Kjærlighet eksisterer kun på film

[catwar]

Neida, har ikke sendt noe søknad om kos.. men hadde eg gjort det hadde den nok desverre blitt avslått!

Samboeren min tror faktisk at kjærlighet er noe som kun eksisterer på film!

Om vi sitter å ser en litt fin film og eg lager en liten sånn "åhh, so fiint gjort!" - så får eg høre; esss.. bare på film det der!

Bursdager går han hus forbi. Har vell så og si aldri fått noe gave fra han til bursdag. Vert sammen i 6 år nå, og åremålsdagene har eg vert veldig flink på å gi han en liten gave av et eller annet slag, men aldri fått noe tilbake. Dette har eg da gjort for å vise han at jeg er glad i han og at eg bryr meg. - men det er litt når en aldri får samme bekreftelsen tilbake.

Eg er en veldig kosete person, og eg elsker kos!

Eneste plass eg får kose med han er "der"! Det er kun det han setter pris på virker det som. Skulle gjerne likt å kunne kost sammen i sofaen mens vi ser på film, berre litt lett stryking på armen eller noe. Hva som helst egentlig?

Eg får 0 oppmerksomhet!

- og på grunn av dette har eg nå begynt å tvile på kjærligheten. Han sier han elsker meg og han er verdens beste far til våre to barn. Så føler eg ikke kan klage på han heller.

Har spurt en del ganger om eg kan få pitte litt kos, men då berre ser han på meg.

Eg har tatt dette opp med han og prøvd å prate med han, men eg har så lett for å ta til tårene, så då får eg ikkje sagt alt eg vil.

Eg mener at kjærligheten må dyrkes, for ikke å svinne henn og dø bort.

Er det andre som har samme problem som meg?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det problemet. Min eks sin definisjon på "kos" var sex. Han gadd ikke røre meg med mindre han ville ha sex, og fine ord var forbeholdt i sengen. Det beste komplimentet han kunne komme med var "fin", aldri noe mer verken på evner eller noe annet. Kunne gå rundt i timesvis og dagesvis å være sur og nekte på at det var noe galt. FY FAEN jeg er glad det er slutt!

[catwar]

Såpass ja..

Har vert inne på tanken om eg har det bedre uten han, men er så mye mer komplisert når det er barn involvert.

[Gjest Gjest]

Såpass ja..

Har vert inne på tanken om eg har det bedre uten han, men er så mye mer komplisert når det er barn involvert.

Jepp, har barn selv så det vet jeg alt om. Gjør det du må!

[Daniel84]

Gjør den ikke det da? eksistere kun på film ?

[Gjest Snillmann]

Hvis man ikke først og fremst elsker seg selv fullt og helt, da vil man aldri kunne finne kjærligheten.

Den kjærlighet som er på film er en vits iforhold til den kjærlighet man kan ha til seg selv, og da gi av seg. Kjærlighet er ubeskrivelig. Ingen ord er gode nok til å forklare, og ingen kan finne kjærligheten. Den er i deg, og du finner den kun når du slutter å lete etter den.

[Optimist40]

Hvis man ikke først og fremst elsker seg selv fullt og helt, da vil man aldri kunne finne kjærligheten.

Den kjærlighet som er på film er en vits iforhold til den kjærlighet man kan ha til seg selv, og da gi av seg. Kjærlighet er ubeskrivelig. Ingen ord er gode nok til å forklare, og ingen kan finne kjærligheten. Den er i deg, og du finner den kun når du slutter å lete etter den.

Et veldig fint og i mine øyne riktig svar.

Men ser og forstår så absolutt hva TS snakker om. Har vært der selv, snakket / tryglet og ba om mer kos de 2 første årene, endte i krangel hver gang. resignerte og tenkte at man kan jo ikke tvinge mennesker til å gi noe de ikke føler seg komfortable med, sex var enste som ledet til noen form for berøring. Og komplimenter var kun i sammen sjanger. Ingen pene ord om hva jeg var flinkt til eller hva andre fine ting det var med meg Men man tilpasser seg, tror man kan leve uten, man skyver vekk savnet.

