Ett lite rop om hjelp hvis noen gidder å lese, ADHD?

[Jens]

Ett lite rop om hjelp hvis noen gidder å lese, ADHD?

Var i barnehagen til sønnen min på 5,5 år i går. De sa han hadde dratt en annen jente i sekken og han hadde fått kjeft. Jeg vet at han er en liten urokråke i barnehagen i form av at han er veldig aktiv, skal alltid konkurrere i alt(fus i køen, løpe fortest etc…)og ofte er med i litt aggressiv lek. Vi snakket sammen ganske lenge og jeg spurte om hun kanskje trodde han kunne ha ADHD. Jeg kommer tilbake til tengene han har som gjør at jeg noen ganger mistenkter dette. Hun sa hun ikke viste, men hvis jeg ville kunne hun få ppt til å komme å observere han. Dette er første gang ordet ADHD er blitt knyttet til gutten min, og jeg er nå så redd for athan kan ha det. Det blir kjempefint å få en observasjon av ppt selv om jeg innerst inne ikke tror han har det, men tror han er er hyperaktiv.

Dette er tegnene barnehagen og jeg har sett som kan tyde på det.

Når han kjeder seg blir han bøllete.

Hvis man kjefter på ham, ser han deg ikke i øynene, og selv om han oppfatter hva han har gjort kan han gjøre det igjen rett etterpå, eller bare smile.

Føler ofte jeg ikke når fram til ham, og at han bare snakker tull, når jeg prøver å snakke fornuftig med ham.

Har dårlig impulskontroll. Kan plutselig finne på å slå lillesøster, for gøy

Har innimellom gitt skylden til ”hjernen sin som ikke vil høre på ham”, hvis han har gjort noe dumt.

Generellt mye krangling kjefting i heimen.

Dette er tegn på at jeg ikke tror han kan ha det

Har ”hvilestund hver dag, hvor han kan sitte i opp til 1,5 time og lese blad på rommet sitt.

Har alltid hatt et veldig godt sovehjerte

Kan fint sitte å se en hel film helt rolig

Er generelt en liten tv slave

Går på karate og der har han bedre disiplin enn de andre gutta. Kan stå rett opp og ned i opp til 5 min.

Er over gjennom snittet flink i sport, og er motorisk veldig mye bedre utviklet enn andre på hans alder, og har allid vært det. Løper fortest, flink i tennis, flink i fotball, flink i slalom, klatring, balanse etc..

Finmotorikk, og lese, regne gjør han også bra i barnehagen

Kan sitte i timesvis og leke med småbiler, eller lego

Elsker å gå ute i naturen og plukke små kryp han oppbevare i små montere, som han kan studere

Har alltid vært veldig populær blandt barna, har bådde kjæreste og to bestevenner han ofte er med hjem

Dette ble langt, beklager, men vil veldig gjerne høre fra noen som er i samme sitvajson.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg bare lurer på, hvorfor er du redd for at han har ADHD? Selv om han skulle få diagnosen, så gjør det ham ikke automatisk til en "bølle". Om han skulle få en diagnose er han fortsatt den samme gutten.

Når det er sagt er det jo ikke sikkert han har ADHD heller. Slik jeg forsto det er det generelt mye kjefting i hjemmet deres, det kan få utslag i hans oppførsel.

Som barnehagepersonalet du snakket med sa, kan PPT komme og ovservere ham dersom du ønsker det. Slik jeg tolker det betyr det at barnehagen ikke har observert atferd som gjør dem bekymret.

Dersom du vil lese mer om symptomer som må oppfylles for å få diagnosen "hyperkinetisk forstyrrelse" (ADHD er en annen betegnelse for dette"), kan du lese mer i ICD-10.

[AnonymBruker]

Ofte er det vanskelig å stille en slik diagnose før de har gått på skolen en stund, hvis det da ikke er veldig tydelig ADHD.

Vår gutt ble utredet da han var fem, men fikk ingen diagnose da, fordi de var veldig usikre. Til jul i 2. klasse fikk han endelig diagnose. Da hadde han mistet mesteparten av undervisningen pga sin ADHD.

