Savn..

[Ms. Brightside]

Hei!

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette innlegget, så jeg gjorde det her.

Saken er den at jeg nå har flyttet til en helt ny by for å studere til en bachelorgrad. Jeg har flyttet vekk fra kjæresten som jeg bodde sammen med, familien min og alle mine nærmeste venner. Jeg tenkte at jeg hadde godt av en ny start, for jeg har hatt litt fri etter videregående for å finne ut hva jeg har lyst til å gjøre, og det var dette som jeg fant ut at jeg burde prøve å satse på. Nå er jeg ikke like sikker..

Jeg lengter tilbake hver eneste dag, og selv om jeg har møtt mange hyggelige mennesker her, er det ingen som klarer å fylle den følelsen av ensomhet som dukker opp. Jeg prøver å være sosial, er med på noen aktiviteter utenom skolen osv, men på kveldene når jeg er alene dukker savnet opp igjen, og jeg får helt vondt i magen. Dette føler jeg går ut over skolen, og jeg får et negativt syn på alt. Jeg prøver å ta meg sammen, og håper det skal ordne seg etter hvert, men så tenker jeg om det virkelig er meningen at det skal være så vanskelig.. Hvordan skal jeg klare å ta meg sammen? Har noen vært i samme situasjon, og når ble dere vant til den nye tilværelsen? Trenger gode råd og erfaringer..

[Gjest fireflies]

Det eneste gode rådet jeg kan gi, er at du må ta tiden til hjelp. Det tar en stund å bli vant med nye omgivelser, personer, skole, osv. Dessuten vil nok ikke følelsen av at det er noe som mangler gå vekk med det første, for det er jo masse som mangler. Venner, kjæreste, familie.

Som sagt, ta tiden til hjelp. Blir ikke ting bedre, så er det like greit å flytte hjem igjen. Det er bedre det, enn at du skal gå rundt og være deprimert