Forlatt på grunn av depresjon

[Gjest Gjest]

Hei dere..

Trenger å lufte litt av min vanskelige tilværelse, håper noen vil lese og svare

Litt historie:

De 10 siste årene (fram til sommeren 09) var jeg i et veldig destruktivt forhold psykisk sett. Vi ble sammen da jeg var 22 og endte da når jeg var 32. Hvorfor jeg ikke brøt ut før er en enda lengre historie, men spiller egentlig ikke noe rolle nå.

3 måneder etter møtte jeg min skjebne og hjertevenn.

Jeg er av den type som tror jeg mestrer alt selv og mener (mente) vel at jeg kunne håndtere alle mine problemer på egen hånd. Jeg gjorde som jeg alltid hadde gjort, jeg dyttet alt under matta og gikk videre.

Vel, det har jo ikke akkurat gått smertefritt.

Jeg har hatt mange tunge dager hvor jeg ikke har visst mine arme råd..problemer med å være en god kjæreste, vise hensyn, omsorg.. alt det der.

Mine følelser har derimot vært på rett sted. Jeg elsker den jeg har møtt nå.

Jeg har vel lenge tenkt tanken på at jeg har en form for depresjon, men igjen..dette mestrer jeg selv! Så idiotisk tenkt. Nei, dette er ikke noe man mestrer selv!

Så problemet:

Jeg har gjort mye vondt mot min nåværende..ikke direkte, men det er de tingene jeg ikke har gjort som har såret. De tingene som har vært fraværende.

Vi har hatt våre bølgedaler og jeg har gått i det samme mønsteret om og om igjen.

Jeg har nå tatt til meg at jeg må snakke med noen og jeg har time for dette neste uke.

Problemet nå er at min elskede ikke gidder mer. Vil ikke stå ved min side fordi hun tror ikke at jeg føler noe. Hun tror jeg har brukt henne som en brikke i mitt liv. Jeg skjønner alt dette, men jeg vet godt hva jeg føler og det er at dette er min sjelevenn som jeg vil dele resten av mitt liv med. Alt i meg skriker om det og jeg har det forferdelig vondt.

Det året som har gått har min hverdag ikke vært så aktiv og jeg har ikke hatt noe direkte glede i det jeg har gjort utenfor hjemmet. Nå har jeg fullt opp på skole, jeg har startet i jobb og tatt opp en fritidsaktivitet. Alt dette har løftet meg enormt opp bare på veldig kort tid. Dette sammen med samtaler hos psykolog vil gjøre meg "frisk" igjen og jeg tror faktisk ikke det vil ta lang tid da jeg allerede merker stor framgang i mitt humør etc.

Det er nå 2 uker siden jeg så henne. Jeg sender meldinger, men får kalde svar eller forbanna svar over de tingene jeg har gjort tidligere. Hun nekter å tro meg og sier nå vil hun bare tenke på seg selg. Jeg forstår hun er såret.

Jeg kunne latt henne være, det finnes nok noen andre for meg, men jeg vil ha henne.. jeg trives med henne og det er henne jeg elsker.

Jeg føler meg straffet for min fortid (der problemene oppstod) og jeg føler som mitt hjerte blir latterliggjort og knust. Jeg vil ikke høre at hun ikke fortjener meg etc. for det gjør hun så absolutt.

Jeg er her i dag i håp om at noen kanskje kjenner seg igjen og har noen gode tips på hva jeg kan gjøre for å bevise hvor mye jeg elsker henne.. jeg er redd for at hvis tiden går vil hun gå videre for hun er ivrig etter å etablere seg.

[I Grosny]

Jeg vet hva jeg gjorde , men det virket ikke.

Jeg forlangte å bli trodd, og sa sannheten.

Jeg ble bare delvis trodd, tilstrekkelig til at hun ville ha meg tilbake etter et halvt år. Men da hadde jeg gått videre.

Så jeg ville nok ha skrevet et nøyaktig brev til henne, og bedt henne lese det ordentlig. Bedt henne å ta inn at det er fakta. Og bedt henne gjøre hva hun vil, komme tilbake eller bli borte, men ikke uten å ha tatt fakta på alvor.

