Vil ha baby, men redd for og spørre..Trenger råd!

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har vært sammen i to år. Jeg er i slutten av tjueårene,han i begynnelsen av tredveårene. Og nå har jeg begynt å tenke på dette med baby:)

Han har hele tiden visst at jeg vil ha barn, og jeg har spurt han direkte om det blir noe problem,men det har han avkreftet.

Nå skal det nevnes at han ikke liker å snakke om det, og har vel aldri hatt noe stort ønske om barn i følge ham selv. Derfor har jeg følt det litt ubehagelig å mase om babyer.

I det siste har jeg tenkt mer og mer på dette med å få barn. Jeg føler meg klar, og har veldig lyst å bli gravid snart.

Men så blir jeg jo nærmest nervøs da Hvordan skal jeg si dette til sambo? Sier han nei blir jeg skikkelig lei meg...Og kommer nok til å lure på om han ikke ser på meg som den rette for seg.

Hvordan kan jeg ta det opp med han? Han er "typisk mann", det er ikke så lett å tilfeldig komme inn på temaet! Og det gjør at jeg unnviker det også, er redd for å virke som "verpesjuk kvinne",hehe. Huff.

Og hva om han svarer nei? (Jeg er så redd for det,kjenner jeg!)

Jeg er forresten den som er nøyest med prevensjon. Her om dagen spurte han om han kunne komme inni meg under akten;)Vi brukte ikke noe beskyttelse. Jeg svarte nei. Jeg antok at han kanskje ikke tenkte på at det kunne resultere i baby ,og jeg vil iallefall ikke "lure" han til å bli pappa...

Ble mye dette! Noen som har noen gode råd til meg? Jeg må jo få temaet på bane,men jeg er skikkelig,skikkelig nervøs!!!!Må nevne at vi kan prate om alt,men akkurat dette synes jeg er skikkelig vanskelig. Er redd for svaret antar jeg.

[Rights]

Du sier: "BABY, nå gir vi faen i prevensjonsmidler og kjører på som noen kaniner fremover. Jeg vil du skal knulle meg som den stødden du er, og komme i meg - HVER GANG", så tar du tak i utstyret hans og sier "Jeg vil ha deg NÅ!". Tror ikke han klarer å si nei da.

I verste fall tar han det hele litt humoristisk og sier han ikke er helt klar. Da kan du jo grave litt å spørre hvorfor.

[AnonymBruker]

Jeg hadde vel bare sagt der, der vi sitter på sofaen en kveld. "du jeg har tenkt seriøst i det siste på dette med barn og familie. Jeg føler meg veldig klar for det nå, og det er jo heller ikke bra å vente altfor langt oppi 30 årene før jeg får min første, og jeg ønsker at vi prater om dette seriøst".

Så ser du hva han sier.. Om han ikke vil så må du nesten vurderer hva du vil ha.. vil du ha hans barn? Hvis du ikke kan få hans barn, vil du likevel da ha barn? Evt så må du gjøre det slutt å finne deg noen som vil ha barn. Dere er jo voksne begge to, og hvis han skal si "kanskje" i 5 år til så begynner jo tiden å gå fort...

[mac84]

Haha...men han er jo mann, så mulig han faktisk ikke tar "hintet" i settingen som Rights oppfordrer til. Tror rett og slett du bare må bestemme deg for at du skal si til ham at du vil ha barn snart og håpe på det beste etter det:)

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Huff,jeg kjenner jeg gruer meg sånn. Føler det setter litt "standarden" på forholdet vårt.Ikke noe særlig om han ikke vil ha barn med meg. Er det noen som ser den, eller tenker jeg typisk kvinnetanker?

Vi har det i det store og hele veldig bra. Jeg har gjort noen ting (ikke utroskap!) i forholdet som ikke har vært oppbyggelige akkurat,men han er her enda. Så burde kanskje anta at det er meg han vil ha, og at han dermed er åpen for baby etterhvert:)

Fikk bare mange super-engstelige tanker i hodet når jeg tenker på "baby-praten". men kan vel ikke akkurat vente på at den skal komme fra han, da blir det vel aldri.

Blir også litt lattermild av tanken på at jeg skal si "jeg har lyst på baby", ser for meg fjeset hans. Jeg tror det er grunn til å anta at han blir en smule stressa sånn i begynnelsen iallefall. Så - barnløse menn! Åssen hadde dere satt pris på at dama kom med noe sånt?

[Gjest Gjest]

Et underbevisst ønske om å bli far ettersom han spør om han kan legge ladningen rett i eggsentralen når han vet at dere ikke bruker noe..?

Det er jo bare å spørre.

[AnonymBruker]

Altså, voksne menn er vel ikke så dumme at de ikke skjønner hva som kan skje når man har sex uten prevensjon, noe du bør tolke som et positivt tegn i denne sammenhengen. Jeg synes du bare skal nevne det, jeg, at du føler deg klar for barn. Godt mulig han trenger tid til å tenke seg om, men dere kan prøve å bli enige om en tidsfrist for å bestemme seg. I mellomtiden bør du ikke mase. Og er det slik at han faktisk ikke vil ha barn med deg (noe jeg ikke synes virker sannsynlig slik du beskriver ting), så er det tross alt bedre å få vite dette før du har "kastet bort" mange år på forholdet, når du selv ønsker deg barn såpass sterkt.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han da?

