inspirert av tråd hvor man har mistet følelser

[Gjest Uglefot]

Leser i flere tråder at noen sliter i et forhold fordi de ikke har noen følelser for partneren som man har vært sammen med i mange år..

Altså,hva mener dere da? Har dere null følelser for denne personen? Ikke lenger glad i personen? Føler ingen glede når du ser personen og ingen savn når h*n er borte?

Jeg synes det er naivt å tro at man skal ha de samme forelska følelsene etter mange år med en partner..men samtidig så føler jeg meg kanskje naiv som tenker at det kan da ikke være mulig å ikke kjenne en eneste god følelse for denne personen?

[Gjest Svar]

Tror det går en grense i folk, der de til slutt bare slutter å bry seg om den andre. Når den grensen er overskredet, så slutter man rett og slett å bry seg om personen på kjærlighetsplanet. Man kan gjerne være venn, men man har ikke følelser på den måten lenger, som man hadde i starten.

Årsaker til at dette ofte skjer er at den ene er for syk i forholdet til å ta sin del av ansvaret som kreves. Når det bare er 1 person som virkelig prøver å holde båndet sammen, så er det naturlig at man slutter å bry seg. Følelsene visner bort sakte men sikkert.

Håper det var godt nok svar på ditt spørsmål

[Gjest Elyssa]

Leser i flere tråder at noen sliter i et forhold fordi de ikke har noen følelser for partneren som man har vært sammen med i mange år..

Altså,hva mener dere da? Har dere null følelser for denne personen? Ikke lenger glad i personen? Føler ingen glede når du ser personen og ingen savn når h*n er borte?

Jeg synes det er naivt å tro at man skal ha de samme forelska følelsene etter mange år med en partner..men samtidig så føler jeg meg kanskje naiv som tenker at det kan da ikke være mulig å ikke kjenne en eneste god følelse for denne personen?

Gode følelser kan man da ha, men kanskje ikke de rette følelsene til å ha et seksuelt samliv.

Helt enig med det du skriver her.

[I Grosny]

Leser i flere tråder at noen sliter i et forhold fordi de ikke har noen følelser for partneren som man har vært sammen med i mange år..

Altså,hva mener dere da? Har dere null følelser for denne personen? Ikke lenger glad i personen? Føler ingen glede når du ser personen og ingen savn når h*n er borte?

Jeg synes det er naivt å tro at man skal ha de samme forelska følelsene etter mange år med en partner..men samtidig så føler jeg meg kanskje naiv som tenker at det kan da ikke være mulig å ikke kjenne en eneste god følelse for denne personen?

Det er fullt mulig å få bort følelsene, men han som klagde over dette i innlegget under her klarte ikke å påvise slike grunner til meg i ett forståelig omfang.

Jeg var gift. Lenge. Lenger enn lenge. Og jeg fikk kjeft. Hvert skarpe ord banket vekk en god følelse. Følelsene ble systematisk fjernet over tid, samtidig som jeg bygde opp ett beskyttende skall for å tåle den hakkinga. Jeg valgte å bli for lenge fordi jeg hadde barn. Jeg vet at jeg får kjeft for dette valget her, men det var ikke bare feil.

De siste årene hadde jeg lyst på alt som var av fremmede damer. Til slutt forelsket jeg meg i ei jeg ikke rørte. Da ble den siste rest av følelser for min kone terminert. Kort tid etter syntes min datter at det var ok at jeg reiste. Da reiste jeg før fire dager var gått.

Endret 27. september 2010 av I Grosny

[Gjest Uglefot]

Gode følelser kan man da ha, men kanskje ikke de rette følelsene til å ha et seksuelt samliv.

Helt enig med det du skriver her.

Men gode følelser,er ikke det nok? Altså..hva forventer man holdt jeg på å si etter mange år? Det skal ganske mye til før man ikke klarer å opprettholde det seksuelle i et forhold..tror nå jeg. Og da mener jeg sett i et lys hvor man har snakket om det,prøvd nye ting og fremdeles plages.

[Gjest Uglefot]

Det er fullt mulig å få bort følelsene, men han som klagde over dette i innlegget under her klarte ikke å påvise slike grunner til meg i ett forståelig omfang.