Hun kan ha andre gode grunner til å stikke av også, men jeg synes hun skylder deg å stikke av med forståelse, og ikke med misforståelse.

Du kan vise henne denne debatten.

[I Grosny]

Det med forbanna svar fra henne er typisk i en nybruddtid. Hun har ingenting å tape, og kan komme ut med all gørra fra hele deres tid sammen på en gang. Det er ikke noe å bry seg om. Sinne er en følelse som hører til i brudd, og det er også ett tegn på at bruddet kanskje ikke er kaldt, men hett.

[Gjest Gjest]

Hennes motiv til å dra seg ut er at hun ikke har hatt det bra på veldig, veldig lenge (etter henne selv). Dette tviler jeg ikke på er det eneste motivet. Hun har virkelig vært glad i meg og støttet meg lenge, men så sa det plutselig stopp og begeret rant over.

Akkurat da jeg følte det snudde i meg og jeg fikk ikke vist det

Alle meldingene går i at hun tror ikke på min kjærlighet, så det er som du skriver..hun har dratt pga. missforståelser.

Så hva kan jeg gjøre mer? Brevet er allerede skrevet og levert, men tror fortsatt ikke hun tror meg.

[Gjest Gjest]

Det med forbanna svar fra henne er typisk i en nybruddtid. Hun har ingenting å tape, og kan komme ut med all gørra fra hele deres tid sammen på en gang. Det er ikke noe å bry seg om. Sinne er en følelse som hører til i brudd, og det er også ett tegn på at bruddet kanskje ikke er kaldt, men hett.

Hun har fortsatt følelser for meg, det sa hun seneste her om dagen, men hun mener ikke det er nok til å orke å komme tilbake.

[Gjest Gjest]

Alt jeg ønsker er bare å få bevist min kjærlighet på en måte slik at hun tror den..jeg vet ikke hva jeg kan gjøre og jeg går snart i gulvet

[I Grosny]

Hun har fortsatt følelser for meg, det sa hun seneste her om dagen, men hun mener ikke det er nok til å orke å komme tilbake.

Hva er nok da?

Dere elsker hverandre, men hun orker ikke et liv med deg. At hun begynner å tro deg er neppe nok. Har du vært utro?

Hvis du forandrer deg? Er det nok?

[Gjest Gjest]

Hva er nok da?

Dere elsker hverandre, men hun orker ikke et liv med deg. At hun begynner å tro deg er neppe nok. Har du vært utro?

Hvis du forandrer deg? Er det nok?

Nei, jeg har ikke vært utro, men jeg har satt mine venner foran henne noen ganger. Ikke vært meningen, men jeg ser nå i ettertid at det absolutt kunne føles slik. Jeg trengte bare å hente noe utenfra, men jeg vet nå at de vennene jeg valgte løfter meg ikke opp slik jeg trenger.

Jeg vet det er nok hvis jeg forandre meg. Da vi møttes hadde vi det helt fantastisk, det var når tiden gikk at mye av mitt gamle mønster og sårhet dukket opp i meg. Jeg behandlet henne på akkurat samme måte jeg selv hadde blitt behandlet på og som jeg sverget på jeg aldri skulle utsette noen for da jeg brøt ut.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke vært utro, men jeg har satt mine venner foran henne noen ganger. Ikke vært meningen, men jeg ser nå i ettertid at det absolutt kunne føles slik. Jeg trengte bare å hente noe utenfra, men jeg vet nå at de vennene jeg valgte løfter meg ikke opp slik jeg trenger.

Jeg vet det er nok hvis jeg forandre meg. Da vi møttes hadde vi det helt fantastisk, det var når tiden gikk at mye av mitt gamle mønster og sårhet dukket opp i meg. Jeg behandlet henne på akkurat samme måte jeg selv hadde blitt behandlet på og som jeg sverget på jeg aldri skulle utsette noen for da jeg brøt ut.

Og i det mener jeg å vise lite hensyn, omsorg, kjærlighet, gi kritikk.. være en usell!! kjæreste.. (Var selvølgelig ikke sånn hele tiden og samlivet var også bra, men kunne vært oftere.)

