Bare å gi opp?

[AnonymBruker]

Jeg har i ett år hatt en aldeles (trodde) jeg strålende kjæreste. Det var en vanvittig forelskelse og vi tilbringer mye tid sammen. Vi er begge i slutten av tredve årene og har begge ganske store barn som er introdusert for lenge siden. Problemet er at han fremdeles "bare" er separert, boet er gjort opp og han har akkurat kjøpt hus. Jeg spurte etter noen måneder om han skulle skilles og da ble han irritert og mente det måtte bli en sak mellom han og eks.... de har vært separert i snart 4 år og jeg fatter ikke hva som foregår. Jeg har ved et par anledninger senere også spurt, og han vrir seg unna med å skylde på at han må gjøre det "skånsomt", at han helst vil sette seg ned sammen med henne for å skrive under o.s.v. Han sier han er 100 prosent ferdig, men det jeg også finner underlig er at hans eks overser meg fullstendig om vi tilfeldigvis møtes.

Jeg begynner å bli lei, og syns det har vært synd å satse alt på han... jeg føler meg som nummer to og får mer og mer følelsen av å være hans elskerinne. I starten var han åpen for at vi kanskje kunne bo sammen etterhvert, det er heller ikke lenger tema... så : - skal jeg bare kutte ham ut, selv om jeg elsker han og trodde det var mannen i mitt liv? Glad for råd!

[Havbris]

Du har vel ikke så mye valg her - dere må ta en "alvorlig" samtale (sikkert flere...) om dere to, hva dere ønsker for fremtiden, hva dere betyr i hverandres liv og hvilke premisser dere ønsker å basere forholdet på. Det er bare gjennom å snakke ærlig sammen - at dere kan klare å røyke ut det som eventuelt er vanskelig her - altså det som er vanskelig for ham og som gjør at han ikke kan rive seg løs fra exkonen og det som gjør at han ikke tydelig sier at han vil satse på en fremtid med deg.

Det er noe som skurrer her.

Spørsmålet er jo om den vannvittige forelskelsen har bleknet litt for ham - og om alle drømmene om en fremtid sammen med deg også har bleknet litt. Da blir jo det å ikke "kunne" signere skillsmisse papirene en lettvint livbøye han kan klamre seg til. Han kan nok være 100% ferdig med henne - men kanskje han ikke er 100% klar til å satse på deg?

Neste spørsmål er jo hvorfor hans ex ikke har insistert på å få skillsmissen signert? Ligger det mere under her som du ikke vet om?

Du kommer ingen vei med mindre du snakker med ham - dette er jo en uholdbar situasjon for deg - som kunne vært unngått hvis han virkelig er klar for å satse på nytt og hvis han kan være tydelig på hva han vil.

[AnonymBruker]

Du har vel ikke så mye valg her - dere må ta en "alvorlig" samtale (sikkert flere...) om dere to, hva dere ønsker for fremtiden, hva dere betyr i hverandres liv og hvilke premisser dere ønsker å basere forholdet på. Det er bare gjennom å snakke ærlig sammen - at dere kan klare å røyke ut det som eventuelt er vanskelig her - altså det som er vanskelig for ham og som gjør at han ikke kan rive seg løs fra exkonen og det som gjør at han ikke tydelig sier at han vil satse på en fremtid med deg.

Det er noe som skurrer her.

Spørsmålet er jo om den vannvittige forelskelsen har bleknet litt for ham - og om alle drømmene om en fremtid sammen med deg også har bleknet litt. Da blir jo det å ikke "kunne" signere skillsmisse papirene en lettvint livbøye han kan klamre seg til. Han kan nok være 100% ferdig med henne - men kanskje han ikke er 100% klar til å satse på deg?

Neste spørsmål er jo hvorfor hans ex ikke har insistert på å få skillsmissen signert? Ligger det mere under her som du ikke vet om?

Du kommer ingen vei med mindre du snakker med ham - dette er jo en uholdbar situasjon for deg - som kunne vært unngått hvis han virkelig er klar for å satse på nytt og hvis han kan være tydelig på hva han vil.