Jeg var gift. Lenge. Lenger enn lenge. Og jeg fikk kjeft. Hvert skarpe ord banket vekk en god følelse. Følelsene ble systematisk fjernet over tid, samtidig som jeg bygde opp ett beskyttende skall for å tåle den hakkinga. Jeg valgte å bli for lenge fordi jeg hadde barn. Jeg vet at jeg får kjeft for dette valget her, men det var ikke bare feil.

De siste årene hadde jeg lyst på alt som var av fremmede damer. Til slutt forelsket jeg meg i ei jeg ikke rørte. Da ble den siste rest av følelser for min kone terminert. Kort tid etter syntes min datter at det var ok at jeg reiste. Da reiste jeg før fire dagger var gått.

huff,det forholdet du var i hørtes ikke akkurat noe sunt ut.. Og jeg kan i dette tilfelle forstå hvorfor det ikke gikk.

Men hva med de forhold hvor det meste funker tenker jeg?

[Gjest litekomplisert]

Når et menneske ikke klarer å bidra i hjemmet og ellers i forholdet på en sunn og god oppbyggelig måte, så mister man følelsene. Enkelt å greit. Hvor komplisert er det egentlig?

[Gjest Gjest]

Når et menneske ikke klarer å bidra i hjemmet og ellers i forholdet på en sunn og god oppbyggelig måte, så mister man følelsene. Enkelt å greit. Hvor komplisert er det egentlig?

Jo,skjønner det,men hva med forhold som fungerer godt slik det tydligvis gjorde i en annen tråd på dette forumet? Alt var bra men følelsen døde. Om det ikke er noen soleklar grunn så stusser jeg litt ved at man kan miste følelser så totalt for den man er sammen med.

[Gjest Elyssa]

Men gode følelser,er ikke det nok? Altså..hva forventer man holdt jeg på å si etter mange år? Det skal ganske mye til før man ikke klarer å opprettholde det seksuelle i et forhold..tror nå jeg. Og da mener jeg sett i et lys hvor man har snakket om det,prøvd nye ting og fremdeles plages.

Jo. Var derfor jeg sa at jeg var enig i det andre jeg uthevet.

[Havbris]

Jo,skjønner det,men hva med forhold som fungerer godt slik det tydligvis gjorde i en annen tråd på dette forumet? Alt var bra men følelsen døde. Om det ikke er noen soleklar grunn så stusser jeg litt ved at man kan miste følelser så totalt for den man er sammen med.

Jeg tror noen ganger at det man kaller "å miste følelser for den andre" (når forholdet ellers fungerer greit praktisk osv)like gjerne handler om en mangeltilstand i selv forholdet, som altså handler om begge to. Mangeltilstanden kan ofte beskrives som savn - savn av mer dialog, sex,lidenskap, følelser, fellesskap, tilhørighet, trygghet, bekreftelse, gjensidighet, dynamikk, nærhet og tillit. Når man ikke lenger opplever disse kvalitetene sammen lenger, og heller ikke oppsøker de eller forsøker/ønsker å gjenskape de - så tror jeg at mange vil si at følelsene er borte.

Endret 27. september 2010 av Havbris

[Gjest meg]

Jeg kan kanskje forsøke å svare hvordan det var i mitt tidligere forhold.

Jeg var 18 da vi traff hverandre, han var 29. Vi fikk et barn ganske tidlig og hadde det egentlig ganske ok. Vi fant på ting som han ville sammen med hans venner (som også ble mine), det han ikke ville være med på gjorde jeg sammen med mine venner. Han var tung og treig, jeg ville opp og frem. Han tok aldri noen utdanning etter ungdomsskolen, jeg tok høyskoleutdanning mens barnet var 1-3 år. Han utfordra meg aldri intellektuelt, vi kunne aldri diskutere slike ting. Han ga meg ikke komlimenter eller kos. Skjøv ting under teppet. Jeg er impulsiv og liker fart og at ting skjer. Han sov stort sett hele helga og ville ikke være med meg og dattera ut. Men han var aldri stygg mot meg.

