Sykt barn, men jeg som blir hjemme! Hva synes dere?

[Gjest K]

Nå har vi en liten konflikt på gang. 3-åringen er syk, i går og i dag. Som alltid starter da forhandlingen med hvem som skal være hjemme. Problemet er at min mann har en sentral jobb med viktige kundemøter, mens jeg ofte ikke har det. Likevel har jeg en krevende jobb, og det som gjerne blir resultatet er at jeg er hjemme, prøver å jobbe samtidig og sitter på kvelden og jobber for å ta igjen.

Han sier at det er greit for han å vær hjemme bare han ikke har kundemøter, men han har jo stort sett det. Derfor blir det meg. Jeg skjønner det jo, men føler meg litt tatt som en selvfølge. Synes faktisk at det er jeg som yter ekstra i slike situasjoner, men han sier jo bare at han står på han også.

Hva synes dere? hvordan skal jeg angripe situasjonen? Han er selvstendig næringsdrivende, men jeg er ansatt. Han merker det jo rett på bunnlinja hvis han ikke er på jobb. Det gjør jo ikke jeg, men ansvaret og leveransene mine blir jo ikke borte for det. Jeg savner i det minste at han SER at jeg ofrer mer enn han, og kanskje en takk.

Karen

[LilleBille]

Dette er veldig typisk desverre. Og av en eller annen grunn faller det "mer naturlig" at mamma er hjemme når barna er syke.. Om det er riktig eller ikke er liksom irrelevant.

Det er klart det er "lettere" å være hjemme når man er "ansatt" enn når man driver for seg selv - men det gjør det jo ikke noe bedre for det.

Har selv "alltid" vært den som ble hjemme ... om ikke jeg fikk foreldrene mine til å stille opp.. Selv om jeg måtte ta igjen min jobb senere - og det faktisk ikke var noen grunn til at faren ikke kunne være hjemme.

Han var flink på alle andre områder med å ta sin del av ansvaret... men når barna var syke... tror jeg faktisk han følte at han kom til kort.. Og at det da ble lettere å "måtte" på jobb.

Har derfor ingen gode råd - desverre .. :-? men du får fortsette å prøve å fortelle at det faktisk går an å bytte på å være hjemme med syke barn... (selv om det blir litt mindre penger igjen..)

[Gjest Malena]

Det er litt forståelig om man er selvstendig næringsdrivende og direkte taper penger på å være hjemme. Ellers er det ingen unnskyldning - vi har alltid delt på å være hjemme - enten annenhver dag eller halve dager. Det er nå en gang slik at både mor og far har mulighet til å ta ut ti dager hver om man bor sammen - og da hadde jeg aldri funnet meg i at jeg skulle være hjemme bare fordi jeg er moren.

[Gjest sexysadie]

Hva gjør dere når du har brukt opp de dagene du kan være hjemme med lønn?

Begynner din mann og ta av "kvoten" sin da?

Jeg rekner med at jobben din er viktig for deg

(og d er aldrig lurt å ha for mye fravær....

Må innrømme jeg blir sure på kjerrringer som lar seg kontrollere og komandere av mannen sin. DE ber mye om d selv

[mellom]

Blir du sure på dem SexySadie? Jaja. Du om det.

Jeg synes også at det kan være vanskelig, for jeg har kundemøter og innimellom knallharde tidsfrister, men mannen min sin jobb er lagt opp slik at han må være der til bestemte tider. Derfor deler vi ofte dagen i to. Jeg starter på jobb jævlig tidlig når en av barna er syke - og kommer hjem igjen i halvetttiden. Vi gjør det ikke alltid slik - men de gangene ingen av oss kan være borte hele dagen. Jeg har faktisk lært det av et par hvor han er adm.dir og har tusen møter hver dag og hun har kanskje to. De fant ut at med barn som ble ofte syke så måtte de dele. Dere kan jo forsøke det?

[Gjest sexysadie]

adm dir. bør være ett forbilde for sine ansatte (mannelige) og vise at han prioriterer familie fremfor jobb.

hvis han er interessert da. :blunke:

Jeg blir sint og lei meg på kvinners vegne når de lar seg kujonere av sine menn.

Hvorfor er bestandig menns jobber så mye viktigere enn kvinners?

[mellom]

De er ikke det, men vi (som i begge kjønn) har gjort dem til det. Når du sa sure så hørtes det ut som du ble sure direkte på de damene - det er vel mer oss kvinner generelt, som gruppe, en bør reagere på, og ikke på de kvinnene som kanskje nettopp er dominert? Jeg vet ikke jeg. Synes bare at vi såkalt ressurssterke har en tendens til å tabloidisere andre kvinners hverdag - en det-er-jo-bare-å-gjøre-slik-og-slik-mentalitet, som grenser til det nedlatende. Noen ganger.

[Gjest sexysadie]

D er kvinne som gruppe jeg reagerer på.

[Montezuma]

Dere bør/kan vel bytte på?Men d r jo forståelig at dersom den ene løsningen medfører direkte tap, så velger man den andre.

Her er d som oftest mannen som er hjemme med syke barn, fordi han har en jobb som "venter" på han til han gjør den. Min jobb er slik at det krever en vikar for meg, og det kan være vanskelig å få noen til å jobbe xtra da vi ikke er så mange.

NB!Jeg jobber ikke hver eneste dag, så hvis jeg har fri og barna blir syke, så kommer selvsagt ikke mannen hjem fra jobb....! (Selv om det hadde vært hyggelig. Da kunne vi sett hverandre mer