[AnonymBruker]

Ja... må nok presse det ut av ham - for han sier bare at det ikke er ne spesiell grunn til at han fortsetter å være separert. Jeg føler at det er noe jeg ikke får vite. Da jeg skilte meg så var det en lettelse å sende inn papirene etter et år. Det var han som forlot henne og et dødt forhold sier han - så jeg forstår ikke dette med at han absolutt skal sette seg ned sammen med henne for å skrive under (en gang i fremtiden?) er det vanlig å ha en slags "seremoni" rundt en skilsmisse? Føler at jeg ikke kommer til bunns her og det dreper jo mine følelser etterhvert også. Sist jeg tok det opp mente han at jeg var en egoist som ikke forsto ham.... men....han da?

[LitaPia]

Han sier du er en egoist som ikke forstår ham? men har han egentlig forklart deg hvorfor det er så vanskelig for ham å få fingeren ut og signere papirene?

[AnonymBruker]

Han sier du er en egoist som ikke forstår ham? men har han egentlig forklart deg hvorfor det er så vanskelig for ham å få fingeren ut og signere papirene?

[Britt Banditt]

Jeg hadde gitt opp, tror jeg. Han kan jo ikke engang forklare deg hvorfor, og ønsker heller ikke å flytte sammen. Som noen andre også sa her, merkelig at hun heller ikke ønsker å skrive under. Må være noe mer bak her tror jeg.

[AnonymBruker]

Han har ingen forklaring! Han har sagt at han skulle gjøre det flere ganger men at han ikke kan "komme til henne med papirene" like før jul - like før datterens bursdag o.s.v han vrir seg unna og jeg har spurt og gravd... han har muligens dårlig samvittighet ovenfor henne men... merker jo mens jeg skriver at jeg er dritt lei og såret. sukk

[I Grosny]

Skilsmissevegring, vår nye folkesykdom. Gå ut å gifte seg uten å være villig til å betale prisen!

Hvis du vil sette hardt mot hardt, så sier du at det er slutt på å kline med menn som er gift med andre koner, og be han ringe når han skiller seg.

Egentlig så bør du kunne spørre hva det er, og han bør kunne svare.

[Havbris]

Klart det finnes et utall av dårlige unnskyldninger for å ikke ta det siste endelige hoppet - jul, påske, sommerferie, bursdager osv osv. Jeg kunne ha forstått en slik unnskydning hvis det gjaldt å finne en anledning til å fortelle at han ønsker å skilles - men ettersom jeg har skjønt har denne separasjonstiden vart svært lenge og begge må jo ha forsonet seg med at det er slik det ble. Det er jo ingen bombe som skal slippes...?

Jeg har en følelse av at det er noe som ligger bak det hele, som du ikke vet om. Hvor gamle er hans barn? Har han syke/gamle foreldre som spøker i bakgrunnen?

Endret 29. september 2010 av Havbris

[AnonymBruker]

Barna er 12 og 15 - ikke noe annet problem i famillien. Hører med til historien at han stiller på alle sammenkomster i hennes familie (av hensyn til barna...) noe jeg ikke hadde reagert så veldig på om alt var avklart!

[Havbris]

Barna er 12 og 15 - ikke noe annet problem i famillien. Hører med til historien at han stiller på alle sammenkomster i hennes familie (av hensyn til barna...) noe jeg ikke hadde reagert så veldig på om alt var avklart!

Kan det da være "hensynet til barna" som gjør at ingen av de to ser det som viktig å få dette avklart? Jeg vet om par som har latt den endelige skillsmissen ligge lenge - inntil den ene har funnet seg en ny og da har det blitt fart i sakene.

Dette er litt uforståelig og for din egen del synes jeg du skal gå litt hardt ut. Dette handler ikke bare om ham - men om deg, din usikkerhet, sårhet og mulighet for å se litt lenger enn til neste dag når det gjelder forholdet mellom dere.

Jeg synes ikke du er egoistisk - jeg synes du har vært raus så langt - men det begynner vel å nærme seg en grense for hva han kan forvente og forlange av deg så lenge han ikke kan komme opp med en grunn som det er litt hold i.

[Krill]

Hmmm.. Virker ikke som han er så veldig klar for å gi helt slipp på det gamle livet sitt..

Antagelig ikke heller hvis du er der for han. Da får han jo i pose og sekk.

Hva med å trekke seg bort og si at han får ringe når papirene er i orden. At du føler deg som en elskerinne.

