Jeg åpnet meg skriftlig for han,

[Gjest Gjest]

Jeg har vanskelig for å uttrykke meg. Men jeg skriver bedre enn jeg snakker.. Så etter litt dårlig stemning mellom meg og han jeg er betatt av (som kommer fra Sør Europa, så vi kommuniserer på engelsk, noe som kan føre til endel misforståelser), skrev jeg et brev til han. Begge oppførte seg litt tåpelig, men jeg mest. Jeg ville ikke akkurat unnskylde, ingen av oss hadde egentlig noe å unnskylde, men jeg ville forklare litt...

Jeg skrev at jeg ikke alltid vet hvor jeg har han, at jeg synes det er vanskelig å åpne meg for folk, stole på folk og forklarte hvorfor. Da han hadde lest ferdig kom han og ga meg et kyss, vi klemte hverandre en stund... Han sa det var noen ting i brevet han ikke forsto, og ville at jeg skulle lese høyt. Jeg spurte hva han ikke forsto, og kunne forklare det, men ville ikke lese opp hele brevet, så det gjorde jeg ikke. Men jeg forklarte litt mer nøye. Jeg hadde ikke forventet et langt brev tilbake (selv skrev jeg tre A4 sider), men jeg håpet på at han ville si litt om hva han tenkte etter å ha lest. Det var ikke bare bare å skrive det, jeg blottet følelsene mine ganske mye.

Og så sa han noe sånt Det gjør ingenting/ingen konsekvenser på sitt språk. Hmm...

Var det alt han hadde å si og så bare glemmer vi hele brevet..?

Jeg lurer på om han bare later som om han liker meg. Jeg forstår ikke alltid hva det er han egentlig vil med meg. Noen ganger virker han nesten forelsket, andre ganger virker det ikke som at han bryr seg.

Jeg føler ikke alltid at han respekterer meg... Og når jeg først fokuserer på noe negativt, tenker jeg etterhvert bare på det negative, og jeg kommer til å høres anklagende ut når jeg skal snakke med han. Hvordan kan jeg få han til å forstå alvoret i det jeg sier/skriver til han, og hvordan kan jeg vite om han faktisk liker meg? Mye tyder på at han gjør det, men noen ting sier meg at han gir litt f.

[Gjest Gjest]

Hvor i Søreuropa? Vi snakker ikke Balkan håper jeg..... Da får jeg nemlig lyst til å si at jeg kjenner typen....

At han er unnvikende når du betror deg til han, betyr nok enten

1.han gir fullstendig blaffen i hvordan du har det, så lenge du gir han det han vil ha av deg. Være seg sex, tidsfordriv, omsorg, kjærlighet, penger, tjenester. Da er han lite å spare på.

2. han er ikke istand til å snakke om følelser og dype ting. Hvis ingen av dere er det, skjønner jeg ikke hvordan det skal gå med dere. Da må det jobbes hardt og dere må lære dere å snakke sammen.

Hva er respekt for deg? Hva er respekt for han? Har dere likt syn på det?

For meg er respekt aksept. Jeg godtar folk som de er, selv om de er annerledes enn meg. Så lenge de ikke skader andre på noe vis, har folk min respekt. For meg gjør man seg ikke fortjent til respekt, jeg respekterer alle mennesker fra første stund, så får vi se etterhvert om den beholdes.