Gjest david Skrevet 27. september 2010 #1 Skrevet 27. september 2010 Jeg forstår ikke hva som har skjedd... iløpet av det siste året av våre 2 1/2år som kjærester og samboere har ting visnet litt.. Jeg har slitt med sexlysten og stresset med jobb, hun har klaget litt over det men jeg har lovet endringer. For noen dager siden klagde hun igjen men det virket som om det var mere bak det så jeg begynte å grave... Hun brøt sammen i gråt og fortalte meg at hun var redd..Redd for at hun skulle miste følelsene for meg, hun elsket meg, var forelsket, men ikke like mye som i vår.. Skal sies at vi har vært gravide 2ganger det siste året og mistet begge gangene.. Hun sier at hun vil at vi skal begynne å ha litt tid med venner igjen ( siden vi har vært oppå hverandre konstant siden vi møttes), noe jeg forstår da det skaper et savn hos den andre, og hun sier at hun vil kjenne følelsen av å savne meg igjen. Selv kan jeg innrømme at jeg har ikke vært storm forelsket i henne på noen mnder,konsentrert meg alt for mye om jobben og på tiden hjemme har jeg vært a-sosial, men elsker henne av hele mitt hjerte, Hun har maset om frieri, at vi skulle vente 2-3sykluser med å prøve å bli gravide igjen o.l.. Nå sier hun at hun vil vente med barn, starte på p-pillen igjen, vente med forlovelse ( noe hun maset om for senest 2uker siden) osv inntill videre..Jeg har fortalt henne nøyaktig hva jeg tenker og mener om det med p-piller o.l, men det er jo ikke mitt valg, det er jo hennes kropp... Jeg har ikke gjort annet de siste dagene enn å vise henne gang på gang hva hun betyr for meg, tatt meg tid, vært med henne konstant og fortalt henne alt jeg føler for henne... Hun sier at det blir for intenst og tror det er pga at jeg har panikk.. Hun sa senest idag at hun er forelsket i meg, at i hjertet hennes er jeg den eneste for hun og at jeg er mannen i hennes liv... Hvorfor er jeg fortsatt så trist? Når hun sier at ting vil ordne seg og at vi må se positivt på forholdet.. Jeg er så utrolig redd for å miste henne... Etter hun fortalte meg dette har jeg fått alle grunnfølelsene tilbake for jenta, er stormforelsket og livredd.. Klarer ikke å forstå at noen kan gå ifra å ønske barn til å ikke være klar for det på et par uker? Hvordan kan man gå ifra å ville gifte seg til å ville vente på 2uker? Er dette bare en fase? Er det slik at hun er redd pga at hun har mistet 2 ganger og leter etter en grunn til at det ikke funker mellom oss? Må jeg bli mere mann igjen? Innrømmer lett at jeg har blitt tøffel, bør jeg bli røff og få henne på avstand? Jeg forstår ingenting og vil gjøre alt jeg kan for å ordne opp i dette..Vi har snakket om det flere ganger i de siste dagene og har avtalt at vi skal finne ut av det, planlegge og se positivt på ting, derfor vil jeg gjøre alt jeg kan for at det ordner seg med henne, for dette er den eneste for meg, hun er alt og jeg er villig til å ofre alt for henne...
Gjest brutal_mann Skrevet 27. september 2010 #2 Skrevet 27. september 2010 Her gjenstår bare ett spørsmål. Hva heter han?
Gjest Gjest Skrevet 27. september 2010 #3 Skrevet 27. september 2010 Her gjenstår bare ett spørsmål. Hva heter han? Tror du virkelig det? Har gravd og gravd om utroskap, men hun står fast på sitt, ikke rørt noen.. Hun har sagt mange ganger at hun ikke er utro mot meg, og viser ikke tegn på at hun er det heller..
LitaPia Skrevet 27. september 2010 #4 Skrevet 27. september 2010 Må nesten si meg enig med Brutal_mann denne gangen. Det første jeg tenkte når jeg leste det du skrev var at hun måtte ha møtt noen andre. Men det kan faktisk bare hende at hun føler seg litt oversett for tiden og ville riste litt i grunnvollene for å få litt mer oppmerksomhet fra deg? Det er viktig for en jente å føle seg sett,hørt og elsket. Kanskje du har tatt henne for gitt en stund?