[I Grosny]

Og i det mener jeg å vise lite hensyn, omsorg, kjærlighet, gi kritikk.. være en usell!! kjæreste.. (Var selvølgelig ikke sånn hele tiden og samlivet var også bra, men kunne vært oftere.)

Er den nye x-dama di litt i overkant stolt og sjalu?

Du får bare sette i gang med å bli ett bedre menneske. Mer er det vel vanskelig å gjøre nå. Selvdisiplin, planer, gjennomføring, trim, yrkesutvikling, venner er stikkord til deg.

Jeg er ganske i tåka med deres situasjon og mine råd nå, så det blir litt på måfå, men jeg håper du finner en tanke som trigger deg til en god tanke, som kanskje er helt forskjellig.

[AnonymBruker]

først av alt så er det jo utrolig bra at du snur på så mye i livet ditt nå - og det vil gagne deg stort, akkurat som du sier.

men, dette tar tid.

jeg har selv erfaring med å bearbeide ting og tang, og er det en ting jeg har lært, så er det at det kan ta lengre tid enn man tror.

det tidspunktet man tror at "nå er bearbeidingen over, jeg er helet", så er man bare halvveis.

det er først når du har funnet en trygghet i deg selv at du er kommet forbi det, og det tar lang tid.

jeg tok aldri mine problemer utover noen rundt meg, ikke meg selv heller. jeg hadde ingen destruktiv atferd eller oppførsel, og derfor kunne jeg fint leve i et kjærlighetsforhold med et annet menneske underveis.

jeg klarte å separere de hendelsene jeg trengte å bearbeide med livet mitt tilstrekkelig til at det ikke påvirket hverandre.

men du er jo ikke der nå, og kanksje du faktisk vil få en bedre start på det nye livet dersom du er singel?

jeg ville latt henne vite at nå har du nå snur helt om på livet ditt, og at mye er takket være være henne.

fortell henne at selv om hun går videre, så vil du alltid elske henne for dette.

legg deg helt flat, og fortell at du først nå hører alt hun sier - og viktigst av alt, at du skal respektere hennes valg.

når vi skal stole på andre så ser vi til historien: hva kan jeg tro på, basert på historien?

dersom noe har gjentatt seg, så tror vi på dette - og ord blir vanskelige å stole på.

for at hun skal tilgi deg trenge hun tid, og hun trenger å se at du faktisk endrer deg. du må skape en ny historie.

det kan godt hende at hun går videre, og kanksje det er bra. kanskje dere aldri kan få et godt samliv - fordi dere har vond historie.

men men den endringen du foretar i dag, så kommer du til å kunne tilføre masse godt i et annet forhold hvor dere kan starte på rene ark.

ta tak i deg selv før du forsøker å rote for mye i deres brudd - respekter at hun kanskje ikke har det bra i forhold med deg slik du var.

og foresten s¨er det ikke psykologtimene som kommer til å endre noe, det er din egne aktive og harde jobbing med å endre atfed og gamle tankemønstre. det er ikke gjort over natta.

[Gjest Gjest]

Er den nye x-dama di litt i overkant stolt og sjalu?

Du får bare sette i gang med å bli ett bedre menneske. Mer er det vel vanskelig å gjøre nå. Selvdisiplin, planer, gjennomføring, trim, yrkesutvikling, venner er stikkord til deg.

Jeg er ganske i tåka med deres situasjon og mine råd nå, så det blir litt på måfå, men jeg håper du finner en tanke som trigger deg til en god tanke, som kanskje er helt forskjellig.

Jeg er allerede på god vei til å bli mere åpen om mine følelser, tanker etc.

Dette handler nok ikke om sjalusi fra hennes side, men mere at hun vil føle at hun kommer først. Og det er jo fullt forståelig. Det vil vel alle i et forhold.

Hun er derimot veldig stolt, men på en bra måte. Hun lar seg ikke bølle med og er sterk.

