konflikt

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har nettopp hatt en kjempekrangel men min mor. Føler meg veldig lei og oppgitt! Grunnen er at jeg har funnet ut at min far har to barn som jeg aldri har hørt om tidligere. Det er to jenter som er sånn ca 10/12 år yngre enn meg. Min far har jeg ingen kontakt med nå, og han bor heller ikke sammen med disse jentene. (Så vidt jeg vet har han ingen kontakt med dem heller.) Det første jeg tenkte da jeg fikk vite om dem var at jeg vil treffe dem. Min mor ble rasende da jeg spurte henne om disse tingene, og sa at dersom jeg prøver å finne dem, kutter hun kontakten med meg.Hun har hatt et veldig vanskelig( bittert) forhold til min far, og ønsker ingen kontakt med ham eller hans familie, inkl hans mor og bror.(Som jeg hat hatt litt kontakt med, men som ikke har kontakt de de to andre. Komplisert, eller hva!) Mamma forstår bare ikke at jeg føler disse to halvsøstrene som en del av min familie. Det er så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre nå. Jeg vet at jeg vil ikke såre min mor, ogsamtidig som jeg vet at jeg ønsker å finne søstrene mine. Men det er jo en mulighet for at de ikke ønsker å treffe meg. (De er tenåringer, og kanskje ikke klare for dette ennå.) Problemet er, hva gjør jeg? Noen som er eller har vært i en liknende situasjon?

Takknemlig for svar.

/kiera/

[Silfen]

Her må du følge hjertet.

Du har søsken som du ikke vet om, de ER familie, selv om du aldri har truffet dem!

Jeg har selv en datter der faren nekter all kontakt, har ikke vært villig til å ta farskapstest engang. Han bor utenlands, så det er ikke bare å dukke opp på døra heller. Han har 4 barn fra før og jeg syns det er kjempevondt at datteren min kanskje aldri får sjansen til å kjenne dem!

At din mor er bitter kan en kanskje forstå, men at hun skal være bitter på noen som ikke har vært med på å såre henne er feil. Hun lar nok bitterheten skygge for hva som er rett. Tror nok kanskje hun vil kunne skjønne det siden, når hun ser at det faktisk ikke kommer noe vondt av at du kan ha muligheten til å lære dine søsken å kjenne.

Er din mor oppriktig glad i deg, noe de fleste mødre er i sine barn, så vil hun ditt beste.

Kanskje dere kunne prøvd familieterapi?

Om hun har hatt det veldig vondt trengs det kanskje en utenforstående for at hun skal klare å se at du ikke er ute etter å såre henne.

Jeg tror at du bør følge hjertet ditt i en sånn situasjon. Jeg vet hvertfall at jeg skulle gitt MYE for at min datter kunne blitt kjent med sine halvsøsken!12