, men du kan jo si fra.

[Gjest Gjest]

Har dere ikke vært til meglingsmøte? Det er standard rutine at slik tas opp. Det er vanlig oppfatning blandt meglere og psykologer at foreldrene bør vente en seks måneders tid før de introduserer nye partnere for barna.

At din eks ikke respekterer dine følelser er jo selvfølgelig hensynsløst men dessverre ikke uvanlig og ikke ulovlig. Han har også lov til å være hensynsløs mot barna men heldigvis klarer mange foreldre å skjerpe seg og respektere barnas behov for ro og tilpassning rundt en ny situasjon. Ofte hjelper det at foreldrene blir forklart dette av en uavhengig, fornuftig person de har rimelig tillitt til.

[Sophie-Ann]

Dessverre så kan du ikke det. Jeg har det på samme måte, og vi kan bare krysse fingrene for at dette går bra til slutt.

[AnonymBruker]

At de sier at de ikke liker henne kan være av lojalitet til deg. Husker jeg selv sa at jeg ikke likte nydama til pappa, men sannheten var at jeg syns hun var kjempe morsom å være sammen med.

Ellers så kan du jo ikke nekte noen ting som skjer hos far, så sant det ikke går utover barnas liv og helse.

Hvor lenge mener du at du skal kunne nekte da? 1mnd, 1 år, 2 år...

[Gjest Gjest]

Hvor lenge mener du at du skal kunne nekte da? 1mnd, 1 år, 2 år...

Seks måneder er det som anbefales under megling og av psykologer.

[AnonymBruker]

Jeg syns du skylder BARNA å høre på dem.

Dette har noe med respekt for dem og deres følelser å gjøre. Hvis barna gir klart uttrykk for at de ikke vil til far/evt. hjem tidligere, så syns jeg du skal støtte dem i dette. Det er ingen mening i at barna skal lide fordi far oppfører seg som en dust.

Når det gjelder å formidle alvoret til far så kan du jo prøve å få til et møte på familievernkontor for å få bistand av en tredjeperson ifht. hva det gjør med BARNA at han oppfører seg som han gjør. (uten at jeg hadde hatt så voldsomme forventninger til det - der er de som regel livredde for å ta side. En annen ting er at de heller ikke har makt og myndighet når far er vrang). Eller du kan prøve å si til far hvordan barna opplever det, og du kan be om at han prioriterer dem, men hva han velger å gjøre er opp til han. Du bør uansett slutte å forsvare far/finne unnskyldninger overfor barna for hans valg - det går an å si at du er enig i at du syns det er et rart valg, men du kan ikke forklare hvorfor pappa gjør som han gjør - det må de de snakke med han om.

Du kan uansett ikke "oppdra" far - han er et voksent menneske som må ta ansvar for sine valg.

Hans valg har gått hardt utover BARNA og deres forhold til far. Det er et selvstendig svik, ikke helt uavhengig av sviket overfor deg - men han HAR faktisk sviktet barna grovt. Jeg syns derfor det er merkelig med de som i sine svar nærmest framstiller det som at "brudd er brudd - gå videre - barna trenger ikke tid til å venne seg til ny situasjon, far kan gjøre hva han vil - og det er dessuten mors følelser som gjør at barna ikke vil til far".

barn føler seg også svikta i sånne situasjoner, og, som sagt, det er DET sviket du bør da på alvor. Som kan innebære at de slipper å dra til far hvis de syns det er fælt.

DU er den voksne her - og du må åpenbart være voksen både for deg og far. Det betyr at du tar ansvar for barna og hører på det de sier og det de vil i denne situasjone. Ta voksenrollen, ta de ubehagelige beslutningene fordi det er de som gavner barna mest. Du skal selvsagt verken undergrave far eller snakke stygt om han/ny dame - men du SKAL ta barnas følelser og opplevelser på alvor.

sender deg en klem og ønsker deg lykke til.

Tusen takk til et meget godt og konstruktivt svar.

Takk til dere andre også.

Jeg tenker at det er nå vi tre må stå sammen som en familie, og da føler jeg at det er min plikt å høre på og respektere mine barn og deres ønsker.

Jeg synes det er forferdelig trist at en far, som tidligere har vært engasjert og glad i sine barn, nå plutselig ikke skal bry seg i det hele tatt. Det virker som om han er totalt hjernevasket. Jeg får håpe at det bedrer seg med tiden, men regner med at om han fortsetter på denne måten, vil det bare slå tilbake på ham selv.

Vi har vært til megling en gang, men ingen av oss følte at vi fikk noe utav dette, bortsett fra en meglingsattest vi kunne legge ved seperasjonsattesten.