Jeg sørga for at alt med forsikringer, økonomi, innkjøp av klær, handling, middagslaging. Han ville ikke eller orka ikke.

Selv om jeg tok opp dette svarte han at han syntes han gjorde alle disse tingene (????) Dette blir forferdelig tungt etterhvert,og man finner ut at vi bare driver familien AS. Jeg ble likegyldig til alt. Sexen forsvant, de få gangene på slutten fantaserte jeg om at det var en annen og håpte det skulle gå fort. Jeg var glad når han dro bort og lei meg når han kom tilbake. Jeg gråt forferdelig da jeg omsider skjønte at han ikke var 'nok' for meg, jeg hadde ingen følelser igjen.

Om alderen her spiller inn kan godt hende, jeg var ung, fant etterhvert ut at jeg ville ha så mye mer enn han var villig til å gi meg. Men jeg tror kanskje at man ser ting klarere etterhvert som tiden går og forelskelsen går over. Man ser forskjellene på hverandre.

Så ja, følelser kan gå over, og jeg mener at ulikheter kan bidra til dette.

Eneste jeg har angra på, er at jeg ikke gikk tidligere..

[Gjest Vejs]

Jeg tror at man er sammen i et forhold på godt og ondt, i tykt og tynt så lenge man har noe å lære av hverandre. Når man ikke har noe å lære, da er kjærlighetens bånd brutt.

Mangeltilstander er også en grunn til at man KAN slutte å ha de rette følelsene for den andre. Men ikke nødvendigvis! Noen ganger har man mange mangeltilstander, og alikevel vet man at det mest sannsynlig bare er midlertidige mangletilstander. Så lenge håpet er der for at personlig vekst kan blomstre, og begge gjør sitt beste utifra der de er, da er ikke kjærligheten død. Personlig vekst sammen er sentralt i et sundt forhold.

[Gjest Dainty]

Dette minner meg ihvertfall på at jeg aldri skal ha barn med noen før jeg har prøvd ut flere års samboerskap og "grå hverdag" med vedkommende.

[I Grosny]

Dette minner meg ihvertfall på at jeg aldri skal ha barn med noen før jeg har prøvd ut flere års samboerskap og "grå hverdag" med vedkommende.

Jeg har en teori om at hvis man ikke har befruktet før det har gått ca 3 år, eller før det innledende kjærlighetskicket har roet seg, så vil kroppen anse partner som ufruktbar, og seksuelt mindre attraktiv, og kjærlighet og tiltrekning vil visne. Det at prevensjon er brukt er ingen unnskyldning, fordi vi er steinaldermennesker, og kroppene forstår ikke slikt.

Så jeg tror det er lurest å analysere gubben det første året, og allerede da se klart gjennom den rosa tåka, og finne ut om han er en verdig befrukter. Og sette i gang før hormonene skjønner at de har blitt lurt (prevensjon).

Man kanskje være litt forelskelsesgal for å ville ha barn.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er man glad i personen selv om man kan miste følelser, og noe av det triste er jo at man mister kjæreste-følelsene for personen! Men det betyr ikke at man ikke er glad i personen lenger. Bare at det å være intim og slikt ikke føles riktig lenger, at det kun føles som om man er venner. En venn man bare vil gi en klem f.eks men absolutt ikke kan tenke seg å gjøre noe seksuelt med.

For å være sammen med noen vil de fleste jo ha kjæreste-følelser, å være tiltrukket og ha lyst til å være intim. Det er nok disse følelsene man mener når man har mistet følelsene. Det værste er jo at man synes det selv er trist å miste følelser, fordi man forstår ofte ikke HVORFOR, eller man skulle ønske at man ikke hadde mistet de.. dessverre kan man ikke bestemme hvem man skal ha slike følelser for!

Hvorfor er det så vanskelig å forstå ?

[Gjest Uglefot]

Hvorfor er det så vanskelig å forstå ?

Jeg synes bare det er litt rart,ikke annet enn det

[Gjest wild bird]

Til de som ikke skjønner at følelser kan forsvinne, og man bryter ut, selv om alt er greit. Hva om man snur det litt på hodet? Hadde du ønsket å forbli i et forhold hvor du visste at partneren din ikke lenger hadde kjærestefølelser for deg, men kun så på deg som en venn?