Gjest Invicta Skrevet 27. september 2010 #5 Skrevet 27. september 2010 Her gjenstår bare ett spørsmål. Hva heter han? Er litt lei av det evinnelige gnålet ditt om at alle damer er utro. TS, det høres ut som hun kan være deprimert? Har det skjedd noe spesielt i det siste? Kan godt hende hun tviler på dere, men tror absolutt ikke hun er utro for det. Kanskje hun har lagt merke til at du har jobbet mer osv. og derfor prøver å distansere seg litt. Kanskje hun er redd for å bli for avhengig av deg. Kanskje hun er redd for å mase så mye at du blir lei og stikker. Det er bra dere prater om dette, hvis dere virkelig vil være sammen er det kjempeviktig at dere kommuniserer godt, og at dere lar hverandre få si det dere tenker og føler. Gi hverandre tid.
Gjest david Skrevet 27. september 2010 #6 Skrevet 27. september 2010 Er litt lei av det evinnelige gnålet ditt om at alle damer er utro. TS, det høres ut som hun kan være deprimert? Har det skjedd noe spesielt i det siste? Kan godt hende hun tviler på dere, men tror absolutt ikke hun er utro for det. Kanskje hun har lagt merke til at du har jobbet mer osv. og derfor prøver å distansere seg litt. Kanskje hun er redd for å bli for avhengig av deg. Kanskje hun er redd for å mase så mye at du blir lei og stikker. Det er bra dere prater om dette, hvis dere virkelig vil være sammen er det kjempeviktig at dere kommuniserer godt, og at dere lar hverandre få si det dere tenker og føler. Gi hverandre tid. Hun sier hun var lei av å mase om sex, og hun virker deprimert, tankefull og føler at familien hennes maser mye på henne. Hun sier selv at hun er sliten, både psykisk og fysisk... Jeg er en logiker, er alltid en grunn til noe, så hvorfor skal hun si at hun er redd for å miste følelser for meg pga at hun skal være redd for at jeg skal bli lei og stikke? Det eneste som har skjedd som er spesielt er at jeg har gått med på (for 1mnd siden) å kutte ned på jobbingen, ellers så fikk hun seg jobb for et par uker siden(etter ca 1år arbeidsledig.) Ellers har ting vært som før.. Jeg vil ikke mase mere på henne om problemet ( at hun er redd for å miste følelser og har trukket seg mere tilbake), vil heller prøve å finne løsningen eller jobbe med forholdet for så å ta en status quo. om noen mnder.. alle tips taes imot...
Gjest Gjest Skrevet 27. september 2010 #7 Skrevet 27. september 2010 Kan hende hun går gjennom en depresjon og at det gjør henne usikker på forholdet. Om du i tillegg har vært litt distansert i det siste, kan det gjøre at hun føler for å endre litt på hverdagen i frykt om at du kanskje er litt lei, eller at ting skal endre seg når hverdagen begynner å sette inn. Har selv følt frykt for at følelser skal gå over når ting har vært tungt i perioder og forholdet blir mer hverdagslig og det at hun har spontanabortert to ganger i løpet av kort tid, kan sikkert også gjøre at hun er ekstra sliten og føle for å endre litt på hvordan ting har vært til nå. Selv er jeg i en situasjon der jeg er sammen med en jeg både elsker og er forelsket i, men grunnet at jeg har brent meg før og har mye humørsvingninger gjør det at jeg kan begynne å tvile på fremtiden og be kjæresten om å roe ned planer som ekteskap og barn. dette er ikke fordi jeg ikke har sterke følelser eller fordi jeg ikke vil, men fordi jeg er livredd at vi skal havne der jeg og eksmannen min var, vil IKKE begå samme feil to ganger. Det trenger ikke å bety at det er en annen inni bildet, hun kan like gjerne gå gjennom en selvransakelse der hun er redd for fremtiden. Lykke til!
Gjest crazy Skrevet 27. september 2010 #8 Skrevet 27. september 2010 Herregud, jenta har vært gravid to ganger det siste året og abortert begge gangene. Hun har en kjæreste som jobber og jobber. Vel ... jeg har ingen problemer med å forstå at hennes følelser springer imellom. Jeg håper at du tar godt vare på henne. Det er følelsesmessig veldig tøft å spontanabortere.
