Samboeren min ble sint på meg...

[AnonymBruker]

Samboeren min har det ikke helt bra for tiden. Han har en jobb han hater (pga meget dårlig miljø på jobb), han sliter maks med selvtillitten og jeg tror han ikke føler seg vellykket nok (mye pga jobben).

Jeg er uansett kjemopeglad i han akkurat som han er, og prøver også å oppmuntre han til å lete etter ny jobb om det er det han vil.

I kveld ble han fly forbanna på meg. Vi var en liten tur i nabobyen og da vi kjørte på e6 hjemover syntes jeg det gikk litt fort, så jeg så at speedometernåla var nærme 140 km/t. Jeg ble kjemperedd og skrek ut at han måtte bremse, noe som gjorde han utrolig sint (og antageligvis lei seg siden jeg ikke stolte på kjøringa hans), så jeg fikk en lang skjennepreken hvorpå han kjørte meg hjem uten å si et ord. Han ville ikke bli med inn, jeg så at han satt i bilen med tårer i øynene men sa harsk at han ikke ville være med inn når jeg var så sur. Han måtte kjøre seg en tur først for han orka ikke det her... så jeg er rett ogs lett livredd for hva som skjer nå? Jeg kunne jo ikke tvinge han med meg inn heller.. og nå er jeg redd han er ute å kjører seg ihjel..

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Jeg ble kjemperedd og skrek ut at han måtte bremse, noe som gjorde han utrolig sint (og antageligvis lei seg siden jeg ikke stolte på kjøringa hans), s

Han ble vel redd tenker jeg.

Når jeg kjører, og noen hyler slik du sier du gjorde, skvetter jeg til, føler at jeg mister kontrollen over situasjonen, og det er livsfarlig i en slik fart.

Hadde du opptrådt roligere, hadde nok ikke hans reaksjon blitt så ille heller.

[JumboJenny]

Tror du at han er så ustabil at han kunne kjørt seg ihjel?

Mannfolk har en stor stolthet når det kommer til bilkjøringen sin.

Om jeg rolig og avbalansert sier ifra til samboer at "Nå synes jeg du kjører litt fort, kan du sakke ned" så er det alltid noe tilbake som om han blir såret i stoltheten, det er aldri kun et "ok, det er greit". Om jeg har skreket eller fått litt sjokk, så blir han veldig redd selv for at noe var galt med bilen eller at det var noe i veibanen, fordi man vet jo aldri når noen plutselig skriker i passasjersetet. DU kan si ifra på en ordentlig måte; "Nå blir jeg litt redd for hastigheten, kan du kjøre saktere?"

Når han kommer tilbake kan du jo se det an. Du vet at han har en vanskelig periode med jobb. Si at du bekymrer deg om alt er bra med ham, og etterhvet som han roer seg ned og prater kan du si at du blir redd når han kjører av gårde som om det er noe alvorlig som er i gjære hos ham. Ikke angrep ham med praten, ikke skylde på ham, men prøv å snakke sammen. Kanskje si at "Jeg har kanskje ikke vært den beste i det siste til å forstå din situasjon" etc..

Håper det ordner seg : )

Endret 27. september 2010 av JumboJenny

[AnonymBruker]

Det var bra du sa fra! Han har ingen rett til å kjøre 140 uansett om han har passasjerer eller ikke.

Dere hadde vært rimelig mosa om han hadde kjørt galt der.

Han skulle faen ikke hatt lappen. Forklar han at det er noe som heter fartsgrenser og du sitter ikke på med han mer hvis han ikke overholder den.

[Rødtoppen86]

Man skal vel aldri skrike til den som kjører bil med mindre det er noe livsfarlig som er i ferd med å skje. Jeg liker heller ikke at min samboer kjører fort, men da sier jeg pent og rolig at nå synes jeg at han kan senke farten litt hvis det går for fort.

[AnonymBruker]

Han kan ha blitt skremt!

Herregud, du kan ikke bare skrike opp på den måten når dere sitter i bilen. Prøv neste gang med å si rolig at "nå går det fort her, kan du sakke ned litt?"

[AnonymBruker]

Det er nok sant det ja. At jeg sikkert overreagerte litt på den kjøringa. Når det skal være sagt har han vært skikkelig nedfor den siste tida. Han blir skikkelig sint for ingenting (f.eks at han ikke finner bilnøklene sine) og skylder på meg for alt (selv om jeg finner nøklene der han la de fra seg sist.) Når han blir sint får han et skikkelig utbrudd og slår gjerne i vegger (men har aldri skadet folk), så hunden blir lei seg og stikker mens jeg sitter der og tar imot alt. Nå er det stille i ca et kvarter før alt er greit igjen. Jeg har prøvd å hinte innpå både sinnemestringskurs og psykolog, og selvfølgelig tar jeg det opp når vi begge to er i et "prate sammen om alvorlige ting humør", med andre ord ikke rett etter han har vært forbanna.