Eneste rådet jeg derimot trenger..skal jeg gi henne pusterom? Fortsette med mine kjærlighetserklæringer? La henne gå? Kjempe? Nei, jeg vet ikke.. alt jeg vet er at jeg elsker henne og jeg må få henne til å skjønne det og samtidig få henne til å tro på de steg jeg har tatt/tar vil fungere for oss.

[Gjest Gjest]

først av alt så er det jo utrolig bra at du snur på så mye i livet ditt nå - og det vil gagne deg stort, akkurat som du sier.

men, dette tar tid.

...

Jo, takk for gode ord.

Det er litt som du skriver at mine ord harmonerer ikke med mine handlinger så jeg skjønner at hun har vanskelig for å tro meg.

Jeg vet også at dette kommer til å ta tid og hardt arbeid. Og jeg vet at jeg har lært masse om meg selv, forhold etc. så jeg vil nok kunne finne lykken senere også.

Jeg kan derimot ikke la henne gå enda, ikke nå når mine brikker faller på plass. Jeg har ikke skjønt hvorfor jeg ikke har klart å snu mitt mønster før, men jeg skjønner hvor mye utsiden har å si og det at jeg anerkjenner mitt problem.

Vi har en vond fortid ja, men med tid vil den sakte men sikkert gå inn i tåken. Jeg trenger bare at hun tror på meg nå og ser framover.

[I Grosny]

Jeg er allerede på god vei til å bli mere åpen om mine følelser, tanker etc.

Dette handler nok ikke om sjalusi fra hennes side, men mere at hun vil føle at hun kommer først. Og det er jo fullt forståelig. Det vil vel alle i et forhold.

Hun er derimot veldig stolt, men på en bra måte. Hun lar seg ikke bølle med og er sterk.

Eneste rådet jeg derimot trenger..skal jeg gi henne pusterom? Fortsette med mine kjærlighetserklæringer? La henne gå? Kjempe? Nei, jeg vet ikke.. alt jeg vet er at jeg elsker henne og jeg må få henne til å skjønne det og samtidig få henne til å tro på de steg jeg har tatt/tar vil fungere for oss.

Jeg likte rådene til Anonym bruker rett over ditt innlegg.

Hvordan du skal kjempe kan ikke jeg si med kvalitet, fordi jeg kjenner ikke dere, og er heller ikke klok nok.

Det eneste vi kan si er at kan kjempe med deg selv. De fleste er selv sin egen største fiende. Så ta i et tak og løft din personlighet . Bli fysisk , psykisk og kunnskapsmessig sterkere.

Jeg tror du skal ta valgene litt etter magefølelsen, fordi det er naturlig for deg.

Hvis du kjemper så er det enten romantisk, ekkelt, kvelende eller betydningsløst. Om du eventuellt skal kjempe med blomster eller brev vet jeg ikke, men jeg føler at når du kommer ett skritt videre i din personlige utvikling så skal du fortelle henne det.

Endret 24. september 2010 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Og i det mener jeg å vise lite hensyn, omsorg, kjærlighet, gi kritikk.. være en usell!! kjæreste.. (Var selvølgelig ikke sånn hele tiden og samlivet var også bra, men kunne vært oftere.)

Når du har behandlet henne dårlig over lengre tid, så tenker jeg at du bare skal la henne gå. Du har jo ikke hatt grunn til å behandle henne dårlig, uansett hvilke erfaringer du har fra tidligere. Synes du heller skal ta lærdom av dette til neste forhold. Eksen din fortjener å få gå videre. Du har sikkert hatt mange sjanser til å forbedre deg tidligere som du ikke har benyttet.

[Gjest Gjest]

Jeg likte rådene til Anonym bruker rett over ditt innlegg.

Hvordan du skal kjempe kan ikke jeg si med kvalitet, fordi jeg kjenner ikke erde, og er heller ikke klok nok.

Det eneste vi kan si er at kan kjempe med deg selv. De fleste er selv sin egen største fiende. Så ta i et tak og løft din personlighet . Bli fysisk , psykisk og kunnskapsmessig sterkere.

Jeg tror du skal ta valgene litt etter magefølelsen, fordi det er naturlig for deg.

