Dere aleinemødre.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en typisk singel jente og har ikke valgt å bli aleinemor bare så det er sagt. Alle mine drømmer og famililivet blåste bort og plutselig satt jeg aleine med 3 små unger i en alder av 29. Jeg er en poppulær jente og som får mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Jeg fant meg fort en ny kjæreste etter bruddet med min eksmann. Han hadde alt jeg hadde drømt om, men det varte ikke så lenge før forskjellene kom frem. Jeg var nok ikke klar for nye nytt, selv om jeg tenker at det kanskje var meningen at vi skulle være sammen den perioden.

Jeg har ingen familie her jeg bor og bor her kun pga faren til ungene mine. Han stiller kun opp annenhver lang helg. Jeg har ansvar for alt som er av oppfølging og praktiske ting som gjelder de, Jobber fullt og jeg føler ikke at jeg strekker til og klarer ikke være på alle steder hele tiden, men dette har ikke noe med saken å gjøre.

Til saken. Jeg er nok livredd for å brenne meg igjen. Jeg kan liksom ikke bare gå ut å finne meg en ny kjæreste. Jeg var heldig som traff en mann som kom inn og tok imot ungene mine me dåpne armer. Han var helt unik. Akkurat sånn som en far skal være i mine øyner. Men jeg trenger ingen farserstatter til mine barn. De har en far, men det var godt å ha en som ville ta del i det livet som jeg lever. Synd det var mer et vennskapelig forhold vi hadde.

Jeg har nok store krav på en fremtidig kjæreste og har nok tatt med meg videre mine tidligere erfainger. Jeg er opptatt av å holde meg i form og utseende betyr nok litt for mye for meg i startfasen. Jeg kan ikke noe for det, men klarer ikke falle for menn om de ikke tenner meg.

Men uansett. Jeg har nok lav sevltilitt etter alt som har skjedd. Får høre av kompiser og andre at jeg er en utrolig nydelig og herlig jente. Mye utstårling og drømmedame for mange men. Men jeg tenker at det er jo ingen som vil være sammen med en jente som har 3 barn. !-2 barn er greit, men hele 3. Selv om jeg tror at når det er rett så klarer man alt sammen. Jeg skjønner at menn skygger unna når de får vite at jeg har 3 barn, eller vil tro de fleste stopper før de får føleser for meg. Ikke har jeg så store muligheter for å treffe noe siden jeg kun er aleine annahver lang helg og ingen barnevakter i denne byen.

Dere som er aleine med flere barn. Er dere redde for å bli aleine? Har dere hatt problemer med å date menn?

Jeg er veldig skeptisk og redd noe av meg er ødelagt. Jeg vil være lykkelig sammen med en annen, selv om jeg nå jobber med å prøve å være lykkelig aleine og selv om det er beintøfft så klarer man det man må.

Jeg avsier ofte menn, for jeg tenker at han vil ikke ha meg i lengden alikevel. Har heller ikke lyst at ungene mine skal bli introsert for noe nye før det er seriøst, men man kan ikke finne det ut før han har levd sammen med meg og ungene tenker jeg.

Dette ble langt og rotete. Bare mine tanker om det å finne lykken på ny etter et brudd.

På forhand takk for alle svar.

[Steinar40]

Jeg kan godt se problemene dine. 3 mindreårige barn fra tidligere forhold vil være en stor utfordring for de fleste.

Mitt råd til deg vil være at du satser på en seriøs mann som har minst 1 barn selv på ca samme alder som dine.

Da kan det fungere.

[AnonymBruker]

Jeg kan godt se problemene dine. 3 mindreårige barn fra tidligere forhold vil være en stor utfordring for de fleste.

Mitt råd til deg vil være at du satser på en seriøs mann som har minst 1 barn selv på ca samme alder som dine.

Da kan det fungere.

