Hva skal jeg gjøre? Har problemer med tillitten :(

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i snart 5 år. Vi har det utrolig bra, og jeg vet dette er mannen for meg.

Men.... Jeg sliter... Han har aldri gjort meg noe som skal tilsi at jeg ikke kan stole på han, men jeg sliter med tillitten uansett.

Har vært i terapi, og dette bunner nok i at min far ble rusmisbruker da jeg var 12-13 år, og at jeg har senvirkninger pga dette. Dårlig selvtillitt og vanseklig for å stole 100 % på noen.

Etter terapi har jeg fått selvtillitten nogenlunde tilbake, og har lært meg å mestre mye av dette.

Problemet mitt er hvis min kjære skal på byen/utenlands/weekend turer osv, i bunn og grunn vet jeg at han ikke gjør noe dumt, men alikevel har jeg disse tankene.

Jeg har vært åpen med ham om dette og vet at jeg må jobbe med meg selv, men vet ikke hvordan! Jeg har ikke lyst å reagere på dette i det hele tatt, og jeg ønsker jo at han skal kunne kose seg med venner!

Jeg vet at han er forsiktig med å finne på "alt for mye" pga dette, og jeg vil ikke at dette skal hindre han i noe som helst. Det er meg som har problemet, som jeg må jobbe med.

Er det noen som har hatt det på samme måte, og har greid å komme ut av dette? Forslag til behandlingsmetoder/selvhjelp?

Det er veldig vondt å ha det sånn som dette

[Havbris]

Du sier du har gått i terapi - men vet du hva slags "metode" psykologen brukte? Jeg vet at mange som sliter med uhensiktsmessige tankemønstre har hatt stort utbytte av kognitiv terapi - som går på å lære seg "tankeredskaper" som gjør at man får kontroll over tanker - og dermed følelser.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på samme måten. Det knyter seg i magen hver gang han er ut av mitt syne. Jeg tror for min del dette kommer av dårlig selvtilitt, selv om jeg har ingen grunn for å ha det. Jeg prøver å skjule det så godt jeg kan, men det er ikke en god følese.

[AnonymBruker]

Brukte kognitiv terapi, og har brukt meditasjon og selvhjelps bøker.

Det går jo an å bruke tankene her, men jeg greier ikke stille meg selv de rette spørsmålene føler jeg?

Når jeg brukte kognitiv terapi i forhold til selvtillit spurte jeg alltid meg selv om :"hva er det verste som kan skje"? Feks når det kom til skole prestasjoner.

Absolutt ikke lyst til å være slik og føle det sånn, prøver å si at det er helt i orden at han drar på ting, og at det er meg som må jobbe med de følelsene og problemene jeg får!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på samme måten. Det knyter seg i magen hver gang han er ut av mitt syne. Jeg tror for min del dette kommer av dårlig selvtilitt, selv om jeg har ingen grunn for å ha det. Jeg prøver å skjule det så godt jeg kan, men det er ikke en god følese.

TS her

Har du det fortsat slik? Hvis du har greid å gjøre noe med det, hva gjorde du?

Er så grusomt, hater at jeg føler det slik! Jeg vil jo absolutt at han skal ha et sosialt liv.

Jeg gnåler ikke om det til han altså, jeg prøver å takle det på best mulig måte, så han føler seg ikke "fanget" tror jeg.

[Gjest NIna]

Har dessverre det på samme måte. Men forskjellen ligger i at kjæresten min var utro helt i startfasen uten å si noe. Jeg fikk vite det først 3 år etter og etter det har jeg begynt å bli "sjalu" gå rundt med en slik grusom følelse ved anledninger som du nevner.

Før jeg fikk vite det, var det han som var sykelig sjalu. Nå merker jeg ingenting..

Jeg har ikke kommet ut av det, så kan dessverre ikke gi så mange tips. Men muntre deg med at du er ikke alene! Det viktigste er å prøve å håndtere det selv og ikke "plage" han for mye med det. Husker når han var sjalu og mistenkte meg. DET ER SLITSOMT og tærer på forholdet!!

