Katt med "baby-atferd".. eller schizofren?

[AnonymBruker]

Jeg har en kastrert 5 år gammel hannkatt. Og han er verdens beste og snilleste pus! Her er saken:

Når han er med på hytta er han selvstendig, tøff, ute hele tiden og jakter, er hjemme innimellom for å få litt kos og mat.

Når vi er hjemme, er han en helt annen: Da vil han være inne så å si konstant. Uansett vær og vind. Vi har snekret et kjempefint hus til han som er isolert og varmt. Men det duger ikke, når man kan ligge på hedersplass inne

Jeg holder han ute på dagtid mens vi er på jobb. Er vi hjemme, så skraper han på ruta og vil inn, vill i blikket. Han trenger kos hele tiden, og går ofte etter meg/mellom føttene mine.

Jeg synes det er merkelig at han kan være så "schizofren"- tøff og selvstendig på hytta, liten "baby" hjemme. Noen andre som har opplevd det samme? Og hva kan grunnen være? Noen katteeksperter der ute?

[AnonymBruker]

På hytta er det vel ikke så mange andre katter, mens hjemme er det nok flust. I tillegg er han kastrert og de kattene blir gjerne "mobbet" av de ukastrerte hannkattene har jeg hørt. Kan være han får gjennomgå når han er ute hjemme og derfor liker seg best inne, ikke så rart det da egentlig.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja jeg har også tenkt tanken- det er noen ukastrerte hanner i nabolaget som han slåss med innimellom. Stakkars pusen! Det skulle søren meg vært påbudt å kastrere hannene, i alle fall i tettbygde strøk. Det produseres mer enn nok kattunger, og det finnes så utrolig mange allerede som trenger et godt hjem.