Faktisk så ser/såg ikke han på det som en utfording eller som et problem, det er heller jeg som ikke var fornøyd. Jeg ser jo rundt meg at det ikke er problem for de fleste å finne seg en ny. Min eks mann har heller ikke problemer med å få seg dame. Men for min del ønsker jeg å ha det bra og ikke bare halvbra i et forhold. Somsagt har jeg kanskje for store krav. Han påstod det var ingen så kunne gi han det jeg gjorde og han var også så klart skeptisk i starten pga mitt utgangspungt, men klarte ikke stoppe Får bare håpe at det er en der ute som gjør det samme og som jeg vil ha. Noen er mer barnekjær en andre. Det er bare det å finne en som jeg vil ha. Man skal jo ikke bare ta takke til det første og beste bare fordi man har barn fra før. Han hadde heller ingen barn fra før og det var ikke pga ungene det ble slutt.

[Steinar40]

Faktisk så ser/såg ikke han på det som en utfording eller som et problem, det er heller jeg som ikke var fornøyd. Jeg ser jo rundt meg at det ikke er problem for de fleste å finne seg en ny. Min eks mann har heller ikke problemer med å få seg dame. Men for min del ønsker jeg å ha det bra og ikke bare halvbra i et forhold. Somsagt har jeg kanskje for store krav. Han påstod det var ingen så kunne gi han det jeg gjorde og han var også så klart skeptisk i starten pga mitt utgangspungt, men klarte ikke stoppe Får bare håpe at det er en der ute som gjør det samme og som jeg vil ha. Noen er mer barnekjær en andre. Det er bare det å finne en som jeg vil ha. Man skal jo ikke bare ta takke til det første og beste bare fordi man har barn fra før. Han hadde heller ingen barn fra før og det var ikke pga ungene det ble slutt.

Jeg sier ikke at det er umulig å få til noe fornuftig med en som ikke har barn selv.

Men det vil være lettere når dere har samme utgangspunkt og samme behov (når det gjelder barna).

Derfor ville jeg satset på en mann med egne mindreårige barn hvis jeg var deg.

Og som regel lønner det seg å være litt realistisk i dette livet.

[Gjest Tidssone]

Før herr Barnløs her over forteller deg alt du IKKE trenger å vite, bør du kanskje høre på erfaringene en dame som er i nogenlunde samme situasjon som deg selv mener om saken. Drit i alt snakket om fornuft og at det vil være gunstig å finne en mann med et barn på alder med dine. Dette stemmer overhodet ikke.

Jeg var fem år eldre enn deg da jeg ble alene med tre barn. Nå er to av dem blitt tenåringer. Tiden går fort og jeg har vært alene periodevis disse årene. Fordi JEG har vært kresen og ikke villet ha det som er nestbest. Jeg vet av erfaring hvordan magefølelsen og alle andre følelser skal være for at jeg skal kunne gi alt i et forhold.

Det har aldri vært noe problem disse årene å finne en mann som vil ha meg. Det KAN komme av at jeg liker menn som er noen år eldre enn meg, men jeg har også datet menn som har vært like gamle som meg selv. Ingen av de jeg har datet har tenkt på mine tre barn som noe problem.

Jeg har hatt forhold til både barnløse menn og menn med fire barn.

Hvordan menn forholder seg til antall barn en dame har, kommer nok mye an på hvordan hodene deres fungerer. Du vil uansett ikke ha en mann som ser på de menneskene du elsker høyest i verden, som et problem eller en belastning.

Jeg skjønner godt at du er opptatt av utseende. Folk flest burde være mer opptatt av å ta vare på seg selv.

[AnonymBruker]

Før herr Barnløs her over forteller deg alt du IKKE trenger å vite, bør du kanskje høre på erfaringene en dame som er i nogenlunde samme situasjon som deg selv mener om saken. Drit i alt snakket om fornuft og at det vil være gunstig å finne en mann med et barn på alder med dine. Dette stemmer overhodet ikke.

Jeg var fem år eldre enn deg da jeg ble alene med tre barn. Nå er to av dem blitt tenåringer. Tiden går fort og jeg har vært alene periodevis disse årene. Fordi JEG har vært kresen og ikke villet ha det som er nestbest. Jeg vet av erfaring hvordan magefølelsen og alle andre følelser skal være for at jeg skal kunne gi alt i et forhold.

Det har aldri vært noe problem disse årene å finne en mann som vil ha meg. Det KAN komme av at jeg liker menn som er noen år eldre enn meg, men jeg har også datet menn som har vært like gamle som meg selv. Ingen av de jeg har datet har tenkt på mine tre barn som noe problem.

Jeg har hatt forhold til både barnløse menn og menn med fire barn.