Nå skal det også være sagt at fyren sliter med meget ustabil diabetes type 1 med et blodsukker som stiger opp og ned i hytt og pine, uansett hvordan han spiser, så jeg skjønner at det i tillegg til jobben er veldig slitsomt men jeg begynner også å bli sliten. Jeg får dårlig samvittighet av alt som gjør han sint og skulle ønske jeg hadde klart å forhindre det på en måte.

Det skal også være sagt at jeg sliter med energimangel for tida (tar sprøyter mot det, men er et lite sykke igjen) og det skal ingentin før jeg f.eks begynner å gråte.. og det gjør jo stortsett ikke saken bedre det heller..

[AnonymBruker]

og forresten så sto musikken i bilen så høyt på at han hadde ikke hørt meg hvis jeg ikke hadde skreket. Hadde det ikke vært noe musikk så hadde jeg sagt i fra rolig. Jeg skjønner jo at jeg ikke burde ha skreket på den måten...

[Gjest Stan]

Samboeren min har det ikke helt bra for tiden. Han har en jobb han hater (pga meget dårlig miljø på jobb), han sliter maks med selvtillitten og jeg tror han ikke føler seg vellykket nok (mye pga jobben).

Jeg er uansett kjemopeglad i han akkurat som han er, og prøver også å oppmuntre han til å lete etter ny jobb om det er det han vil.

I kveld ble han fly forbanna på meg. Vi var en liten tur i nabobyen og da vi kjørte på e6 hjemover syntes jeg det gikk litt fort, så jeg så at speedometernåla var nærme 140 km/t. Jeg ble kjemperedd og skrek ut at han måtte bremse, noe som gjorde han utrolig sint (og antageligvis lei seg siden jeg ikke stolte på kjøringa hans), så jeg fikk en lang skjennepreken hvorpå han kjørte meg hjem uten å si et ord. Han ville ikke bli med inn, jeg så at han satt i bilen med tårer i øynene men sa harsk at han ikke ville være med inn når jeg var så sur. Han måtte kjøre seg en tur først for han orka ikke det her... så jeg er rett ogs lett livredd for hva som skjer nå? Jeg kunne jo ikke tvinge han med meg inn heller.. og nå er jeg redd han er ute å kjører seg ihjel..

Hva skal jeg gjøre?

Forklare at det er mange andre menn du heller ikke stoler på som sjåfør i den farten. Si at det ikke har noe å gjøre med at han er mislykket og ikke særlig flink til noe, at det finnes mange menn som er ganske vellykkede på enkelte områder men likevel ikke så veldig gode som sjåfører. At han verken er god på jobben eller som sjåfør må ikke få ødelegge mellom dere, kan du si. Si at du føler med ham og synes synd på ham, så blir han nok glad igjen. Lykke til!

[AnonymBruker]

Dere kan ende opp med en overnervøs hund hvis han skal fortsette å hyle og slå i vegger.

Hva med sinnet hans hvis dere får barn?

Be han gjøre noe med dette. Hvis ikke så er ikke forholdet holdbart.

[lizzie88]

og forresten så sto musikken i bilen så høyt på at han hadde ikke hørt meg hvis jeg ikke hadde skreket. Hadde det ikke vært noe musikk så hadde jeg sagt i fra rolig. Jeg skjønner jo at jeg ikke burde ha skreket på den måten...

Så det går ikke ant å skru ned musikken O.o??

Feil av både deg og han. Delt skyld, end of story!

[Gjest Kevlarsjäl]

Så det går ikke ant å skru ned musikken O.o??

Feil av både deg og han. Delt skyld, end of story!

Helt enig!

Jeg tror mannen ble lei seg og sint fordi han innså at han kunne ha skadet deg, og at han ikke var den personen han skal være for deg. (Den som passer på deg)

Dere må nok ta et alvorsord med hverandre, og jeg mener det er uhyre viktig at du lar ham snakke først. Jeg synes ikke du bør løpe til døra når han kommer hjem og rope "unnskyld, kjære, jeg tenkte meg ikke om, det var ikke din feil!". Jeg tror du bør være rolig, si at du er glad i ham, men at du lurer på hva som foregår i hodet hans for tiden. Spør om han har det vondt, trenger hjelp osv. Ikke avbryt ham, eller legg ordene i munnen på ham - men hør hans side av situasjonen.

Når han har pratet ferdig, gir du ham en klem, og forteller ham hva du tenker. Konkret. Ikke noen hinting om psykolog. Her bør du være direkte - mange mennesker i vanskelige situasjoner har behov for at andre tar litt styring

[Gjest Dainty]

Beklager, men her er det HAN som har gjort noe galt, ikke TS.