Du er vel fremtiden og ekskona er vel fortiden?

[Løvetanten]

Jeg oppfatter han som konfliktsky; ikke nødvendigvis at han ikke vil skille seg.

Men han fabrikerer hele tiden unnskyldninger for å slippe å møte henne med skilsmissepapirene.

Sånn det foregår så er det jo bare å sende de inn, og man trenger overhodet ikke å møtes.

Forestiller meg at han tenker på forholdet etterpå; hvordan blir det å møte barna da, hvordan blir det å møte ex-familien, ex-kona? Garantert ubehagelig.

Du støtter opp under valget hans ved å godta det; om ikke frivillig så passivt.

Er han konfliktsky i andre sammenhenger også? Er dette et trekk du kan og vil leve med?

Skilmissen er jo evt knaggen å henge et brudd mellom dere to på...

[AnonymBruker]

Dette er en ikke-spekuler sak. Synes ikke det er sånn at det bare er han, exkona og barna hans som er inn i bildet lenger. Bildet har fått deg og barna dine, og fremtiden din/hans. Nå skal du slutte å spekulere, han burde få opp pennen og signere. Eller være en voksen nok mann til å formulere seg, i det minste. En voksen mann skal da ikke sitte å la en ny kjæreste/samboer sitte og spekulere om slike ting? Lurer på hvorfor han ble skilt (kremt)

[Gjest Lisa]

Han som jeg var sammen med tidligere hadde vært separert i 8 år! Han ble også sint da jeg stilte spørsmål ved dette. Jeg fikk også en følelse av å være en elskerinne, og det vil jeg jo ikke! Vi var sammen i 1,5 år, og jeg også trodde at han var mannen i mitt liv.

Det er slutt med oss nå. Var nok en del andre ting som også var feil, men dette gjorde at jeg ikke orket å kjempe lenger, desverre.

[Gjest en torsdagsgjest]

Går litt mot strømmen her. Men enig i en ting. Han må kunne si til deg hva som ligger bak, for noe ligger nok bak. Men med å presse han, stille han til veggs så skyver du han kanskje litt unna. Angrip det på en ikke anklagende måte, ikke spør hvorfor er du ikke skilt, men kanskje heller, er ikke hun over deg siden du gir henne så mye tid... Vinkling inn på et tema har mye å si for hvordan det besvares, og om det føles som angrep, eller ønske om å forstå.

Kjenner selv en i samme situasjon som han. Det som der ligger bak er ønske om å gi den forlatte tid til å forsone seg med bruddet, til å godta tilstanden, og finne seg til rette i den nye tilværelsen. Med andre ord få komme seg videre, før nye slag, som skillsmisse eller nye partnere kommer inn i bildet. Kanskje en prosjon feighet i dette, men også en prosjon medmenneskelighet. Og ikke minst dårlig samvitighet, for at det ikke gikk, ikke ble dem til evig tid. Selv om man ikke er sammen lengre, så er man gjerne glad i den andre, og ønsker den godt, og ikke vil gjøre ting vondere en det trengs.

Den personen jeg referere til her, ville gått i lås om det kom inn en ny partner, som krevde fortgang i prossessen. Det ville vært kroken på døren.

Men som sagt, det er viktig å vite hva som ligger bak, det sammen med hvem han er, kan fortelle deg om han er feig, eller noe annet, og om han er verdt å være sammen med, selv om han bare er separert. Det er det bare du som kan svare på, ikke vi andre.

[Gjest Gjest]

Han trenger ikke møte henne, bare hente papirene, signere og sende inn. Så går det kort tid og brev kommer i posten om at skillsmisse er innvilget.

At han er "gift" med henne fortsatt betyr at dersom han stryker med så arver hun ALT etter ham som om de fortsatt bodde i samme hus. Pluss en del andre slike juridiske ufyseligheter.

Jeg hadde ikke kasta bort tida mi på en sånn mann.

[Gjest TS]

Joda han er nok klar over at det er bare å sende inn papiret - men han vil allikevel ha en slags "seanse" rundt dette... jeg aner ikke hvorfor! Takk for alle svar. Begynner å forstå at dette er ganske dødfødt. Trist er det - for jeg trodde det var den store kjærligheten, men innser jo at han antagelig ikke er klar for noen ny... sukk jeg er en elskerinne!