Rettferdighet, en pappas rettigheter.

[Gjest Undrende]

Jeg undrer meg over en ting:

Jeg har skilt meg fra min x og vi har 2 barn. Det at jeg skulle få 50% var ikke aktuellt ( for mor), til tross for at barna faktisk vil være like mye hos meg som hos henne. Jeg har kjøpt meg hus i nærheten.

Men så undrer jeg meg over en liten ting:

Mor for alle rettigheter som aleneforsørger, ekstra barnetrygd, barnebidrag fra meg, skatteklasse 2, samt fradrag. Ja da jeg vet at det koster å ha barn. MEN jeg har barna mine 40% av tiden og har akkurat de samme utgiftene som mor, bortsett fra idrettskontigent som mor også mener at jeg må være med å dekke.

De kommer i slitne klær til meg, (selv barna reagerer på at de har bedre klær hos meg, og da snakker vi ikke merkeklær, men hele klær)jeg får ikke så mye som en ekstra truse sendt med. Har vært på familievern kontoret og hos NAV. Mor sier hun ikke gidder sende med, og ingen har noe myndighet til å gjøre noe. Jeg henter og bringer, mor gidder ikke.

Altså hun sitter med noen prosent mer enn meg, men jeg har da akkurat de samme utgiftene som henne. I tillegg har jeg mye mer lån for jeg "lot" henne sitte igjen med huset mens jeg selv måtte ut og kjøpe nytt.

Så jeg har altså de samme utgiftene som henne, må kjøpe sykler, ski, utetøy, vintertøy, pentøy... er det noen som har noen gode råd for hva jeg kan gjøre? Hun har tydeligvis bestemt seg for å være vanskelig så å snakke med henne nytter ikke. Hun satt selv hos familievernkontoret og sa hun ikke ville sende med klær i frykt av at hun ikke skulle få de tilbake, noe vi aldri har forsøkt!

Noen råd anyone? Jeg har faktisk ikke mulighet til å gjøre dette økonomisk lenger.Bidraget tar ikke hensyn til at jeg må sitte med det samme av utstyr som mor.

M.

[Gjest Gjest]

Umulig å svare på da man bare har din side av saken. Ta kontakt med familiekontoret og be om ny megling over saken. Eller skaff deg en advokat og kjør sak.

Det hjelper ingen av dere å sitte på nett og sutre etter sympati fordi "mor er en bitch".

[Shade]

At du skulle være snill og la mor få huset var rimelig dumt gjort av deg og at du har ekstra utgifter pga det er din egen feil.

Ellers så ville jeg krevd 50% hvis jeg var deg og det var det jeg virkelig ville ha. Eventuelt går det ann å ha ett barn hver 60% sånn at begge kan nyte godt av ekstra barnebidrag, skatteklasse 2 o.l.

Men bortsett fra å kreve å ha et eller begge barna mer er det ingenting du kan gjøre.

[Gjest Gorgonzola]

Skriv en samværsavtale hvor utgiftsfordelingen beskrives.

Pappas rettigheter du liksom, de eksisterer kun dersom mor synes de bør eksistere, eller du er villig til å kjempe for dem via de rette instanser......

Husk det, når det gjelder partnervalg, det holder ikke å tenke om hun passer til å være mor, tenk også på hvordan hun vil være som en framtidig eks, sjansen for det er nemlig rundt 50 prosent, og det er etter at det er barn med i bildet.

[Far til 2]

Problemet du beskriver er basert på tradisjon otg ikke barnas beste.

Allerede under mekling fikk jeg beskjed av mekler at jeg som far ikke hadde rettigheter og barnes ønsker var uinteresante (det var før loven kom om at barn ned til 7år skulle kunne høres).

Du må huske på at de "fagfolkene" som har fungert som rådgivere for regjeringene de siste 30 årene er veldig skeptiske til barns rett til samvær med far. Et eksempel er Raundalen (barnepsykolog) som har vært rådgiver for flere regjeringer fra både høyre og venstre siden. Han har bl.a. gitt uttrykk for at barn og fedre bør ha begrenset samvær de første 5 årene PGA TRADISJON. Tenk å argumentere for barnas beste med begrepet "tradisjon" og si at barnas rett til samvær bør begrenses de flørste årene.

I slike tilfeller er det ikke rart at politikerene velger å se bort fra barnas beste og barnas rettigheter.

Under mekling forlangte min ex at jeg betalte bidrag svart om hun ikke skulle flytte langt med barna. Hun var allerede sikker på å få omsorgen ettersom mekleren støttet moren i alt hun ønsket. Da barnas mor krevde flere tusen kroner svart valgte mekleren å feste blikket på sine nylakkerte tånegler (jeg mått også se 2 ganger ettersom jeg ikke forstod hvorfor "det under bordet var mer interesant enn meklingen".

I mange år måtte jeg låne penger for å overleve med de høye bidragene til mor. Det endte med at jeg kontaktet skattemyndighetene, og pga dokumentasjonen fikk jeg det aller meste tilbake.

Jeg kan bare foreslå at du dokumenterer alle utgiftene dine. Etter dette kan du be om en uttalelse fra NAV. Men også hos NAV må du regne med at mor får alle støtte. Jeg kunne fortalt deg om min erfaring der også, men det hele blir bare så vanvittig at jeg er redd jeg fratar deg alt motet.

Se det positive i situasjonen som kan komme til å endre seg ganske raskt. Jeg sitter idag som bostedsforelder og det kan du også gjøre etterhvert.