Trening kan være både gøy og effektivt

[Pingting]

Papirutgaven til Dagbladet har i dag en artikkel som heter "Slik trener du effektivt".

Jeg siterer:

Og riktig trening, det handler om to ting. Rett trening til rett formål, og innsats.

- Er du i dårlig form er det ingen nesten trening eller treningsform som er morsom. Mange råder nybegynnere til å finne en treningsform de kan ha det morsomt med. Det er bare tull. Det er selvfølgelig unntak, men ler du deg gjennom treningsøkta er det sannsynligvis noe feil.

For ofte er det slik at trening sliter deg ut i begynnelsen.

- Man må se på trening som noe man bare må gjøre. Det kan ta mange år før du liker det, sier han.

Sitatene er fra Yngvar Andersen, personlig trener, eier av et treningssenter og treningsekspert i NRK-programmet Puls.

For det første er det ikke slik at "morsomt" er synonymt med "ikke slitsomt". Det går helt fint an å ha treningsøkter som både er morsomme og som gjør deg helt utslitt. Jeg skjønner ikke hvorfor det ene skulle utelukke det andre? Morsomt trenger da heller ikke å le konstant, men å finne de små gledene i det man driver med; lære en ny ting, oppdage fremgang, mestre en øvelse, eller bare gleden over å bli ferdig.

For det andre er det for mange nybegynnere viktig å kunne etablere en vane med å trene. Å starte med et utgangspunkt i at "det må bare gjøres" fungerer sikker for noen, men for mange - meg selv inkludert - er det lett å falle tilbake i gamle vaner om man kjeder meg gjennom hver eneste treningsøkt. Å fortelle at det kan være sånn i årevis oppmuntrer ikke akkurat folk til å starte heller. Det er bra å fortelle at engasjementet vil variere - av og til er man umotivert og da MÅ det bare gjøres, men i mitt hode virker det helt feil å skulle fremstille trening som en lidelse og ikke som en interessant aktivitet.

For det tredje er det riktignok mest effektiv å trene slik at man blir ordentlig sliten, men all fysisk aktivitet er bedre enn å sitte på sofaen. Det er bedre å spille fotball i en time og ha det gøy med det, enn å sitte på Kvinneguiden i en time. Det er bedre å gå en lang, men kanskje ikke kjempeintensiv tur i stedet for å ligge langstrak på sofaen og glo på såpeserier. Det er bedre å sykle til jobb enn å ta bilen. Dette blir litt tatt ut av sammenheng siden artikkelen handler om effektiv trening, poenget mitt er at mange må begynne et sted. Igjen: det handler om å lage nye vaner for seg selv - så kan man heller øke på i intensitet etterhvert som man blir mer trygg på hva man klarer.

Jeg tviler ikke på at rådene dine er velmente og antagelig fungerer for mange. Men jeg er veldig skeptisk til å redusere trening og fysisk aktivitet til noe man gjør kun for å oppnå et mål, og hvor det bare er målet som teller. Klart man bør ha mål! Enten det er å gå ned i vekt, bli sterkere eller å se bedre ut. Mål engasjerer og hjelper til med å holde motivasjonen oppe. Men med mindre man sikter mot å bli toppidrettsutøver vil jeg påstå at trening også burde være noe man gleder seg til, ihvertfall for det meste. Jeg vil heller være mer kreativ i å gjøre de kjedelige tingene mer morsomme enn å slå meg til ro med at "sånn er det bare, dette blir ikke morsomt før om to år".

KG-damer og menn: hva gjør dere for å gjøre treningen morsomere eller mer interessant - eller i det minste utholdelig? Og hvordan motiverer dere dere til kjedelige økter og i perioder hvor det går treigt?

Edit: presiserte et par ting.