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, jeg har helt sinnsyke tanker når han er ute. Om han får en sms eller skriver med noen på msn får jeg nesten hjertebank i frykt for at det er ei jente. Han har ALDRI gjort noe galt, og er 100% åpen om ALT. Men allikevel er jeg helt dust

Han vet om hva jeg tenker, men prøver heller ikke fortelle hvor store problemer jeg har sånn at han ikke skal føle seg mistenkliggjort hele tiden. Det å beskylde og mistenke er jo oppskriften på å drive han vekk fra meg..

Slitsomt

[I Grosny]

To små tanker.

1). Hvis du passer på å bruke litt mer tid med hans venner, så blir du litt mer trygg på de, og stressnivået reduseres.

2). Når du sitter igjen alene, kjør på med egne prosjekter, besøk folk, vær aktiv, så får du ikke så mye tid til følelsesgnag.

[Gjest getet]

At damer er sjalu er litt rart, da menn ikke blir antastet av andre damer uten at de er skyld i det selv. Men damer blir ofte antastet uten å sende ut et eneste flørtende blikk. Menn har grunn til å føle seg sjalu, damer derimot bare hvis de er sammen med en mann som enda er på jakt etter enda en kvinne.

Kanskje du ikke stoler på mannen din? Menn som oppsøker andre kvinner i form av små flørt og blikk, vil jo alltid kunne være en trussel. Da må du isåfall få deg en mann som vet å sette pris på deg, og ikke en som må utforske alle andre damer.

[I Grosny]

En sikkerhetsdetalj som effektivt hindrer fiendtlig overtagelse av menn er faktisk giftering.

[Gjest javelsa]

menn trenger ikke engang giftering. bare de menn som må sende ut noe til andre damer. regner med de vet hvem de er når de leser dette.

damer trenger i hvertfall ikke giftering, det spiller liten rolle. menn er ikke så smart at de ser om damene har ring på i første omgang.

forstår menn som er sjalu, forstår ikke at kvinner kan bli sjalu. dere kvinner kan jo sette dere inn i mannens posisjon, den er mye verre :D

[I Grosny]

menn trenger ikke engang giftering. bare de menn som må sende ut noe til andre damer. regner med de vet hvem de er når de leser dette.

damer trenger i hvertfall ikke giftering, det spiller liten rolle. menn er ikke så smart at de ser om damene har ring på i første omgang.

forstår menn som er sjalu, forstår ikke at kvinner kan bli sjalu. dere kvinner kan jo sette dere inn i mannens posisjon, den er mye verre :D

Det er vel en del menn som tiltrekker seg damer, og gifteringen gjør vel at 70 % av disse damene trekker seg unna. De resterende 30 % er det litt mindre jobb å høflig avvise.

Jeg husker godt når jeg var gift og snakket hyggelig med damer(hyggelig, ikke flørtende), når jeg skjønte at det var interesse der var jeg rask til å fortelle at jeg var gift og hadde to barn, og dama ble ganske fort ferdig med den samtalen. Jeg hadde ikke ring.

[AnonymBruker]

To små tanker.

1). Hvis du passer på å bruke litt mer tid med hans venner, så blir du litt mer trygg på de, og stressnivået reduseres.

2). Når du sitter igjen alene, kjør på med egne prosjekter, besøk folk, vær aktiv, så får du ikke så mye tid til følelsesgnag.

TS her..

Jeg er kjempe god venn med kameratene hans, vi kommer godt overens, og jeg er faktisk ofte med de....

Må prøve å være opptatt med mitt..... Det hjelper jo...

[AnonymBruker]

At damer er sjalu er litt rart, da menn ikke blir antastet av andre damer uten at de er skyld i det selv. Men damer blir ofte antastet uten å sende ut et eneste flørtende blikk. Menn har grunn til å føle seg sjalu, damer derimot bare hvis de er sammen med en mann som enda er på jakt etter enda en kvinne.

Kanskje du ikke stoler på mannen din? Menn som oppsøker andre kvinner i form av små flørt og blikk, vil jo alltid kunne være en trussel. Da må du isåfall få deg en mann som vet å sette pris på deg, og ikke en som må utforske alle andre damer.

Ts her... Han har ikke gjort noe som skal tilsi at jeg ikke kan stole på han, han har heller ikke vært sånn i tidligere forhold..

Kun hos meg dette ligger