Hvis du kjemper så er det enten romantisk, ekkelt, kvelende eller betydningsløst. Om du eventuellt skal kjempe med blomster eller brev vet jeg ikke, men jeg føler at når du kommer ett skritt videre i din personlige utvikling så skal du fortelle henne det.

Ja, jeg forsøker på det med magefølelsen. Akkurat nå føles det som kvelende/betydningsløst, men vet jo aldri.

På de 2 ukene som allerede har gått har det skjedd mye med meg, dette pga. oppstart i ny jobb og en følelse av glede og tilknytning i hverdagen. Dette har jeg fortalt, men hun mener det ikke løser noen ting.

Skjønner det ikke løser noe enda, men det er allikevel et steg i rett retning for meg.

[Gjest Wolfmoon]

Du trenger at hun tror deg, hun trenger bevis før hun kommer tilbake. Ond sirkel i grunn.

Jeg hadde ikke gått tilbake til deg uten videre, for ord har lett for å bli bare ord.

Først må du bevise at du takler dine egne problemer, så kan du begynne å jobbe på et forhold mellom dere. Jeg tror faktisk jeg ville foreslått å bare være venner en periode, hvis du på noen som helst måte kan takle det. Fordi du kan bevise at du tar problemene dine alvorlig og jobber med dem, uten at du driver henne lenger fra deg ved å presse/mase på henne.

[Gjest Gjest]

Når du har behandlet henne dårlig over lengre tid, så tenker jeg at du bare skal la henne gå. Du har jo ikke hatt grunn til å behandle henne dårlig, uansett hvilke erfaringer du har fra tidligere. Synes du heller skal ta lærdom av dette til neste forhold. Eksen din fortjener å få gå videre. Du har sikkert hatt mange sjanser til å forbedre deg tidligere som du ikke har benyttet.

Sant det du skriver. Mine sjanser har vært der.

Det er ikke rett det jeg har gjort mot henne, men allikevel vet og føler jeg at vi kan få et lykkelig liv sammen. Jeg trenger bare litt tid til å finne tilbake. Jeg tror også på at kjærlighet overvinner alt til slutt..og jeg tror ikke på at man skal vende ryggen til noen man er glad i fordi de har problemer. Problemene får først forsøkes løses så kan man avgjøre.

Jeg har ikke vært slem i den form at jeg har sagt stygge ord, vært utro, (gud forby) slått, latt henne i stikken.. Jeg har stilt opp, kjøpt blomster, laget middag, kost, gitt nærhet, ledd, gått ut og moret oss etc. Men det har ikke vært overvekt på dette. Det er der problemet ligger.

[Gjest Gjest]

Du trenger at hun tror deg, hun trenger bevis før hun kommer tilbake. Ond sirkel i grunn.

Jeg hadde ikke gått tilbake til deg uten videre, for ord har lett for å bli bare ord.

Først må du bevise at du takler dine egne problemer, så kan du begynne å jobbe på et forhold mellom dere. Jeg tror faktisk jeg ville foreslått å bare være venner en periode, hvis du på noen som helst måte kan takle det. Fordi du kan bevise at du tar problemene dine alvorlig og jobber med dem, uten at du driver henne lenger fra deg ved å presse/mase på henne.

Jeg kan takle det hvis jeg vet hun er ute etter bevis. En pause for å kalle det det. Det jeg er redd for er at hun er muligens den typen som raskt finner noe nytt for å komme seg videre. Jeg har ikke noe problemer med å vise henne mine framskritt, men som jeg skriver..tror ikke hun gidder å vente og det er synd, siden vi begge er veldig glad i hverandre.

[Gjest Wolfmoon]

Vel, hvis hun kan gå videre så lett, er hun da verdt det? For meg går iallefall ikke kjærlighet over på en måned eller tre.

Men kjærlighet kan derimot bli belastende hvis jeg blir presset, og da er jeg veldig flink til å fortrenge det.

Nå tar jeg utgangspunkt i meg selv, aner ikke om hun har det på samme måte. Men jeg ser tendensen hos en del jenter, jo mer vi blir pressa i vanskelige situasjoner, jo vanskeligere blir vi å ha med å gjøre