Mange barn med ADHD (også vårt) fungerer greit i barnehagen, men så fort de begynner på skolen, må sitte stille, følge beskjeder osv, blir alt vanskelig. Jeg synes dere skal se an til han har begynt på skolen. Det er så dumt å sette igang en utredning nå, som kanskje bare vil gi et usikkert svar (du er jo selv også usikker). Utredningen er omfattende, og nokså slitsom for barna. Det er også endel tester man er for liten til å gjennomføre når man bare er 5.

[AnonymBruker]

Jeg er selv mor til 2 barn med ad/hd. Det første jeg vil si er at barn med ad/hd er ulike.

Min eldste har hatt diagnosen siden han var 4. Han kan også se hele filmer, bygge lego og generelt ha utholdenhet med ting han liker. Han har også fått diagnosen asberger syndrom i lettere grad i løpet av det siste året. Han er medisinert, men går ikke på store doser.

Vi valgte å kombinere medisiner, kosthold og pedagogikk i en pakke. På skolen er han medisinert, men ikke helger og ferier.

Yngstemann har vært en liten "pøbel". Han er bare 1 år yngre enn broren, men fikk diagnosen 5 år senere. Noen av grunnene til at han ble "oppdaget" så sent er fordi han er en veldig intelligent gutt. Vi som foreldre hadde heller ikke de største mistankene til ad/hd.

Nå som han er medisinert derimot, kan jeg se tegnene som ble oversett mye bedre.

Han er ikke lenger så sint.

Konfliktene har blitt mindre.

Han kjeder seg ikke så mye lenger ( fått mere tiltak til å gjøre ting)

Takler beskjeder og tilsnakk på en bedre måte.

Har fått mer "indre ro" ( ikke fullt så overaktiv lenger).

Det er aldri noe morsomt å skulle starte opp med en observasjon for mulige diagnoser. Jeg følte meg totalt mislykket som mor da vi startet utredningen med eldstemann. Og da vi fikk det svart på hvitt at han har ad/hd var det akkurat som å få seg en på tygga.

Man går liksom gjennom en sorgprosess, før man får satt ting i perspektiv.

Å få ppt til å komme å observere er ingen dum ide. Skulle det ikke være noe så får du i alle fall det bekreftet. Det er mye bedre å vite både den ene og den andre veien enn å gå å undre. Når man går å undrer, blir det til slutt som ett gnagende sår som kan føre til stress, søvnløshet og en utslitt forelder.

Masse lykke til!

[Jens]

Hvorfor jeg er redd han kan ha det er fordi han da lettere kan havne på ”skråplanet” senere i livet, etter som det jeg har hørt. Har hørt at gutter/menn med ADHD generelt har større vansker i livet. Jeg vet jo lite om dette da..Er det ”kun”hyperaktivitet”er jo dette noe som kanskje kan roe seg med alderen, eller forsvinne. Er også redd for at hvis han har ADHD så må han medisineres, og blir kanskje da en annen liten gutt enn den jeg kjenner.

[Jens]

Jeg er selv mor til 2 barn med ad/hd. Det første jeg vil si er at barn med ad/hd er ulike.

Min eldste har hatt diagnosen siden han var 4. Han kan også se hele filmer, bygge lego og generelt ha utholdenhet med ting han liker. Han har også fått diagnosen asberger syndrom i lettere grad i løpet av det siste året. Han er medisinert, men går ikke på store doser.

Vi valgte å kombinere medisiner, kosthold og pedagogikk i en pakke. På skolen er han medisinert, men ikke helger og ferier.

Yngstemann har vært en liten "pøbel". Han er bare 1 år yngre enn broren, men fikk diagnosen 5 år senere. Noen av grunnene til at han ble "oppdaget" så sent er fordi han er en veldig intelligent gutt. Vi som foreldre hadde heller ikke de største mistankene til ad/hd.

Nå som han er medisinert derimot, kan jeg se tegnene som ble oversett mye bedre.

Han er ikke lenger så sint.

Konfliktene har blitt mindre.

Han kjeder seg ikke så mye lenger ( fått mere tiltak til å gjøre ting)

Takler beskjeder og tilsnakk på en bedre måte.

Har fått mer "indre ro" ( ikke fullt så overaktiv lenger).

