Alt jeg ønsker er å bli elsket

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat blitt alenemor, med to små barn. Forholdet til eks-mannen var ikke så bra, så jeg er egentlig bare glad for at vi gikk hver vår vei. Men nå føler jeg meg utrolig ensom. Har liksom helt mistet troen på at noen kommer til å elske meg. Og da mener jeg virkelig elske meg. I dag har jeg ingen. Jeg har en mor som er psykisk syk, og hun trekker meg bare enda lenger ned til tider. Alle vennene jeg hadde er borte nå, og jeg orker liksom ikke å starte nye vennskap nå. Mulig jeg er litt deprimert. Og på toppen av det hele har jeg truffet en mann som virker helt perfekt, men som er uoppnåelig. Og det gjør så inderlig vondt. Og jeg har absolutt ingen å snakke med om dette. Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig aldri følt meg virkelig elsket. Så jeg lurer på om det er meg det er noe galt med? Jeg sliter veldig for tiden.

Takk for at du leste dette.

[Gjest Thefainter]

Barna dine elsker deg!! Og det sies at det er hvertfall to mennesker som har truffet deg som elsker deg, selv om du ikke vet det

[AnonymBruker]

Barna dine elsker deg!! Og det sies at det er hvertfall to mennesker som har truffet deg som elsker deg, selv om du ikke vet det

Takk for oppmuntringen. Jeg tenker mange ganger på at jeg har barna, og at de hvertfall elsker meg. Og uten dem hadde det helt sikkert vært mye vanskeligere. Men det er allikevel ikke helt det samme som kjærlighet fra et annet voksent menneske. En som kan støtte deg når du har det vondt, og glede seg sammen med deg når du har det bra. Kanskje når de blir større.

[Kamikatze]

At du ikke føler deg elsket, betyr ikke at ingen gjør det. Men kjærligheten er et frø som trenger næring for å slå røtter.

Hvis ikke fyren er uoppnåelig fordi han allerede er i lag med noen, så har du ingenting å tape på å ta kontakt. I dag har du ham ikke, sp situasjonen din blir ikke verre enn det.

Men først kunne du kanskje spurt barnefaren om han noensinne elsket deg, og så bare akseptere at svaret er korrekt. Glem å spørre om hvorfor, for det er ikke alt som tilhører ordenes verden.

Uansett har du to barn som elsker deg over alt på denne jord, og som kommer til å fortsette med dette i mange år, selv om de ikke viser det. Så helt svart er det vel ikke?

Uansett er kjærligheten oppskrytt. Ja, den er det. For kjærlighetsdramaene dere jenter ser på, gir dere en helt feil virkelighetsoppfatning av hvordan menn er, og hvordan vi uttrykker kjærlighet. Det gir dere forventninger som ingen mann kommer til, eller ønsker å oppfylle. Det betyr ikke at vi er kjærlighetsløse.

[Gjest Katee]

Okei, det her er kanskje litt klisje, men jeg blir ihvertfall glad når jeg leser dette

1. Minst 2 personer i verden elsker deg så mye at de er villig til å dø for deg.

2. Minst 15 personer elsker deg på en eller annen måte.

3. Den eneste grunnen til at noen hater deg er fordi de vil være akkurat som deg.

4. En latter fra deg kan gi lykke til hvem som helst,

ser deg i øynene, men du ser ikke meg. Hører stemmen din, men du hører ikke selv

om de ikke kjenner deg.

5. Hver kveld tenker noen på deg før de sovner.

6. Du betyr alt for noen.

7. Hvis det ikke var for deg, skulle noen ikke levd nå.

8. Du er spesiell og unik!!

9. Noen du ikke en gang vet eksisterer, elsker deg.

10. Når du gjør ditt livs tabbe, kommer det noe godt ut av det også.

11. Når du tror hele verden har vendt ryggen til deg, se en gang til,

det er sikkert du som har vendt ryggen til verden.

12. Når du tror at du ikke har noen sjanse for å få det som du vil, får du det ikke heller.

Men om du tror på deg selv, før eller sener får du det akkurat som du vil.

13. Glem aldri komplimenter du har fått.

Endret 26. september 2010 av Alyah

[Optimist40]

Du må starte med deg selv, et annet menneske kan ikke være en krykke. For at andre skal kunne elske deg må du elske deg selv.

Forstår at det er tøfft å plutselig stå der het alene, kansje ikke ha følt seg elsket på mange år, med 2 små barn og syk mor.

Jeg flyttet ut etter 13 års samboerskap med 2 barn i vinter, var langt nede, men fokuset var hele tiden på at barna skulle ha det bra og øse mest mulig kjærlighet på dem. Finne igjen meg selv og begynne å like meg selv og se at jeg er mer enn bra nok. Tok også fatt på alle de tinge jeg hadde savnet, fant igjen gamle venner, tok opp igejn hobbyer, alt for å finne energi til å kunne gi barna mine det beste av meg selv. Også min mor ble syk, min sjef ble syk, hunden min døde og ja jeg følte tidvis at alt gikk skeis. X lagde masse bråk ovenfor meg, men ikke i forhold til barna gudsjelov.

Nå vet jeg at jeg fokuserte riktig, jeg er sterkere og jeg liker meg selv bedre og bedre. Selvfølgelig savner jeg noen å gi kjærlighet til ut over barna, men det er ikke det jeg prioriterer eller leter etter.

Tror du trenger en venn som du kan gjøre ting sammen med og prate med.

En kjæreste skal du først ha når du kan gi kjærlighet, ikke fordi du trenger andres kjærlighet. Finn ro i at du er bra nok og fokuser på barna og finn igjen noen venner.

