Erstatningsansvar

[Gjest Constanze]

Takker for alle svar og synspunkter.

Ingen tvil om at det ble gjort med vilje. Moren til jenta de var hos fikk med seg alt sammen, men rakk desverre ikke å avverge det siden hun var opptatt med stell av baby.Grunnen til at det skjedde var visst at mitt barn hadde bare "kjedlige drittspill uansett".

Ifølge henne er det slettes ikke uvanlig at leker og annet blir ødelagt når dette barnet er på besøk.Hun fortalte meg også at de helst ikke vil at dette barnet skal være sammen med deres datter i det hele tatt, men det kan ikke "ikke passe" hver gang..

Kan ikke tenke meg at denne familien reagerer sånn pga dårlig økonomi/misunnelse, de er to stykker i full jobb, stort hus, ny bil, dyre klær, aller tre ungene deres har alltid det nyeste og beste av alt tøy, leker, utstyr, osv.

Føler det blir litt vanskelig å presse dem videre på dette. Jeg er ganske ung og alene mens de er to godt voksne..får meg liksom ikke til å sette hardt mot hardt. Spesielt siden vi bor på et ganske lite sted med bare en barneskole, et idrettslag etc, så jeg blir nødt til å omgås dem en del år framover

TS

Hvis du har en voksen kvinne som var vitne til at jenta gjorde det med vilje så er det ikke noe problem. Da må jo hun kunne fortelle hva hun så?

Jeg hadde erstattet det med en gang hvis en voksen person sa at hun eller han hadde sett at mitt barn gjorde dette med vilje.

[AnonymBruker]

Jenta mi lekte med en litt større jente og kom en dag gråtende hjem. Den nye, dyre mobiltelefonen til venninnen hadde falt i vannet. Det var to versoner av historien:

Jenta mi fortalte at venninna skulle drikke vann av bekken og ba jenta mi holde telefonen imens. Jenta mi puttet telefonen i genserlommen. Men den lå der hadde jenta mi også ville drikke av bekken, bøyde seg fram for å drikke, og der gled telefonen ut av lommen og i bekken.

Den andre versjonen, som venninnen fortalte, var at jenta vår bare hadde kastet telefonen hennes i bekken med vilje.

Hvem snakket sant? Skal vi som foreldre betale for mobilen til venninnen?

[Gjest Gjest]

Jeg syns dere skal la være å uttale dere om hva barnet eller foreldrene juridisk sett er forpliktet til eller ikke, når dere åpenbart ikke VET svaret, men bare gjetter.

Hva mener du med det? Hvem er "dere" som du refererer til? Så langt i tråden så har innleggene gått på hva man er moralsk forpliktet til og ikke juss.

[Gjest gjest]

Jenta mi lekte med en litt større jente og kom en dag gråtende hjem. Den nye, dyre mobiltelefonen til venninnen hadde falt i vannet. Det var to versoner av historien:

Jenta mi fortalte at venninna skulle drikke vann av bekken og ba jenta mi holde telefonen imens. Jenta mi puttet telefonen i genserlommen. Men den lå der hadde jenta mi også ville drikke av bekken, bøyde seg fram for å drikke, og der gled telefonen ut av lommen og i bekken.

Den andre versjonen, som venninnen fortalte, var at jenta vår bare hadde kastet telefonen hennes i bekken med vilje.

Hvem snakket sant? Skal vi som foreldre betale for mobilen til venninnen?

TS sin datter har et vitne, nemlig et annet barns mor...

Jeg ville anmeldt saken pga verdien på det som det andre barnet har forvoldt skade på. Barnet er erstatningspliktig.Da har foreldrene ansvar for erstatningssummen siden barnet deres ikke er myndig.

[Gjest Dhanu]

Det er mye som er lovregulert, men som foreldre har man fremdeles lov til å bruke sunn fornuft. Og for meg er det ikke sunn forhuft å la et barn ta med leker til et par tusen kroner ut. Da må man i såfall gjøre regning med at noe kan skje. Om feilen er dens eller dens spiller ingen rolle etter mitt syn - det er eieren som har ansvaret for å passe på. Og som mor til to så vet jeg at unger kan si mye for å redde sitt eget skinn. Derfor skulle det vært veldig alvorlig før jeg hadde bedt om erstatning for noe.

