Redd ektemann

[vision]

Vi ønsker oss så veldig ett barn.Har ikke barn fra før. Har hatt flere ivf, icsi og ED- forsøk, negativt, negativ og negativ... Siste forsøk endte i positiv test og graviditet, men MA i uke 11.

Dette er nå ett år siden.

For meg viste dette at vi i det minste kan bli gravide og faktisk har en mulighet til å få barn.

Men for min mann har det gitt utslag i at han har blitt redd for å prøve igjen. Han er redd for at jeg skal må gå gjennom dette (utskraping) igjen.

Han har nå mange grunner til å ikke prøve igjen. redsel for å ikke få det til, miste, tid, økonomi osv. Redd for meg.

Jeg har prøvd å være tålmodig og håpet at lysten skal bli større enn frykten, men synes det blir værre og værre jo lenger tid som går.

Er nå redd for hva dette skal gjøre med forholdet vårt..

Noen som har "gode råd" eller har opplevd lignende?

[AnonymBruker]

Hvis det går så mye utover økonomien deres så er det vell ikke så lurt? Dere skal tross alt leve når ungen er født også.

Det høres nesten ut som forholde deres knekker sammen av den intense ønske og prøvingen med å få ett barn

[Harlekin]

Hvis det går så mye utover økonomien deres så er det vell ikke så lurt? Dere skal tross alt leve når ungen er født også.

Det høres nesten ut som forholde deres knekker sammen av den intense ønske og prøvingen med å få ett barn

Jeg tolker dette heller som at mannen mener det koster mye penger (og det gjør det jo), men ikke nødvendigvis at de ikke har råd til det. Det koster mindre enn én månedslønn per forsøk. Det betyr ikke at man ikke har råd til å få barn.

TS: Jeg tror mannen din trenger en pause fra babytenking og babylaging 24-7, og det gjør kanskje du også, selv om du har lyst til å prøve videre. Har dere mulighet (dvs. alder til) å utsette prøvingen en stund? Et års tid til? Og prøve å leve livet deres uten å fokusere så mye på barnetanken?

Jeg synes ikke nødvendigvis at du skal måtte "gi deg", for dine ønsker er like viktige som mannens, men klarer du å legge dem litt på vent?

[vision]

TS her. Vi har ikke noe problem med økonomien, så det er ikke der problemet ligger. Har spart penger til dette, som står på konto.

Jeg nærmer meg 40, så synes ikke vi har så god tid.

Jeg mener jeg har vært tålmodig, og ikke snakket så mye om dette, siste året. Tok det opp igjen i går kveld.Men vi har selvfølgelig snakket om det noen ganger.

Jeg ble veldig satt ut og lei meg siste gang, da det gikk galt. Tror kanskje han ble veldig engstelig for meg da.

Vet ikke riktig hvordan vi skal komme oss videre.

[AnonymBruker]

Kanskje han er drit lei alt styret?

Kanskje prøve å adoptere i steden?

[Strix]

Jeg tolker dette heller som at mannen mener det koster mye penger (og det gjør det jo), men ikke nødvendigvis at de ikke har råd til det. Det koster mindre enn én månedslønn per forsøk. Det betyr ikke at man ikke har råd til å få barn.

TS: Jeg tror mannen din trenger en pause fra babytenking og babylaging 24-7, og det gjør kanskje du også, selv om du har lyst til å prøve videre. Har dere mulighet (dvs. alder til) å utsette prøvingen en stund? Et års tid til? Og prøve å leve livet deres uten å fokusere så mye på barnetanken?

Jeg synes ikke nødvendigvis at du skal måtte "gi deg", for dine ønsker er like viktige som mannens, men klarer du å legge dem litt på vent?

Mindre enn en månedslønn? Med TS sitt antall i forsøk og ED så er sannsynligheten stor for at forsøk og medisinutgifter overstiger en ganske saftig månedslønn, dessverre!

Ellers tenker jeg som Harlekin, kanskje godt å få det litt på avstand, men om det har gått ett helt år så syns jeg jo at det er ganske lenge. Jeg tror uansett ikke det er særlig lett for disse mennene å skjønne hva vi går gjennom med alle hormoner, uttak, ruging osv.

Selv hadde jeg satt oss ned og snakket om det, tvunget han om nødvendig. Tiden går fort i dette gamet, men om dere får snakket skikkelig ut(noe som må la seg gjøre i et voksent forhold) og du er dønn ærlig på dine tanker så må man jo bare håpe at han er det samme. Kanskje løser det seg om han får tak i hvordan du har det og hva du ønsker og omvendt. Det er jo viktig å respektere hverandres følelser. Jeg forstår godt at en mann blir redd for sin kjære om hun må til utskrpaning mm. jeg hadde vært livredd for min mann om det var omvendt...

Masse lykke til

[Harlekin]

Mindre enn en månedslønn? Med TS sitt antall i forsøk og ED så er sannsynligheten stor for at forsøk og medisinutgifter overstiger en ganske saftig månedslønn, dessverre!

Ja, men jeg skrev jo også "per forsøk"

[Strix]

Ja, men jeg skrev jo også "per forsøk"

Ja, det kommer vel an på hva en har i lønn. Men om vi må ha privat forsøk må vi beregne min. 34 000 for bare ett! Og om det offentlige tidligere da "bare" har kostet gjennomsnittlig 9000,- så blir det allikevel ganske pricy når man skal leve og ha hus, bil, mat, strøm og sånt noe. Men er man i denne situasjonen blir man gjerne esktra flinke til å spare

[vision]

Har faktisk skrevet et brev til han nå, så han kan bli klar over mine følelser ang dette før vi snakker skikkelig om det. Håper bare han ikke blir gående uten å si noe, late som ingenting... Dere som mener dette er dyrt, ja, det er det. Men vi har spart lenge, har ikke hørt noe om at vi trenger pengene til noe annet. Vi har en normal, helt grei økonomi.

[vision]

Har faktisk skrevet et brev til han nå, så han kan bli klar over mine følelser ang dette før vi snakker skikkelig om det. Håper bare han ikke blir gående uten å si noe, late som ingenting... Dere som mener dette er dyrt, ja, det er det. Men vi har spart lenge, har ikke hørt noe om at vi trenger pengene til noe annet. Vi har en normal, helt grei økonomi.

[AnonymBruker]

Fremdeles ikke ett ord...