Hvordan menn forholder seg til antall barn en dame har, kommer nok mye an på hvordan hodene deres fungerer. Du vil uansett ikke ha en mann som ser på de menneskene du elsker høyest i verden, som et problem eller en belastning.

Jeg skjønner godt at du er opptatt av utseende. Folk flest burde være mer opptatt av å ta vare på seg selv.

Tusen takk for en flott tilbakemelding. Godt å høre andre sine erfaringer. Jeg tenkte ikke på konsenkvensene da jeg stod midt oppi bruddet med min eksmann, men nå etter jeg har vært i et nytt forhold har jeg begynnt å tenke og tenke. Jeg burde vært takknemelig for at jeg fant meg en så flott mann. Han har i utganspunget alt hva jeg har drømt om, men hva hjelper det når lidenskapen ikke er der og allerede etter 1 år skle vi mer og mer fra hverandre. Mine tanker ang dette er nok at han ikke er så moden alikevel. Jeg ønsker meg nok en MANN som har roen og som er klar for livet som jeg lever, selv om han tilpasset seg ganske bra så merket jeg at han ikke var helt der om du skjønner. Jeg vil ikke være grunnen for at han ikke får leve livet sitt akkurat som han vil. For hans del var det en stor omvelting i livet å komme rett inn i e ferdig familie.

Jeg vil ha en mann som ønsker ta del i heimen. Jeg har sagt at jeg kan ta meg av det meste av husarbeidet, men han må kunne ta del i andre ting som skal gjøres. Alle de gode sidene jeg såg i starten forsvant plutselig, selv om han er en god og snill mann/gutt enda.

Det kan nok hende at det er pga at jeg ikke er klar for noe nytt, men pga jeg vil så inderlig ha en å leve sammen med. Kanskje tryggheten og det å føle seg elsket er motivasjonen min og det er jo ikke bra. Lykken min brast jo og jeg er nok ikke klar til å elske noe igjen riktig enda, men sater på med tiden så blir jeg klar og tørr å satse igjen.

Jeg er nok godt brennt og selv om jeg har tro på kjærligheten er det kanskje noe som holder meg tilbake. Man går inn med hele seg, får 3 barn og plutselig betyr man ingenting for denne personen lenger.

Har du funnet deg en mann som du planlegger fremtiden sammen med?

[Steinar40]

Jeg forutsetter altså at TS vil ha en partner som er seriøs i et forhold som skal vare, helst livet ut.

Mulig at en del folk nå fortia innbiller seg at poenget er å ha flest mulig partnere. Noe det altså ikke er faktisk.

Og det vil derfor selvfølgelig være bedre å være alene enn å ta til takke med noen som man ikke egentlig vil ha. Det vil være bedre for begge parter - inklusive barna.

[Steinar40]

Jeg ønsker meg nok en MANN som har roen og som er klar for livet som jeg lever, selv om han tilpasset seg ganske bra så merket jeg at han ikke var helt der om du skjønner. Jeg vil ikke være grunnen for at han ikke får leve livet sitt akkurat som han vil. For hans del var det en stor omvelting i livet å komme rett inn i e ferdig familie.

Jeg vil ha en mann som ønsker ta del i heimen. Jeg har sagt at jeg kan ta meg av det meste av husarbeidet, men han må kunne ta del i andre ting som skal gjøres. Alle de gode sidene jeg såg i starten forsvant plutselig, selv om han er en god og snill mann/gutt enda.

Og nettopp derfor råder jeg deg til å finne en mann som har egne barn selv.

Nok sagt om denne saken ifra min side.

[AnonymBruker]

Og nettopp derfor råder jeg deg til å finne en mann som har egne barn selv.

Nok sagt om denne saken ifra min side.

Sier detigjen dette noe å gjøre med barna mine. Han var helt fantastisk iforhold til dem og hadde ingen problemer med at jeg hadde 3 barn fra før og ville gjerne ha et barn sammen med meg. Det er nok helt fjernt for deg å skjønne

[Steinar40]

Sier detigjen dette noe å gjøre med barna mine. Han var helt fantastisk iforhold til dem og hadde ingen problemer med at jeg hadde 3 barn fra før og ville gjerne ha et barn sammen med meg. Det er nok helt fjernt for deg å skjønne

Les det du skrev selv som jeg kommenterte, en gang til.