Istede ga jeg mer og mer av meg selv, ga alt i håp om å få kjærlighet. Endte til slutt med å møte veggen, og 13 års samboerskap var over ( veldig forenkelt forklaring dette selvfølgelig). Og det var ikke noen lett avgjørelse, med 2 barn, felles hjem osv.

Men poenget mitt er at jeg fortsatt tror på kjærligheten, tror det finnes en der ute som ser meg, som gir av seg selv slik jeg gjør det, som styker meg på kinnet, ser meg inn i øynene og sier at han kan bare se på meg i timesvis, som syns jeg er nydelig og sier det. En som setter pris på alt ved meg, alt jeg har å gi og som har evnene til å vise det på alle måter. Kjærlighet er i mine øyne følelsen av å komme hjem, føle seg trygg og ønske nærhet med dette menneske så inderlig at man stiller seg helt åpne og sårbar uten forbehold.

Kjærlighet er en gave som trenger pleie, blir så lei meg alle de gangene jeg leser her og hørere mine venner klage på sin kjære istede for å finne glede i å gjøre noe for hverandre. Men ser jo at alle mennesker er forskjellig og at disse ulikhetene er det som så mange ganger spenner ben for selv de beste forsøk. Vi er ikke alle skapt for hverandre, vi kan ende opp med feil valg av partner, ende opp med en som vi er glad i men som ikke utfyller oss slik at vi opplever kjærligheten slik vi drømmer om.

Men for å kunne gi og ta i mot kjærlighet må vi førtst elske oss selv, gjør vi ikke det blir også kjærligheten til andre vanskelig.

TS -- Ønsker deg lykke til i å finne kjærligheten

Endret 25. september 2010 av Optimist40

[I Grosny]

Neida, har ikke sendt noe søknad om kos.. men hadde eg gjort det hadde den nok desverre blitt avslått!

Samboeren min tror faktisk at kjærlighet er noe som kun eksisterer på film!

Om vi sitter å ser en litt fin film og eg lager en liten sånn "åhh, so fiint gjort!" - så får eg høre; esss.. bare på film det der!

Bursdager går han hus forbi. Har vell så og si aldri fått noe gave fra han til bursdag. Vert sammen i 6 år nå, og åremålsdagene har eg vert veldig flink på å gi han en liten gave av et eller annet slag, men aldri fått noe tilbake. Dette har eg da gjort for å vise han at jeg er glad i han og at eg bryr meg. - men det er litt når en aldri får samme bekreftelsen tilbake.

Eg er en veldig kosete person, og eg elsker kos!

Eneste plass eg får kose med han er "der"! Det er kun det han setter pris på virker det som. Skulle gjerne likt å kunne kost sammen i sofaen mens vi ser på film, berre litt lett stryking på armen eller noe. Hva som helst egentlig?

Eg får 0 oppmerksomhet!

- og på grunn av dette har eg nå begynt å tvile på kjærligheten. Han sier han elsker meg og han er verdens beste far til våre to barn. Så føler eg ikke kan klage på han heller.

Har spurt en del ganger om eg kan få pitte litt kos, men då berre ser han på meg.

Eg har tatt dette opp med han og prøvd å prate med han, men eg har så lett for å ta til tårene, så då får eg ikkje sagt alt eg vil.

Eg mener at kjærligheten må dyrkes, for ikke å svinne henn og dø bort.

Er det andre som har samme problem som meg?

Mannen din elsker deg trolig, men han er ingen kosemann.

Kjælighet på film og i bøker er som regel inspirert av observasjoner fra virkerligheten.

[Havbris]

Mannen din elsker deg trolig, men han er ingen kosemann.

Kjælighet på film og i bøker er som regel inspirert av observasjoner fra virkerligheten.

Riktig I Grosny. Film og kunst avspeiler virkeligheten men rendyrker samtidig en av flere måter å vise kjærlighet på.

Det temaet TS tar opp er komplisert. Jeg er sikker på at dyp kjærlighet finnes - men vi mennesker uttrykker den på så mange måter og ofte ser vi bare de "måtene" som vi selv kan gjenkjenne, altså de som er mest lik vår egen måte å uttrykke kjærlighet på. Akkurat det kan være utfordrende i et forhold, særlig når vi ønsker at den vi lever sammen med skal være mest lik en selv.