Det er aldri noe morsomt å skulle starte opp med en observasjon for mulige diagnoser. Jeg følte meg totalt mislykket som mor da vi startet utredningen med eldstemann. Og da vi fikk det svart på hvitt at han har ad/hd var det akkurat som å få seg en på tygga.

Man går liksom gjennom en sorgprosess, før man får satt ting i perspektiv.

Å få ppt til å komme å observere er ingen dum ide. Skulle det ikke være noe så får du i alle fall det bekreftet. Det er mye bedre å vite både den ene og den andre veien enn å gå å undre. Når man går å undrer, blir det til slutt som ett gnagende sår som kan føre til stress, søvnløshet og en utslitt forelder.

Masse lykke til!

Blir hverdagen veldig annerledes etter en bekreftelse på adhd?hvordan er det med medisinering?må han gå på medisiner resten av livet?Hvordan bivirkninger kan de få?

Takk for svar og engasjement:-)

[AnonymBruker]

Hvorfor jeg er redd han kan ha det er fordi han da lettere kan havne på ”skråplanet” senere i livet, etter som det jeg har hørt. Har hørt at gutter/menn med ADHD generelt har større vansker i livet. Jeg vet jo lite om dette da..Er det ”kun”hyperaktivitet”er jo dette noe som kanskje kan roe seg med alderen, eller forsvinne. Er også redd for at hvis han har ADHD så må han medisineres, og blir kanskje da en annen liten gutt enn den jeg kjenner.

Jeg er enig med AB 10:39 at det er bedre å få et svar, enten den ene eller andre veien, enn å gå og undre.

Hvorvidt personer med ADHD får større vansker i livet kommer an på støtteapparat, muligheter, egen vilje osv. Man skal ikke dra alle under en kam.

Min bror har ADHD, vært medisinert siden han var 8 år og er nå 20. Han har fullført grunnskole, videregående med veldig god tilrettelegging og er nå i gang med folkehøgskole. Han er absolutt ikke på noe skråplan. Forfatteren i boka "Little Monster" har ADHD og er i dag universitetsprofessor. Det finnes mange eksempler på personer med en ADHD-diagnose som har kommet jeg opp og fram i livet.

Blir disse barna fanget opp er sjansen veldig mye større for at de holder seg "på matta". Noen begynner med selvmedisinering, og det er veldig mye mer alvorlig enn om de hadde blitt fanget opp i ung alder.

Jeg forstår at du er usikker, og dersom du har en mistanke om at han kan ha ADHD bør du rett og slett lære deg mer om diagnosen. Det kan være et forbigående fenomen, men det kan også være noe som bør fanges opp.

[fruenge]

Å lese om sønnen din Jens er som en beskrivelse av min sønn. Han ble utredet for adhd rett før han beynte på skolen. Men fikk ikke dignose, selv om de fant enkelte trekk.

han kom i kontkat med ppt og skolen laget er tilpasset opplegg for han. Blandt annet ble det satt inn en voksen ute i friminuttet slik at de kunne avverge de verste impulskontroll situasjonene. Dette fungere supert. Vi begynte hos homeopat på Balkderklinikken og fik etter div tester råd om å ta tilskudd, samt at han skulle leve på egg, gluten og melkefri diett. Han testet og ut div homeopatiske medisiner. Og du og du så stor forskjell vi kan se. Denne uttestingen ar nå tatt nesten et år og vi er vel kanskje ved en ende ved å finne en medisin som fungere på vår gutt. I det siste skolemøte sa rektor at fortsetter .fremgangen slik så kan ikke de se at det er noen grunn til noen ny adhd test

Grunnen til at jeg fortelle om denne alternative uttestingen er at jeg er skeptisk til slike tester. Og når jeg ser hva mat og feil mat gjør for vår sønn så ser jeg hvor sårbare disse testene er. Hvis jeg gir min gutt 3 biter sjokolade med melk så har jeg en uberegnelig, til tider farlig gutt, som jeg ikke får kontakt med. Og ja han vil da få diagnosen. Hvis han er på diett og homeopat medisiner så er han helt vanlig.

Og slik skal det ikke være. Ønsker deg lykke til. men hvis du forsøker det jeg beskriver så vørklar over at du møter motbør fra legene. De fleste tror at melkeprotein har nepn betydning for vår helse. Du kan lese mer om dette på www.npif.no

[Gjest Spinell]

Kanskje han rett og slett er et over gjennomsnittet intelligent barn?

