Har fått meg selv opp i en skikkelig kjip situasjon

[Gjest Gjest]

Okei dette har jeg ikke innrømmet for noen, men here it goes.. Jeg har følelser for ei venninne. Eller bestevenner kalte vi oss vel.

Jeg får nesten begynne fra starten av, vi møttes på en fest for ett år tilbake, hun var veldig på meg den kvelden og vi endte opp med å våkne opp sammen neste morgen. Jeg tenkte først at dette sikkert var noe fyllagreier, men det ble nå kos på morgenen også og hun ga meg nummeret sitt. Allerede da begynte jeg å få følelser... Vi endte opp med å holde på en liten stund før hun begynte å bli noe voldsomt frem og tilbake, trengte tid til å tenke, noe jeg ga henne. Men tilslutt kom den vanlige "kan vi ikke bare være venner talen". Jeg ble såklart sur, sa jeg ikke ville ha mer kontakt, noe hun ble veldig lei seg for.

MEN, iom at jeg hadde følelser for henne var det ikke alt for lett å holde meg unna, og hun var veldig påtrengene, sa hun savnet meg osvosv. Men jeg stod på mitt helt til vi traff hverandre tilfeldig og pratet face to face, da var jeg solgt, og jeg gikk med på å være venner...

Jeg trivdes jo rundt henne, tenkte på henne hver dag, og de dagene etter hun "dumpa" meg var helt jævlige, så det føltes lettere der og da og bare bli venner igjen. Tiden gikk og vi ble bedre og bedre venner, hang sammen daglig, og jeg som hadde følelser ville jo komme så nær henne som mulig og uavhengi av hva hun følte så var det tydeligvis noe ved meg hun likte utrolig godt da hun ikke klarte seg en dag uten meg engang. Etter noen måneder begynte vi offisielt og kalle oss bestevenner, vi var som knoll og tott, dro aldri noen steder uten hverandre omtrent. Det gikk stadig romanserykter om oss, og alle mine og hennes venner var bombesikre på at hun likte meg og jeg likte hun, det var perioder der jeg selv også trodde det var noe, men når jeg prøvde diverse "checks" failet det hver gang... Så jeg tenkte hun kun var en flørtete person, at all kosen osv ikke var noe mer enn vennskapelig, hun var jo ganske flørtete ovenfor andre personer enn meg også, men jeg var jo den som fikk mest oppmerksomhet.

Iløpet av dette året eskalerte vennskapet vårt stadig mer og mer mot et forhold vil jeg si, uten at vi aldri helt nådde frem. Vi ble sjalue på hverandre, men skyldte alltid på at vi var redde for at noen skulle ta plassen til hverandre, og et forhold med noen andre var uakseptabelt fordi det ikke gikk ann å ha et forhold med et slikt vennskap vi hadde. Etterhvert begynte vi å ha sex, på hennes insiativ, avtalte at alt var uten følelser, kun sex ikke noe annen fysisk kontakt. Hun ble så sykt kåt av å være rundt meg, vi sov jo mye sammen og hun ville tilslutt ikke sove mer med meg hvis vi ikke kunne ha sex fordi hun ble så kåt. Men nok en gang hadde hun noe å skylde på, nemlig at p-pillene hennes som hun nylig hadde begynt på ga henne ekstra sex-lyst, dog er jeg usikker på om det med p-pillene bare var en løgn, da hver gang jeg spurte hadde hun glemt å ta pillene så jeg kunne i komme i henne. Det utviklet seg enda mer, og selv om vi avtalte null kyssing ble det mye av det etterhvert også, var dager vi bare var hjemme og hadde sex kysset og koset.. Men herifra gikk det bare nedover..

Når vennskapet vårt hadde gått så langt, og mtp at jeg hadde følelser for henne likte jeg dårlig at hu fant seg andre når vi var ute osv, og det ble et sjalusihelvete uten like, det gikk for langt tilslutt og vi mistet litt gnisten. De påfallene månedene var det mye krangling og hu fant seg en hun forelsket seg i, jeg ble helt tilsidesatt noe jeg likte dårlig og kranglingen gikk så langt at vi endte opp som uvenner.

