Han setter seg litt fast i tidligere hendelser

[Gjest Gjest]

For lenge siden rota jeg med en gutt. Vi hadde ingen avtale om at vi var den eneste for hverandre. Jeg traff en annen gutt på den tida som jeg tilbringte litt tid med og klina litt med. Men vi hadde aldri sex. Og så flytta han, og vi har ikke hatt kontakt etter det.

Etterhvert ble jeg og første gutten mer kjent og glad i hverandre og enige om at vi ikke ønsker å fly rundt med andre. Han var nysgjerrig på hva som foregikk med den andre gutten tidligere. Jeg ville ikke legge ut om det, men sa at vi hadde klina litt, det var alt. Han lurte på om vi hadde hatt sex. Jeg sa nei. Han spurte om jeg snakka sant. Jeg sa ja.

Egentlig har han ingenting med det, og hadde jeg pult han andre, så hadde jeg ikke gjort noe galt da heller. Men han virket skeptisk. I ettertid har han begynt å snakke om den andre gutten tre ganger. Andre gangen sa han "Nå vil jeg ikke snakke mer om det", da jeg sa "Ok" begynte han igjen å snakke om det. Han sa at han ikke ville tenke på det, men det lå og dirra i bakhodet... Siste gangen vi snakka om det, så han ut til å tro meg og har ikke sagt noe om han siden i mai.

For noen dager siden konfronterte jeg han med noe han har gjort, som jeg mente han ikke burde gjort. Først forsvarte han seg og syntes jeg var jævlig som beskyldte han for det. Så ble han roligere, forklarte seg og det kom frem ting jeg ikke visste som gjorde handlingen hans litt mer fornuftig. Jeg var fortsatt litt skeptisk og mente at han hadde gjort noe som ikke var helt riktig, men lot det fare. Det angikk ikke meg, og de det gjaldt fortjente til en viss grad det de ble utsatt for. Jeg følte meg sikker på at det ikke kom til å skje igjen og anså hele greia som ferdigdiskutert/krangla.

I dag snakka vi om noe som fikk han til å tenke på det jeg konfronterte han med. Og da var vi på`n igjen. Du tror jeg gjør sånn og slik uten grunn? sa han. Det virket jo sånn på meg, du forklarte jo ikke årsaken til det du gjorde med en gang. Han likte fortsatt ikke at jeg beskyldte han. Jeg nevnte en ny ting som var relevant og akkurat dukka opp i hodet mitt om noe lignende som skjedde for lenge siden. Da sa han at det stadig kom nye ting, og hva ville jeg si i morgen? :o Jeg konfronterte han med èn ting, fikk forklaring på det og var ferdig med den saken. HAN tok det opp på nytt, så jeg nevnte en ting til for å forklare mitt syn på saken. Han måtte såklart på jobb akkurat da vi snakket om det, nå ser jeg han ikke igjen før sent i kveld. Han var sur da han gikk på grunn av det jeg antar om han. Men jeg antar jo ikke bare, jeg vet at han gjør ting som ikke er helt bra. Selv om han har grunner til å gjøre det han gjør, er de ikke gode nok. Man skal ikke synke til det planet... Å være et ikke så bra menneske fordi atte ditt og fordi atte datt.

Håper vi får snakka ut i kveld og at vi for siste gang kan si oss ferdige med saken. Men jeg blir så matt av at ting jeg forlengst har sluttet å tenke på dukker opp igjen og opp igjen... Det verste har vært med han andre gutten, men det har vært flere ting også.

Erfaringer? Hva bør gjøres?

Og så vil jeg bare si at det han har gjort ikke har noe med utroskap, vold eller noe veldig fælt å gjøre. Det er bare det at han synes at når folk er duste, så kan han og være dust... Og det blir litt for barnslig og feil i mine øyne. Vi er i midten av 20åra.

