Hatet...

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner det på kroppen, hver eneste dag...

Hatet, som kommer skyllende over meg, kastet på meg av de som

engang sto meg nærmest..

I deres øyne ser jeg hatet vokse,ser inn i hjertet deres som er beksvart

av hat, ser hvor de sliter med å hate meg, ser at jeg er et problem for

dem, hver eneste dag...

De har ikke evnen til å se sine egne feil, skyver alt over på andre.

De skjønner ikke at blott en dag er det for sent, mitt liv har gått

videre uten dem, og jeg klarer meg fint..

For en filleting setter de alt på spill, ser på meg med beksvart øyne.

Misunnelsen skinner igjennom, hvem tror du at du er??

Men jeg skal vise dem, de knekker meg aldri.

Så kan de gå der,å la hatet blomstre...Vi lever ikke evig, skal alle dø,

Og hatet kan ingen ta med seg, bak kjærlighetens dør...

[Gjest Nefertiti]

Off, det hørtes ikke lette ut!

Hvorfor hater de så voldsomt?

Hat er ingen konstruktiv ting, det blir deres tap hvis de bruker tiden på å hate.

Du høres ut som en klok person som ser at det er de som tar feil. Det er bra! Ikke la noen knekke deg, vis dem hvor sterk du er!

Lykke til videre!

[Gjest Anonymous]

Kom tilbake da vel..

En venn.