Vi var da uvenner i en 2-3ukers tid, pratet ikke sammen i det hele tatt, jeg var helt knust, hun hadde en ny og virket happy slik jeg skjønte det iaf. Etterhvert tok hun kontakt og sa hun savnet meg osv, og vi skværet opp og ble venner igjen. Etter dette har vi vært venner et par måneder, ting er ikke som før og selv om hun sier hun fortsatt ser på meg som en bestevenne så tenker jeg at jeg snart må komme meg ut av dette her. Jeg trives med henne og har hatt det fint liksom, men hun er ikke alltid ærlig med meg og gir meg ikke den oppmerksomheten jeg fikk før og det liker jeg ikke så har egentlig tenkt at jeg snart må droppe henne, evt ta avstand en stund.

Men baksiden er at sålenge vi var "bestevenner" så havnet alle vennene mine i skyggen av denne jenta og jeg sitter igjen uten noe særlig nære venner lenger, har vært uten henne i noen dager nå og jeg har så mye tid til over, er så lei av å bare sitte forran dataen og spille, kanskje stikke ut med noen venner og ha det sånn halveis kult.

Jeg er redd for at hvis jeg dropper henne kommer jeg til å sitte igjen aleine uten noen å kunne snakke med alt om, uten noen som er med på alt jeg vil, fordi hun er veldig unik, positiv og ja oppmuntrene. Og jeg trenger en slik person da jeg er ganske negativ selv..

jaa, ble langt dette, det jeg lurer på er egentlig om noen har noen tips til hva jeg bør gjøre i en slik situasjon. Jeg tror hun hadde følelser for meg før hun forelsket seg i han andre, men det har ihvertfall godt over nå, merker det på henne da hun ikke blir lei seg så fort jeg gir andre mer oppmerksomhet enn hu og hun oppfører seg mer care. Hun vil selvsagt reagere på at jeg kutter henne ut, men er jo det som må til, nesten så jeg angrer på at jeg ikke droppet henne så fort hun kom med "skal vi bare være venner talen" til tross for at jeg har hatt det utrolig flott med henne..

[AnonymBruker]

Okei dette har jeg ikke innrømmet for noen, men here it goes.. Jeg har følelser for ei venninne. Eller bestevenner kalte vi oss vel.

Jeg får nesten begynne fra starten av, vi møttes på en fest for ett år tilbake, hun var veldig på meg den kvelden og vi endte opp med å våkne opp sammen neste morgen. Jeg tenkte først at dette sikkert var noe fyllagreier, men det ble nå kos på morgenen også og hun ga meg nummeret sitt. Allerede da begynte jeg å få følelser... Vi endte opp med å holde på en liten stund før hun begynte å bli noe voldsomt frem og tilbake, trengte tid til å tenke, noe jeg ga henne. Men tilslutt kom den vanlige "kan vi ikke bare være venner talen". Jeg ble såklart sur, sa jeg ikke ville ha mer kontakt, noe hun ble veldig lei seg for.

MEN, iom at jeg hadde følelser for henne var det ikke alt for lett å holde meg unna, og hun var veldig påtrengene, sa hun savnet meg osvosv. Men jeg stod på mitt helt til vi traff hverandre tilfeldig og pratet face to face, da var jeg solgt, og jeg gikk med på å være venner...

Jeg trivdes jo rundt henne, tenkte på henne hver dag, og de dagene etter hun "dumpa" meg var helt jævlige, så det føltes lettere der og da og bare bli venner igjen. Tiden gikk og vi ble bedre og bedre venner, hang sammen daglig, og jeg som hadde følelser ville jo komme så nær henne som mulig og uavhengi av hva hun følte så var det tydeligvis noe ved meg hun likte utrolig godt da hun ikke klarte seg en dag uten meg engang. Etter noen måneder begynte vi offisielt og kalle oss bestevenner, vi var som knoll og tott, dro aldri noen steder uten hverandre omtrent. Det gikk stadig romanserykter om oss, og alle mine og hennes venner var bombesikre på at hun likte meg og jeg likte hun, det var perioder der jeg selv også trodde det var noe, men når jeg prøvde diverse "checks" failet det hver gang... Så jeg tenkte hun kun var en flørtete person, at all kosen osv ikke var noe mer enn vennskapelig, hun var jo ganske flørtete ovenfor andre personer enn meg også, men jeg var jo den som fikk mest oppmerksomhet.

Iløpet av dette året eskalerte vennskapet vårt stadig mer og mer mot et forhold vil jeg si, uten at vi aldri helt nådde frem. Vi ble sjalue på hverandre, men skyldte alltid på at vi var redde for at noen skulle ta plassen til hverandre, og et forhold med noen andre var uakseptabelt fordi det ikke gikk ann å ha et forhold med et slikt vennskap vi hadde. Etterhvert begynte vi å ha sex, på hennes insiativ, avtalte at alt var uten følelser, kun sex ikke noe annen fysisk kontakt. Hun ble så sykt kåt av å være rundt meg, vi sov jo mye sammen og hun ville tilslutt ikke sove mer med meg hvis vi ikke kunne ha sex fordi hun ble så kåt. Men nok en gang hadde hun noe å skylde på, nemlig at p-pillene hennes som hun nylig hadde begynt på ga henne ekstra sex-lyst, dog er jeg usikker på om det med p-pillene bare var en løgn, da hver gang jeg spurte hadde hun glemt å ta pillene så jeg kunne i komme i henne. Det utviklet seg enda mer, og selv om vi avtalte null kyssing ble det mye av det etterhvert også, var dager vi bare var hjemme og hadde sex kysset og koset.. Men herifra gikk det bare nedover..

Når vennskapet vårt hadde gått så langt, og mtp at jeg hadde følelser for henne likte jeg dårlig at hu fant seg andre når vi var ute osv, og det ble et sjalusihelvete uten like, det gikk for langt tilslutt og vi mistet litt gnisten. De påfallene månedene var det mye krangling og hu fant seg en hun forelsket seg i, jeg ble helt tilsidesatt noe jeg likte dårlig og kranglingen gikk så langt at vi endte opp som uvenner.

Vi var da uvenner i en 2-3ukers tid, pratet ikke sammen i det hele tatt, jeg var helt knust, hun hadde en ny og virket happy slik jeg skjønte det iaf. Etterhvert tok hun kontakt og sa hun savnet meg osv, og vi skværet opp og ble venner igjen. Etter dette har vi vært venner et par måneder, ting er ikke som før og selv om hun sier hun fortsatt ser på meg som en bestevenne så tenker jeg at jeg snart må komme meg ut av dette her. Jeg trives med henne og har hatt det fint liksom, men hun er ikke alltid ærlig med meg og gir meg ikke den oppmerksomheten jeg fikk før og det liker jeg ikke så har egentlig tenkt at jeg snart må droppe henne, evt ta avstand en stund.

Men baksiden er at sålenge vi var "bestevenner" så havnet alle vennene mine i skyggen av denne jenta og jeg sitter igjen uten noe særlig nære venner lenger, har vært uten henne i noen dager nå og jeg har så mye tid til over, er så lei av å bare sitte forran dataen og spille, kanskje stikke ut med noen venner og ha det sånn halveis kult.

Jeg er redd for at hvis jeg dropper henne kommer jeg til å sitte igjen aleine uten noen å kunne snakke med alt om, uten noen som er med på alt jeg vil, fordi hun er veldig unik, positiv og ja oppmuntrene. Og jeg trenger en slik person da jeg er ganske negativ selv..

jaa, ble langt dette, det jeg lurer på er egentlig om noen har noen tips til hva jeg bør gjøre i en slik situasjon. Jeg tror hun hadde følelser for meg før hun forelsket seg i han andre, men det har ihvertfall godt over nå, merker det på henne da hun ikke blir lei seg så fort jeg gir andre mer oppmerksomhet enn hu og hun oppfører seg mer care. Hun vil selvsagt reagere på at jeg kutter henne ut, men er jo det som må til, nesten så jeg angrer på at jeg ikke droppet henne så fort hun kom med "skal vi bare være venner talen" til tross for at jeg har hatt det utrolig flott med henne..

Du må innse at hun ser på deg som en mannlig venn hun kan kose seg med , både til selskap og gode samtaler , vennskap men også til koz ...-men at hun likevell bare har vennskapelige , vennlige følelser for deg .

Det er kjekt å ha sånne venner . Prøv å tenk det samme , du drar jo fordeler selv også med dette vennskapet ...Du får blant annet sex ...når du er singel og ikke har andre...du får selskap osv . Problemet er din egen sjalusi følelser og at du ikke klarer å skille vennskap fra forhold . Du klarer ikke akseptere at hun er fri og ser også andre menn .

Husk at det finnes masse , masse andre kvinner der ute - som ligner henne og som er intrisert i forhold og forpliktelser med deg , og i å ha deg som mer enn en venn . Men hun er ikke den rette , hun vil beholde friheten sin . Face realiteten - at hun ikke er intrisert i noe forpliktende kjæresteforhold .Prøv heller å bli kjent med nye kvinnelige bekjentskaper - dersom du er ute etter en kjæreste , bør du søke etter nettopp det . Strax du har funnet en annen kvinne som erstatter henne - har du nok glemt henne og klarer å se henne som " kunn venn " fremover .

[Gjest Kevlarsjäl]

Hun bruker deg til deth un trenger og kaster deg etterpå.

Tror du bør finne tilbake til de gamle vennene dine, eller finne nye venner, og drite i henne.

Dette er en klassisk felle å gå i, hvor man blir blind for alt annet. Men dama vil ikke ha deg, hun vil bare bruke deg.

Håper du skjønner at hun ikke er bra for deg, og at du kommer deg videre i livet

[Gjest Gjest]

Bruker meg og kaster meg etterpå? Det har jo holdt på i rundt ett år da. :o

[Gjest Gjest]

Jeg er redd for at hvis jeg dropper henne kommer jeg til å sitte igjen aleine uten noen å kunne snakke med alt om, uten noen som er med på alt jeg vil, fordi hun er veldig unik, positiv og ja oppmuntrene. Og jeg trenger en slik person da jeg er ganske negativ selv..

Jeg reagerer på dette utsagnet. Du kan utvikle deg til å bli en positiv person selv. Da trenger du ikke andre til å holde deg oppe. Kanskje det er derfor hun ikke vil ha deg fullt og helt, fordi du er for avhengig og negativ?

[LitaPia]

Du er bruk og kast for henne. Sorry å måtte skuffe den :/

Jeg hadde en sånn "venn" som deg.. og vi holdt på sånn i to år, han var på en måte èn jeg kunne "bruke" til alt fram til jeg fant en jeg kunne se for meg å bli kjæreste med.

Jeg knuste hjertet hans, og har angret i årene etter dette for at jeg var så kynisk og kald.

Vil anbefale deg å kutte kontakten tvert før du blir mer ødelagt.

[Gjest Gjest]

Hvem trenger fiender med slike venner.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hvor dere får bruk og kast fra? Vi er da venner og vi oppfører oss mer som vanlige venner nå. Vi hadde bare sex over en liten periode og jeg veit jo hun er glad i meg da jeg har sett hvor mye mine handlinger kan såre henne. Og alt det kan neppe være skuespill, det nekter jeg og tro. For jeg hadde overtaker over henne endel av vennskapet vårt, der jeg kunne herse med henne og hun gjorde hva som helst (ikke at jeg gjorde det men dere skjønner poenget)

Uansett så har vi ikke sex eller noe sånt nå lenger, så hun bruker meg ikke på den måten, om vi så hadde hatt sex hadde ikke det vært for å komme nærmere et forhold, men jeg syns jenta er attraktiv og jeg vet jo det kun er sex.. men ja

Jeg er på en måte usikker på følelsene mine for henne, de er ikke sånn sinnsykt sterke, når vi er venner og alt er flott føler jeg meg ikke forelsket eller noe sånt, men jeg er veldig avhengi av henne og uten henne er alt så kjipt hun er jo den beste vennen jeg har hatt og samtidig er jeg tiltrukket av henne.

[Gjest Gjest]

Og for å klargjøre litt ting så veit hun ikke at jeg har følelser for henne, og mellom oss har vi alltid sagt det kun er vennskapelig mellom oss, selv om handlingene våres har gitt andre intensjoner.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg skjønner ikke helt hvor dere får bruk og kast fra?

Jeg er en av dem som mener at hun bruker deg, og jeg kan godt forklare hvorfor jeg mener det.

Den enkle forklaringa: hun bestemmer alt!

Den mer forklarende forklaringa: Hun vet at du er tiltrukket av henne, selv om du ikke har sagt det. Jenter veit sånt, og hun leser deg som en åpen bok. Dette liker hun, selv om du ikke er mannen i hennes liv.

Tenk litt over situasjonene som har oppstått. Er det alltid hun som tar kontakt når hun ønsker å bli venner igjen etter en krangel? Er det hun som foreslå knullekompisgreia? Er det hun som avsluttet det? Er det hun som fant seg ny type? Det er klassiske eksempler på at det er hun som har kontrollen, og hun som velger når hun vil ha deg og når hun vil ha noen andre.

Hun synes du er gøy å være rundt, men så fort du motsier henne, eller ønsker noe mer, begynner dere å krangle.

Hun har nå funnet seg noen hun er forelsket i, og da betyr du ingenting lengre. Fordi hun har brukt deg, og kastet deg.

Du betyr noe for henne, men det er kun for hennes egen vinning. Hun liker deg nok, og jeg tviler ikke på at hun er glad i deg. Men hun er mest glad i seg selv!

[Gjest Gjest]

Er det alltid hun som tar kontakt når hun ønsker å bli venner igjen etter en krangel? Nei, dette har vært begge to.

Er det hun som foreslå knullekompisgreia? Vel, vi sov sammen og hun begynte å kose og spurte om vi skulle ha sex, jeg sa nei. Vi snakket sammen på telefon seinere og da sa jeg at jeg ikke hadde hatt noe imot og hatt sex med henne og vi ble da enige om at vi kunne være friends with benefits, tolk det som dere vil.

Er det hun som avsluttet det? Nja, det var vel egentlig pga sjalusi og endel krangling, vi var fbuddies frem til en fest vi dro på sammen og hun fant seg en fyr og rote med. Jeg var ganske full og ble sjalu og skjelte henne ut forran alle og lagde et dramahelvete. Vi avtalte ikke og avslutte det, men det ble slik da det var litt is mellom oss etter denne episoden.

Er det hun som fant seg ny type? Ja, det var vel egentlig det, MEN skal sies at hun faktisk sa seg villig til å droppe han for min skyld, hun sa hun helst ville prøve med han nye, men at jeg betydde mer for henne og hun ville derfor prioritere meg fremfor han. Men vennskapet vårt var allerede ødelagt, det hele startet flere måneder før hun traff han og vi endte opp som uvenner uansett, og da gikk jo hun til han etterpå. Kan godt henne hun hadde gjort det uansett, hvem vet..

Vi har da begge hatt våre flørter Jeg lagde ikke denne tråden for å finne ut om jeg blir brukt eller ikke, derfor har jeg ikke prøvd å skrive nøytralt uansett, er maaange episoder jeg ikke har nevnt for å si det slik og ting har gått begge veier.

Jeg har faktisk hatt et ganske balletak på henne jeg også, hun leser meg som en åpen bok ja, mulig, ihvertfall pga sjalusien, men jeg var alltid den som holdt igjen på rosene ord, kyssing og klemming for å si det slik.. Jeg prøver å ikke la henne bestemme alt, vil ikke selge meg selv helt derfor gir jeg ikke mer tilbake en det jeg får.

Men mulig jeg ser noe dere ikke ser..

[Gjest Kevlarsjäl]

Er det hun som fant seg ny type? Ja, det var vel egentlig det, MEN skal sies at hun faktisk sa seg villig til å droppe han for min skyld, hun sa hun helst ville prøve med han nye, men at jeg betydde mer for henne og hun ville derfor prioritere meg fremfor han.

Har INGENTING å si! Hun fant en annen! Noen andre var mer spennende enn deg! Men hun fikk vel ikke akkurat det hun ønsket av ham, så da kunne hun gå tilbake til noen hun vet liker henne: deg. Hun kommer til deg når hun ønsker bekreftelse, men leter samtidig etter det andre steder.

Du argumenterer på en måte som får meg til å tro at du innerst inne vet at dette ikke er et godt forhold for deg..

Hvorfor orker du å leve i et slikt såpeopraliv? Finn deg ei jente som liker deg for den du er, som kan være bestevenn og kjæreste samtidig, uten krangler og psykiske spill. En jente som viser hva hun vil, og respekterer deg.

[Gjest Gjest]

Ja poenget mitt er vel egentlig at jeg sliter med å kvitte meg med henne, og kanskje heller vil ha et normalt vennskap med henne. Vi er ikke bestevenner lenger, bare vanlige venner, eller hun sier hun ser på meg som sin beste venn, mens hun gir meg ikke det jeg vil ha så jaa.

Du har vel rett, men jeg har fortsatt samme problem, at jeg ikke klarer å kvitte meg helt med henne, må isåfall kutte kontakt uten å brenne alle bruer med å være rasshøl så jeg ikke sitter igjen med både savn og dårlig sammvittighet.

Det store spørsmålet er jo.. hva gjør jeg fremover?

[Gjest gjest]

Du sier: "Dette funker ikke lengere, så jeg ønsker ikke noe kontakt på en stund. Når jeg føler meg klar så kan vi kanskje ta opp kontakten igjen, hvis du fortsatt ønsker."

Da slippper du noe som helst dårlig samvittighet og savn. Den andre personen forstår at du vil være aleine, og venter heller ikke på deg. Alle er fornøyde, jeg har sakt det under 2 kjæreste brudd, og føler ikke for å ha noe kontakt med de lengere. Hadde litt kontakt like etter bruddet for å rydde opp i ting og tang, men ikke utenom.

Lykke til

[AnonymBruker]

vi ble da enige om at vi kunne være friends with benefits, tolk det som dere vil.

Stikk fingeren i jorda og ro deg ned. Hun har kanskje trodd hun har gjort både seg selv og deg en tjeneste ved å ha samleie og kose. Men når du oppfører deg sjalu og driter deg ut overfor hennes venner, er det ikke bra.

Du sier at du holdt igjen og at hun tok intiativet. Da visste hun sikkert ikke at du egentlig ville ha ekteskap og barn med henne. Hvis hun forstår det nå, er det ikke rart hun trekker seg litt unna.

Jeg ville ikke tent på en som deg. Beklager, men du sutrer for mye.

[Gjest Gjest]

Ja du har rett, jeg sutrer for mye. Men det er ingen lett situasjon, tenk deg der du blir såret i en situasjon du egentlig ikke skal bli såret, er ikke så enkelt.

Vi har som sagt kjent hverandre i rundt ett år, det var først etter 6-7 måneder vi begynte å ha sex og det var også her sjalusi problemene startet. Og sjalusien førte til mye krangling og at det ble litt is mellom oss som sagt.

Vi har ikke sex sammen nå, men godt mulig hun hadde vært med hvis jeg hadde gått inn for det, men tror liksom ikke er helt det jeg vil, da det fort kan gjøre vondt værre.

Hun trekker seg ikke unna meg nå og vi har hatt kontakt daglig omtrent de siste ukene, men de evt følelsene hun hadde er nok borte.

Ekteskap og barn ja.. hehe er nok litt ung for det gitt, vi er begge to rundt 18 år.

Vi har det bra sammen nå, har ikke kranglet eller noe på ihvertfall 2-3 måneder, og vi har det jo dritgøy sammen og hun er fortsatt min beste venn og den jeg trives best med. Men det forandrer ikke det faktum at jeg har følelser for henne og at det aldri kommer til å bli noe.

[AnonymBruker]

Du må innse at hun ser på deg som en mannlig venn hun kan kose seg med , både til selskap og gode samtaler , vennskap men også til kos, men at hun likevell bare har vennskapelige, vennlige følelser for deg.

Det er kjekt å ha sånne venner . Prøv å tenk det samme , du drar jo fordeler selv også med dette vennskapet. Du får blant annet sex ...når du er singel og ikke har andre...du får selskap osv . Problemet er din egen sjalusi følelser og at du ikke klarer å skille vennskap fra forhold. Du klarer ikke akseptere at hun er fri og ser også andre menn.

Husk at det finnes masse, masse andre kvinner der ute - som ligner henne og som er intrisert i forhold og forpliktelser med deg, og i å ha deg som mer enn en venn. Men hun er ikke den rette , hun vil beholde friheten sin. Se realiteten. at hun ikke er intrisert i noe forpliktende kjæresteforhold. Prøv heller å bli kjent med nye kvinnelige bekjentskaper dersom du er ute etter en kjæreste, bør du søke etter nettopp det. Straks du har funnet en annen kvinne som erstatter henne har du nok glemt henne og klarer å se henne som " kunn venn " fremover .

ikke siter ett innlegg når du er første som svarer...Og det heter IKke koz. + dropp alle mellomrommene

Sorry, men det var skikkelig slitsomt å lese svaret ditt

tema:

Hold deg unna henne er mitt tips. Det virker som om du tror og strever errer å bli sammen med henne, år henne ikke vil.

[Alvina]

Enten er dere knullevenner eller bestevenner. Du kan ikke forvente alt i samme bærepose.