Folk som aldri tar med barna på ting...

[Chiyo]

Var på shopping med enn venn for noen dager siden og det endte med at vi gikk på McDonald's for å spise og prate. Vi begynnte å prate om barndom og jeg nevte da at jeg aldri greide å spise Happy Meal'en min som barn. H*n sa at da han var barn dro de aldri på McDonald's (altså aldri aldri noen sinne) noe som jeg ikke syns var så rart. Vi dro ganske sjeldent selv og jeg vet at mange foreldre ikke liker at barna spiser den type mat. Men vennen min forsatte å si at de aldri dro noen steder. Aldri til byen (vi bor ca 30 min fra Bergen), aldri på kino... ingenting. Og jeg følte da et lite stikk i hjertet.

Jeg mener jeg har kjempe fine barndoms minner av at foreldrene min tok meg med på Bergen kino for å se 101 Dalmatinere eller Tornerose. Jeg mener er det ikke normalt og ta med barna ut av og til på en liten treat. Jeg husker at mamma og pappa tok meg og mine brødre med på kino og vi fikk lov til å kjøpe gotdteri for rundt 20 kroner hver. Det var liksom familie dag. Andre dager kunne de ta oss med på akvariet eller fløyen på fjelltur. Jeg syns det er litt trist å høre om barn som aldri en gang fikk dra på kino eller teater eller hva det måtte være.

Er ikke det ganske normalt da? Å ta med barna ut en gang i bland å gjøre noe skikkelig morro for hele familien?

[Gjest Opus]

Jeg var på Kino første gang som 13åring, da med klassen.. 2.gangen var med venner i en alder av 16. Har ikke lidd noen nød selv om jeg ikke gikk på kino som barn Vi reiste ekstremt mye til utlandet, og var på hytta, men i Norge gjorde vi aldri slike ting. Ikke tusenfryd/tivoli, ikke svømmehallen/badeland. Jeg så slottet i Oslo første gang som 14åring på skoletur, til tross for at jeg var i Oslo minst 5 ganger i året pga familie.

Tok meg mange år før jeg fikk gjort "normale" ting i norge, men jeg gjorde ofte kule ting i utlandet. Som å være med på VM-finalekamp på en fotballpub, eller å være i Empire State Buildning i USA.

Vi reiste minst 2 ganger i året til utlandet, aldri for barnas skyld, kun for mamma og pappas skyld (mest pappa), men led ingen nød fordet. Syntes det var morsomt å bli hivd ut av kasinoer i L.A og å se på magedansere i India.

Endret 25. september 2010 av Opus

[AnonymBruker]

Om jeg personlig ikke er så begeistret for McDonalds har da barna våre vært der flere ganger årlig for det. Nå annser jeg ikke det som er sløset bort barndom om barna ikke får oppleve McDonalds da. Men heller opplevelser alà: Akvariet i Bergen, Naturhistorisk museum, Fløybanen, Ulriksbanen, tur i Nygårdsparken, en fjelltur, bade i Nordnes sjøbad eller annet område, avslutning med skolen etc.

Vi som familie finner på noe, om ikke HVER eneste helg, så likevell et eller annet i nærområdet el.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at de som aldri tar med barna sine på noe enten

1:ikke har råd

2:ikke har tid

3:har problemer (enten psykisk eller fysisk)

4:liker seg rett og slett hjemme

Mine foreldre satt aldri iro, de dro meg alltid med på skitur eller fjelltur eller på bærplukking om høsten, eller vi dro på besøk til besteforeldre, tanter og onkler rundt om i norge.

Har mange gode minner fra bil-turer rundt om i norge, og til sverige og med båt til danmark.

Det er ikke så mye som skal til for å gi et barn et godt barndomsminne. Det kan være å ta toget til nabobyen, eller å dra på en tur i fjellet eller marka og kanskje se dyr på en gård i nærheten. Eller rett og slett dra på mcdonalds en gang i mnd. Det blir like spesielt hver gang

Faktisk er det bra nok å bare gjøre en liten sosial ting en lørdag eller søndag.

Jeg har gode minner fra at vi hver lørdag, når vi handlet mat/klær i byen, så kjøpte vi gode rundstykker som vi spiste når vi kom hjem i 14-15 tiden. Deretter lagde vi god mat om kvelden og så på et familie-show som gikk på nrk.

En venninne av meg har gode minner fra chipskveldene sine hjemme med familien hver fredag. Der de kjøpte forskjellig typer chips og koste seg foran tv-en.

