Regler for samvær

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og min ektemann, med mitt særkullsbarn bor 3t en vei unna barnefar. Barnefar var enig i at vi flyttet så langt unna, da han har egentlig aldri engasjert seg så innmari i barnet, og har etter eget ønske hele tiden hatt fredag-søndag annenhver helg. Eller som oftest annenhver helg hvis han ikke har noe annet på tapetet.

Det som er så slitsomt er at han krever at vi kjører barnet til han for samvær og henter barnet igjen på søndagen. Ikke bidrar han til utgiftene med å kjøre barnet heller. Men for barnet sin del har vi gjort det... Nå er situasjonen sånn at vi venter småfolk, mannen min jobber også enkelte helger, og det er en lang og dryg tur på vinterføre. Jeg synes barnefar av og til kunne hentet barnet selv, evt vi har tatt hver vår tur. Men han er skikkelig ubehagelig, truer med å dra meg inn for retten for brudd på samværsavtale, sier til barnet at jeg nektet å kjøre barnet for at jeg ikke vil at de skal være sammen (noe som ikke er tilfelle!)

Hvilke rettigheter har jeg egentlig? Barnet er redd for å fly, og nekter å ta fly alene. Det ble slutt mellim barnefar og meg da barnet var 8mnd...

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg og min ektemann, med mitt særkullsbarn bor 3t en vei unna barnefar. Barnefar var enig i at vi flyttet så langt unna, da han har egentlig aldri engasjert seg så innmari i barnet, og har etter eget ønske hele tiden hatt fredag-søndag annenhver helg. Eller som oftest annenhver helg hvis han ikke har noe annet på tapetet.

Det som er så slitsomt er at han krever at vi kjører barnet til han for samvær og henter barnet igjen på søndagen. Ikke bidrar han til utgiftene med å kjøre barnet heller. Men for barnet sin del har vi gjort det... Nå er situasjonen sånn at vi venter småfolk, mannen min jobber også enkelte helger, og det er en lang og dryg tur på vinterføre. Jeg synes barnefar av og til kunne hentet barnet selv, evt vi har tatt hver vår tur. Men han er skikkelig ubehagelig, truer med å dra meg inn for retten for brudd på samværsavtale, sier til barnet at jeg nektet å kjøre barnet for at jeg ikke vil at de skal være sammen (noe som ikke er tilfelle!)

Hvilke rettigheter har jeg egentlig? Barnet er redd for å fly, og nekter å ta fly alene. Det ble slutt mellim barnefar og meg da barnet var 8mnd...

Regelen er at både mor og far skal betle for reisen og far henter og lever ved samvær.

Vil han ikke hente barnet så får han være uten samvær, han kommer ingen vei med å gå til sak for det er jo han som er den vanskelige part.

Lykke til med familie forøkelsen

[AnonymBruker]

Takk for svar og lykkeønskninger:-))

Jeg er såklart mer enn villig til å være med å betale for kostnadene, nå betaler jeg jo alt, ca 700kr en vei....m bomstasjoner, drivstoff og 3 ferjer...

Men det verste er kjøringa. kjører jo tross alt 12 timer til sammen hver andre helg med fjelloverganger og dårlige veier. Ser for meg med gru en høygravid vinter på glatte, mørke veier når mannen min ikke kan kjøre pga vakthelger....

Jeg vil jo at barnet skal ha kontakt og et forhold til faren, men det er til tider slitsomt. Pluss at jeg ble redd for å begynne å bli dratt inn i en rettstrid nå når vi venter smått.

( det rare er at hvis barnefaren har planer om noe annet på sine samværshelger, f.eks hytteturer med "gutta" eller noe så er det ikke så nøye. Forrige helg lå jeg rett ut i forkjølelse og halsbetennelse mens mannen min hadde vakthelg, da skapte eksen storstyr over at jeg skrev til han at jeg ikke hadde sjans til å kjøre barnet til han).

Litt lei av at alt skal være på hans premisser.....

[Gjest hermine]

Hei!

Jeg og min ektemann, med mitt særkullsbarn bor 3t en vei unna barnefar. Barnefar var enig i at vi flyttet så langt unna, da han har egentlig aldri engasjert seg så innmari i barnet, og har etter eget ønske hele tiden hatt fredag-søndag annenhver helg. Eller som oftest annenhver helg hvis han ikke har noe annet på tapetet.