Ønsker alt godt og håper du finner en venn å dele noen tanker og gleder med

Endret 26. september 2010 av Optimist40

[AnonymBruker]

At du ikke føler deg elsket, betyr ikke at ingen gjør det. Men kjærligheten er et frø som trenger næring for å slå røtter.

Hvis ikke fyren er uoppnåelig fordi han allerede er i lag med noen, så har du ingenting å tape på å ta kontakt. I dag har du ham ikke, sp situasjonen din blir ikke verre enn det.

Men først kunne du kanskje spurt barnefaren om han noensinne elsket deg, og så bare akseptere at svaret er korrekt. Glem å spørre om hvorfor, for det er ikke alt som tilhører ordenes verden.

Uansett har du to barn som elsker deg over alt på denne jord, og som kommer til å fortsette med dette i mange år, selv om de ikke viser det. Så helt svart er det vel ikke?

Uansett er kjærligheten oppskrytt. Ja, den er det. For kjærlighetsdramaene dere jenter ser på, gir dere en helt feil virkelighetsoppfatning av hvordan menn er, og hvordan vi uttrykker kjærlighet. Det gir dere forventninger som ingen mann kommer til, eller ønsker å oppfylle. Det betyr ikke at vi er kjærlighetsløse.

Takk for et veldig godt svar.

Jeg er helt enig i at kjærlighetsfilmer gir et urealistisk syn på forhold. Og selv om jeg mange ganger har drømt om at prinsen skal komme løpende etter meg, er jeg nok såpass oppegående at jeg skjønner at det sannsynligvis ikke kommer til å skje.

Men å ønske seg et forhold uten voldtekter, eller et forhold hvor begge to gir og tar burde være oppnåelig. Trodde jeg hvertfall før. Det skal ikke så mye til for at jeg føler meg elsket. Et kompliment av og til kan gjøre underverker. Det har det dessverre vært dårlig med de siste årene.

Og grunnen til at jeg ser på denne mannen som uoppnåelig er at han bor for det meste i Sverige. Og det passer ikke noe særlig med avstandsforhold for meg. Men det får dessverre ikke følelsene for ham til å bli borte. Mest sannsynlig blokkerer de bare for andre som evt kunne være interessert.

Og igjen, jeg er veldig glad jeg har barna. Og de viser absolutt sin kjærlighet. Og det er jeg glad for.

[AnonymBruker]

Du må starte med deg selv, et annet menneske kan ikke være en krykke. For at andre skal kunne elske deg må du elske deg selv.

Forstår at det er tøfft å plutselig stå der het alene, kansje ikke ha følt seg elsket på mange år, med 2 små barn og syk mor.

Jeg flyttet ut etter 13 års samboerskap med 2 barn i vinter, var langt nede, men fokuset var hele tiden på at barna skulle ha det bra og øse mest mulig kjærlighet på dem. Finne igjen meg selv og begynne å like meg selv og se at jeg er mer enn bra nok. Tok også fatt på alle de tinge jeg hadde savnet, fant igjen gamle venner, tok opp igejn hobbyer, alt for å finne energi til å kunne gi barna mine det beste av meg selv. Også min mor ble syk, min sjef ble syk, hunden min døde og ja jeg følte tidvis at alt gikk skeis. X lagde masse bråk ovenfor meg, men ikke i forhold til barna gudsjelov.

Nå vet jeg at jeg fokuserte riktig, jeg er sterkere og jeg liker meg selv bedre og bedre. Selvfølgelig savner jeg noen å gi kjærlighet til ut over barna, men det er ikke det jeg prioriterer eller leter etter.

Tror du trenger en venn som du kan gjøre ting sammen med og prate med.

En kjæreste skal du først ha når du kan gi kjærlighet, ikke fordi du trenger andres kjærlighet. Finn ro i at du er bra nok og fokuser på barna og finn igjen noen venner.

Ønsker alt godt og håper du finner en venn å dele noen tanker og gleder med

Tusen takk jeg skal prøve å finne meg selv igjen.

[mp84]

"En kjæreste skal du først ha når du kan gi kjærlighet, ikke fordi du trenger andres kjærlighet."

var utrolig fint og riktig sagt

[AnonymBruker]

Okei, det her er kanskje litt klisje, men jeg blir ihvertfall glad når jeg leser dette

Det er mulig nr 11 passer godt for meg.

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat blitt alenemor, med to små barn. Forholdet til eks-mannen var ikke så bra, så jeg er egentlig bare glad for at vi gikk hver vår vei. Men nå føler jeg meg utrolig ensom. Har liksom helt mistet troen på at noen kommer til å elske meg. Og da mener jeg virkelig elske meg. I dag har jeg ingen. Jeg har en mor som er psykisk syk, og hun trekker meg bare enda lenger ned til tider. Alle vennene jeg hadde er borte nå, og jeg orker liksom ikke å starte nye vennskap nå. Mulig jeg er litt deprimert. Og på toppen av det hele har jeg truffet en mann som virker helt perfekt, men som er uoppnåelig. Og det gjør så inderlig vondt. Og jeg har absolutt ingen å snakke med om dette. Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig aldri følt meg virkelig elsket. Så jeg lurer på om det er meg det er noe galt med? Jeg sliter veldig for tiden.

Takk for at du leste dette.

Et samlivsbrudd er rent ut et helvete. Man blir i de fleste tilfeller psykisk nedbrutt av det alene. Du har mye ansvar.

Det vil gå godt til slutt, vent å se!

Har du lyst så kan du lese to linjer på siden min, der ser du at andre sliter også. Jeg var dypt nede, det kan jeg understreke.

Jeg har det godt idag!

Lykke til kjære deg- det er lys i tunellen!

http://vilvidere.blogg.no/