Selv om forldrene mine bare dro på ferie i norge, sverige eller danmark, så har jeg hatt det kjempefint. Det er mange fine opplevelser

Selv om vi ikke dro lenger enn til danmark, var ikke dette fordi vi ikke hadde råd, men det var fordi faren min likte seg best nær norge. Det gjorde moren min også. Faren min dro ofte til andre land pga jobben, men gledet seg alltid til å komme hjem til oss.

Etter jeg ble 18 har jeg reist nesten over hele verden, fordi jeg alltid har hatt lyst til det. Er 30 idag, og er veldig fornøyd med livet.

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at første gangen jeg spiste mcdonalds mat var jeg 15 år, og jeg var på klassetur til trondheim.

De fleste av oss hadde ikke smakt dette før, bare noen få som hadde foreldre som tok de med på burger-restaurantene.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på et lite sted, langt langt unna mcdonalds. Så mcdonalds var jeg første gang på da jeg var 15 og på klassetur. Ellers gjor aldri jeg og mine foreldre noe spessielt da jeg var liten. De var ikke tur mennesker, så vi var aldri i marka.. Var vel stort sett det eneste vi hadde i nærheten var en time inn til byen, men vi dro aldri dit annet enn for å handle av og til. Jeg var ikke med på noen fritidsaktiviteter, og fikk til slutt etter mange måneders masing lov til å bli med i korpset. Mine foreldre var livredd for dugnad så de var egentlig ikke så interessert i at jeg skulle være med på noe Min mor var mye syk da jeg var liten pga en kronisk sykdom, og faren min jobbet mye pga privat bedrift. Så jeg måtte klare meg mye alene. Men hver sommer dro vi på camping ferie, å DET er gode minner det. Hadde det bestandig veldig fint da, og jeg tenker tilbake på det med glede. Men kjenner av og til at jeg skulle ønske de tok meg med på litt mer. I stede for å sitte hjemme hver dag ellers i året. Heldigvis bor jeg i en stor by nå, så når jeg engang selv får barn, har hvertfall jeg muligheten til å ta de med på litt av hvert

[SmallTalk]

Jeg må si jeg synes det høres stusselig ut å aldri ha vært med på noe sammen med foreldrene sine som liten.

Jeg har sikkert vært over gjennomsnittlig heldig ettersom jeg har vært halve kloden rundt, vært på haugevis av byturer, museer, bowling, revyer, barneteater, kino, hytteturer, skiturer, fjellturer, tivoli, båtturer.

For min del så høres det rart ut å aldri ha med barna sine på noe.

[momo]

Jeg er oppvokst i Oslo, men mine foreldre tok meg aldri med på noe gøy. Ble tatt med på bærplukkingtur, men da måtte jeg og plukke bær hele tiden, for de skulle ha mest mulig bær. Blir ikke kos da.

Og jeg har alltid savna det og bli tatt med på ting.

Nå har jeg to barn selv, og vi er da stort sett på noe gøy. Men mc donalds ser jeg ikke på som noe som er viktig for barna og komme seg på. Der er vi så sjelden det bare går.

Vi reiser mye til utlandet og, da er det sydenturer på barnevennlige hotell eller euro disney. Vi er nok en fart og spenning familie, for her hjemme så har vi sesongkort på tusenfryd.

[wahaj]

Husk det at ikke alle har penger til å finne på noe.

Noen har akkurat nok penger til å klare seg i mnd, og velger heller å prioritere f.eks nye sko til barna enn en kinotur.

Men har man masse penger, så syns jeg det er merkelig.

Man trenger ikke gjøre noe hver helg, men én gang i blant blir satt stor pris på av både voksne og barn.

Mamma var alenemor til 3, med så lite penger at hu stort sett levde på havregryn for at vi skulle få være med på ting som andre gjorde. Jeg har jo visst at vi har hatt lite penger, men ikke hvor lite før hu sa det til meg her om dagen.

Jeg har satt veldig stor pris på de tingene vi har gjort oppgjennom, jo sjeldnere, jo mer stas var det.

Vi har ikke så all verdens med penger vi heller, men vi kommer nok til å dra med barna på en ting innimellom. Han er nå 6 mnd, og vi har allerede vært i svømmehallen, vært på tur osv.

Men, aldri vær for rask til å dømme, er vel det jeg vil frem til kanskje.

[AnonymBruker]

Vi hadde aldri mye penger (men selvsagt folk som hadde det verre, foreldrene mine bodde billig blant annet), men vi gjorde mye sammen likevel. Turer i marka (gratis), hytta (besteforeldre sin), utstillinger (ofte gratis), en og annen kinotur, besøk hos venner med og uten barn, en sporadisk utenlandstur.

[Miss Desiree]

Når jeg var liten, gjorde vi som familie aldri noe sammen, iallefall veldig sjeldent.