Gjest BabyBlue Skrevet 27. september 2010 #9 Skrevet 27. september 2010 Vi kvinner er verdens flinkeste til å undertrykke følelser. Vi biter det i oss flere ganger gjennom lengre tid, men en dag bare sprekker boblen, og man knekker under presset. Har vært der selv, og vil aldri oppleve noe slikt igjen... Jeg ble deprimert, rett og slett : / Ta deg litt fri fra jobben, spander et spa besøk på henne og deg, og spør om hun har et behov for å snakke med profesjonelle om dette. Har dere egentlig snakket noe sammen om spontanabortene hennes? Mange kvinner føler et enormt press på seg når det gjelder å få barn, bryllup, slå seg til ro, og ha det som plommen i egget. Og det er for mange et enormt tap når ting overhodet ikke går slik man hadde håpt på. Selvfølgelig kan hun ha det vanskelig selv om hun ikke er utro. Kommunikasjon og tålmodighet er egentlig nøkkelen her...
Havbris Skrevet 27. september 2010 #10 Skrevet 27. september 2010 Jeg tror at når et forhold blir såpass urolig som det virker som det er hos dere - så kan det være bra å forsøke å roe ned littegrann. Slik det er nå virker det som dere begge kontinuerlig tar temperaturen på forholdet veldig ofte, og at det er hvordan dere til enhver tid føler det, som er i fokus. Det kan bli slitsomt for begge to. Kjærlighet er kanskje ikke en tilstand eller følelse som føles like sterkt hver dag, men varierer mye. Hvis dere kan anerkjenne disse variasjonene så kan det kanskje også bli lettere å ikke rette oppmerksomheten så mye mot dette som det virker som dere gjør nå?
Gjest brutal_mann Skrevet 27. september 2010 #11 Skrevet 27. september 2010 Tror du virkelig det? Har gravd og gravd om utroskap, men hun står fast på sitt, ikke rørt noen.. Hun har sagt mange ganger at hun ikke er utro mot meg, og viser ikke tegn på at hun er det heller.. Det sa mine ekser også til jeg hadde håndfaste bevis mot dem. Festlige bortforklaringer i ettertid gitt...
Gjest wild bird Skrevet 27. september 2010 #12 Skrevet 27. september 2010 Jeg er enig med Havbris her. Dere har et forhold hvor det har skjedd mye på kort tid. Hun har spontanabortert to ganger, det i seg selv er en stor påkjenning. På meg virker det som om hun er deprimert. Hun burde ta en snakk med legen sin, og dere burde snakke mer sammen. Uten anklager, bebreidelser og uten å krangle. Tror hun trenger omsorg og omtanke mer enn noen gang. Og brutus - bare fordi dine ekser var utro mot deg, betyr ikke det at alle kvinner er det.
AnonymBruker Skrevet 27. september 2010 #13 Skrevet 27. september 2010 Jeg føler med hun her, jenter kan ha flere følelsesmessige perioder spesiellt når det er ting som skjer rundt dem. Hun føler vel at forholdet går dårligere siden du bare jobber og jobber og kuttet ned på sexen? Hjelper ikke bare å love vet du, du må gjøre noe med det. Begynn å vær mer sosial med henne å finn på ting sammen og sammen med venner! Det er kjempe viktig i forhold! Må jo også være støttende og være sikkre kjærester før dere vuderer å få barn, spesielt siden hun har mistet to. Forståelig at hun ikke har det så greit da og ikke vil prøve igjen med det første. Mitt råd er: Gi henne tid, hun har vært igjennom mye! Ikke tenk over at hun har endret instilling på ting, instilling endres fordi hun ikke føler at ting går bra. Få ting til å gå bra!Støtt henne og vær kjæreste!!Tenk på henne ikke bare jobb. Jenter trenger kos og trøst også og ha det kjekt sosialt med kjæresten og venner!