[Mann_30]

Du har brukt tekst tilsvarende to A4-sider til å egentlig ikke forklare noe som helst.

Du sier bare "tok opp en ting som".. Du sier jo ikke hva det var.

Du forteller jo ikke hva noe av det er, da blir det jo helt umulig å vite om det er relevant, irrelevant, eller om reaksjonsmønsterene er normale.

[Gjest what?]

For lenge siden rota jeg med en gutt. Vi hadde ingen avtale om at vi var den eneste for hverandre. Jeg traff en annen gutt på den tida som jeg tilbringte litt tid med og klina litt med. Men vi hadde aldri sex. Og så flytta han, og vi har ikke hatt kontakt etter det.

Etterhvert ble jeg og første gutten mer kjent og glad i hverandre og enige om at vi ikke ønsker å fly rundt med andre. Han var nysgjerrig på hva som foregikk med den andre gutten tidligere. Jeg ville ikke legge ut om det, men sa at vi hadde klina litt, det var alt. Han lurte på om vi hadde hatt sex. Jeg sa nei. Han spurte om jeg snakka sant. Jeg sa ja.

Egentlig har han ingenting med det, og hadde jeg pult han andre, så hadde jeg ikke gjort noe galt da heller. Men han virket skeptisk. I ettertid har han begynt å snakke om den andre gutten tre ganger. Andre gangen sa han "Nå vil jeg ikke snakke mer om det", da jeg sa "Ok" begynte han igjen å snakke om det. Han sa at han ikke ville tenke på det, men det lå og dirra i bakhodet... Siste gangen vi snakka om det, så han ut til å tro meg og har ikke sagt noe om han siden i mai.

For noen dager siden konfronterte jeg han med noe han har gjort, som jeg mente han ikke burde gjort. Først forsvarte han seg og syntes jeg var jævlig som beskyldte han for det. Så ble han roligere, forklarte seg og det kom frem ting jeg ikke visste som gjorde handlingen hans litt mer fornuftig. Jeg var fortsatt litt skeptisk og mente at han hadde gjort noe som ikke var helt riktig, men lot det fare. Det angikk ikke meg, og de det gjaldt fortjente til en viss grad det de ble utsatt for. Jeg følte meg sikker på at det ikke kom til å skje igjen og anså hele greia som ferdigdiskutert/krangla.

I dag snakka vi om noe som fikk han til å tenke på det jeg konfronterte han med. Og da var vi på`n igjen. Du tror jeg gjør sånn og slik uten grunn? sa han. Det virket jo sånn på meg, du forklarte jo ikke årsaken til det du gjorde med en gang. Han likte fortsatt ikke at jeg beskyldte han. Jeg nevnte en ny ting som var relevant og akkurat dukka opp i hodet mitt om noe lignende som skjedde for lenge siden. Da sa han at det stadig kom nye ting, og hva ville jeg si i morgen? :o Jeg konfronterte han med èn ting, fikk forklaring på det og var ferdig med den saken. HAN tok det opp på nytt, så jeg nevnte en ting til for å forklare mitt syn på saken. Han måtte såklart på jobb akkurat da vi snakket om det, nå ser jeg han ikke igjen før sent i kveld. Han var sur da han gikk på grunn av det jeg antar om han. Men jeg antar jo ikke bare, jeg vet at han gjør ting som ikke er helt bra. Selv om han har grunner til å gjøre det han gjør, er de ikke gode nok. Man skal ikke synke til det planet... Å være et ikke så bra menneske fordi atte ditt og fordi atte datt.

Håper vi får snakka ut i kveld og at vi for siste gang kan si oss ferdige med saken. Men jeg blir så matt av at ting jeg forlengst har sluttet å tenke på dukker opp igjen og opp igjen... Det verste har vært med han andre gutten, men det har vært flere ting også.

Erfaringer? Hva bør gjøres?

