alt henger i en syltynn tråd...vil ikke miste kjæresten

[Gjest Gjest]

Har vært sammens med kjæresten min i litt over 1 år nå, og vi har allerede vært gjennom masse. Vi har det så bra på alle måter, men vi har vært så utrolig uheldige med ting som har påvirket forholdet vårt!

Gikk gjennom en abort som ble en tung tid. Jeg har adhd så jeg sier og gjør ting før jeg tenker veldig ofte, blir lett hysterisk. Ofte jeg som alltid bringer problemer opp på banen og kan til tider være ganske vanskelig. Men dette er noe vi jobber med og som han er klar over og har vært super tålmodig.

For 2 mnd siden dro han inn i militæret (vi begge to er 20 år). Han var borte i 6 uker i strekk første omgang, og det gikk ganske bra selv om vi ikke fikk ha så mye kontakt. Da han kom hjem på perm, ble det masse krangling da han var ulik seg selv, han var sur og lei og sa det va fordi han var sliten.

Dette har vi snakket ut om og ordnet opp i. Vi er flinke til å snakke om ting men jeg har lett til å ta det meste vidre til at det blir krangling. Å da blir han svett og legger på tlf. Han legger på røret hver gang vi krangler over tlf eller jeg begynner å gråte.

Og igår, når vi endelig hadde skværet opp igjen, var jeg ute på byen så klarte selvfølgelig exn min å komme bort å kysse meg. (En jeg var sammen med i 2 måneder for 2 år siden). Jeg var superdrita og lei meg, men nå føles det bare ut som at jeg har vært utro.

Fortelte selvfølgelig typen min om dette idag, å han ble kjempesur så nå er alt bare surr! Han vil ha pause til han kommer hjem om 3 uker. Føler vi ikke kan gi opp nå! Han er the one og jeg nekter å la han gå..

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre for å få forholdet på riktig vei igjen. Føler meg helt rådløs og iallefall når han er så langt borte.

Hjelp meg...

[AnonymBruker]

Det er jo grenser for hvor tålmodig man orker å være, og hvor lenge.

Beklager å si det, men du høres veldig slitsom ut...kan være ganske vanskelig, blir lett hysterisk og bringer ofte opp problemer som du gjerne drar ut til krangler.

Du sier jo selv at han har vært supertålmodig. Men det er ingen som gidder det hvis det ikke blir bedring. Så mitt råd til deg er at du seriøst skjerper deg på de områdene jeg nevnte ovenfor, slik at du blir litt mindre slitsom og lettere å ha med å gjøre.

[Gjest TS]

Det er jo grenser for hvor tålmodig man orker å være, og hvor lenge.

Beklager å si det, men du høres veldig slitsom ut...kan være ganske vanskelig, blir lett hysterisk og bringer ofte opp problemer som du gjerne drar ut til krangler.

Du sier jo selv at han har vært supertålmodig. Men det er ingen som gidder det hvis det ikke blir bedring. Så mitt råd til deg er at du seriøst skjerper deg på de områdene jeg nevnte ovenfor, slik at du blir litt mindre slitsom og lettere å ha med å gjøre.

ja jeg vil virkelig forbedre meg! går ikke på medisiner nå siden jeg fikk bivirkninger av di forige så skal prøve en annen type tenkte jeg. jeg blir aldri opplevd som vanskelig ovenfor andre og venner. bare med han jeg blir helt annerledes!

[Gjest wild bird]

Dere bør i hvert fall ikke krangle over tlf. Ut over det, så virker dette veldig slitsomt. Hvor er alt det gode?

[Gjest til_ts]

Det hjelper ikke å forbedre deg. Du må ha fokus på at du får lov å være den du er. Først når du er den du er, uten å bekymre deg over noen andre, kan kjærligheten begynne å blomstre. Det er vanskelig for utenforstående som ikke har ADHD å forstå hvordan det er å leve slik som deg. Dette bør du prøve å forklare til han, hvis han enda ikke har forstått det. Det er bra du har funnet noen som er tolmodig med deg, men tolmodighet kan også kvele et forhold.

Det kan være han gir for mye plass til deg, noe som høres fint ut. Men hvis han ikke tørr ta litt plass selv, da blir det vanskelig å vise glede.

Er selv sammen med ei med ADHD, så kan godt forstå at dette er utfordrende. Sett bort fra utfordringene, så klarer jeg ikke å se for meg noe bedre menneske enn henne.

[Gjest TS]

men akkurat nå er han kjempe oppgitt og sur, vet ikke hvordan jeg skal få han til å fortsette å tro på forholdet vårt..alt ser bare veldig mørkt nå. hvordan kan jeg vise han at han elsker han? han har ikke villet prate med meg i hele dag.

[Gakkepus]

Det er grenser for hvor tålmodig man kan være. Tålmodighet skal aldri misbrukes. Dere har ikke vært sammen så lenge. Ett år, er kun en begynnelse, og det sies at etter det første året, er da man virkelig inneforstår med seg selv om man ønsker å fortsette forholdet eller ei. Det første året er som å bli satt på "prøve".

Du skriver at han nettopp har reist i militæret. Husk at det er en total omvendig for han óg. Det kan være at det er noe som sliter han ut, og han trenger å tilpasse seg, dermed trenger han ikke å krangle om, mest sannsylig, meningsløse ting når han kommer hjem og forteller det at han er sliten.