Endret 25. september 2010 av Pingting

[Gjest Iah]

Jeg hater å trene, og jeg har prøvd så godt som alt. Noe liker jeg bedre enn andre ting, men det er ingen treningsform jeg synes er morsom. Og jeg har innsett at slik er det bare, derfor er trening noe jeg MÅ gjøre og ikke noe jeg nødvendigvis gleder meg til. Gleder jeg meg er det til å bli ferdig med treningen slik at jeg kan dusje og stelle meg selv litt.

[Gjest Bond]

Jeg er faktisk litt enig. Om jeg der og da, mens jeg trener, synes at det er moro, da tror jeg at trener jeg litt for lett. Men det spørs jo hva man synes er moro, om man faktisk er gla i trening, da er jo trening gøy uansett.

For min del motivasjonen bare å bli bedre, så gir gjerne 110% hver gang jeg trener. Men er ikke noe gla i trening som sådan, gjør det mest fordi jeg må og fordi jeg vet at jeg får mer overskudd.

Jeg tenker ikke at argumentene var så ille, fordi det finnes haugevis av folk som hører gang på gang at "man må finne noe moro", men de finner det ikke. Så jeg tenker at heller trene noe som er greit nok og bare leve med at ikke alt er moro, i stedet for gi opp fordi ting er ikke morsomme?

Synes det er ofte alt for mye fokus på at alt skal være gøy og morsom - noen ting i livet er bare ikke det, og det er visse ting man ikke liker å gjøre, men bare må.

[Pingting]

Hm, kanskje jeg burde utdype litt hva jeg mente. Jeg mener ikke "moro" som i at man kan le seg gjennom treninga som han sier - da er det helt klart ueffektivt. Det jeg reagerte på i artikkelen er at han definerer "moro" BARE på den måten. Jeg synes definitivt det er på plass med et litt mer nyansert syn.

Jeg trener kampsport. Det er det mest slitsomme jeg har gjort sånn treningsmessig, men jeg synes også det er morsomt. Eller kanskje interessant er et bedre ord? Det er morsomt/interessant fordi det er variert, og jeg ikke rekker å kjede meg med en øvelse før det er over på neste. Fordi det gir meg en mestringsfølelse når jeg endelig klarer noe, fordi jeg ser en fremgang i det jeg gjør, og fordi jeg ser nytteverdien i det. Og det er endel av øvelsene som er direkte morsomme.

Jeg synes styrketrening er møkkjedelig - det prøver jeg å gjøre mer interessant ved å høre på musikk som gir meg energi, eller podcaster/lydbøker (i den grad jeg klarer å følge med på disse, det blir ofte litt sporadisk). Også bruker jeg definitivt gleden over å være ferdig som en motivasjon.

Pluss at sluttresultatet (bli sunn, bli sterkere, få bedre kondis) motiverer. De gangene jeg ser fremgang, så klamrer jeg meg til den følelsen og prøver å bruke den som motivasjon. Og prøver å være stolt av meg selv.

[Mir]

Progresjon i trening, og det at jeg vet at jeg føler meg så bra hver gang jeg er ferdig i dusjen og kan sette meg ned i sofaen og kjenne det i kroppen at jeg har trent, er det som motiverer meg og gjør at jeg fortsetter med trening.

[Gjest Bond]

Jeg trener kampsport. Det er det mest slitsomme jeg har gjort sånn treningsmessig, men jeg synes også det er morsomt. Eller kanskje interessant er et bedre ord? Det er morsomt/interessant fordi det er variert, og jeg ikke rekker å kjede meg med en øvelse før det er over på neste. Fordi det gir meg en mestringsfølelse når jeg endelig klarer noe, fordi jeg ser en fremgang i det jeg gjør, og fordi jeg ser nytteverdien i det. Og det er endel av øvelsene som er direkte morsomme.

Ja, men det finnes også mange folk som ikke synes noe trening er morsomt på den måten. Det er også derfor det er viktig å påpeke at man må bare fortsette, selv om det ikke er interessant eller morsomt.

[up!]