Og så vil jeg bare si at det han har gjort ikke har noe med utroskap, vold eller noe veldig fælt å gjøre. Det er bare det at han synes at når folk er duste, så kan han og være dust... Og det blir litt for barnslig og feil i mine øyne. Vi er i midten av 20åra.

"Så tok jeg opp en ting til fra et år tilbake. Og så nevnte jeg enda en ting for at han skulle skjønne"....og så er overskriften din at HAN ikke greier å la fortida ligge?

For det første, du har ingenting med å bestemme hvordan han skal håndtere andre mennesker, (kanskje med unntak av felles venner og familie, og der har du bare forslagsrett).

Han gjorde et eller annen uten å forklare deg grunnen med en gang. So what? Skal ikke han ha rett til å vurdere situasjoner selv og handle ut fra egen overbevisning?

Hvis det er slik at mannen oppfører seg på en måte du ikke tolererer, så får du heller finne en annen da. Du har ihvertfall ingen rett til å kreve at han forklarer til minste detalj bakgrunnen for alt han gjør, du må da for faen stole på hans dømmekraft?

Og hva har denne fyren du klina å gjøre med noe som helst? Mannen din tok opp dette flere ganger, sier du? Hva med ting du tar opp som har skjedd for lang tid siden, er ikke det akkurat det samme? Skal andre regler gjelde for ham?

Du virker som en premieegoist, og empatisk tilbakestående, i grunn. Du spør hvorfor det dukker opp ting du forlengst hadde sluttet å tenke på? Hva med hva han tenker på?

Når du beskylder han for noe, men "lar det fare", så betyr ikke det at han har latt det fare. Han følte seg urettferdig behandlet, følte at han ikke hadde fått sagt sitt, derfor tok han det opp igjen. Det er ikke opp til deg å bestemme når "vi er ferdige" med noe. "Du" er ikke "vi", og mannen har akkurat samme rett som deg til å ta opp tidligere ting.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er feigt å gnåle om fortiden på en anklagene måte. Er man enige om at man er ferdige med en krangel, den er ordnet opp i, så bruker man ikke den som argument i ny krangel.

Et eksempel:

Gutt er utro.

Jente er trist og sint.

Begge vil fortsatt være sammen.

Han ber om tilgivelse.

Hun tilgir.

De jobber med forholdet og lar fortid være fortid.

For henne å stadig trekke dette frem i fremtidige krangler "Synes du det var ille at jeg danset og flørtet litt med Knut på festen i kveld?? DU var jo UTRO for 4 år siden, det er mye verre!" blir for dumt.

Eller hvis hun ser at en i en film kysser en annen enn kona, kan hun ikke komme med kommentarer mot kjæresten hun var valgt å fortsatt være sammen med.

I hvilke situasjoner kommer plutselig denne eksflørten inn i bildet? Føler han seg truet av han?

Men å gi relevante eksempler fra fortiden ser jeg ikke noe galt i. Får være grenser for lang tid man kan plukke opp ting fra, siden det kan bli litt diffust og vanskelig for begge å huske hva som faktisk ble gjort og sagt for flere år siden, men...

"Så tok jeg opp en ting til fra et år tilbake. Og så nevnte jeg enda en ting for at han skulle skjønne".... Jeg ser ikke at det sitatet er riktig?

Hvis den ene går og tenker på noe etter at (dere er enige om at) alt burde være i orden, er ikke ting gjort opp mellom dere. Da bør dere snakke sammen igjen.

Det virker ikke som at han stoler på deg. Jeg hadde blitt veldig lei hvis han jeg likte maste gjentatte ganger om en gammel flamme og ikke trodd på meg når jeg fortalte sannheten.

Er dere alltid enige om at ting er ferdigsnakket? Du skriver jo at det er han som sier at han ikke vil snakke mer om eksflørten, selv om det er han som tar opp emnet. Men bortsett fra det?

Når jeg er i en diskusjon med kjæresten blir ikke den bare avsluttet, vi snakker om andre ting og har det koselig før vi er helt sikker på at nå er vi ferdig med den saken. Å plutselig ta det opp igjen neste dag blir helt feil. Man kan tenke på ting i ettertid som er relevant, men da må dere avklare å snakkes igjen senere. Ellers kan den ene tenke så det knaker, pønske ut ting og starte ny diskusjon når den andre tror at alt er fint igjen.

Et eksempel:

Mann banner, er frekk og viser ikke god bordskikk i et familieseskap.

Dame er flau, vil at han skal bli mer dannet og kjefter på han foran de andre gjestene.

De krangler litt. Banningen ligger bare i hans natur, men han skal prøve å være høfligere og ikke rape ved bordet. Hun skal slutte å kjefte på han. De er ferdige med saken.

Da kan ikke hun neste dag si "Jeg husker at både i juleselskapet til Gro og Anita satt du og rapet og gurpet! Og sånn som du bannet da foreldrene dine besøkte oss sist..." bare fordi hun ble minnet på det da hun kjente at det brummet i magen som det gjør når en rap er på vei.

De var ferdige med saken og burde la den ligge.

Jeg tror forøvrig det er vanskelig å svare deg særlig fornuftig her, siden du ikke skriver hva dreier det seg om.

[AnonymBruker]

Jeg kan krangle "så busta fyker". Aldri med kjæresten, men med foreldre og søsken.

Å anse noe som ferdigkranglet betyr at tonen er vennligere igjen, stemmenivået lavere, man har kommet til en enighet, om enn enige i at man er uenige osv.

Hvis den ene fortsatt er i kranglehumør, merker man det. Å late som at alt er greit, og så hisse seg opp i samme tralten noen dager etterpå er ugreit.

[Gjest TS]

Da har vi snakket sammen igjen. Han sa han hadde oppført seg dumt selv og jeg beklaget at jeg reagerte så sterkt før jeg visste hele historien. Selv om det ikke unnskyldte det han gjorde. Han var enig i det sa han.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle skrive her, siden jeg ikke ville skrive så mye konkret. Vil fortsatt ikke skrive konkret om hva som har skjedd og hvilke ting som stadig dukker opp fra fortida.

Det med at han setter seg fast i fortida var hovedproblemet, så jeg var ute etter erfaringer angående det og ikke så mye om det han hadde gjort som jeg reagerte på, hvem av oss som takla det feil osv.

Jeg skal selvsagt ikke bestemme over noen som helst. Men jeg sier hva jeg mener hvis noen jeg kjenner, inkludert han, gjør noe som plager andre mennesker på et eller annet vis. Noe han gjorde og da konfronterte jeg han. Istedet for å løpe og finne en annen mann hver gang noe skurrer litt, foretrekker jeg å snakke med han. Ikke belære eller kreve noe av han.

Jeg visste ikke foranledningen til det han gjorde. Og tenkte at utifra ting han har gjort før, var det kanskje ingen foranledning nå heller. Dermed reagerte jeg som jeg gjorde.

Fyren jeg klina med i tillegg til mye annet har alt med saken å gjøre. Ikke han i seg selv, men han er en av flere ting som har blitt gravd frem fra fortiden igjen og igjen. Jeg spurte etter erfaringer når det blir sånn at en sitter fast i fortiden. Ting som har skjedd før nevnes i hytt og pine blant oss, men når ting tydeligvis gnager når vi har skværet opp/er enige om at vi er ferdige med den saken... Så blir jeg matt.

Når ingen har mer og si, har vi som regel kommet til en eller annen enighet og er "venner" igjen. Han gir uttrykk for at fortid er fortid. Det er ikke jeg som sier "Nå snakker og tenker vi ikke mer på det". Han virker like ferdig med en sak som meg, og når jeg tror at begge har glemt det forlengst (og begge har nok det, men så husker han det igjen) så kan det komme igjen etter lang tid.

Det utroeksempelet var et godt eksempel. Velger man å gi tilgivelse og vil fortsette livet med han som var utro, så må man være ferdig med saken. Man kan bare ikke gå å gnage på det.

Det jeg nevnte til han om noe lignende som skjedde for lenge siden kan ikke sammenlignes synes jeg, men utifra det jeg har skrevet her, så oppfatter dere jo ting annerledes enn slik jeg ser de.

Jeg forstår at noen fikk et merkelig syn på meg, men litt mindre krasshet hadde gjort seg!

[Gjest mann]

Håper vi får snakka ut i kveld og at vi for siste gang kan si oss ferdige med saken. Men jeg blir så matt av at ting jeg forlengst har sluttet å tenke på dukker opp igjen og opp igjen... Det verste har vært med han andre gutten, men det har vært flere ting også.

Erfaringer? Hva bør gjøres?

Jeg kjenner meg litt igjen her. I begynnelsen i forholdet "foretrakk" ( det kan lett oppfattes sånn)du en annen, han flyttet og det ble ikke noe mer. Din nåværende ble 2 andrevalget du tok av praktiske årsaker. Er det en sjangs i havet for at han kan tenke det og fisker etter at det IKKE er slik??

Selvsagt vil mannen din i flørtefasen gjøre minst mulig for å forkludre alt. Så han gir inntrykk av at ALT er ok, han vil jo ikke skremme deg bort med sjalusi i en innledende fase. Og DU er ferdig. Selfølgelig er du det. Du har smakt og spist og gått videre. Men forholdet har fått en slagside, om du skjønner hva jeg mener.

Men kan det hende at mannen din hadde sterkere følelser for deg en du visste. Når du kyssa men den andre var du kanskje "hans kjæreste" i hans øyne allerede??

Hvis du blir sur og grinete hver gang han hinter om at han tenker på det vil det aldri bli luftet ut skikkelig og ligge der å mugne i bunnen av forholdet.

Det kan godt hende han er usikker på hvor dypt dine følelser egentlig stikker pga av dette og/eller hans selvtillit kan ha fått en knekk? Og hvis han er det minste i tvil om dine følelser for han vil det innvirke på hvor mye tyngde han legger i forholdet. Hvorfor skal han gi 100% hvis du ikke gjør det (i hans hode).

Selv om det kanskje ikke er så lett vil jeg foreslå at feier all tvil til siden angående flørten som flyttet. Han trenger bekreftelse og visshet. ikke kjeft.

Formelt sett så har han ingen rett, dere var ikke sammen osv. Det er sant. Men ligger det der i bakgrunnen så gjør ligger det der.

NB: For all del, ikke legg flørten til på FB, DET vil for han være en form for bekreftelse at han du fremdeles har han i tankene og at han ikke innbiller seg ting.

[Gjest Gjest]

Det er ikke fordi han flytta at det ikke ble noe mer, det vet han jeg er med nå. Han andre er borte. Men mer "ute av syne, ute av sinn" for meg enn for han jeg er med nå kanskje... På den tida drev han selv og flørta/klina litt med andre jenter. Så han bør jo ikke ha problemer med at jeg gjorde det samme med gutt(er).

Jeg blir ikke sur og grinete. Jeg prøver å vise forståelse, men det er grenser for hvor mye jeg synes det er ok å bli spurt om jeg helt garantert ikke hadde sex med han fyren, eller om det var noe annet enn hyggelig selskap og litt klining i bildet. Jeg har svart på det, og latt han vite at det er han jeg vil ha nå.

Jeg har ingen kontakt med den andre gutten nå, det har jeg ikke hatt siden litt før han flytta. Han er til og med ikke på vennelista på FB.

Etter en stund fikk jeg vite at de to guttene ikke likte hverandre, og at det går langt tilbake i tid. At jeg var med akkurat han er kanskje det han synes er verst. Men gjort er gjort...