Fortsatt ikke gravid

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vert den jenta som drømmer om det perfekte liv sammen med drømmemannen, et fint hus med hage, bil og barn Klisjé? Ja kanskje ... Men nå har det faktisk gått meg ganske bra, jeg har fått akkurat det jeg har ønsket meg, alt bortsett fra en liten prins eller prinsesse... Det jeg kanskje ønsker meg mest av alt!

Vi ble enige om at jeg skulle slutte med p-pillen, og prøvingen startet. Både 1,2 og 3 måneder gikk. Stressa ikke, tenkte at ikke alle kan få det til på første forsøk. Jeg hadde trossalt gått fast på pillen de siste 4 åra.

Etter femte måneden sluttet jeg og telle dagene i syklusen (som varierte fra 21-32 dager) og begynte å fokusere på andre ting.. Har hørt at de som prøver hardest bruker lengst tid.

I dag fikk jeg mensen igjen. Nå går jeg på 7'ende måned.

Snakket med legen min i dag, og han mente det var rart at jeg ikke hadde blitt gravid ennå, siden alt lå til rette for det. Jeg er tidlig i 20-åra, har et greit kosthold, og er ikke overvektig..

Har noen en liknende erfaring???

Setter pris på råd

[AnonymBruker]

Jeg brukte 1 1/2 år på å bli gravid første gang, trodde nesten etterhvert at jeg ikke var fruktbar og sluttet å håpe. Det var da jeg sluttet å håpe at jeg ble gravid. Etter det har jeg faktisk blitt gravid 3 ganger med uhell, så det var tydeligvis ikke noe galt med fruktbarheten min. Jeg er i begynnelsen av 20-åra, slank og har et bra kosthold. Jeg tror det hjelper å ikke tenke på det så mye, håpe så mye og stresse så mye med det. Uansett så blir du sikkert gravid snart Lykke til!

[MonThe]

Jeg har alltid vert den jenta som drømmer om det perfekte liv sammen med drømmemannen, et fint hus med hage, bil og barn Klisjé? Ja kanskje ... Men nå har det faktisk gått meg ganske bra, jeg har fått akkurat det jeg har ønsket meg, alt bortsett fra en liten prins eller prinsesse... Det jeg kanskje ønsker meg mest av alt!

Vi ble enige om at jeg skulle slutte med p-pillen, og prøvingen startet. Både 1,2 og 3 måneder gikk. Stressa ikke, tenkte at ikke alle kan få det til på første forsøk. Jeg hadde trossalt gått fast på pillen de siste 4 åra.

Etter femte måneden sluttet jeg og telle dagene i syklusen (som varierte fra 21-32 dager) og begynte å fokusere på andre ting.. Har hørt at de som prøver hardest bruker lengst tid.

I dag fikk jeg mensen igjen. Nå går jeg på 7'ende måned.

Snakket med legen min i dag, og han mente det var rart at jeg ikke hadde blitt gravid ennå, siden alt lå til rette for det. Jeg er tidlig i 20-åra, har et greit kosthold, og er ikke overvektig..

Har noen en liknende erfaring???

Setter pris på råd

Er nok mange her inne som har samme erfaring -- ingen spesiell "grunn" til at spira lar vente på seg -- det er bare sånn det er.. Vanvittig frustrerende, og slitsomt. Men det er bare sånn.

Stusser på at legen din sa at det var rart dere ikke hadde blitt gravide enda, det regnes som helt normalt at det tar opptil ett år før man blir gravid.

Forøvrig så kan kroppen bruke opptil ett år før den har stabilisert seg etter p-pilleslutt. Hadde villet fortsatt å telle syklusdager, for ha sånn ca. oversikt over når EL er. Lykke til

[missLynch]

Hei du!

Merkelig at legen sa at det. Det kan ta tid, dette. Og det burde han/hun også vite. Jeg husker ikke hvor jeg leste dette, men det var en statistikk som viste at de fleste ble gravide etter 6 mnd prøving? (flere som har lest dette, mon tro?)

Jeg fikk også høre fra en gynekolog at "jo, etter 6 mnd kommer du garantert til å være gravid!" etter en SA og dertil operasjon av cyster. Har det skjedd enda?... :gjeiper:

Men dette kan man ikke råde over; det er nok litt uvant for oss i og med at man i dag kan bestemme så mye når det gjelder kropp generelt. Dette er frustrerende fordi det ikke er stort man kan gjøre- annet enn å leve normalt sunt, og ha samleie.