[Gjest brutal_mann]

Nei pokker... Var jo rassen AnonymBruker som started tråden. Beklager at jeg svarte.

Endret 26. september 2010 av brutal_mann

[Gjest Dainty]

Noe jeg ser for meg KAN være et problem for mennesker i TS' situasjon er dette med at siden hun ikke engang er fylt 30, er det mange av hennes jevnaldrede som ikke har stiftet familie ennå, men som ønsker å gjøre det. Når hun har tre barn allerede, er det jo nærliggende å tro at hun føler seg ferdig med barneproduksjon, og at hun er på utkikk etter et forhold som ikke resulterer i flere barn. Ergo reduseres jo utvalget menn en smule, ihvertfall om hun ikke ønsker at de har barn selv.

[Gjest Tidssone]

Har du funnet deg en mann som du planlegger fremtiden sammen med?

Jeg er i oppstart av noe sånt, tror jeg.

Tror ikke jeg er så redd for å bli alene, da hadde jeg aldri gått fra barnefaren.

(Og Steinar; skaff deg tre barn, bli kvinne, før du uttaler deg bastant om hva kvinner med tre barn bør satse på. Her har du virkelig ikke peil, så jeg foreslår at du for en gangs skylde er litt konsekvent, gjør som du har sagt og holder deg ute av denne tråden. Alt handler ikke om deg og dine meninger.)

[Gjest Tidssone]

Noe jeg ser for meg KAN være et problem for mennesker i TS' situasjon er dette med at siden hun ikke engang er fylt 30, er det mange av hennes jevnaldrede som ikke har stiftet familie ennå, men som ønsker å gjøre det. Når hun har tre barn allerede, er det jo nærliggende å tro at hun føler seg ferdig med barneproduksjon, og at hun er på utkikk etter et forhold som ikke resulterer i flere barn. Ergo reduseres jo utvalget menn en smule, ihvertfall om hun ikke ønsker at de har barn selv.

Tror muligens man automatisk synes menn uten barn ikke er så veldig attraktive når man selv har fått nok barn?

Min erfaring er forresten at veldig mange menn ikke har noe behov for egne barn, men når de kommer opp i tredveårene er mer opptatt av å finne en kvinne de virkelig har lyst til å leve sammen med.

[AnonymBruker]

Daninty: Jeg kunne faktisk tenke meg å finne en man uten barn og fått barn sammen med han, selv om jeg i utganspunget kunne vært ferdig nå. Men så ble det nå ikke sånn som jeg håpte på. Jeg og han snakket så klart om dette i startfasen siden han ikke hadde barn fra før. Jeg vil uansett gi det noen år, men hadde vi vært rett for hverandre så hadde jeg ønsket det. Jeg må si at det ikke frister å etablere en familie med mine/dine/våre barn, men igjen tror jeg om man passer bra sammen så takler man det meste og hjelper hverandre og det blir ikke et problem, selv om det vil bi en stor utfording.

Tidsone: Så bra å høre. Jeg skal bruke tiden godt å lære meg å være aleine, men somsagt jeg er en skikkelig familiejente og etter en del år i dårlige forhold er ønsket stort om å finne en mann jeg kan slå meg til ro med. Jeg er vel litt negtiv nå, men det er nok min erfaring som har gjort det litt vanskelig å tro på at det kan skje meg igjen.

Steinar: Jeg ville aller helst hatt en mann som var far til mine unger, men så valgte han noe annet. Ang det du kommenterte er jeg ikke sikker på hva du sikter til. Jeg er ikke så flink til å ytrykke meg når jeg skriver. Det jeg ser nå at det er vanskelig pga hans venner ikke har familie og han vil heller ofte gå ut med de en å priotere oss to. Når ungene er her er han tilstede og trivest godt med det.

Brutalmann: Jeg skjønner ikke hva du snakker om. Jeg har ikke lyst å legge ut dette med navn, for vil ikke at noen skal kjenne meg igjen.