Nå har jeg bestilt en time til samtale alene med familievernkontoret, men vet ikke hva jeg kan forvente meg der. Jeg hadde håpet at jeg fikk litt råd og input om hvordan jeg skulle takle denne situasjonen, og hvordan jeg på beste måte skulle kunne forholde meg til både min ex og mine barn. Jeg ønsker også at vi skal ha en time sammen etter dette, men det er lang ventetid for å få time, så dette blir nok ikke før langt uti november, selv om det er nå vi hadde trengt det mest.

[ViljaH]

Du kan ikke nekte.

Men du kan foreslå at han av hensyn til barna OG av hensyn til langsiktighet i sitt nye forhold venter. Barna er i en sorgprosess der de både sørger over en oppbrutt familie og en far som er "borte" og de føler nok også på svik og sinne. Når barna sier de ikke liker den nye dama, kan det like gjerne være fordi de ser på henne som den som ødela deres familie og tok fra dem pappa. Han vil ikke tjene på at barna opparbeider sterk fiendtlighet mot damen hvis han tenker å være sammen med henne i lang tid.

Det er viktig at du som mor støtter barna selv om du har det vanskelig selv, og ikke fyrer opp under deres vanskelige følelser..

Det er den voksne som skal bestemme når barna skal introduseres for en ny kjæreste, ikke barna som skal ha kontrollen. Samtidig er det aldri feil å være litte granne hensynsfull til et lite menneske i dyp sorg...

[Gjest Gjest]

Fortsatt latterlig sletting her inne!

[AnonymBruker]

Sett utenfra virker det jo ganske lite hensynsløst av far å ikke tenke at oppbruddsfasen er vanskelig for barna.

Skjønner selvfølgelig at det er grisetøft for deg, men du er voksen, og kan og må tåle sånt

Barna derimot har fått splittet hjemmet sitt. Veldig pussig oppførsel. Skammelig, om jeg får si det.

[Gjest Erica]

Trådstarter:

Men jeg ønsker å høre på barna mine i denne situasjonen og på hva de vil.

De vil jo gjerne være sammen med faren sin, men de blir skuffet gang på gang når han bryter samværet og skaffer barnevakt isteden med å være med barna selv, og når han lover at de skal få være hos ham i helga, er "hun" der, og de blir på en måte "tilsidesatt", siden han sitter og prater et annet språk med henne og mens hun er der.

Det ender ofte med at barna blir sittende på dataen hele helgen uten å foreta seg noe, fordi han synes det er mer spennende å holde henne i hånda og kysse, noe ungene ikke synes er noe særlig greit.

Hun har ingen barn fra før av, og er heller opptatt av ham og seg selv enn barna.

Hun nekter ham også å ta telefonen når jeg ringer for å kommunisere/ lage avtaler om barna.

Vi hadde et ganske åpent forhold til å begynne med, men dette blir vanskeligere og vanskeligere, siden det nesten ikke går an å komunisere med ham. Det virker som om hun hjernevasker ham og prøver å vende ham mot sine egne barn, samtidig som han er blind og ikke ser dette.

Visst kan du nekte det. Det er ingen problem, og hvis ungene sier at de ikke vil treffe henne kan du i allefall det. Så lenge det går på hva ungene ønsker og at grunnen ikke er at du er bitter,så sier jeg kjør på. Ungene sine meninger kommer faktisk først i visse situasjoner.

[Gjest stemor]

Trådstarter:

Men jeg ønsker å høre på barna mine i denne situasjonen og på hva de vil.

De vil jo gjerne være sammen med faren sin, men de blir skuffet gang på gang når han bryter samværet og skaffer barnevakt isteden med å være med barna selv, og når han lover at de skal få være hos ham i helga, er "hun" der, og de blir på en måte "tilsidesatt", siden han sitter og prater et annet språk med henne og mens hun er der.

Det ender ofte med at barna blir sittende på dataen hele helgen uten å foreta seg noe, fordi han synes det er mer spennende å holde henne i hånda og kysse, noe ungene ikke synes er noe særlig greit.

Hun har ingen barn fra før av, og er heller opptatt av ham og seg selv enn barna.

Hun nekter ham også å ta telefonen når jeg ringer for å kommunisere/ lage avtaler om barna.

Vi hadde et ganske åpent forhold til å begynne med, men dette blir vanskeligere og vanskeligere, siden det nesten ikke går an å komunisere med ham. Det virker som om hun hjernevasker ham og prøver å vende ham mot sine egne barn, samtidig som han er blind og ikke ser dette.

Du åpner jo for at barna skal avgjøre hvem pappa skal være sammen med... Og hva gjør du så i ditt eget tilfelle, dersom barna dine ikke liker din kommende kjæreste. Skal de få bestemme da også?