Det kommer til å ordne seg; for de aller fleste av oss, skal du se! *krysse fingre*

Endret 29. september 2010 av missLynch

[Strix]

Da vi begynte for noen år siden var det helt normalt å prøve i 12mnd, men etter det burde man ta kontakt med lege/gynekolog og vurdere utredning. Tror tallene sier noe sånt som at 90% blir gravide etter 1år, 95% etter 2år og så er det noen som dessvere bruker mange år og kanskje aldri oppnår det...

[Gjest Ruccola]

Tror jeg har lest at 50 % klarer det selv i løpet av de første 6 mnd.

80 % i løpet av det første året og 90% innen to år.

Så det vil vel si at ca 10 % ender opp med behandlinger vil jeg tro, og når jeg leser mye om alle som går på hormoner, urter og alt mulig her, så faller vel de også innenfor de 10 %?

Altså sammen med de få prosentene som ikke kan få barn, og de prosentene på de som er på prøverør?

Så jeg stresser ikke så veeeldig selv om vi har prøvt i ett år nå, men jeg kommer til å stikke innom legen om en mnd eller to om ingenting har skjedd enda.

(Jeg hadde gått på piler i 12 år i strekk )

[AnonymBruker]

Har hørt at 95% blir gravide av seg selv innen to år. Det er ganske vanlig å måtte prøve oppimot ett år. Tror du skal prøve å holde fingrene langt unna kriseknappen ennå

[Gjest AnneShirley]

Vi prøvde i ca to år første gang. Aner ikke hvorfor det tok så lang tid. Andre gang ble jeg gravid andre måneden vi forsøkte.

Når du i tillegg har gått på p-piller inntil dere begynte å prøve, så synes jeg absolutt du skal gå på med friskt mot en stund til. Det er fremdeles god sjanse for at det "ordner seg av seg selv"

[AnonymBruker]

Her tok det 6 mnd første gang (ingen skikkelig aktiv prøving), endte i sa, gravid igjen etter 4pp. Jeg har egentlig tenkt at vi var heldige ettersom det gikk så fort (selvom det ikke føles sånn der og da). De aller fleste jeg kjenner har prøvd i over 6mnd. Det er nok en grunn til at legene ikke undersøker alt for nøye før det har gått ett år.. Mange som sier at man ikke skal prøve for hardt, for da går det ikke. Vi prøvde veldig hardt, hehe, på grensa til sex-tvang, men det funka fint. LItt slitsomt der og da, og tror ikke jeg hadde orka det i lengre tid, men verdt det tilslutt. Prøver vel egentlig å si at jeg tror det er helt normalt og ikke noe galt med deg.

[Gausmil]

Vi var i samme situasjon som dere, gikk til legen etter halvannet år. Svømmerne til mannen min var totalt fraværende, så jeg vil råde dere til å sjekke det først som sist,så slipper dere å gå og lure på om noe er galt (mener å ha lest at dette er vanligste grunn til barnløshet). Hvis han er frisk kan det være lurt at du tar en totalsjekk. Ser ingen grunn til å vente, vi gjorde det (ventet nesten 2 år før vi sjekket meg, jeg er "i orden"), jeg angrer nå på at vi ikke sjekket det før, hadde spart oss på mye unødvendig håping, skuffelser og frustrasjoner. Pluss at vi nå sliter veldig med å fordøye det at han er så og si helt steril, og hva vi skal gjøre videre. Hadde vi sjekket det etter et halvt år hadde vi kanskje vært noen skritt videre nå.... Nå har jo vi fylt opp en del av den prosenten som ikke kan få barn sammen, håper dette bidrar til at dere havner i den andre "boksen" Lykke til, det ordner seg for de aller fleste!

Og forresten: Si til legen at dere har prøvd over ett år Et hett tips.

[Strix]

Vi var i samme situasjon som dere, gikk til legen etter halvannet år. Svømmerne til mannen min var totalt fraværende, så jeg vil råde dere til å sjekke det først som sist,så slipper dere å gå og lure på om noe er galt (mener å ha lest at dette er vanligste grunn til barnløshet). Hvis han er frisk kan det være lurt at du tar en totalsjekk. Ser ingen grunn til å vente, vi gjorde det (ventet nesten 2 år før vi sjekket meg, jeg er "i orden"), jeg angrer nå på at vi ikke sjekket det før, hadde spart oss på mye unødvendig håping, skuffelser og frustrasjoner. Pluss at vi nå sliter veldig med å fordøye det at han er så og si helt steril, og hva vi skal gjøre videre. Hadde vi sjekket det etter et halvt år hadde vi kanskje vært noen skritt videre nå.... Nå har jo vi fylt opp en del av den prosenten som ikke kan få barn sammen, håper dette bidrar til at dere havner i den andre "boksen" Lykke til, det ordner seg for de aller fleste!