Det som er så slitsomt er at han krever at vi kjører barnet til han for samvær og henter barnet igjen på søndagen. Ikke bidrar han til utgiftene med å kjøre barnet heller. Men for barnet sin del har vi gjort det... Nå er situasjonen sånn at vi venter småfolk, mannen min jobber også enkelte helger, og det er en lang og dryg tur på vinterføre. Jeg synes barnefar av og til kunne hentet barnet selv, evt vi har tatt hver vår tur. Men han er skikkelig ubehagelig, truer med å dra meg inn for retten for brudd på samværsavtale, sier til barnet at jeg nektet å kjøre barnet for at jeg ikke vil at de skal være sammen (noe som ikke er tilfelle!)

Jeg vet om tilfeller der far flyttet og i retten ble han tvunget til både henting og betale alt selv da moren ikke hadde råd til dette.

Det var DU som flyttet med barnet og at du nå skriver at du vil nødig kutte samvær men at det er slitsomt er direkte frekt av deg. Du som forelder plikte legge til rette for samvær. I utgangspunktet er det samværsforelder`s ansvar å hente/bringe og regningen skal deles etter inntekt. MEN- det er lov bruke sunn fornuft. At faren ikke stilte opp så mye før er også irrelevant. Vær glad han er der nå!

Så du ikke at det kunne bli problemer når du flyttet?

[AnonymBruker]

Kremt...han stiller ikke alltid opp nå heller, det er bare når han kan. Hvorfor skal alt bare være fars vei?

Jeg skrev og at vi flyttet med fars samtykke (pga jobbsituasjon), og vi var muntlig enige om å hjelpes til med henting/bringing.

Jeg skriver og at jeg fortsatt vil delta med penger og kjøring, men ikke hver andre helg.

Gjest_Hermine;

Synes du det er riktig at jeg skal betale alt, og i tillegg kjøre og hente tur/retur to helger i mnd? Hadde du gjort det? Mener du det er riktig at far ikke bidrar med noe for å møte sitt eget barn?

Her har far god økonomi, så ikke bland inn en annen sak der far ble dømt til å betale og hente og levere....greit å holde seg til det som er spørsmålet her...Vi begge har ok økonomi, så det er egentlig ikke spøsmålet. Jeg skrev og at vi kan dele på kjøring/henting, jeg krever ikke at far tar alt.

TS her forreseten..

[Ava Mae]

Jeg hadde nok sagt at nok er nok, gitt beskjed om at dere kjørte ved neste besøk men at det deretter går på annenhver gang. Ønsker han å se barnet sitt så dukker han nok opp og gjør han det ikke, vel så har dere desto mer å gå på om han skulle ta dette til en rettsak han er dømt til å tape uansett.

[AnonymBruker]

Ts her;

Litt utfyllende info før jeg får så ørene flagrer for å ha fjernet et barn fra en far..

Jeg og barnefar har ikke bodd sammen siden barnet var baby. Vært sammen med min mann, som jeg er gift med, siden barnet var 2 år. Spørsmål om ny jobb til mannen min meldte seg for noen år siden, da han har et yrke som av og til innebærer flytting. Dette var i god tid tatt opp i samråd med barnefar, da jeg og mannen i et år hadde bodd hver for oss (mannen min kom hjem to helger i måneden). Dette var ikke et krav barnefar stillte, men jeg som ville forsøke for å se hvordan det gikk. Alle som er gift i et godt ekteskap vet at dette ikke er en ideel situasjon der en ser hverandre 4 døgn i måneden. Dessuten savnet barnet mitt stefaren noe enormt, noe som gikk utover skolen (de har et innmari nært og godt forhold.)

Barnefaren innså og at dette ikke var ideelt, og vi var på familievernkontoret og snakket og lagde en delvis samværsavtale (skrev ikke ned hvordan det skulle gjennomføres desverre, men vi gjorde det muntlig).

Barnet lider ikke noe nød, da det nå får i pose og sekk, vanlig samvær som barnet er vant til hos far(fredag-søndag slik det alltid har vært), og barnet er sammen med sin stefar. Så barnet har det bra.

Barnefar er singel og har god økonomi. Vi har og god økonomi. Så til gjest som syntes jeg var frekk; hvorfor skal jeg/mannen min alltid bringe og hente? Hvorfor kunne vi ikke tatt hver vår vei? Og den helga jeg var syk, kunne ikke da far hentet og bringt barnet tilbake igjen som jeg har gjort utallige helger nå?