Jeg har selv vært i forhold hvor følelsene forsvant, til tross for at vi fungerte greit sammen i hverdagen. Men når en er i et kjærlighetsforhold til noen, vil man ha noe mer enn bare en samarbeidspartner. I hvert fall så ville jeg det.

[I Grosny]

Jeg synes bare det er litt rart,ikke annet enn det

Uglefot og dere andre, tror du det er noe i den teorien min om at når befruktning ikke har skjedd før forelskelsen roer seg, så visner følelser?

Dette er basert på en følelse av at veldig mange forhold varer i ca 3 år. En observasjon uten statistisk dekning.

Jeg følte forresten at mitt ekteskap begynte å gå dårlig når barn nr. 2, min sønn ble født. Da var egentlig kona mi fornøyd, og trengte ikke flere sædceller (untatt for litt morro da).

[Gjest Uglefot]

Til de som ikke skjønner at følelser kan forsvinne, og man bryter ut, selv om alt er greit. Hva om man snur det litt på hodet? Hadde du ønsket å forbli i et forhold hvor du visste at partneren din ikke lenger hadde kjærestefølelser for deg, men kun så på deg som en venn?

Jeg har selv vært i forhold hvor følelsene forsvant, til tross for at vi fungerte greit sammen i hverdagen. Men når en er i et kjærlighetsforhold til noen, vil man ha noe mer enn bare en samarbeidspartner. I hvert fall så ville jeg det.

Helt ærlig (og jeg sier ikke dette for å gjøre meg vanskelig) Jeg har vanskelig for å se for meg at om man har levd i et svært godt forhold i mange år uten de store kompliserte kranglene eller omstendigheter,at man da nærmest plutselig kan ha null følelser for den personen. Det må jo være en prosess der som fører til dette som kan reverseres på et tidlig tidspunkt. Jeg er fullstendig klar over at man ikke kan bli nyforelsket slik man var i begynnelsen. Og her snakker jeg om mange år,ikke 5-10år.

Mulig jeg definerer følelser her annerledes..jeg vet ikke. For min del så tenker jeg at man etter mange mange år blir nærmest ett. Slik jeg ser på foreldrene mine som har vært sammen i 40 år. At den ene av dem skulle miste alt av følelser for den andre etter så lang tid høres svært usannsynlig ut (om det da ikke hadde vært en drastisk grunn til det)

Tilbake til spm ditt,wild bird, Jeg vet ikke..jeg synes det er vanskelig å svare på kanskje fordi jeg er svært naiv og ser ikke for meg at det kan skje i et forhold hvor man har enormt sterke følelser for hverandreet forhold som fungerer veldig godt,hvor begge føler at de gir og får,hvor kommunikasjonen er god. Jeg klarer ikke å se at man da skal miste alt av kjærestefølelser. Bli lei-den går jeg med på. Livet er ingen dans på roser. Man har sine ups and downs. Men man jobber seg igjennom det.

(Jeg blir sikkert arrestert og kritisert på mange punkter her nå,håper bare alle kan diskutere på en konstruktiv måte og ikke komme med ekle kommentarer eller være frekke)

[Gjest brutal_mann]

Jeg synes det er naivt å tro at man skal ha de samme forelska følelsene etter mange år med en partner..men samtidig så føler jeg meg kanskje naiv som tenker at det kan da ikke være mulig å ikke kjenne en eneste god følelse for denne personen?

Tja... Det er gjengs blant kvinner å være ekstremt kravstore. Samtlige damer jeg har hatt relasjoner til har dumpet meg. samtlige har grenet som det griner etter mens de har levert floksler om at jeg er tidenes beste mann og fortjener så mye bedre osv.

Altså, er en over noen så ER en OVER noen. Og da griner en ikke. Ikke annet enn krokodilletårer da.

Så svaret på ditt spørsmål er at en ikke er fornøyd og mener at en kan fange større fisk (eller har allerede fanget større fisk).