Det er tydeligvis ting du må endre, og som dere må jobbe med, men slik jeg ser det, utifra hva du skriver, ser det, dessverre nok, ikke så veldig bra ut...

Endret 25. september 2010 av Gakkepus

[Gjest Gjest]

men akkurat nå er han kjempe oppgitt og sur, vet ikke hvordan jeg skal få han til å fortsette å tro på forholdet vårt..alt ser bare veldig mørkt nå. hvordan kan jeg vise han at han elsker han? han har ikke villet prate med meg i hele dag.

Men du trenger jo ikke å prate med han nå med det samme. Han har fått vite noe som han synes er negativt. Da må du kunne la han være i fred en stund. Ved å være klengete driver du han bare fra deg.

[Gjest til_ts]

Beste tipset til deg, er å stole på det du føler inni deg. Ikke vær opptatt av å vinne han tilbake av prinsipp. Han kommer tilbake til deg, hvis han er glad i deg. Ikke bekymre deg over det. Fokuser heller på at du skal ha det bra

[Gjest TS]

Takk for flere gode innspill:)

Har enda ikke hørt fra han siden igår kveld da jeg fikk en sms om at han vil tenke litt. Skal jeg prøve å ringe han? Sende han en sms om han har funnet ut noe?

Kjenner at jeg begynner å bli deprimert. Å det er lenge siden jeg har vært det nå, har faktisk ikke måttet gått på antideprissiva etter at jeg møtte kjæresten min. Jeg gråter ikke, men har låst meg inne i masse rot. Spiser ikke, å når jeg spiser noe så er det bare noe usunt. Vil ikke snakke med noen eller gjøre noe. Bare sove når jeg får til det. Tankene plager meg veldig mye..

[AnonymBruker]

Nei nei nei!

Ikke mas på ham! "Hei determeg igjen... har du funnet ut noe? Hva tenker du?" . Han kommer til å ta kontakt med deg NÅR han har funnet ut av det.

La han være i fred, du gjør det ikke bedre for deg selv.

[Gjest TS]

Nei nei nei!

Ikke mas på ham! "Hei determeg igjen... har du funnet ut noe? Hva tenker du?" . Han kommer til å ta kontakt med deg NÅR han har funnet ut av det.

La han være i fred, du gjør det ikke bedre for deg selv.

Hehe, derfor jeg skrev innlegget så jeg kunne få meninger å råd fra noen som greier å tenke klart..noe som ikke jeg gjør nå. Er bare så utålmodig! Sjekker tlf hele tiden..Men får vel bare holde ut.

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig, absolutt. Men prøv å hold hodet kaldt. Han trenger nok å ha litt tid for seg selv, og egentlig jo mer du maser, jo værre blir det.

Prøv å legge fra deg telefonen, og sjekk igjen senere ikveld. Om du kikker på den hele tida kan du jo bli sprø.

[Gjest TS]

Prøv å legge fra deg telefonen, og sjekk igjen senere ikveld. Om du kikker på den hele tida kan du jo bli sprø.

haha trur allerede jeg har blitt sprø :-P Men imorgen begynner hverdagen igjen så håper jeg har fått et svar jeg kan leve med til da. Hvis ikke får jeg bare gjøre det beste ut av det. Har så sykt vondt i hodet, vet ikke om det er fordi jeg tenker for mye eller om det er rent tilfeldig. Har hatt siden tirsdag.

[Gjest Gjest]

Takk for flere gode innspill:)

Har enda ikke hørt fra han siden igår kveld da jeg fikk en sms om at han vil tenke litt. Skal jeg prøve å ringe han? Sende han en sms om han har funnet ut noe?

Kjenner at jeg begynner å bli deprimert. Å det er lenge siden jeg har vært det nå, har faktisk ikke måttet gått på antideprissiva etter at jeg møtte kjæresten min. Jeg gråter ikke, men har låst meg inne i masse rot. Spiser ikke, å når jeg spiser noe så er det bare noe usunt. Vil ikke snakke med noen eller gjøre noe. Bare sove når jeg får til det. Tankene plager meg veldig mye..

Hvis jeg hadde vært ham, så hadde jeg tatt på meg joggeskoa og løpt.

Han er tålmodig med deg, det skal han ha. Men på sikt blir dette trøblete hvis ikke du klarer "slappe av".

Så du bør begynne tenke på medisinering igjen ja.

[Gjest TS]

begynner å lure på om det er for sent...har enda ikke hørt noe.

[Gjest Mr O]

Det har knapt gått et døgn, og det er ikke lenge.

Kom deg i seng nå. Prøv å sove.

[Katana]

begynner å lure på om det er for sent...har enda ikke hørt noe.

Ikke så rart, dersom han regner med at det kun blir krangel.

Gi ham tiden han trenger, og kutt ut kranglingen om filleting. Fortsetter det, er forholdet garantert over i løpet av kort tid.

[Gjest TS]

ja men grunnen til at han ikke vil snakke med meg nå er pga episoden med exen min!

[Gjest TS]

klarte til slutt ikke å være tålmodig lengre så sendte han en sms. da svarte han at han ikke var i humør til å prate, og at han var såret og lei seg. huff dette er så vanskelig! skal vi liksom bare gå flere uker uten å prate sammen?