Avlastningsforeldre

[AnonymBruker]

Meg og min samboer kunne tenkt oss å bli et avlastningshjem, gjerne for ett søsken par. Jeg er selv 19 år, og min samboer er 27 år. Jeg går i læretid, men han er i jobb.

Foreldrene til min samboer har vært avlastningshjem, og syntes det var veldig greit, samt at de satt igjen med litt penger.

Vi kunne tenkt oss annen hver helg, ikke mer, men heller ikke så mye mindre.

Jeg han en sønn som er 2 år, og han er hos sin pappa annen hver helg - vi kunne tenkt oss å være avlastningshjem når han er hos pappaen sin.

Vi må jo selvsagt ta kontakt med kommunen, men noen som er avlastningsforeldre som vil dele erfaringer? På negativt og positivt?

Er det noen som gjerne ikke kan bli avl.hjem pga visse ting? Må man være veldig kvalifisert, og hva med utdanning?

Mvh noen som gjerne vil bli avl.foreldre!

[MonThe]

Tror dere er for unge til å bli avlastningsforeldre, i og med at du er bare 19 år. Man må gjennom kurs og diverse tester for å få være avl. hjem for barn, for å vise at man er kvalifisert/egnet til det.

[AnonymBruker]

Tror dere er for unge til å bli avlastningsforeldre, i og med at du er bare 19 år. Man må gjennom kurs og diverse tester for å få være avl. hjem for barn, for å vise at man er kvalifisert/egnet til det.

Du har vel et godt poeng, ja.

Men må man være over en viss alder da? Jeg har jo barn fra før av. Lurer bare på om dem ser på en helhet. Greit nok at jeg er 19 år, men mentalt er jeg ikke 19 år, men ikke vet jeg hva dem mener

[MonThe]

De ser nok på helheten, men biolgisk alder spiller nok også inn. Det kreves at man har en stabil familiesituasjon, med mulighet og erfaring nok til å ta imot et barn/ungdom som har behov for ekstra støtte/hjelp, og det kan være ganske så krevende. Kommer selvfølgelig an på hva slags barn du ser for deg å være avlaster for og da.

Anbefaler deg å ta kontakt med barnevarnet / kommunene, de kan nok svare bedre enn jeg kan

Om dere skulle finne ut at det ikke passer med avlastnigshjem kan kanskje støttekontakt være noe?

[Gjest Ruccola]

Sånn jeg har forstått det er avlasting mest brukt på ungdommer som trenger leksehjelp og litt mere strukturerte forhold, problembarn og de med funksjonshemminger.

de to sistnevnte kan jo også vere små barn, og jeg vil tro det er mer din gate, siden du teoretisk sett er en ungdom selv - og ikke da vil vere det beste alternativet for ungdommer.

Tror nok de helst velger familier som er litt mere A4 enn det du og sambo er på grunn av din unge alder.(og hans høye...)

Jeg hadde ihvertfall ærlig talt slitt litt med å levere barnet mine til en 19-åring med et barn på to år.

Ikke personlig ment, bare at jeg er en veldig fornuftig og ordentlig person selv, og hadde nok tenkt at når man får barn som 17-åring er man kanskje ikke så veldig fornuftig.

Og en 27 åring som blir sammen med en 17-18 åring er heller ikke så veldig positivt i mine øyner (Jeg setter i bås her, som sagt ikke personlig ment! )

Kanskje situasjonen hadde vert litt annen om det var barnefaren du var sammen med fortsatt? Sånn det er nå virker det nesten som om du vil ha et annet barn der når ditt eget er borte.

Hvor lenge har du vert sammen med kjæresten din forresten?

[Gjest hermine]

Dere kan kontakte både barnevernet og fosterhjemstjenesten.

Trenger ikke kurs for å være avlaster. Skal en være fosterhjem må en det men ikke som avlaster annen hver helg. I fosterhjemstjenesten er det avlasting for forsterfamilien f.eks annenhver helg i tillegg til at en kan bli spurt ekstra ved behov. Kan være både barnet og familien som helhet som trenger det.

jeg tror ikke du er for ung, men det er klart et helhetsbilde teller. Uansett er det virkelig verdt en prat med de:)

Lykke til:)

[Piper]

Sånn jeg har forstått det er avlasting mest brukt på ungdommer som trenger leksehjelp og litt mere strukturerte forhold, problembarn og de med funksjonshemminger.

de to sistnevnte kan jo også vere små barn, og jeg vil tro det er mer din gate, siden du teoretisk sett er en ungdom selv - og ikke da vil vere det beste alternativet for ungdommer.

Tror nok de helst velger familier som er litt mere A4 enn det du og sambo er på grunn av din unge alder.(og hans høye...)

Jeg hadde ihvertfall ærlig talt slitt litt med å levere barnet mine til en 19-åring med et barn på to år.

Ikke personlig ment, bare at jeg er en veldig fornuftig og ordentlig person selv, og hadde nok tenkt at når man får barn som 17-åring er man kanskje ikke så veldig fornuftig.

Og en 27 åring som blir sammen med en 17-18 åring er heller ikke så veldig positivt i mine øyner (Jeg setter i bås her, som sagt ikke personlig ment! )

Kanskje situasjonen hadde vert litt annen om det var barnefaren du var sammen med fortsatt? Sånn det er nå virker det nesten som om du vil ha et annet barn der når ditt eget er borte.

Hvor lenge har du vert sammen med kjæresten din forresten?

Jeg er enig i dette, og hadde heller aldri akseptert en 19 åring som avlastninghjem for mine barn. Og jeg regner med at foreldrene skal godkjenne avlastninghjemmet. Men du må jo for all del ta kontakt med kommunen, for det er jo godt mulig at de har en helt annen oppfatning enn det vi har her inne.