Jeg er veldig enig med Pingting! Jeg koser meg når jeg trener. Ikke sånn at jeg ler meg gjennom økten, men jeg liker å bruke kroppen, liker å vite at jeg gjør noe godt for meg selv, og liker at jeg kommer nærmere målene mine.

Hadde jeg vært i en situasjon hvor jeg ikke trente, men vurderte det, for deretter å lese denne artikkelen, ville jeg slått fra meg tanken, og tenkt at trening ikke var noe for meg.

"Trening blir ikke morsomt før etter et par år"?!? Man trenger ikke å være hverken rakettforsker eller psykolog for å skjønne at det ikke har en heldig pedagogisk effekt..

[Bloodless]

Flott innlegg, pingting! (herregud for en nerdete smiley.)

Jeg er helt enig. Er selv "nybegynner" enda. Har begynt mange ganger, men det er det å fortsette som er problemet. Det jeg gjorde feil sist, var å løpe/trene på forskjellige apparater - for det EEER SÅ KJEDELIG! Gav opp etter er par uker. Denne gangen startet jeg litt mykere, med ting som zumba og step. Morsomt og slitsomt - for meg iallefall. Greit, man får ikke like god kondis eller like definerte muskler som om man starter med hard styrketrening, men motivasjonen til å fortsette er der, nettopp fordi jeg synes det er gøy. Og tro meg, så lat som jeg var, så merker jeg stor forskjell, selv om jeg bare driver med "pingletrening". De tyngre tingene skal jeg prøve meg på når jeg har fått skikkelig rutine på treningen, og formen er litt bedre.

[Sekretæren]

Hmm... tja... jeg synes egentlig at utsagnet var veldig klønete formulert! Men jeg tror egentlig at jeg forstår essensen i hva han mener. Det er mange som er opptatt av å lete etter noe som er nettopp morro! De begynner på f.eks boksing, og etterhvert mister de motivasjonen, gjerne etter bare to treninger. Det er faktisk ikke vanskelig å begynne å trene, det er derimot vanskelig å fortsette. Evnen til å ta seg selv i nakken og fortsette selv om hver trening ikke er like morro hver gang, er faktisk jævla viktig! Det er det jeg tror han har observert.

[tineline]

Jeg tenker at når vi har den holdningen at "trening er noe vi bare må få unnagjort", har vi kommet på feil spor. De aller fleste kan klare seg uten trening, men med mer aktivitet i stedet. Hva med å heller bli litt bevisst på at kroppen er til for å brukes - hva er det vi trener for dersom det ikke er å bruke kroppen siden? Hva er "effektiv" trening hvis du ikke skal bruke den veltrente kroppen til noe annet enn mer trening?

Av aktiviteter de fleste kan klare å ta inn i sitt liv, nevner jeg i fleng: Ta trappa, gå til butikken og bær varene hjem, gå tur med bikkja, gå på sopptur, kna brøddeig, vaske gulvet på knærne, sykle til jobben/ærend, gå på skitur med venner og så videre. Det fins ikke grenser. Jeg tror det er viktigere å jobbe med bevisstheten rundt daglig aktivitet enn å skape et enda sterkere skille mellom "dagligliv" og "trening".

Jeg blir provosert fordi vi MÅ ikke trene. Ingen mennesker MÅ trene, og de som hater det bør tilnærme seg problemstillingen på en litt annen måte. Vi må riktignok holde oss i aktivitet, men det betyr bare at vi må røre på oss, ikke at vi må holde en viss pulssone eller ikle oss visse typer sko.

[Pingting]

Ja, men det finnes også mange folk som ikke synes noe trening er morsomt på den måten. Det er også derfor det er viktig å påpeke at man må bare fortsette, selv om det ikke er interessant eller morsomt.

Klart det, og det er jo noe alle må forholde seg til før eller senere - som alt annet går vel treningsinteressen til de fleste litt opp og ned? Jeg merker likevel at det er vanskelig for meg å tenke meg at man bruker flere timer i uka på noe man absolutt ikke synes er gøy. Jeg blir imponert jeg, dere er virkelig flinke! Hvordan kommer dere dere på trening hver gang? Hvor henter dere motivasjonen og viljen fra?