AnonymBruker Skrevet 27. september 2010 #14 Skrevet 27. september 2010 Tror du virkelig det? Har gravd og gravd om utroskap, men hun står fast på sitt, ikke rørt noen.. Hun har sagt mange ganger at hun ikke er utro mot meg, og viser ikke tegn på at hun er det heller.. Brutal_Mann er likevel inne på noe. Selv om hun kanskje ikke har vært utro, så tror jeg nok det er noe som ligger der og venter ja. Du sier selv at ting har forandret seg, hun har begynt i ny jobb for eksempel. Det er kanskje noen på jobben som hun har et godt øye til, som kanskje flørter med henne, og vekker småjentefølelsen i henne. Dette kan du likevel ikke konfrontere henne med, for da blir du "psykopaten", "den kontrollerende" og "sjalu gærningen". Så det må du ikke gjøre. Du kan jo prøve å grave litt da.. spørre hvem andre som jobber der.. hvor gamle de er.. og så videre.
AnonymBruker Skrevet 27. september 2010 #15 Skrevet 27. september 2010 Vår situasjon ligner veldig på deres. Jeg tror hun prøver å distansere seg fra spontan abortene, hun trekker seg bort fra deg og vil "klare" seg selv. Tror nok dette har med abortene å gjøre, sånt virker veldig inn på oss kvinner. Alle rare tanker dukker opp. Sett deg ned med henne og fortell henne at du er glad i henne, dere er sammen om dette(abortene). Og at dere skal være sammen om det når dere er klare til å prøve igjen. Bruk tid på dette og jeg tror alt er tilbake til det normale innen kort tid.
AnonymBruker Skrevet 27. september 2010 #16 Skrevet 27. september 2010 Det sa mine ekser også til jeg hadde håndfaste bevis mot dem. Festlige bortforklaringer i ettertid gitt... Så flere ekser har vært utro mot deg. Det kan jeg godt forstå. Det betyr ikke at alle andre damer er utro mot sine menn.
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2010 #17 Skrevet 28. september 2010 Det sa mine ekser også til jeg hadde håndfaste bevis mot dem. Festlige bortforklaringer i ettertid gitt... jeg tror at dersom alle mine ekser hadde vært utro mot meg hadde jeg gått i meg selv. Det må jo være deg det er noe galt med. Dårlig i sengen kanskje, eller like furten i det virkelige liv om her? Det forresten utrolig usexy med bitre sure menn som hater kvinner.
Gjest Tirsdagsgjest Skrevet 28. september 2010 #18 Skrevet 28. september 2010 Ærlig talt. Slutt med den harseleringen av Brutal. .. joda, kan være enig at han er b r u t a l.. men halllllooooo! Han vil jo bare provosere. Sikkert få frem synspunkter og hente ut noen engasjerte svar.. sant Brutal? Be nice
AnonymBruker Skrevet 28. september 2010 #19 Skrevet 28. september 2010 Men hvorfor kan du ikke bare gjøre det hun ber deg om? Hun sier jo at hun ønsker å ta opp kontakten med venner igjen. Så slipp litt taket på henne. Ikke tre en hel masse velmente gaver over hodet på henne. Gi henne rom til å være sammen med vennene sine. Du er jo åpenbart ikke der for henne, så da trenger hun å støtte seg til noen som bryr seg. Og ja du trenger å bli mer mann igjen. Men å bli røff og holde henne på avstand, handler ikke om å være mann. Bare oppfør deg som et oppegående, voksent menneske, fremfor en guttevalp. Det er da hel naturlig at man føler behov for å ivareta seg selv og sitt eget liv etterhvert i et forhold. Hvis dere har vært sammen konstant i to og et halvt år, begynner hun vel å gå på veggen av kjedsomhet. Og bruk hodet, dette er ikke noe som har skjedd på to uker. Dette er noe som har bygget seg opp over langt tid, og nå er hun lei. Gi henne rom, eller kvel forholdet.
Gjest qwe Skrevet 28. september 2010 #20 Skrevet 28. september 2010 Til TS: Å miste ett barn selv i tidlig graviditet er hardt- veldig hardt - å det bringer frem mye usikkerhet og vanskelige tanker. hun tenker kanskje at hun ikke kan få barn eller at hun vil leve livet før hun må gå gjennom en begynende graviditet full av frykt igjen. Mulig hun tviler på din kjærlighet til henne - også mulig at hun tviler på sin kjærlighet til deg. vil si dette er ganske vanlig etter en så stor fysisk og psykisk påkjennelse. snakk med henne, vis at du er på hennes side og at dere er 2 uansett hva framtiden bringer. dra på en storby fereie samme - opplev ting og få ting på avstand. ikke begynne å rot med utroskap mistanke - kommuniser ellers så er det ikke håp.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå