Hvorfor ?

[hvitveisiskogen]

Jeg forstår ikke... Etter år med forsøk på å bli gravid søkte vi hjelp. Det er jeg som er "problemet" men jeg er for ung til prøverør. Det hele ble litt mye for meg så jeg hoppet av pergotime behandlingen, som forøvrig ikke fungerte på meg. Begynte på pillen mens jeg ventet på å bli "gammel nok." Den skulle få meg til å slappe av for da var det jo ingen sjans likevel. Men jeg slappet ikke av, ikke et sekund. Har ikke tall på hvor mange innbillte svangerskap jeg har hatt...

Det er klart at slikt påvirker forholdet. Men det som er så rart er at nå som jeg nærmer meg alderen hvor jeg kan få prøverørbeh. og nå tar opp igjen tråden med gynikologen så føler jeg meg mer deprimert enn noen gang! Først skal jeg få undersøkt om jeg har tette eggledere også skal jeg gjennom resten, helt til vi lykkes. Men sannheten er at jeg nå ikke en gang orker tanken på å ha sex og helst vil unngå nærkontakt. Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare vet at det er slik. Er sur og vanskelig, dette merker selvfølgelig min samboer, men jeg vil ikke snakke med ham. Jeg vil bare bort, tar meg selv i å spisse ørene om jeg hører snakk om ledige leiligheter, det skremmer meg.

Hele mitt voksene liv har jeg vært sammen med denne mannen, vi skal jo ha barn sammen, hva skjer og hvorfor skjer det nå ?! Han har et barn fra tidligere forhold, som jeg merker jeg får mer og mer problemer med å forholde meg til.

Hvorfor ? og hvorfor nå når vi er så nærme som vi aldri har vært før ?

[Gjest Alabama]

Først en Skal på jobb nå, men kommer tilbake til deg i morgen!

[AnonymBruker]

For ung for prøverør? Det har jeg aldri hørt om før, jeg kjenner ei på 20 som fikk prøverørsbehandling ved en offentlig klinikk i norge. Er du yngre enn det?

Er det evt. noe alternativ for dere å ta det privat? Det er ganske dyrt (20.000 + medisiner), men om den offentlige klinikken ikke vil godta deg pga. alder, kan det være en vei å gå om dere har penger til det.

[hegejenta30]

Trist å høre hvordan du har det!

Samboeren din er jo din nærmeste støttepartner i akkurat disse situasjonene- da det er noe dere skal igjennom sammen!

Har du snakket med samboeren din om hvordan du føler det? Om du ikke klarer snakke om det - så kanskje du kan skrive et brev til han der du forklarer akkurat hva du føler. Det er lettere for han å være støttespiller når han vet akkurat hvor skoen trykker...

Kanskje dere skulle unne dere en weekend i en storby - for å komme litt bort fra hverdagen - og ikke tenke på prøvingen og testingen?

Jeg har en skilsmisse bak meg - og har lært at kommunikasjon er et stort stikkord om man skal få forhold til å fungere over tid. Selv om man kjenner hverandre godt etter mange år som kjærester/samboere - så skal det mye til for at man vet akkurat hva den andre føler om litt mer personlige ting.

Ønsker deg iallfall masse lykke til - og håper du og din kjære kan finne ut av dette sammen

[hvitveisiskogen]

Takk for at dere tok dere tid til å skrive til meg

Aldersgrensen på prøverør er 25, jeg etablerte meg veldig tidlig. Og vi har prøvd i mange år før vi søkte hjelp. Tror det er mye av grunnen til at det er så vanskelig for meg, at det har tatt så lang tid samtidig som vi nettopp har begynt.

Jeg har snakket mye med min samboer om dette, vi har hatt det oppe mangfoldige ganger, men ikke denne gangen. Føler vel egentlig at jeg bare syter. Han hører på meg samtidig som han ikke virker å forstå det helt. Man må vel være kvinne for å forstå noe slikt. Kanskje er det ikke like viktig for ham da han har et barn fra tidligere forhold.

Han ønkser barn med meg, kunne godt tenke seg å bli far igjen. Men hans ønske er vel ikke blitt en besettelse på samme måte som mitt ønske er blitt... Når man ønsker seg noe og det ser ut til at man ikke kan få det -skal man ha det! Kanskje det er det største problemet mitt.

Tror jeg er over det værste for denne gang, men når den innkallesen kommer i posten, vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere og håndtere det. Vurderer å avslutte alt. Det er gjerne det beste for alle. Har hørt at de som sliter mye med å bli gravide ofte får fødselsdepresjoner -det er det vel ingen som ønsker. Spesiellt ikke etter å ha prøvd i årevis...

[Gjest Alabama]

Hei.

Hørtes ut som en trist situasjon å være i. Som de andre sier, så er det viktig å få pratet ut om hvordan du føler med samboeren din. Han har barn fra før, og forstår kanskje ikke din lengsel etter barn, siden han aldri har opplevd å savne det/lengte etter det selv. Støtter hegejenta som foreslår en reise, slik at dere får pleiet forholdet. Det er jo en forutsetning at forholdet er bra! Og husk at p-piller kan gjøre at man mister helt lysten på sex!

[IrmaAdele]

At aldersgrensen for prøverør er 25 er ikke sant. Det eksisterer ingen nedre aldersgrense for prøverør. Prinsen vår er nå 3 måneder og han er resultat av prøverør. Jeg har nettopp fyllt 23år. Riktignok ble vi gravide hos en privatklinikk, men skulle igang i det offentlige om ikke det forsøket gikk i boks.

[hvitveisiskogen]

At aldersgrensen for prøverør er 25 er ikke sant. Det eksisterer ingen nedre aldersgrense for prøverør. Prinsen vår er nå 3 måneder og han er resultat av prøverør. Jeg har nettopp fyllt 23år. Riktignok ble vi gravide hos en privatklinikk, men skulle igang i det offentlige om ikke det forsøket gikk i boks.

Hvis det stemmer blir jeg mildt sagt forbanna. Det var min gynikolog som sa til meg at det var en aldersgrense på 25 for prøverør. Dette fortalte hun meg da jeg var der for utredning. Alt helvete det kunne spart meg for og nå er det kanskje for sent, hvis hele forholdet ryker til som et resultat av alle disse årene...

[AnonymBruker]

Neinei, det er ingen aldersgrense for prøverør. Klinikken kan avvise dere pga. alder, men da tror jeg dere skal være veldig unge, 18-19 kanskje. Bytt gynekolog, for det der er bare bullshit. Og klag vedkommende inn for pasientklagenemnda.

[hvitveisiskogen]

Neinei, det er ingen aldersgrense for prøverør. Klinikken kan avvise dere pga. alder, men da tror jeg dere skal være veldig unge, 18-19 kanskje. Bytt gynekolog, for det der er bare bullshit. Og klag vedkommende inn for pasientklagenemnda.

Står dette skrevet noe sted, at det ikke finnes noen aldersgrense ? Jeg var vel nærmere 22 da jeg fikk den beskjeden. Var nylig til fastlege for å prate om alt dette stryet. Hun spurte om hvorfor vi ikke hadde prøvd prøverør. Jeg svarte at gynikologen hadde fortalt meg om aldersgrensen. Da sier fastlegen; stemmer det, tenkte ikke på det, men når du sier det så er det jo en aldersgrense der.

Hvordan kan de si slikt om det ikke stemmer ?! To fagpersoner, har aldri følt at jeg skulle ha noen grunn til å tvile på at de forteller meg sannheten.

[Gjest Iril]

Veiledende aldersgrense satt av Helsedepartementet er mellom 25 og 38 år, men dette vurderes individuelt. Det er ingen grunn til å ikke søke, så bytt gynekolog.

På forumet Ønskebarn, er det mange med mye kunnskap og erfaringer som sikkert kan hjelpe deg med hvor du skal henvende deg videre.

[hvitveisiskogen]

Veiledende aldersgrense satt av Helsedepartementet er mellom 25 og 38 år, men dette vurderes individuelt. Det er ingen grunn til å ikke søke, så bytt gynekolog.

På forumet Ønskebarn, er det mange med mye kunnskap og erfaringer som sikkert kan hjelpe deg med hvor du skal henvende deg videre.

Takk !