Endret 25. september 2010 av Havbris

[Optimist40]

Riktig I Grosny. Film og kunst avspeiler virkeligheten men rendyrker samtidig en av flere måter å vise kjærlighet på.

Det temaet TS tar opp er komplisert. Jeg er sikker på at dyp kjærlighet finnes - men vi mennesker uttrykker den på så mange måter og ofte ser vi bare de "måtene" som vi selv kan gjenkjenne, altså de som er mest lik vår egen måte å uttrykke kjærlighet på. Akkurat det kan være utfordrende i et forhold, særlig når vi ønsker at den vi lever sammen med skal være mest lik en selv.

Ser mye sannhet i det du sier her. Vi ønsker oss selvfølgelig den kjærligheten som er mest lik vår, naturlig nok vil jeg si. For det krever enormt mye av oss ved å annerkjenne noe som er ukjent, klare å se med en annens øyne, og er man først i et slik forhold med ulike utrykk for kjærlighet er det hele tiden en balansegang om begge klarer å se den andres kjærlighet slik den blir presentert.

En mann kan f eks vise sin kjærlighet til sin kone ved å holde hus og biler i orden til en hver tid, hun kommer inn å sier at det ellet det er galt og han "løper" ut og fikser. Dette er selvfølgelig kjærlighet, men ser hun det? Trolig ikke hvis hun ønsker seg en klem. Ser han verdien i å gi henne den klemmen selv om han ikke er en kosemann? Ser han at en klem fra henne er kjærlighet og ikke klenging hvis han ønsker å fikse bilen istende?

Kjærlighet er uhyggelig komplisert. Annerkjennelse av ulikheter må alltid gå begge veier om man skal få det til å fungere, og da må det kommunikasjon til. Og noen ganger er det godt bare å kunne føle noe sammen med noen uten ord, men det igjen krever en viss likhet.

Men ikke slutt å tro, ei heller å være tilpassningsdyktig

Redigerte her for det så nesten ut som jeg glemte TS og heller var opptatt av meg selv :-)

Endret 25. september 2010 av Optimist40

[Gjest Snillmann]

Mye bra sagt her inne. Må påpeke en ting her.

Gjensidig kjærlighet er resultatet av kjærlighet til seg selv. Man har ingen kontroll over et annet menneske, og skal ikke være opptatt av å bli elsket tilbake. Først når man ikke søker bekreftelser, er det plass til bekreftelsene. Man kan ikke gjøre det den andre veien.

Mange har laget seg et bilde av hvordan et forhold skal være. Dette bilde gjør at de blir forlangende i forholdet til hva den andre skal/burde gjøre. Fra dette utgangspunktet vil forholdet bli basert på plikt og frykt.

Det er vanskelig om ikke umulig å elske alle sidene ved et annet menneske. Derfor bør fokuset alltid være på en selv, og ikke på den andre. Er du sterk i deg selv, og uavhengig din partner, da er dørene åpne for kjærlighet.

"If you love someone, set them free"

[catwar]

Dette bilde gjør at de blir forlangende i forholdet til hva den andre skal/burde gjøre. Fra dette utgangspunktet vil forholdet bli basert på plikt og frykt.

Vil ikke påstå at jeg er forlangende!? Det syns deg er litt feil. Å huske bursdager? Vihar jo tross alt vert sammen i over 6 år. Er det unormalt å ville ha en aldri så liten bursdagsgave? Ikke nødvendigvis matriell gave da, men bare noe som viser at han faktisk husker det?

Og sex, det eksisterer nesten ikke her i huset. Vet det blir mindre når en har barn, men så innskrenket? Det kaaan forekomme om begge har dusjet og vi har komt oss i seng litt tidlig. Lenge leve spontaniteten liksom.. Og om noen tenker; dere kan da dusje sammen? Glem det, han vil ikke. I snitt 1 gang i mnd kanskje?

For deg som skrev at han kanskje viser det ved noe annet. Det gjør han nok kanskje, men det er nok ikke bevisst. Eg har verdens snilleste samboer, så det er sagt. Tar husarbeid, er flink med barna og lager middag om jeg er sen på jobb.