I en del tilfeller kan høy intelligens forveksles med Aspergers og ADHD (eller andre bokstavdiagnoser).

Les litt mer om dette her: http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/kjennetegn/

[AnonymBruker]

Blir hverdagen veldig annerledes etter en bekreftelse på adhd?hvordan er det med medisinering?må han gå på medisiner resten av livet?Hvordan bivirkninger kan de få?

Takk for svar og engasjement:-)

Om hverdagen blir annerledes? JA. Den har blitt mye lettere. Nå vet vi hvordan og hvorfor. Med en strukturert hverdag er konfliktene og hverdagslivet generelt mye bedre.

Medisinering? Det er for tidlig å svare på om han må gå på medisiner resten av livet, men vi tar utgangspunkt i at han må det. Har vært medisinert i snart 7 år.

Bivirkninger? Det finnes mange forskjellige typer medisiner og bivirkningene på disse varierer. Vi prøvde først ritalin ( som regel må man prøve disse først) men de virket ikke slik de skulle. Gutten ble rett og slett apatisk av dem så da fikk vi prøve dexhedrine og det fungerer utmerket godt. Bivirkningene ved disse er også mange, men ikke alle får bivirkninger i det hele tatt. Det eneste man vet med sikkerhet er at disse barna vokser senere ( de mister ikke noe høyde, men kan godt være 18-20 før de er ferdig vokst) og at matlysten kan bli borte.

Man må ta en nøye vurdering av de forskjellige konsekvensene. Konsekvensene av medisiner og uten medisiner. Vi besluttet ett kompromiss med medisinert på skolen og umedisinert på kveldstid og i helgene/ferier.

Vi medisinerer heller ikke høytidsdager som 17.mai og julaften da den oppspiltheten som kommer med disse dagene er normalt.

Jeg ser at noen svarer at han kan være for liten til å bli utredet. Det kan nok variere mye fra lege til lege, men alle tester finnes basert på barnets alder.

En kort beskrivelse av utredning, med en forklaring lender ned:

ppt observerer.

Barnehage/skole og foreldre fyller ut cbplc skjema

På bakgrunn av skjema, observasjon og samtaler blir man henvist til bup ( eller får beskjed om at ikke noe er "galt"

Det blir foretatt test av lillehjerne og blodprøver ( for å evt finne andre medisinske årsaker/utelukke)

wppsi/wisc test foretas

Grundig intervju av foreldre om hele livet ditt ( for å finne andre eller medvirkende årsaker)

Diagnose settes/ settes ikke

Medisinutprøving gjerne med placebo

Forklaring:

cbplc skjema er ett skjema med masse spørsmål om barnas språk og adferd. Disse skjemaene er alderstilpasset, men kan ha spørsmål som er irrelevante fordi alderene de deles inn i er store. F.x 7-16 år.

Wppsi/wisc er en test som går på evner og konsentrasjon. Disse testene foretrekker psykologene at vi foreldre ikke er til stede ved. Den består av en verbal og en non-verbal del. Wppsi testen er alderstilpasset for barn i barnehage mens wisc er for barn fra skolealder.

Medisinutprøving med placebo foregår gjerne på en slik måte at legen skriver en resept som hentes ut på apoteket. Du får en dosett med medisiner for ett gitt antall uker, gjerne 2-3. Man får da igjen med seg cbplc skjema til foreldre ( ett til hver) og skole/barnehage, som du skal svare på med utgangspunkt kun i medisinperioden.

Deretter går man gjerne 2-3 uker uten medisiner med nye cbplc skjema.

Så får man neste medisindosett, og nye cbplc skjemaer.

Man har da gruppemøte med lege, foreldre, barnehage/skole og går igjennom skjemaene. Deretter ringer legen apoteket for å finne ut hvilken periode som var med medisiner og hvilken som var med placebo.

Men at de aller fleste ikke er helt tydelig ad/hd ere før de har begynt på skolen stemmer. Dette fordi hverdagen i barnehagen er lagt opp friere, mens på skolen må de være strukturerte, og da er de lettere å oppdage.

Min eldste var veldig tydelig, derfor fikk han også diagnosen i en alder av 4 år.