For å gjenta meg til det kjedsommelige: Å ta med leker hjem til ei venninne for å spille sammen er ikke det samme som å "ta dem med ut"... Eller er ditt hus det eneste trygge i nabolaget, og foreldrene til alle dine barns venner idioter, slik at du ikke kan stole på dem? I vårt nabolag er det stort sett slik at barna tar med litt av hvert til hverandre - og det kommer tilbake like helt. Heldige oss

TS har både sunn fornuft og lovgivningen på sin side, slik jeg ser det.

[Gjest gjest]

Hva mener du med det? Hvem er "dere" som du refererer til? Så langt i tråden så har innleggene gått på hva man er moralsk forpliktet til og ikke juss.

Det var jo ikke negativt å få med jussen på dette, da. Så vet TS at hun faktisk har loven i hånd mot disse motskaftene...

[Akat]

Jenta mi lekte med en litt større jente og kom en dag gråtende hjem. Den nye, dyre mobiltelefonen til venninnen hadde falt i vannet. Det var to versoner av historien:

Jenta mi fortalte at venninna skulle drikke vann av bekken og ba jenta mi holde telefonen imens. Jenta mi puttet telefonen i genserlommen. Men den lå der hadde jenta mi også ville drikke av bekken, bøyde seg fram for å drikke, og der gled telefonen ut av lommen og i bekken.

Den andre versjonen, som venninnen fortalte, var at jenta vår bare hadde kastet telefonen hennes i bekken med vilje.

Hvem snakket sant? Skal vi som foreldre betale for mobilen til venninnen?

Hadde en lignende situasjon da jeg gikk på barneskolen, og det som ble gjort den gangen var at det ble tatt opp mens vi begge var til stede. Endte med at "venninna" mi vedkjente at hun løy den gangen. Gå sammen med den andre jentas mor og en person som ikke har direkte tilknytning til noen av jentene(f.eks klasseforstander) og få denne personen til å ta det opp med jentene. Når nå det er sagt, bekken de drakk av, er det en bekk det pleier å drikkes av og ser du det som en sannsynlig historie?

[Gjest gjest]

Føler det blir litt vanskelig å presse dem videre på dette. Jeg er ganske ung og alene mens de er to godt voksne..får meg liksom ikke til å sette hardt mot hardt. Spesielt siden vi bor på et ganske lite sted med bare en barneskole, et idrettslag etc, så jeg blir nødt til å omgås dem en del år framover

TS

Hvis du ikke vil ha erstating her, så får du det jo tydeligvis ikke heller...Da lar du deg overkjøre. Mne der er selvsagt ditt avlg som må omgås dem.

Er det en ide å nekte datteren din å omgås dette barnet for all framtid, med den begrunnelsen at hun ødelegger dyer leker? Det er en mye bedre grunn enn å si noe vagt om at "det ikke passer".

Du og den andre moren kan jo være helt ærlig å si at dette barnet ikke er velkommen til å leke med deres barn, når det ødelegger dyre leker .

[Miss Puddel]

vedkommende over meg har et poeng her, hva med å gi beskjed til foreldrene til "ødeleggeren", om at dette barnet ikke får leke med deres barn, fordi det ødeleger dyre leker. Få gjerne flere med på det, slik som moren til henne de var hos. Det kan kanskje åpne noen øyne?

[Gjest Dhanu]

Jeg får bare beklage at jeg var så innmari teit at jeg klargjorde hvilke lovregler som finnes på området. Det er jo ikke slik at juss skal stå over "sunn fornuft" eller "moralske forpliktelser", for det er jo ikke subjektive oppfatninger. Det er jo ikke akkurat slik at vi lever i en rettsstat, og det er selvfølgelig myyyye mer nyttig for TS å fremme saken sin mot naboen med argumenter om hva diverse KG-brukere "mener" og "føler" om "sunn fornuft" og "moralske forpliktelser" enn hvilke rettsregler vi faktisk har...