Vi dro på sommerferie, men det var det! Vi dro aldri på kino,akvariet eller noe som en familie på søndager, for meg var dette veldig naturlig, men når jeg sa det til andre reagerte de. Jeg har aldri brydd meg så særlig, det å ha vokst opp på denne måten har gjort meg mer selvstendig, syns jeg Hvorfor vi aldri gjorde noe sammen, vet jeg ikke, tror mine foreldre aldri var noe interresert...

Men så har ikke min familie vært noe normal, heller da

[Gjest wild bird]

Da jeg ble mamma for over 20 år siden, leste jeg at det var viktig å ta med barna på alle mulige gjøremål, både i og utenfor hjemmet. Målet er da å gi barna stimuli, impulser og opplevelser som gjør at de utvikler seg i positiv retning. Bare det å gå i butikken er jo en læringssituasjon for et lite barn. Som ung førstegangsmamma ble det viktig for meg å stimulere barna mine på best mulig måte, ved å gi de varierte opplevelser.

For meg er det merkelig at noen ikke gjør noe som helst sammen med barna sine, og jeg tror at disse barna fort kan bli understimulert, og falle utenfor vennegjengen. Spesielt når de blir så store at de begynner på skolen, så har de ingen referansepunkter til hva de andre snakker om og har opplevd.

I min verden er det merkelig at man ikke en eneste gang i løpet av barndommen, har vært på kino, bading, sommerferier sov. Og veldig stusselig.

[Gjest Wolfmoon]

Vi gjorde svært lite av sånt faktisk, kan vel telle på en hånd de gangene vi var på kino eller lignende. Kjøpesenteret dro vi på en gang før skolestart og en gang før jul. Ellers var vi stort sett hjemme, eller besøkte familie.

Savnet jeg noe annet, nei jeg kan faktisk ikke huske det. Jeg kan heller ikke huske at jeg falt utenfor pga dette, eller at jeg ble mobbet for det. Årsaken til at det var sånn er selvfølgelig at foreldrene mine driver gård, og har ikke mulighet til å bare ta seg fri en kveld for å dra ut på noe. Desverre er samfunnet lite tilrettelagt for bønder

Det var imidlertid en selvfølge at jeg var med på ting på gården, og jeg husker faktisk med glede steinplukkinga der hele storfamilien samlet seg for å hjelpe til. Sosialt snakk, mye latter, og deilige pauser

[makkapakka]

Nei mine foreldre tok meg aldri med på andre ting enn det skolen arrangerte da var det vel jeg som tok med dem..... Aldri på tur til byer, ferier eller kino.. Jeg hadde faktisk en kjempefin barndom med mange barn å leke med rundt meg, men ferietur njet.. på meg.

Reaksjonen på det som voksen er at jeg har reist omtrent europa/syd europa rundt og stukket innom asia og afrika og en ferietur.. Jeg var den som trengte å komme meg ut litt.

Men jeg ser nå det at foreldrene tar barna med mer ut på ting, men det har liksom for noen foreldre bikka over til "for mye" ting.. Hele tiden på vei til nye ting tror jeg ikke er det beste for en fin oppvekst heller.

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig dårlig råd da ungene mine vokste opp. Kino var en sjeldenhet. Ferie kun når mine foreldre sponset oss. Allikevel har vi hatt mange opplevelser. Jeg ble en mester i å finne gratis tilbud. Trolldag i marka, åpen gård, en spennende lekeplass, tur i marka med saft og kjeks, besøk hos venner med barn på samme alder som mine, badestrender. En gang i året var vi på Tusenfryd. Ikke noe tivoli utenom den ene gangen. Barnekino, andre aktiviteter for barn i regi av byen vi bodde i, festivaler (kun gratistilbud) osv. Jeg var heldig da som hadde bil så vi kom oss rundt omkring.

Mine foreldre gjorde lite med meg, men jeg husker med glede den ene turen i skogen samt at jeg og mamma alltid gikk på Disneyfilmer. Jeg visste ikke om annet og var strålende fornøyd.

[Gjest imli]

Opplevingar treng jo ikkje vere noko som kostar noko (meir enn å sitje heime). Ein treng ikkje ta med ungane på leikeland eller kino kvar helg, det går jo an å gå ein tur i skauen, gå og titte i byen, dra på stranda (om sumaren) osv.

Då eg var lita, var eg skjelden på kino o.l. Men foreldra mine tok oss med på andre ting. Dessutan trur eg det er meir morosamt for ungane å dra på badeland, McDonalds, kino etc viss det er noko som dei ikkje får oppleve så ofte. Skjer det kvar helg, er det kanskje ikkje så stas lenger?