Er det forlangende å ville ha et nattakyss, at han kan holde meg litt i hånden om vi sitter å ser på tv sammen, et klaps på rumpa, eller bare vise at han er interessert i meg og liker meg? Jeg trenger bekreftelse på det.. selvtilliten min er nokså lav og blir ikke bedre om det fortsetter slik.

Er det jeg som er helt på jordet her?

[Havbris]

Dette bilde gjør at de blir forlangende i forholdet til hva den andre skal/burde gjøre. Fra dette utgangspunktet vil forholdet bli basert på plikt og frykt.

Vil ikke påstå at jeg er forlangende!? Det syns deg er litt feil. Å huske bursdager? Vihar jo tross alt vert sammen i over 6 år. Er det unormalt å ville ha en aldri så liten bursdagsgave? Ikke nødvendigvis matriell gave da, men bare noe som viser at han faktisk husker det?

Og sex, det eksisterer nesten ikke her i huset. Vet det blir mindre når en har barn, men så innskrenket? Det kaaan forekomme om begge har dusjet og vi har komt oss i seng litt tidlig. Lenge leve spontaniteten liksom.. Og om noen tenker; dere kan da dusje sammen? Glem det, han vil ikke. I snitt 1 gang i mnd kanskje?

For deg som skrev at han kanskje viser det ved noe annet. Det gjør han nok kanskje, men det er nok ikke bevisst. Eg har verdens snilleste samboer, så det er sagt. Tar husarbeid, er flink med barna og lager middag om jeg er sen på jobb.

Er det forlangende å ville ha et nattakyss, at han kan holde meg litt i hånden om vi sitter å ser på tv sammen, et klaps på rumpa, eller bare vise at han er interessert i meg og liker meg? Jeg trenger bekreftelse på det.. selvtilliten min er nokså lav og blir ikke bedre om det fortsetter slik.

Er det jeg som er helt på jordet her?

Men viser ingen av dere interesse for den andre lengre?

Snakker dere om hvilke behov dere har i forholdet - slik at eventuelle ulikheter her blir tydelige? Eller har likegyldigheten inntatt forholdet?

[I Grosny]

Dette bilde gjør at de blir forlangende i forholdet til hva den andre skal/burde gjøre. Fra dette utgangspunktet vil forholdet bli basert på plikt og frykt.

Vil ikke påstå at jeg er forlangende!? Det syns deg er litt feil. Å huske bursdager? Vihar jo tross alt vert sammen i over 6 år. Er det unormalt å ville ha en aldri så liten bursdagsgave? Ikke nødvendigvis matriell gave da, men bare noe som viser at han faktisk husker det?

Og sex, det eksisterer nesten ikke her i huset. Vet det blir mindre når en har barn, men så innskrenket? Det kaaan forekomme om begge har dusjet og vi har komt oss i seng litt tidlig. Lenge leve spontaniteten liksom.. Og om noen tenker; dere kan da dusje sammen? Glem det, han vil ikke. I snitt 1 gang i mnd kanskje?

For deg som skrev at han kanskje viser det ved noe annet. Det gjør han nok kanskje, men det er nok ikke bevisst. Eg har verdens snilleste samboer, så det er sagt. Tar husarbeid, er flink med barna og lager middag om jeg er sen på jobb.

Er det forlangende å ville ha et nattakyss, at han kan holde meg litt i hånden om vi sitter å ser på tv sammen, et klaps på rumpa, eller bare vise at han er interessert i meg og liker meg? Jeg trenger bekreftelse på det.. selvtilliten min er nokså lav og blir ikke bedre om det fortsetter slik.

Er det jeg som er helt på jordet her?

På jordet? jeg synes iallfall at det er noe som ikke funker hos dere, og håper dere klarer å få fyrt opp litt igjen.

Dra mannen din tidlig oppi senga, og ta en alvorlig samtale. Si hva du savner, og spør om han har noen ide til avhjelpelse av problemet. Kanskje han skal begynne å trene mer, spesielt de store muskelgruppene- for da kommer testosteronproduksjonen opp.Det kan tenkes at hvis han faktisk forstår hvor viktig det er å bli tatt på, så vil han kanskje begynne mer med det, og utvikle gode vaner

Jeg har det motsatte problemet med min kjære. Hendene mine klarer ikke å la henne være i fred. Det er stort sett gledelig, men jeg må holde igjen litt innimellom.