Og forresten: Si til legen at dere har prøvd over ett år Et hett tips.

Lyge for å snike foran dem som faktisk har prøvd i 1-2-3år?! Et skikkelig "hett" tips...

[Emmicke]

Lyge for å snike foran dem som faktisk har prøvd i 1-2-3år?! Et skikkelig "hett" tips...

Snike gjør man vel uansett ikke, man havner da bakerst i køen uavhengig av hvor lenge man har prøvd..

[Athene]

Og forresten: Si til legen at dere har prøvd over ett år Et hett tips.

Jeg ser ikke helt hensikten med dette. Det er jo en grunn til at man først skal kontakte legen når man har prøvd et år. Sannsynligvis lykkes man selv. Utredning er en stegvis prosess, og jeg kan love deg at sædprøve og hormontilskudd ikke akkurat er noe man ville valgt dersom man hadde mulighet til å lykkes på egenhånd. I værste fall reduserer det sannsynligheten for å bli gravid i og med at man klusser til noe som fungerer fint av seg selv.

[Gausmil]

ops da, tråkket visst noen på tærne her...? sorry, men ærlig talt, man "sniker" da ikke i køen ved å sjekke svømmerne til mannen? det er da ikke en veldig omfattende test, ihvertfall ikke om alt er i orden? Da får man roet seg med det, en bekymring mindre. Og om det ikke er i orden får dere ihvertfall oversikt over alternative muligheter kjappest mulig. Og, det å sjekke en selv hos gynekolog er da heller ikke sniking, men sunn fornuft, og kan tas, som jeg gjorde, i forbindelse med kreftprøve e.l. Har da ikke sagt et kvekk om å dytte seg full av hormoner, legene deler da virkelig ikke ut det om man ikke er sjekket godt nok, det er min opplevelse ihvertfall. Om fok venter i tre år med å sjekke seg er det mest sannsynligvis ingen hast likevel....?

[AnonymBruker]

glemte å skrive at vi ønsket å sjekke mannen tidligere, da han hadde hatt en del vondt, men ble avfeid pga bare forsøkt et halvt år. De mente det var psykisk. Derav tipset. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde både han og jeg løyet uten å blunke for å få det sjekket.

[AnonymBruker]

Vi fikk tilbud om å sjekke samboeren min, men jeg må vente 1 år for utredning .

Velger å tro alt er som det skal

[Gjest AnneShirley]

Vi "sjekket mannen" privat, fordi vi ikke skjønte poenget med at det måtte vente til etter at utredningen av meg var ferdig (som "vår" gynekolog hadde fått for seg)

Ellers er jeg glad for at vi ikke "sneik i køa", for vi var ikke langt unna å skulle begynne med prøverør da vi fikk klaff på "naturmetoden". Og jeg er skrekkelig glad for at jeg slapp å utsette kroppen for det med prøverør

[Athene]

Vi "sjekket mannen" privat, fordi vi ikke skjønte poenget med at det måtte vente til etter at utredningen av meg var ferdig (som "vår" gynekolog hadde fått for seg)

Ellers er jeg glad for at vi ikke "sneik i køa", for vi var ikke langt unna å skulle begynne med prøverør da vi fikk klaff på "naturmetoden". Og jeg er skrekkelig glad for at jeg slapp å utsette kroppen for det med prøverør

Enig med deg. Vi har selv i gang med full utredning, det tar tid. Utredning er en prøve-feile metode som går over år. Dersom man vil sjekke mannen, gjør dette privat. Det er ikke første punkt på lista ved utredning for de fleste gynekologer. Men jeg ser heller ikke grunnen til at man gjør dette før man har gitt naturen en sjangse, det er absolutt ikke gøy for mannen, og betyr også at man må sette prøvingen på vent en uke mens mannen "sparer opp kvalitet".

Og jeg lover dere - utredning er ikke noe man vil gjennom før man absolutt må. Det er en veldig, veldig god grunn til at man må prøve et år, gjerne mer om man har vært på hormonprevansjon, før man blir satt på venteliste hos gynekolog og videre utredning.