Hva mener du med det? Hvem er "dere" som du refererer til? Så langt i tråden så har innleggene gått på hva man er moralsk forpliktet til og ikke juss.

Kjære vene... Ok, her:

Uhell skjer og kan ikke lastes noen.

Her var det et barn som ødela med vilje og som har innrømmet det. Foreldrene er nok ikke juridisk forpliktet til å erstatte, men i høyeste grad moralsk. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg erstattet leken og mitt barn ville få et oppgjør på kammerset. Trekk i lommepenger mm inntil leken var betalt.

Men disse foreldrene bryr seg vel ikke om ryktet sitt eller all respekten de mister i en situasjon som dette. De er ikke juridisk pålagt å erstatte ting, men når barnet deres har innrømmet at han ødela nintendoen med vilje, da synes jeg at de er pålagt å kjøpe ny.

[Gjest gjest]

Jeg får bare beklage at jeg var så innmari teit at jeg klargjorde hvilke lovregler som finnes på området.

Det var da ikke inmari teit. Det var jo til hjelp. Gi deg selv litt credit

[Gjest gjest]

Det var da ikke inmari teit. Det var jo til hjelp. Gi deg selv litt credit

Det er jo ikke rart at folk føler seg angrepet når de svarer i tråder. Det er generellt en sånn tone på KG at de som svarer skal få sure kommentarer tilbake. Det er en utrivelig stemning i mange tråder...

Kanskje fordi det er en startside for kvinner Kvinner er jo kjent for å være infame mot hverandre.

KG er ikke noe hyggelig forum. Derfor er jeg personlig bare gjest.

[Gjest Dhanu]

Det er jo ikke rart at folk føler seg angrepet når de svarer i tråder. Det er generellt en sånn tone på KG at de som svarer skal få sure kommentarer tilbake. Det er en utrivelig stemning i mange tråder...

Kanskje fordi det er en startside for kvinner Kvinner er jo kjent for å være infame mot hverandre.

KG er ikke noe hyggelig forum. Derfor er jeg personlig bare gjest.

Ok, jeg ser at ikke alt jeg har skrevet er spesielt koselig formulert. La meg si det slik, da:

Etter loven er barnets foreldre erstatningspliktige. Så dersom TS ønsker å ta dette videre, så har hun loven på sin side.

Så er det jo ikke sånn at hun er forpliktet til å ta det videre. Og det kan man jo synse om.

Jeg for min del tenker at det er lurt å snakke med foreldrene. Dersom barnet har en atferd der han/hun ødelegger andres eiendeler, kan de ikke gjøre noe med det med mindre de får beskjed. Dersom foreldrene viser seg velvillige, gjør opp for seg og gjor sitt for å endre barnets atferd, så oppnås kanskje at barnet igjen blir velkomment i andres hjem, heller enn avspist med at det oftest "ikke passer".

Dersom foreldrene ikke gjør opp for seg, er det mulig å

1. ta saken videre for å kreve inn pengene (vet ikke om jeg hadde giddet det) og

2. gjøre det klart at barnet ikke kan komme hjem til oss så lenge det ødelegger våre eiendeler og foreldrene ikke erstatter det (det ville jeg antakelig gjort)

Jeg mener ikke at det å få dyre spill ødelagt når såpass store barn tar det med hjem til venner, er noe man bare må regne med. Dersom det skjedde ved uaktsomhet så er foreldrene fortsatt etter loven erstatningpliktige, men da ville jeg ikke tatt saken videre. Da er jeg enig at det er noe som kan skje. Men barn i femte klasse skal ikke uten konsekvenser ødelegge andres eiendeler med vilje. Så ja, jeg ville tatt denne saken videre på ett eller annet nivå.