[AnonymBruker]

Å lese om sønnen din Jens er som en beskrivelse av min sønn. Han ble utredet for adhd rett før han beynte på skolen. Men fikk ikke dignose, selv om de fant enkelte trekk.

han kom i kontkat med ppt og skolen laget er tilpasset opplegg for han. Blandt annet ble det satt inn en voksen ute i friminuttet slik at de kunne avverge de verste impulskontroll situasjonene. Dette fungere supert. Vi begynte hos homeopat på Balkderklinikken og fik etter div tester råd om å ta tilskudd, samt at han skulle leve på egg, gluten og melkefri diett. Han testet og ut div homeopatiske medisiner. Og du og du så stor forskjell vi kan se. Denne uttestingen ar nå tatt nesten et år og vi er vel kanskje ved en ende ved å finne en medisin som fungere på vår gutt. I det siste skolemøte sa rektor at fortsetter .fremgangen slik så kan ikke de se at det er noen grunn til noen ny adhd test

Grunnen til at jeg fortelle om denne alternative uttestingen er at jeg er skeptisk til slike tester. Og når jeg ser hva mat og feil mat gjør for vår sønn så ser jeg hvor sårbare disse testene er. Hvis jeg gir min gutt 3 biter sjokolade med melk så har jeg en uberegnelig, til tider farlig gutt, som jeg ikke får kontakt med. Og ja han vil da få diagnosen. Hvis han er på diett og homeopat medisiner så er han helt vanlig.

Og slik skal det ikke være. Ønsker deg lykke til. men hvis du forsøker det jeg beskriver så vørklar over at du møter motbør fra legene. De fleste tror at melkeprotein har nepn betydning for vår helse. Du kan lese mer om dette på www.npif.no

Jeg er enig i deg med at det ikke alltid er medisiner som skal til. Mye kan gjøres ved endringer i kost, aktivitet, endringer i hjemmet osv.

Allikevel er det ikke til å stikke under en stol at noen trenger medisiner, kombinert med annen oppfølging. Medisiner er i de tilfellene de trengs ingen løsning, men et hjelpemiddel på veien.

Vil advare TS mot å eksperimentere med hennes sønns kosthold uten å ha fagpersoner, om det så er fastlegen (hun kan jo ha en lege som tenker "utenfor boksen") eller andre fagpersoner, å støtte seg til.

[Eliisa]

Du hørtes veldig bekymret ut, det tror jeg ikke du skal være. Du sier jo selv at gutten din er godt likt og har hatt flere kjærester. Synes du bare skal puste ut og slappe litt av. En ADHD-diagnose betyr ikke at gutten din kommer til å havne på skråplanet.

Jeg tror derimot at om han faktisk får en diagnose, så kan det hjelpe han med å få de ressursene han trenger - slik at han IKKE havner på skråplanet. En venninne av meg har ADHD. Foreldrene hennes ville ikke at hun skulle til utredning, siden det kunne bli vanskelig for henne med den diagnosen hengende over seg.. Endte med at hun fikk store problemer på skolen, dårligere karakterer og lite forståelse for at hun var som hun var. Når hun ble 18 fikk hun diagnosen selv - og går på medisiner som gjør at hun fungerer helt som alle andre. Hun skulle ønske at hun hadde fått den tidligere, slik at hun kunne hatt sjanse til å gjøre det bedre på skolen.

Du sier selv at det er mye uro hjemme. Prøv å legg opp dagene slik at det blir veldig forutsigbart for sønnen deres. Si hva som skal skje i god tid i forveien - slik at han kan forberede seg på det. Det gjelder jo i grunn barn generelt, men spesielt barn som kan være litt hyperaktive. Min sønn på snart halvannet er en veldig gira liten krabat.. Så ser for meg at vi kan være i dine sko om noen år. Jeg tror jeg hadde sjekket det ut nå før han startet på skolen - slik at han kan få hjelp fra første skoledag, og ikke mange år etterpå. Å stille en diagnose tar tid..

[AnonymBruker]

Sønnen din skal til bup. Det er ok, men ikke sett noen diagnose på forhånd.