INGEN skal kjøre i 140 km/t. Det er straffbart og ikke minst livsfarlig. Han satte TS' liv og helse i alvorlig fare med sin fremtreden, og jeg skjønner godt at hun ble skikkelig skremt. Hun har absolutt intet ansvar for hans manndomsfølelse i en slik situasjon. Greit nok at skriking kunne forårsaket ulykke, men jeg vil tro hun reagerte rimelig instinktivt.

Til TS: Gjør det klart for denne mannen at han bør skjerpe seg og vise langt modnere oppførsel heretter. Etter å ha gitt deg en solid unnskyldning, selvsagt.

[Gjest]

Hadde jeg kjørt i 140 og noen hadde skreket til meg hadde jeg hvertfall blitt pissredd. Jeg er ganske opptatt av å kjøre bil når jeg gjør det og ja, jeg ligger over grensa fra tid til annen når jeg kjører på motorveien uten at det gjør meg noe. Men at det var høy musikk er ingen unnskyldning, da skulle du skrudd ned musikken og så sagt ifra på en rolig måte. Verste jeg vet er folk i passasjer setet som skriker eller kjefter, det er ikke de som kjører.

[AnonymBruker]

Stakkars hund, den har det nok ikke bra med skriking å slåing i vegger!

[lengeleve]

Man skal aldri skrike når man sitter i passasjersetet så lenge man ikke ser noe i veien eller noe annet akutt skjer. Spesielt i høy fart.

Det blir det samme som en kompis av meg, som hopper opp og skriker og vifter med armene hver gang det er en veps innen fem meters radius - man tror han har blitt skutt av Bin Laden, men i realiteten har han bare sett et insekt lenge før noen andre merker at den er i nærheten.

[Gjest Dainty]

Hadde jeg kjørt i 140 og noen hadde skreket til meg hadde jeg hvertfall blitt pissredd. Jeg er ganske opptatt av å kjøre bil når jeg gjør det og ja, jeg ligger over grensa fra tid til annen når jeg kjører på motorveien uten at det gjør meg noe. Men at det var høy musikk er ingen unnskyldning, da skulle du skrudd ned musikken og så sagt ifra på en rolig måte. Verste jeg vet er folk i passasjer setet som skriker eller kjefter, det er ikke de som kjører.

I 140 km/t..? Jeg tipper det gjør deg noe den dagen du tar livet av noen. De som ikke klarer å holde seg til fartsgrensa fortjener ikke å ha sertifikatet.

[AnonymBruker]

Nei, 140 er ingen OK fart å holde. Men når det er OK på andre veier rundt om i verden og ikke i Norge, så ser vi kun på oss selv. Vi har rett, vi har det riktige.

So what! Man skriker uansett ikke i passasjersetet! Det skremmer alle sjåfører, til og med deg Dainty.

[Gjest Dainty]

Nei, 140 er ingen OK fart å holde. Men når det er OK på andre veier rundt om i verden og ikke i Norge, så ser vi kun på oss selv. Vi har rett, vi har det riktige.

So what! Man skriker uansett ikke i passasjersetet! Det skremmer alle sjåfører, til og med deg Dainty.

Uansett hvordan du vrir og vender på det er 140 km/t høyrisikokjøring for personer som er vant med norske regler og aldri har blitt opplært til å takle så høy fart. At norsk landskap ser betydelig annerledes ut enn nedover kontinentet skal også tas i betraktning. Resten får diskuteres på bil og trafikk-forumet.

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at JA, det økte risikoen ytterligere å skrike. Men når man føler seg livredd og truet tenker man ikke alltid rasjonelt. Det er noe annet å sitte og skrive hva man burde ha gjort i en slik situasjon på et forum. Det var kjæresten som råkjørte, det var han som satte dem i en slik situasjon at hun ble livredd og skrek, og det er han som har skylden her.

[Gjest Kevlarsjäl]

Uansett hvordan du vrir og vender på det er 140 km/t høyrisikokjøring for personer som er vant med norske regler og aldri har blitt opplært til å takle så høy fart. At norsk landskap ser betydelig annerledes ut enn nedover kontinentet skal også tas i betraktning. Resten får diskuteres på bil og trafikk-forumet.

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at JA, det økte risikoen ytterligere å skrike. Men når man føler seg livredd og truet tenker man ikke alltid rasjonelt. Det er noe annet å sitte og skrive hva man burde ha gjort i en slik situasjon på et forum. Det var kjæresten som råkjørte, det var han som satte dem i en slik situasjon at hun ble livredd og skrek, og det er han som har skylden her.

Men du diskuterer jo opp og ned i mente hva kjæresten IKKE burde gjort, så det blir vel to sider av samme sak.