[catwar]

Men viser ingen av dere interesse for den andre lengre?

Snakker dere om hvilke behov dere har i forholdet - slik at eventuelle ulikheter her blir tydelige? Eller har likegyldigheten inntatt forholdet?

Beklageligvis har eg som smått begynt å gi opp ja, så kan vell nesten kalle det likgyldig.

Han kjenner meg og mi fortid og skulle da forstå at jeg trenger litt ekstra omsorg, skulle en tro. Føler jeg ikke kan mase for mye heller, da blir han jo lei av å høre på meg. Oppgitt...

[catwar]

På jordet? jeg synes iallfall at det er noe som ikke funker hos dere, og håper dere klarer å få fyrt opp litt igjen.

Dra mannen din tidlig oppi senga, og ta en alvorlig samtale. Si hva du savner, og spør om han har noen ide til avhjelpelse av problemet. Kanskje han skal begynne å trene mer, spesielt de store muskelgruppene- for da kommer testosteronproduksjonen opp.Det kan tenkes at hvis han faktisk forstår hvor viktig det er å bli tatt på, så vil han kanskje begynne mer med det, og utvikle gode vaner

Jeg har det motsatte problemet med min kjære. Hendene mine klarer ikke å la henne være i fred. Det er stort sett gledelig, men jeg må holde igjen litt innimellom.

Nei, det er ikke helt som det skal nei.. Det kommer seg av og til litt etter vi har pratet sammen, eller.. det vil si jeg har pratet. Han sier aldri noe særlig, bare føyer seg :-/ Skulle ønske han hadde guts til å faktisk si meningen sin i blandt, eller har dere menn ikke noe særlig meninger?

Trene ja, kanskje ikke så dumt.

Det har faktisk gått så langt at jeg har sagt til han at jeg ikke føler det funker lenger. Da kom han med roser til meg dagen etterpå, og det var det. Ingen varig forandring.

Skulle ønske han ikke klarte å holde fingrene av fatet jeg.. Søsteren min har det "problemet". Mannen hennes skal ta på henne og kose hele tiden. Da sier jeg bare at det er et luksusproblem! For det er jo en måte å vise at en blir begeistret og er glad i en.

[Gjest brutal_mann]

Har jeg påstått før at det er drittsekkene som får damene? Jepp! Har jeg rett? Jepp! Jeg har _alltid_ gjort det du ettelyser fra din mann. Hv var takken? Å bli bedratt. Hver eneste gang. Så jeg tror rett og slett at din mann er en smart og oppegående fyr som vet hvordan damer skal behandles for å holde dem i tøylene.

[Djungelvrål]

Hva er åremålsdager?

[Gjest Airi Chikako]

Hva er åremålsdager?

Jubileumsdag. Rundt tall, både når det gjelder bursdag og bryllupsdag.

[catwar]

Har jeg påstått før at det er drittsekkene som får damene? Jepp! Har jeg rett? Jepp! Jeg har _alltid_ gjort det du ettelyser fra din mann. Hv var takken? Å bli bedratt. Hver eneste gang. Så jeg tror rett og slett at din mann er en smart og oppegående fyr som vet hvordan damer skal behandles for å holde dem i tøylene.

Holde dem i tøylene?? Syns heller det er litt omvendt jeg, fristelsen til å søke kos og bekreftelse fra andre blir jo sterkere og sterkere. Desverre. Nei, jeg vet det ikke skal vere sånn og at det er feil.. men det er en fristelse og det kan jeg ikke nekte for. Men har ikke gitt etter for det, og håper jeg ikke gjør det heller! (Nå kommer jeg vell til å få pes her inne for at jeg skrev dette, men sånn er det iallefall)

Han er ingen drittsekk.. Han er verdens snilleste, sånn i bunn og grunn. Så har vert veldig heldig der.

Synd å høre at du ble bedratt når du faktisk viste din kjærlighet til jenta di:-(