Lenge siden han var ferdig med utdannelsen?

[AnonymBruker]

TS her.

Det med å gi han tid til å tenke er et godt forslag, da går det an å legge det frem på en litt annen måte føler jeg. For min del kjenner jeg at jeg helst ikke vil vente noe særlig mer enn ett år før vi event begynner å prøve. Vet at det ofte tar ett år før man faktisk blir gravid også, og da er jeg jo nesten tredve.

Tror babysnakk har blitt så tabu for meg (Takk kamerater og bekjente som har fortalt skrekkhistorier om verpesjuke damer...blitt litt skremt;))at jeg kanskje selv virker som om barn ikke er noe tema på lenge. Aner ikke hva han tenker,og det er det som gjør det skummelt! Det er vel en frykt for avvisning, og i såfall hvordan takle den.

I fht "prevensjon-episoden" (haha)kan det hende jeg tolket han feil/ hørte feil..noe jeg egentlig betviler,men som den overanalyserende dama jeg er holder jeg det åpent

Var det likevel ment slik jeg oppfattet det så tar jeg det som en bra ting,selvfølgelig.

Mulig jeg kan bruke den situasjonen til å "åpne" samtalen?

Jeg ser jeg virker lettere hysterisk -at jeg ikke bare spør han liksom! - men jeg har fått skikkelig angst for dette. Vil virkelig være med han,og det blir jo vanskelig om barn ikke skjer. Jeg er også redd for å begynne å tvile på oss om han er usikker på om han vil ha barn. Tenker at i det spm er "ute" så er noe dømt til å forandres, enten den ene eller andre veien.

Tja...jeg får vel bare spørre?

Begge har forresten en bra,fast jobb:)

[Gjest Gjest]

eller du kan gjøre som kjæresten min pleier å gjøre. Han tør ikke ta det opp i edru tilstand så han sender sms i fylla der han sier at han vil ha barn med meg og om det kan la seg gjøre:)

[Katana]

Det er ingen vei utenom - du må spørre

Kanskje litt lurt å gjøre det når det er god stemning og dere har bra med tid. Det er ikke sikkert han er fremmed for tanken han heller, men at han mener det kan være opp til deg å bestemme når du er klar.

[AnonymBruker]

Haha,herlig! Tror ikke jeg skal gjøre det,men frista helt litt;)

[AnonymBruker]

Katana: Ja,jeg har tenkt litt på det , at selv om han ikke har ytret noe ønske om barn så kan det jo hende han venter på at jeg skal gjøre det. Jeg er nokså sikker på at jeg har et større barneønske enn han, forsåvidt enda enn grunn til at jeg får manne meg opp til å stille spørsmålet

[Gjest Dainty]

Beklager, men hvis dette er noe du ikke kan snakke åpent og likefrem med ham om, uansett om han ønsker baby eller ikke, så stiller jeg spørsmålstegn ved hvor klare dere egentlig er for å få barn sammen..

[AnonymBruker]

Dainty: Man er vel ikke mer eller mindre skikket som foreldre fordi man synes det er en skummel ting å ta opp. Hva med mannen/kvinna som skal fri..vil anta man er nervøs og redd før man stiller spørsmålet?

Er - heldigvis! - forskjell på både folk og forhold. Noen av oss grubler mer før vi velger å legge det frem.

[Gjest Dainty]

Dainty: Man er vel ikke mer eller mindre skikket som foreldre fordi man synes det er en skummel ting å ta opp. Hva med mannen/kvinna som skal fri..vil anta man er nervøs og redd før man stiller spørsmålet?

Er - heldigvis! - forskjell på både folk og forhold. Noen av oss grubler mer før vi velger å legge det frem.

Jeg sier ikke at de ikke er skikket til å være foreldre. Jeg sier at jeg stiller spørsmålstegn ved hvorvidt forholdet er modent nok i dette tilfellet.

Jeg synes ikke du kan sammenligne et frieri og det å diskutere barn. Et frieri er selvsagt nervepirrende, da utførelsen av spørsmålet har betydning i seg selv. Jeg synes også det er mer forpliktende å få barn sammen enn å forlove seg.

[AnonymBruker]

Beklager, men hvis dette er noe du ikke kan snakke åpent og likefrem med ham om, uansett om han ønsker baby eller ikke, så stiller jeg spørsmålstegn ved hvor klare dere egentlig er for å få barn sammen..

Det er mange som kvier seg for å ta opp ting med sin partner, ut fra usikkerhet. Manglende kommunikasjon kan føre til problemer, men å gi råd om at man bør gi opp før man har prøvd er ett dårlig råd.

Og da skjønner du TS kanskje hvor jeg vil. Du må finne en måte å komme over denne angsten. Hva tror du selv kan hjelpe? Vil det være en ide å skrive ett brev, forklare at det er vanskelig å ta det opp? Kan du starte med å vise tråden her? Eller med å si det slik du beskriver her? Du må iallefall starte med å kommunisere med han. Spørsmålet er hvordan du selv tror vil være best måte.

[AnonymBruker]

Hva skal du med barn? Kan du ikke heller skaffe en hund eller noe?

[Gjest Gjest]

ta det litt spontant, mens du står å lager middag f.eks. "jeg føler for å få barn med deg jeg gutten mi jeg elsker deg- og vil ta forholdet et skritt videre. hva sier du?"