Har en nevø som hadde nesten samme type oppførsel som din sønn. Det ble verre når han hadde fått i seg sukker, snop og brus. Vi merket tydelig forskjell på atferden og innførte nei til sukker for alle barna. Han kunne også nekte å se meg i øynene og slå og kaste ting rundt seg, men jeg sa at ok, du vet jeg ikke er sinna på deg, men du får være her siden du ikke vil ha noe med meg å gjøre nå. Likevel vet jeg du forstår at jeg ikke tolerete det du gjorde. Men tenk litt over det.

Han satte seg gjerne i en krok eller bak en dør med armene i kors og tenksomt blikk og så sint ut.

Det endret seg når han ble tenåring og det hjalp å prate med han. Han er veldig kreativ og kunnskapsrik. Evnene hans har aldri noen tvilt på. Men det var en kamp for foreldrene å få hverdagen til å fungere.

Poster som anonym nå, men det er mine erfaringer. Har også en kusine som ikke ville ha hjelp av bup for sin sønn. Han var voldelig og slem, nå går det ikke så bra med han, uten at jeg vet alle detaljer. Selv ga jeg han diagnosen adhd etter at jeg ble kjent med han, men jeg sa det ikke høyt, og synes det er trist at foreldrene har dekket over alt pga at fasaden skal være plettfri.

Er det adhd, er det greit å fange det opp tidlig, men først endre matvaner, mulig sette barnet på proteinrik mat?

En ting må du forstå, barnet skjønner at bup mener det kanskje er noe galt med han. Det jeg ville gjort var å møte bup par ganger og høre litt hva de mener om saken og hvordan du best kan takle det, bivirkninger av evt medisiner og om du velger å ikke medisinere.

Sender deg en klem. Forstår dette er vanskelig.

[AnonymBruker]

Det er en del barn som får ADHD diagnose som ikke har ADHD.

Har du hørt om KISS/KIDDsyndrom? Det er en låsning i nakken som kan gjøre at barn får en del negativ atferd, og som har ofte samme symptomer som ADHD. Det er ofte en enkel sak å rette opp i dersom det skulle være KIDDsyndrom. Enkelte mauellterapeuter og kiropraktorer har spesialisert seg på dette.

Legger ved en link så kan du lese litt. Det står ikke så mye om atferd på disse sidene, men om du søker på nettet så finner du mer om du ønsker.

http://www.kiss-kidd.no/index.htm

[Jens]

Hei!

Jeg bare lurer på, hvorfor er du redd for at han har ADHD? Selv om han skulle få diagnosen, så gjør det ham ikke automatisk til en "bølle". Om han skulle få en diagnose er han fortsatt den samme gutten.

Når det er sagt er det jo ikke sikkert han har ADHD heller. Slik jeg forsto det er det generelt mye kjefting i hjemmet deres, det kan få utslag i hans oppførsel.

Som barnehagepersonalet du snakket med sa, kan PPT komme og ovservere ham dersom du ønsker det. Slik jeg tolker det betyr det at barnehagen ikke har observert atferd som gjør dem bekymret.

Dersom du vil lese mer om symptomer som må oppfylles for å få diagnosen "hyperkinetisk forstyrrelse" (ADHD er en annen betegnelse for dette"), kan du lese mer i ICD-10.

Jeg fant ikke noe mer info når jeg klikket inn her.

[AnonymBruker]

Jeg fant ikke noe mer info når jeg klikket inn her.

Nederst på siden er det en link til et søkeverktøy, gå inn der og søk på "hyperkinetisk".

[AnonymBruker]

Du kan også lese mer om ADHD på adhdnorge.no.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du gitt han en diagnose Jens? Er det for å skyve ansvaret vekk fra deg og barnets far?

Jeg mener ikke være frekk, men synes du skal la være sette diagnose, noe du gjorde først og da kom det på banen. Ingen her osm vet om det er adhd, men hvis det er det er det verken psykologer eller pedagoger som kan sette en diagnose. Det kan bare psykiatere.

[Jens]

jeg tenker noen ganger at han får ufortjent mye kjeft, og hvis adferden hans kommer av en sykdom kan man kanskje gripe han an annerledes. Tenker også at hvis han får en diagnose så kan han kanskje medisineres og komme seg gjennom barneskolen som andre barn, og ikke falle helt igjennom.