Men er du klar for å eventuelt ta til deg et barn med kraftig ADHD, som kan slå, kaste ting rundt seg og bli veldig hyper? Det er ofte slike barn har avlastninghjem, fordi mor behøver litt tid for seg selv.

[Gjest hermine]

Jeg er enig i dette, og hadde heller aldri akseptert en 19 åring som avlastninghjem for mine barn. Og jeg regner med at foreldrene skal godkjenne avlastninghjemmet. Men du må jo for all del ta kontakt med kommunen, for det er jo godt mulig at de har en helt annen oppfatning enn det vi har her inne.

Men er du klar for å eventuelt ta til deg et barn med kraftig ADHD, som kan slå, kaste ting rundt seg og bli veldig hyper? Det er ofte slike barn har avlastninghjem, fordi mor behøver litt tid for seg selv.

Det er ikke ofte barn med ADHD. De fleste som er fosterforeldre har avlastningshjem. Noen alenemødre har det om bf ikke er i bilde, og de fleste barn av verken alenemødre eller forsterhjemsbarn har ADHD.

Det kan gå lang tid fra en melder seg til en evt. begynner ta imot et barn. Det kan også være at de ikke finner et barn som passer til TS.

[AnonymBruker]

Jeg fikk "tilbud" om å ha et barn på avlastning ei helg per mnd da jeg var 18 år og gikk på videregående. Jeg var da støttekontakt for et barn med adhd, og hadde av den grunn kontakt med en saksbehandler på sosialkontoret. Avlastningsbarnet det var snakk om var en rolig problemfri gutt på ca 10 år. Grunnen til at han trengte et avlastningshjem var at moren hans var alene med tre barn og hun gikk gjennom flere tøffe perioder i livet av forskjellige årsaker.

Jeg bodde hjemme på den tiden, og det var mye som foregikk mtp russetid etc., så jeg takket nei. Men min mor tok på seg oppgaven, og gutten var hos oss ei helg per mnd i to år. Kjempekoselig og problemfritt.

Jeg kan ikke skjønne at dere ikke skal bli "godkjent", men jeg tror ikke de vil sende et veldig krevend problembarn til dere. De ser an hvilke barn som passer til hvilket hjem.

[AnonymBruker]

Sånn jeg har forstått det er avlasting mest brukt på ungdommer som trenger leksehjelp og litt mere strukturerte forhold, problembarn og de med funksjonshemminger.

de to sistnevnte kan jo også vere små barn, og jeg vil tro det er mer din gate, siden du teoretisk sett er en ungdom selv - og ikke da vil vere det beste alternativet for ungdommer.

Tror nok de helst velger familier som er litt mere A4 enn det du og sambo er på grunn av din unge alder.(og hans høye...)

Jeg hadde ihvertfall ærlig talt slitt litt med å levere barnet mine til en 19-åring med et barn på to år.

Ikke personlig ment, bare at jeg er en veldig fornuftig og ordentlig person selv, og hadde nok tenkt at når man får barn som 17-åring er man kanskje ikke så veldig fornuftig.

Og en 27 åring som blir sammen med en 17-18 åring er heller ikke så veldig positivt i mine øyner (Jeg setter i bås her, som sagt ikke personlig ment! )

Kanskje situasjonen hadde vert litt annen om det var barnefaren du var sammen med fortsatt? Sånn det er nå virker det nesten som om du vil ha et annet barn der når ditt eget er borte.

Hvor lenge har du vert sammen med kjæresten din forresten?

TS her.

Først, tusen takk for alle svar!

Grunnen til at jeg spør om deres erfaringer, råd er bare for å se andres meninger og syn på dette.

Min mor kjenner en som jobber i barnevernet, som også vi kjenner veldig godt. Hun spurte om ikke vi ville dra å snakke med kommunen/barnevernet å bli avlastningshjem. Sånn som hun så det har vi en veldig stabil livssituasjon, leilighet, bil osv.

Samboeren min er utdannet barnevernspedagog, og jeg utdanner meg som barne- og ungdomsarbeider.

Og ja, jeg skjønner dere ser at 19 år er veldig ungt! Jeg kunne heller ikke tenkt meg å være en avlaster for noen som er eldre enn 16 år.

Vi interesserer oss virkelig for dette, og det er noe vi virkelig vil!

Meg og samboer har forresten vært samboere i 2 år, og kjent hverandre i 4 år.

[Rosalie]

Hva med å begynne som støttekontakter?

[AnonymBruker]

Hva med å begynne som støttekontakter?

Ja, samboer var støttekontakt i 1 år. Men i den kommunen skulle de vist kutte ned på noe rundt støttekontaker - noe der i hvertfall. Så da var det vist stopp.

Hilsen TS

[Rosalie]

Ja, samboer var støttekontakt i 1 år. Men i den kommunen skulle de vist kutte ned på noe rundt støttekontaker - noe der i hvertfall. Så da var det vist stopp.

Hilsen TS

Det høres fryktelig merkelig ut. For det er billigere for kommunen med støttekontakter enn avlstningshjem, og de fleste unger vil klare seg med støttekontakt i stedet for avlastningshjem dersom de får hjelp tidlig nok.

[AnonymBruker]

Det høres fryktelig merkelig ut. For det er billigere for kommunen med støttekontakter enn avlstningshjem, og de fleste unger vil klare seg med støttekontakt i stedet for avlastningshjem dersom de får hjelp tidlig nok.

Ja, men de skulle kutte ned på budsjettet, og da var det veldig lite å da kunne drive på med. Merkelig nok, men sånn var det!

[AnonymBruker]

Jeg var avlaster for en med downs når jeg var 22 år. Jeg hadde barnet hjemme hos meg en helg i måneden.

Det er dårlig betalt, så du bør gjøre det for gleden.