Men: For dere som synser om hva dere ville godtatt å erstatte eller ikke selv: Er et krav rettmessig så er det altså ikke slik at man kan "mene" seg vekk fra det. DER er det ikke rom for å avvike fra jussen.

[Gjest Constanze]

Ok, jeg ser at ikke alt jeg har skrevet er spesielt koselig formulert. La meg si det slik, da:

Etter loven er barnets foreldre erstatningspliktige. Så dersom TS ønsker å ta dette videre, så har hun loven på sin side.

Så er det jo ikke sånn at hun er forpliktet til å ta det videre. Og det kan man jo synse om.

Jeg for min del tenker at det er lurt å snakke med foreldrene. Dersom barnet har en atferd der han/hun ødelegger andres eiendeler, kan de ikke gjøre noe med det med mindre de får beskjed. Dersom foreldrene viser seg velvillige, gjør opp for seg og gjor sitt for å endre barnets atferd, så oppnås kanskje at barnet igjen blir velkomment i andres hjem, heller enn avspist med at det oftest "ikke passer".

Dersom foreldrene ikke gjør opp for seg, er det mulig å

1. ta saken videre for å kreve inn pengene (vet ikke om jeg hadde giddet det) og

2. gjøre det klart at barnet ikke kan komme hjem til oss så lenge det ødelegger våre eiendeler og foreldrene ikke erstatter det (det ville jeg antakelig gjort)

Jeg mener ikke at det å få dyre spill ødelagt når såpass store barn tar det med hjem til venner, er noe man bare må regne med. Dersom det skjedde ved uaktsomhet så er foreldrene fortsatt etter loven erstatningpliktige, men da ville jeg ikke tatt saken videre. Da er jeg enig at det er noe som kan skje. Men barn i femte klasse skal ikke uten konsekvenser ødelegge andres eiendeler med vilje. Så ja, jeg ville tatt denne saken videre på ett eller annet nivå.

Men: For dere som synser om hva dere ville godtatt å erstatte eller ikke selv: Er et krav rettmessig så er det altså ikke slik at man kan "mene" seg vekk fra det. DER er det ikke rom for å avvike fra jussen.

Ynnskyld at jeg ler - men tror du virkelig at politiet og rettsapparatet bruker tid på en sånn sak?

Politiet har ikke tid til å komme hjem til folk som har hatt innbrudd engang. Kjenner folk som har blitt frastjålet halve inventaret, men politiet hadde ikke tid til å komme, forsikringsselskapet dekket inventaret som var blitt borte, men de trakk ganske store prosenter fordi tingene var noen år gamle.

Velkommen til den virkelige verden.

Det er vel bare å la den voksne damen som var vitne fortelle at hun så dette med egne øyne? Men da håper jeg for all del at kvinnen er helt sikker på hva hun så.

Hadde feks denne jenta stjålet spillet av datteren din? Eller hadde hun lånt det bort frivillig? Du er vel klar over hvor flinke barn er til å manipulere foreldrene for å ha sin egen rygg fri?

[Linnea Adriana]

Trodde først det var snakk om barn i barnehagealder eller første klasse på barneskolen. Med tanke på foreldrenes forventning om at slikt skjer, høres det mere ut som om barnet er 5 år enn at det er en 5 klassing. Fra en 5 klassing burde en absolutt ikke forvente en slik oppførsel.

Jeg mener at foreldrene og barnet burde betale eller kjøpe nytt og unnskylde på det sterkeste. Om tre år går dette barnet på ungdomskolen og tre år senere igjen vil dette barnet gå på vgs.

.

Endret 25. september 2010 av Linnea Adriana

[Gjest Gjest]

Kan ikke moren barna var hos kontakte foreldrene og fortelle at hun var vitne til at barnet ødela ditt barns ds med vilje? (hvorfor grep hun ikke inn da det skjedde hvis hun virkelig var vitne til det??)

Å anmelde dette til politi eller barnevern er forslag jeg bare må le av. Det blir for dumt. Ts skal som hun selv sier omgås denne familien i år framover.

[Gjest Dhanu]

Ynnskyld at jeg ler - men tror du virkelig at politiet og rettsapparatet bruker tid på en sånn sak?