Nei det skal ikke være enkelt og det ornder seg nok til slutt

[Steinar40]

Steinar: Jeg ville aller helst hatt en mann som var far til mine unger, men så valgte han noe annet. Ang det du kommenterte er jeg ikke sikker på hva du sikter til. Jeg er ikke så flink til å ytrykke meg når jeg skriver. Det jeg ser nå at det er vanskelig pga hans venner ikke har familie og han vil heller ofte gå ut med de en å priotere oss to. Når ungene er her er han tilstede og trivest godt med det.

Du skriver det jo selv at han fyren ikke er klar og moden for noe familieliv. Og da kan det ikke fungere.

Jeg mener fortsatt at det er mer sannsynlig at en mann (på din alder) som selv har barn vil være mer klar for familieliv ettersom han har samme behov som deg når det gjelder sine barn. Men det finnes selvfølgelig alltid unntak.

[Piper]

Og nettopp derfor råder jeg deg til å finne en mann som har egne barn selv.

Nok sagt om denne saken ifra min side.

Om mannen ahr barn eller ikke er faktisk helt uvenseligt, for det finnes en god del drittsekker som har barn og en god del menn uten barn som virkelig går inn i rollen som fantastisk bonusfar. Om jeg skulle hatt valget mellom min mann, som ikke hadde barn før vi møttes, og faren til mitt barn ville jeg valgt min mann uten å tenke meg om i det hele tatt. Min mann har virkelig gått inn for rollen som bonusfar, og biofar har vist null interesse i det hele tatt. Og derfor sier jeg at man velger ikke mann ut i fra om de har barn fra før av eller ikke, men man velger mann ut i fra de kvalitetene man ønsker å ha hos den mannen.

[Steinar40]

Om mannen ahr barn eller ikke er faktisk helt uvenseligt, for det finnes en god del drittsekker som har barn og en god del menn uten barn som virkelig går inn i rollen som fantastisk bonusfar. Om jeg skulle hatt valget mellom min mann, som ikke hadde barn før vi møttes, og faren til mitt barn ville jeg valgt min mann uten å tenke meg om i det hele tatt. Min mann har virkelig gått inn for rollen som bonusfar, og biofar har vist null interesse i det hele tatt. Og derfor sier jeg at man velger ikke mann ut i fra om de har barn fra før av eller ikke, men man velger mann ut i fra de kvalitetene man ønsker å ha hos den mannen.

Joda, selvfølgelig er mannens personlighet og egenskaper avgjørende. Men dette vet man ikke på forhånd.

Jeg tenker bare på hva som vil være mest sannsynlig. Og da tror jeg at en som har de samme behov selv vil være mest villig til å samarbeide.

Men jeg er klar over at en del menn ikke er interessert i sine egne unger.

Og i praksis har jo egentlig ikke en slik mann egne barn i mine øyne.

[AnonymBruker]

Du skriver det jo selv at han fyren ikke er klar og moden for noe familieliv. Og da kan det ikke fungere.

Jeg mener fortsatt at det er mer sannsynlig at en mann (på din alder) som selv har barn vil være mer klar for familieliv ettersom han har samme behov som deg når det gjelder sine barn. Men det finnes selvfølgelig alltid unntak.

Han påstår han er klar for det livet som jeg har, men jeg merker at han har stort bebehov for å gjøre egne ting. Dette kan jo være pga han er super sosial og når ting roet seg og hverdagen kom var han ikke så klar alikevel. I teorien er det nok slik at det hadde vore det beste å finne en mann med barn fra før, men faktisk er det mye mindre koplisert å ha en som ikke har barn fra før. Jeg har truffet mangen uten barn som er interssert i meg, men jeg har nok en holdning som din at de ikke vil være der for alltid

[Steinar40]

Han påstår han er klar for det livet som jeg har, men jeg merker at han har stort bebehov for å gjøre egne ting. Dette kan jo være pga han er super sosial og når ting roet seg og hverdagen kom var han ikke så klar alikevel. I teorien er det nok slik at det hadde vore det beste å finne en mann med barn fra før, men faktisk er det mye mindre koplisert å ha en som ikke har barn fra før. Jeg har truffet mangen uten barn som er interssert i meg, men jeg har nok en holdning som din at de ikke vil være der for alltid

Ja, det blir i hvert fall en sterkere motivasjon når begge har samme behov; altså at begge parter har behov for å ta seg av sine egne barn.

Men det finnes ingen regel uten unntak. Begge veier.