Har mye tanker rundt dette, og syns det er deilig å få luftet dem, og å få høre om andre i samme sitvasjon. Nå har jeg jo ikke stillt noen diagnose selv, det er jo det ppt skal gjøre/ikke gjøre;.)

[Jens]

Om hverdagen blir annerledes? JA. Den har blitt mye lettere. Nå vet vi hvordan og hvorfor. Med en strukturert hverdag er konfliktene og hverdagslivet generelt mye bedre.

Medisinering? Det er for tidlig å svare på om han må gå på medisiner resten av livet, men vi tar utgangspunkt i at han må det. Har vært medisinert i snart 7 år.

Bivirkninger? Det finnes mange forskjellige typer medisiner og bivirkningene på disse varierer. Vi prøvde først ritalin ( som regel må man prøve disse først) men de virket ikke slik de skulle. Gutten ble rett og slett apatisk av dem så da fikk vi prøve dexhedrine og det fungerer utmerket godt. Bivirkningene ved disse er også mange, men ikke alle får bivirkninger i det hele tatt. Det eneste man vet med sikkerhet er at disse barna vokser senere ( de mister ikke noe høyde, men kan godt være 18-20 før de er ferdig vokst) og at matlysten kan bli borte.

Man må ta en nøye vurdering av de forskjellige konsekvensene. Konsekvensene av medisiner og uten medisiner. Vi besluttet ett kompromiss med medisinert på skolen og umedisinert på kveldstid og i helgene/ferier.

Vi medisinerer heller ikke høytidsdager som 17.mai og julaften da den oppspiltheten som kommer med disse dagene er normalt.

Jeg ser at noen svarer at han kan være for liten til å bli utredet. Det kan nok variere mye fra lege til lege, men alle tester finnes basert på barnets alder.

En kort beskrivelse av utredning, med en forklaring lender ned:

ppt observerer.

Barnehage/skole og foreldre fyller ut cbplc skjema

På bakgrunn av skjema, observasjon og samtaler blir man henvist til bup ( eller får beskjed om at ikke noe er "galt"

Det blir foretatt test av lillehjerne og blodprøver ( for å evt finne andre medisinske årsaker/utelukke)

wppsi/wisc test foretas

Grundig intervju av foreldre om hele livet ditt ( for å finne andre eller medvirkende årsaker)

Diagnose settes/ settes ikke

Medisinutprøving gjerne med placebo

Forklaring:

cbplc skjema er ett skjema med masse spørsmål om barnas språk og adferd. Disse skjemaene er alderstilpasset, men kan ha spørsmål som er irrelevante fordi alderene de deles inn i er store. F.x 7-16 år.

Wppsi/wisc er en test som går på evner og konsentrasjon. Disse testene foretrekker psykologene at vi foreldre ikke er til stede ved. Den består av en verbal og en non-verbal del. Wppsi testen er alderstilpasset for barn i barnehage mens wisc er for barn fra skolealder.

Medisinutprøving med placebo foregår gjerne på en slik måte at legen skriver en resept som hentes ut på apoteket. Du får en dosett med medisiner for ett gitt antall uker, gjerne 2-3. Man får da igjen med seg cbplc skjema til foreldre ( ett til hver) og skole/barnehage, som du skal svare på med utgangspunkt kun i medisinperioden.

Deretter går man gjerne 2-3 uker uten medisiner med nye cbplc skjema.

Så får man neste medisindosett, og nye cbplc skjemaer.

Man har da gruppemøte med lege, foreldre, barnehage/skole og går igjennom skjemaene. Deretter ringer legen apoteket for å finne ut hvilken periode som var med medisiner og hvilken som var med placebo.

Men at de aller fleste ikke er helt tydelig ad/hd ere før de har begynt på skolen stemmer. Dette fordi hverdagen i barnehagen er lagt opp friere, mens på skolen må de være strukturerte, og da er de lettere å oppdage.

Min eldste var veldig tydelig, derfor fikk han også diagnosen i en alder av 4 år.

Du sier dette"Vi medisinerer heller ikke høytidsdager som 17.mai og julaften da den oppspiltheten som kommer med disse dagene er normalt."

Betyr dette at de mister evnen til å være begeistret, glad , lekenheten etc...?