Overgangen til 8-16

[AnonymBruker]

Jeg er relativt nyutdannet, og har fått meg jobb. Noe jeg selvsagt er glad for. Jobben er krevende og morsom, og jeg føler meg til tider litt overveldet. Nok om det. Det jeg sliter med er 8-16 rutinen. Og tanken på at jeg skal jobbe fra 8-16, hver dag, hele uken, frem til jeg blir pensjonist gjør meg helt tom. Jeg føler at all tid går med til jobb. Kommer hjem fra jobb 16:15, middag, husarbeid, litt avslapping og så må jeg legge meg, fordi jeg må opp 06:30 dagen etter. Jeg føler at hele uken dreier seg om jobb, og at jeg ikke har tid eller overskudd til å gjøre noe lystbetont når arbeidsdagen er over. Jeg har ingen barn, og jeg klarer ikke se hvordan jeg skulle klart å kombinere det med jobb heller. Jeg har jo knapt nok ork til meg selv.

Dere som har vært i arbeidslivet noen år, går dette seg til? Blir det bedre? Slik det er nå sitter jeg og ser på klokken om ettermiddagen og teller ned hvor få timer det er til før jeg må legge meg klokken 22.00.

[jolie]

Klart det går seg til. Når du får barn blir du dessuten vant til å klare deg på mindre søvn og større mengder kaffe

Men hva gjør du mellom 16 og 22, og hva gjør du i helgene? Hva skulle du ønske du hadde mer tid til? Hvor mye sover du per natt?

Spis riktig og nok, drikk mye vann, tren og få frisk luft, sov nok. Så skal du se overskuddet kommer tilbake og du kjenner at du kan leve litt etter du er ferdig på jobb også.

[AnonymBruker]

Er du seriøs? Du er hjemme 16:15 (et kvarter etter arbeidsslutt, det er jo tilnærmet ingen reisevei!) og i seng 22:00. 6 timer fritid hver eneste dag, og så klager du på at all tid går med til jobb?

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig jeg klager for mye. Jeg er hjemme 16:15, lager middag som er ferdig ca 17:00. Middagen er ferdigspist ca 17:30, og da venter ca en time med litt småting som må/bør gjøres hjemme. Da er klokken 18:30. Så slik jeg ser det har jeg 3.5 timer fritid, og jeg synes ikke det er særlig mye. Men det kan nok hende at jeg føler seg slik nettopp fordi denne rutinen er veldig ny for meg. Jeg har jo i mange år kunne jobbe mer eller mindre da jeg selv ønsket, å legge opp dagen min helt på egenhånd.

Jeg sover nok, trenger mye søvn og det er derfor jeg legger meg klokke 22. Sovner dog sjelden før klokken 23, men det bør allikevel være nok søvn.

For øyeblikket har jeg fri kun annenhver helg. Så jeg jobber jo mer enn det som er normalt.

Men det jeg egentlig lurer på er om andre også opplevde overgangen fra studenttilværelsen til 8-16 rutinen som vanskelig.

[jolie]

Men når studerte du da du studerte, da? Det er da ganske vanlig med en 8-16-rutine også som student.

[Gjest navnelapp]

Eg kjenner igjen den kjensla. Eg studerte med mykje lesesalsarbeid, og var vand med å strekke dagen utover kvelden, men til gjengjeld var dagen sosial, med kantinepauser og ein tur i ein butikk eller kva det no var eg trengte. Etter dei første arbeidsdagane sat eg i sofaen kl. 17 og lurte på kva folk gjorde resten av dagen. Men det går seg til, og du finn nye rutiner og måtar å få ting til å skje på.

[Gjest AnneShirley]

Du blir mindre sliten av jobb når du bare kommer mer inn i det.

Å være hjemme allerede kl 16.15 og ha hele kvelden til egen disposisjon høres fantastisk ut for mange av oss med litt travlerer liv

En annen ting er at du MÅ jo ikke leve 8-16 resten av livet om du virkelig ikke vil. Det finnes mange som lever på en "alternativ måte" f.eks driver eget firma, driver en turisthytte på fjellet, jobber deltid og klarer seg på mindre lønn osv. Men alle slike alternativer innebærer jo også sine "ofre". Det er i grunnen veldig opp til DEG -hva slags liv du ønsker å leve

[AnonymBruker]

Føler det samme som deg noen ganger, men det går seg til. Jeg har fleksitid og kan ta fri når jeg vil hvis jeg har jobbet inn. Det betyr jo lengre dager også.

Mange ganger skulle jeg ønske at jeg hadde råd til å gå ned til 80% for å få litt pusterom.

Jeg skjønner heller ikke at folk har tid til barn! Med familie, venner, dyr, trening, hobbier, hus, hage, så er det ikke plass til barn!!

[AnonymBruker]

Men når studerte du da du studerte, da? Det er da ganske vanlig med en 8-16-rutine også som student.

Da studerte jeg når jeg følte for det. Noen ganger startet jeg dagen klokken 09:00, andre dager ikke før utpå ettermiddagen, og jeg jobbet utover kvelden i stedet. En gang i blant ga jeg rett og slett f*** og tok meg en fridag og gjorde noe moro. Alt slikt er det slutt på nå.

[AnonymBruker]

Da studerte jeg når jeg følte for det. Noen ganger startet jeg dagen klokken 09:00, andre dager ikke før utpå ettermiddagen, og jeg jobbet utover kvelden i stedet. En gang i blant ga jeg rett og slett f*** og tok meg en fridag og gjorde noe moro. Alt slikt er det slutt på nå.

Skjønner hvordan du har det.. bare at hos meg er det motsatt.. Jeg har nettopp startet på høgskole etter å ha jobbet to år med 7 til 15. Husker jeg skulle sååå ønske jeg jobba skift i stedet. Så jeg av og til kunne sove litt lengre osv..Var rett og slett dritt sliten etter de årene. Men igjen - da jeg jobba skift for 4 år siden, DA ønska jeg såå at jeg skulle hatt en 8-16 jobb så blir vel aldri fornøyd jeg:p Men nå stortrives jeg på skole! Starter som regel ikke før 9 eller senere,dagene er korte, og det er deilig å kunne lese når jeg vil, og sitte våken så lenge jeg vil. Kan nesten ikke tro at dette er livet mitt de neste 3-5 årene.. Stor trives med dagene mine nå! Så jeg skjønner godt det var en trasig overgang for deg, fra mange år med frie dager til 8-16

[AnonymBruker]

Selv om jeg har jobbet i mange år føler jeg ikke det er noe særlig mening i å jobbe så lenge. Det er så mye annet å gjøre enn å jobbe. Jeg syns det er for galt at vi må jobbe såpass mye for å leve. Å leve skulle vært gratis, men det er det faktisk ikke! Veldig få jeg kjenner har drømmejobben sin. De fleste vil jo ikke jobbe. Jeg syns det er bra å arbeide selvfølgelig, men ikke for andre mennesker på den måten.

[Gjest gjest- silje]

Jeg skjønner deg godt jeg!

Jeg jobber skift selv, og kunne ikke tenke meg en jobb med bare dagvakter, da hadde jeg hatt store problemer! Jeg elsker morgenene med kaffe og ro, og bare kunne se ut vinduet med ren avslapping. Ulempene med skift er jo helge vakter, og de dagene man jobber kveld og så dag dagen etterpå, det er slitsomt, men heldigvis ikke så ofte man har slike vakter da.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg!

Jeg jobber skift selv, og kunne ikke tenke meg en jobb med bare dagvakter, da hadde jeg hatt store problemer! Jeg elsker morgenene med kaffe og ro, og bare kunne se ut vinduet med ren avslapping. Ulempene med skift er jo helge vakter, og de dagene man jobber kveld og så dag dagen etterpå, det er slitsomt, men heldigvis ikke så ofte man har slike vakter da.

Kan love deg at det går over

Hadde samme følelsen selv når jeg var ferdig studert og startet i første faste jobben - fikk panikk. For jeg hadde jo ikke tid til noen ting.

Nå er jeg alene med to barn - og gjør mer enn noen gang. Jobber fulltid, trener og studerer. Og likevel så føler jeg at jeg har tid til meg selv.

Tror bare dette er en fase alle må gjennom. Det er stor forskjell på å studere og jobbe, det tar også tid å komme inn i en ny jobb.

[Gjest Kevlarsjäl]

Da studerte jeg når jeg følte for det. Noen ganger startet jeg dagen klokken 09:00, andre dager ikke før utpå ettermiddagen, og jeg jobbet utover kvelden i stedet. En gang i blant ga jeg rett og slett f*** og tok meg en fridag og gjorde noe moro. Alt slikt er det slutt på nå.

Synes du har et veldig pessimistisk syn på arbeidslivet! Buhu, du er ikke student lenger, aksepter det!

Fokuser på de positive tingene med jobben, arbeidsoppgaver du liker, lønna osv. Og du har faktisk ganske mye fritid når du ser på det. Du kan vel prøve å unngå "den timen etter middag før du begynner å rydde"?

Da har du 4.5 timer. Det er mye.

[AnonymBruker]

Synes du har et veldig pessimistisk syn på arbeidslivet! Buhu, du er ikke student lenger, aksepter det!

Fokuser på de positive tingene med jobben, arbeidsoppgaver du liker, lønna osv. Og du har faktisk ganske mye fritid når du ser på det. Du kan vel prøve å unngå "den timen etter middag før du begynner å rydde"?

Da har du 4.5 timer. Det er mye.

Jøss, ikke blidere i dag heller nei. Jeg er ikke pessimistisk, og jeg er sjeleglad for at jeg har fått meg jobb og en jobb jeg tror jeg vil trives i. Jeg rydder en time etter middag, så jeg skjønner ikke hva du mener jeg skal unngå her. Poenget med denne tråden er om det er andre som opplevde overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet som vanskelig. Men som jeg også har nevnt tidligere, hovedgrunnen til at jeg føler meg sliten nå er nok ikke 8-16 rutinen, men rett og slett det at det er voldsomt mye nytt for meg å sette meg inn i for øyeblikket.

[lady84]

De fleste vil jo ikke jobbe.

Hvor har du det ifra? Jeg har vært i kontakt med mange som dessverre ikke kan jobbe pga. diverse fysiske og psykiske plager og vet at det ønsker mer enn noe annet å kunne ha jobbet. Selv om de klarer seg greit økonomisk.

Jeg synes personlig det var mye mer tidkrevende og at jeg hadde mye mer fritid nå (8-16 jobb) nå enn da jeg var student (litt over 1 år siden). Jeg reiser hjemmefra 07.15 og er hjemme 17.00 men synes jeg har mye fritid til å gjøre husarbeid, dyrke hobbyer og være sammen med venner. Legger meg tidligst 23.30 jeg da

[Klips]

Alle nye jobber er slitsomme, men det går over.

Må le litt av at det skulle vært gratis å leve, da får man jo bare fange og dyrke sin egen mat og spinne sitt eget garn og spjelke sine egne brukne ben, da. Hauger av fritid.

Ellers føler jeg selv at jeg er mer effektiv jo mer jeg har å gjøre. Jobb, to barn, trening og venner går slett ikke så gærent, så lenge man ikke har for høy perfektstandard på alt mulig. Hadde jeg hatt mindre å gjøre ville jeg bare vært mer lat. Og det kan jeg jo savne, men på den annen side, hvor gøy er det egentlig.

Det er jo mange som jeg ikke føler gjør noe som helst heller, da, annet enn å sovne i sofaen foran tv'en. Dem om det, jeg vil ha mer ut av livet.

Endret 23. september 2010 av Klips

[Gjest Constanze]

Jeg forstår tanken din veldig godt.

For min del syns jeg jobben tar altfor stor del av livet mitt. Det er ikke få ganger jeg setter meg ned og tenker; "Er det virkelig sånn det skal være?" Har en god jobb - og er nesten flau av å syte - men jeg tror nok at jeg hadde vært langt lykkeligere i en annen type jobb enn den jeg sitter med idag. Tror ikke jeg egentlig er skapt for kontor-jobbing.

Så selvom ungene er ute av rede så vurderer jeg sterkt å redusere jobbingen - ihvertfall til 80%, har lyst på en fridag jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil, gå turer, trene, sy eller dille litt i huset og hagen.

Jeg har heldigvis fleksitid i jobben min - kan flekse mellom 7 og 17 - men det er liksom ikke nok føler jeg.

[Colargol]

Jeg er en sånn person som aldri kunne hatt en 8-16 jobb et helt liv -derfor så har jeg også satset på en utdannelse innenfor en bransje som gjør at jeg vil få et helt annet liv en den typiske arbeideren. Men jeg kunne heller ikke klart å ha en typisk kontorjobb, må føle at jeg gjør noe med hele meg, bruke både hode og kropp og få lov til å være en selvstendig tenker -så det er flere grunner til valg av utdannelse. Man velger jo selv -heldigvis!

[Gjest Constanze]

Jeg er en sånn person som aldri kunne hatt en 8-16 jobb et helt liv -derfor så har jeg også satset på en utdannelse innenfor en bransje som gjør at jeg vil få et helt annet liv en den typiske arbeideren. Men jeg kunne heller ikke klart å ha en typisk kontorjobb, må føle at jeg gjør noe med hele meg, bruke både hode og kropp og få lov til å være en selvstendig tenker -så det er flere grunner til valg av utdannelse. Man velger jo selv -heldigvis!

Problemet er at man ofte ikke vet hva man vil bli i ungdommen, så er det helt tilfeldig hvilken bane man havner inn i.

Jeg liker mye ved jobben min, elsker å pynte meg og kle meg fint hver dag ... hvilket henger dårlig sammen med drømmejobben som er gartner