[Dancer]

Jeg er helt enig med deg, Pingting! Jeg danser mellom 5 og 20 timer i uka, og jeg ELSKER det! Jeg liker det mens jeg gjør det, følelsen etterpå er bra, og jeg kan spise omtrent hva jeg vil. Og selv om jeg har det kjempegøy, er det utrolig effektivt også, jeg har best kondis av alle jentene i klassen!

[Rights]

Morsommere, mer interessant, utholdelig ?

Skal nevne noen ting:

1) "God følelsen" en får etter hver trening: Priceless

2) Progresjon (Øke i styrke, samt at kroppen veldig sakte men sikkert gradvis forandres til det bedre)

3) Musikk! Kan gjerne kjøre 7 kardio økter (enten gå 1 time i oppover bakke eller jogge 30min) i uken så lenge jeg har et headset og noe bra musikk.

4) Vet man NÅR man skal trene, så vet man også NÅR de pene jentene komme der og trener. Eyecandy er en drivkraft det også.

5) Det sosiale ved å trene... Trener som regel alltid med kamerater, og det er en fin måte å være litt sosial på. Dusj & badstu etterpå er også hyggelig.

6) Pen kropp = mer oppmerksomhet / bedre selvtillit (med måte da selvsagt)

[SmallTalk]

Selvfølgelig er det ikke all trening som er moro og det er heller ikke all trening som passer for alle. Personlig så synes jeg styrketrening alene er møkk kjedelig, men jeg tar gjerne styrketrening i sal. Jeg har nemlig ikke motivasjon til å drive meg selv langt nok på trening til at det har noen skikkelig effekt.

Jeg er veldig glad i ballspill. Spilte fotball i nesten 12 år, og skulle gjerne fortsatt dersom beina mine hadde tålt det. Jeg er en team-person og ikke en individualist. Dette vil si at for min del, så er ikke noen form for trening som jeg bedriver på egenhånd moro, imens det meste som jeg slipper å være alene om blir gøy når jeg får det til. Uansett om det er fotball, volleyball eller saltrening på helsestudio.

[AnonymBruker]

Klart det, og det er jo noe alle må forholde seg til før eller senere - som alt annet går vel treningsinteressen til de fleste litt opp og ned? Jeg merker likevel at det er vanskelig for meg å tenke meg at man bruker flere timer i uka på noe man absolutt ikke synes er gøy. Jeg blir imponert jeg, dere er virkelig flinke! Hvordan kommer dere dere på trening hver gang? Hvor henter dere motivasjonen og viljen fra?

Alt i livet er ikke gøy. De aller fleste av oss bruker nok masse tid på ting vi ikke synes er så gøy, men som vi bare må. JObbing, husarbeid, etc etc

Vi blir motivert av å være ferdig med økten og kan slappe av med verdens beste samvittighet. Det er motivasjon å holde seg i form så man bevarer helsa og kan unne seg mer i matveien.

Jeg synes ikke det er gøy å bli sliten, andpusten, sprette rundt og bruke kroppen slik som mange andre her. Det er ubehagelig og skulle jeg trene bare fordi det er gøy, hadde det blitt veldig lite trening. Disse endorfinkickene jeg merker at alle treningselskere snakker om har jeg aldri opplevd. Nå har jeg blitt godt voksen og først nå, når jeg har innsett at noen ting gjør man fordi man bør/må og ikke fordi man har lyst, så klarer jeg å trene regelmessig. Jeg prøver å gjøre treningen minst mulig ubehagelig. F.eks. trener heller 90 min økter 3 ganger i uka enn en time 5 dager, så jeg får treningsfrie dager og velger å trene ute i skog og mark så jeg ihvertfall kan nyte naturen når jeg først er ute.