Politiet har ikke tid til å komme hjem til folk som har hatt innbrudd engang. Kjenner folk som har blitt frastjålet halve inventaret, men politiet hadde ikke tid til å komme, forsikringsselskapet dekket inventaret som var blitt borte, men de trakk ganske store prosenter fordi tingene var noen år gamle.

Velkommen til den virkelige verden.

Det er vel bare å la den voksne damen som var vitne fortelle at hun så dette med egne øyne? Men da håper jeg for all del at kvinnen er helt sikker på hva hun så.

Hadde feks denne jenta stjålet spillet av datteren din? Eller hadde hun lånt det bort frivillig? Du er vel klar over hvor flinke barn er til å manipulere foreldrene for å ha sin egen rygg fri?

Slike saker pleier vel ikke politi og rettsvesen bruke ressurser på, fordi de havner i konfliktrådene.

Endret 25. september 2010 av Dhanu

[Gjest Gjest]

Jeg syns dere skal la være å uttale dere om hva barnet eller foreldrene juridisk sett er forpliktet til eller ikke, når dere åpenbart ikke VET svaret, men bare gjetter.

Veldig positivt at du bidrar med lover og fakta men jeg synes dette var en lite hyggelig måte å starte et innlegg på og må innrømme at jeg "hoppet i stolen" når jeg så dette. (Jeg har ikke skrevet noen av de tidligere innleggene selv og har derfor ikke noe å forsvare). På et forum som dette bedrar folk med meninger, synsinger og hva de tror. Ekspertkommentarer er selvfølgelig velkommen men man må ikke være ekspert for å bidra. For meg skaper en slik lite imøtekommende start en negativ stemning og skaper antipati hos meg.

[Linnea Adriana]

Trodde først det var snakk om barn i barnehagealder eller første klasse på barneskolen. Med tanke på foreldrenes forventning om at slikt skjer, høres det mere ut som om barnet er 5 år enn at det er en 5 klassing. Fra en 5 klassing burde en absolutt ikke forvente en slik oppførsel.

Jeg mener at foreldrene og barnet burde betale eller kjøpe nytt og unnskylde på det sterkeste. Om tre år går dette barnet på ungdomskolen og tre år senere igjen vil dette barnet gå på vgs.

Dette sier jo også mye om denne 5 klassingens og foreldrens moral så det hadde kanskje ikke vært så dumt å få det inn i konfliktrådet?

Det varierer jo veldig hvor mye politiet har og gjøre, noen steder har politiet bedre tid og bruker mye tid også på mindre saker.

[Gjest Dhanu]

Veldig positivt at du bidrar med lover og fakta men jeg synes dette var en lite hyggelig måte å starte et innlegg på og må innrømme at jeg "hoppet i stolen" når jeg så dette. (Jeg har ikke skrevet noen av de tidligere innleggene selv og har derfor ikke noe å forsvare). På et forum som dette bedrar folk med meninger, synsinger og hva de tror. Ekspertkommentarer er selvfølgelig velkommen men man må ikke være ekspert for å bidra. For meg skaper en slik lite imøtekommende start en negativ stemning og skaper antipati hos meg.

Det har jeg stor respekt for, og jeg mener virkelig ikke å være ufin, men jeg syns fortsatt at man ikke bør skrive at foreldrene ikke er juridisk erstatningsansvarlige hvis man ikke vet at det er sånn. Man kan gjerne skrive at man mener ulike ting, men rene objektive fakta (som for eksempel lovverk) syns jeg ikke det er lurt å gjette om på et forum. Det eneste man oppnår med det, er å villede trådstarter - og det er vel ingen tjent med?

Understreker igjen at alle kan bidra med hva de vil med råd om hva trådstarter bør gjøre. Jeg syns bare ikke man skal komme med juridiske betraktninger hvis man ikke vet noe om juss. Og det tillot jeg meg da å påpeke, og syns heller ikke jeg gjorde det på en spesiell ufin måte.