[SmallTalk]

Dessutan trur eg det er meir morosamt for ungane å dra på badeland, McDonalds, kino etc viss det er noko som dei ikkje får oppleve så ofte. Skjer det kvar helg, er det kanskje ikkje så stas lenger?

Å jo, da!

[AnonymBruker]

Min familie hadde dårlig råd da jeg var liten, og faren min jobbet nesten døgnet rundt. Vi dro aldri på ferier. Det lengste var en og annen tur til tante og onkel som bodde to timer unna.

Jeg var på kino for første gang da jeg gikk i 5. eller 6. klasse, og da med klassen. Husker det var kjempestas! Og min første utenlandsreise da jeg var 17 og dro på språkreise. Familiens økonomi hadde bedret seg da sånn at foreldrene mine hadde råd til det.

Pappa var travel med jobben, så han gjorde sjelden noe med oss barna. Mamma var travel som husmor. Vi hadde ikke oppvaskmaskin og tørketrommel, og vaskemaskinen var ikke av det automatiske slaget. Vi var mange søsken, og mamma brukte masse tid på husarbeid, brødbaking, sy/strikke klær osv. En typisk tradisjonell husmor.

Men hun tok seg tid til å gjøre ting sammen med oss barna. Jeg husker vi ofte la puslespill sammen. Sånne digre puslespill med flere tusen brikker som lå utover hele stuebordet. Eller vi plukket bær i nærheten av huset. Eller mamma lærte oss å brodere, hekle eller strikke. Iblant dro vi til byen og spiste vaffel på kafé, eller vi fikk en is. Og vi dro på besøk til venner av familien i nærområdet. I tida før St.Hans brukte vi alltid masse tid på å samle "søppel" i området. Vi bodde landlig og fant alt fra rekved til tørre kvister og papir som folk hadde slengt fra seg ute. Vi samlet sammen alt og lagde et digert bål hvert eneste år. Ah, mimre mimre.

Alt i alt har jeg gode minner fra barndommen om ting vi gjorde sammen, selv om mine opplevelser er lite å skryte av sammenlignet med det barn i dag er vant til.

[AnonymBruker]

Noen nevner at det virker som om foreldre i dag tar barna sine mer med på ting enn foreldre gjorde før - for meg virker det som om tendensen er motsatt.

Med dette mener jeg at foreldre i dag ofte virker opptatte av å ta med ungene på større opplevelser som er tilrettelagt for barn, som Kaptein Sabeltann-show og Dyreparken i Kristiansand, noe som naturligvis ikke skjer hver dag.

Da jeg var liten, (er 29 år nå), var jeg ofte med foreldrene mine på det de gjorde på fritiden, altså hverdagslige opplevelser/gjøremål som også passet for unger, eller ihvertfall ikke upassende selv om det ikke alltid var barnesikring, is eller klovner.

Dette kunne være fisketur/båttur, grilling, turer innom butikk/verksted (fant alltid noe å gjøre selv om det ikke var "leketøy" der), familiesammenkomster, skiturer o.s.v.

I tillegg tok de meg med på barneaktiviteter som kino, familie/lekeparker som hunderfossen, lilleputthammer, div. badeland, sydentur et par ganger o.s.v.

Disse tingene skjedde naturlig nok sjeldnere, og selv om jeg har gode minner fra disse opplevelsene, synes jeg også det er viktig å ta barna med på hverdagslige ting selv om de ikke er tilrettelagt i underholdningsøyemed for barn. Det var for meg ihvertfall, artig å være med på forskjellig, noen ganger med bare mamma eller pappa, begge to eller sammen med andre barn og foreldre.

[Gjest AnneShirley]

Det er jo veldig ulikt HVA folk tar med barna på, da.

Jeg vokste opp på bygda, så kino, restaurant, teater ol var ikke særlig stor tilgang på.

Mine foreldre tok meg derimot mye med på fjellturer, skiturer, sykkelturer osv. Vi ordnet i hagen sammen og besøkte andre barnefamilier -og dro gjerne på fjelltur med dem

Jeg minnes mange familiestunder foran peisen på hytta, med brettspill, grilling i en elvedal osv.

Og nå kommer det jeg sikkert kommer til å få "kjeft for":

Jeg ser faktisk for meg en lignende oppvekst for mine barn. Tenker å ta dem med på de barneforestillinger som måtte komme forbi nærområdet her og kanskje til og med få til et par osloturer i året der vi kan få med oss noen "urbane gleder". Men i all hovedsak vil det nok bli mer fjell og hytte, enn kino og mcdonalds..