[Gjest Tigress]

Eg likar å trene, sjølv styrketrening synest eg er ok, for eg har opplevd at treninga virkar og at eg blir betre. Kroppen fungerar mykje betre, og det er lite som er så tilfredsstillande som å presse fart ut av ein kropp som eigentleg ville ligge på sofaen - det blir som oftast artig når ein kjem i gang. Også kan ein jo berre sjå seg rundt på alle dei som lev passive liv, og då sprett eg ut døra!

[bergans]

Kjempebra tråd, Pingting

Blir stort sett enten sint, lei eller lattermild når jeg leser dagspressens trenings- og kostholdsråd. Det er som om journalistene prøver å lage kake med mel, kyllingfilet, smelta smør og hakket koriander; det kan være noe halvfornuftig der, men det blir fort tapt i bakebollen.

Trening blir fort masete for folk flest; oppnår du ikke x progresjon, har stilige sykkelklær på spinn eller trener styrke uten benkpress, knebøy og markløft, så er det på en måte null vits ifølge folk flest. Og det hersker en illusjon om at alle som trener ofte elsker trening, ikke kan leve uten og alt som teller er de tre p-ene (protein, prosent kroppsfett og prestasjon). For de aller fleste av oss, meg inkludert, så lever vi for følelsen etter trening, den gode samvittigheten når vi løper i tussmørket, og frykten for å bli syk av egne livsvalg. Ja, trening blir en vane, en god vane (så framt den ikke styrer dagen, tankene og kroppsbildet totalt) og innimellom så er det knallgøy, gir deg kjempekick og ren nytelse. Fjellturer er derimot bare positivt, og er ofte pådriveren for å holde meg selv i kurant fysisk form. Jeg vil opp på toppen, og ingen mat maker bedre enn turmat.

Men, men det kan godt føles dass å sette i gang, og sofatid med smågodt og Jo Nesbø/lærebøker/kokebok/T&T/Shakespeare slutter aldri å ha magisk tiltrekkingskraft på mitt legeme Fem minutt etter å ha fullført første sett, eller satt beina i gang på sykkelen, så er det ok, og nettopp den vissheten om at ting straks føles bedre er det som redder treningen, kvar dag, for min del. Og det er deilig å vite at jeg ikke bidrar til en enda verre statistikk mtp kardiovaskulær sykdom, sykelig overvekt og latskap.

Trening har mye med innstilling å gjøre; har du bestemt deg for at dette gjøres kun pga selvpåført tvang, for alle andre og fordi at livet kun er verdt å leve hvis du blir 3 kg lettere, så vil gløden forsvinne. Trener du fordi du nyter å være i god form, kam løfte tunge ting i kvardagen, får overskudd, klarer å holde følge på fjelltur, blir kvitt fysiske plager, ja da er det gullegodt for kropp og sjel. Jeg må gjøre treningen variert, funksjonell og interessant for at motivasjonen skal opprettholdes, mens andre gjerne vil spesialisere seg på en aktivitet/treningsform. Trro også det er viktig å innse at ingen kan oppnå progresjon hele tiden. mennesket har fysiske begrensninger, så stagnering er en naturlig del av enhver treningskurve. Tror mange hadde trent som mer tilfredse individer hvs de hadde fått lov til å finne et nivå de trives med, og heller jobbe med å opprettholde den formen man har jobbet for, itedenfor å hele tiden ha dårlig samvittighet for at man ikke trener hardt nok, løfter tungt nok eller har bestemte mål. Er man konkurransemennekse/idrettsutøver, så blir dte noe annet.

Endret 28. september 2010 av bergans

[FantasDick]

Jeg liker å trene! Jeg ler meg ikke ihjel på trening, men koser meg likevel. Elsker å sykle - både inne og ute, og gjerne med musikk på øret. Styrke trener jeg sammen med samboeren min og et par kompiser, og her trener vi hardt, men ler og tuller likevel. Jeg synes også det er fantastisk å gå raskt/løpe ute (gjerne i skog), men pga skade må jeg dessverre holde meg unna løpingen på en god stund.