Erstatningsansvar

[Gjest KullaGulla]

Hei.

Vet ikke helt om dette blir riktig forum, men..

Saken er den at her om dagen hadde mitt barn med seg Nintedo DSn sin til en klassekamerat. Der hadde det dukket opp noen andre barn og et av dem ødela mitt barns DS.

Da jeg fikk tak i foreldrene til dette barnet fikk jeg beskjed om at de ikke ville erstatte DS`n for når jeg sendte med henne sånne ting ut måtte jeg regne med at de ble ødelagte og det var da ifølge dem min egen skyld.

Jeg vet jo at når man sender med barn ting ut så er det alltid en risiko for at noe går galt, men i dette tilfelle har faktisk deres barn ødelagt mitt barns leke med vilje. Dette har barnet selv innrømt og da mener jeg det er en selvfølge at ting blir erstattet. Dette barnet er også noe eldre enn mitt barn (3. og 5. klassinger)og mitt barn synes hele denne situasjonen er ganske lei og gruer seg nå til å gå på skolen og treffe dette andre barnet.

Er det jeg eller de andre foreldrene som er sære her, og hva kan jeg evt gjøre videre?

Beklager på forhånd alle skrivefeil

[AnonymBruker]

Uhell skjer og kan ikke lastes noen.

Her var det et barn som ødela med vilje og som har innrømmet det. Foreldrene er nok ikke juridisk forpliktet til å erstatte, men i høyeste grad moralsk. Hadde det vært mitt barn så hadde jeg erstattet leken og mitt barn ville få et oppgjør på kammerset. Trekk i lommepenger mm inntil leken var betalt.

[AnonymBruker]

Gah... Burde aldri hatt barn, de drittsekkene der. Jeg grøsser ved tanken på hva slags pøbel drittungen kommer til å bli når han blir eldre og hele livet har fått foreldrenes velsignelse til å ødelegge andres dyre ting etter eget forgodtbefinnende.

[AnonymBruker]

Det ser ut til at ungen selv blir erstatningspliktig når ungen ødela tingen med vilje

# Gjør barna hærverk, altså skader noe med vilje og er store nok til å forstå at dette er galt, blir barnet selv erstatningspliktig.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=1008030

[AnonymBruker]

hehe helt utrolig hvor langt enkelte foreldre kan gå for å beskytte avkommet sitt.. tror alt for mange lever bak en stein med en illusjon om at "mitt barn gjør da aldri noe galt" ALLE barn gjør noe galt, selv om foreldrene ikke nødvendigvis får vite om det.

hadde det vært mitt barn, hadde den blitt sittende i avhør helt til den fulle og hele sannhet kom frem, og hadde den ødelagt det, så hadde det uten tvil blitt erstatta.

ikke rart det vokser opp så mange drittsekker med foreldre som lever med den teorien at mitt barn gjør ingenting galt

[barnehagetanten]

Som mor ville jeg latt mitt barn erstatte en annens leke dersom det ødela leken med viten og vilje. Enig med tidligere skribenter som påpeker hvilke verdier enkelt barn blir oppfostret på.

[Gjest Gjest]

Hvis det er sant at vedkommende ødela leken med viten og vilje, så bør barnet/foreldrene selvsagt erstatte den. Merkelig holdning fra disse foreldrene da - hvis det er så at barnet har innrømmet å ha ødelagt med vilje?

Det er vel ikke mye du kan gjøre med dette, annet enn å spre historien ut i nærmiljøet som en slags uthengning av disse foreldrene.

[Kittykat]

Ødelegger mitt barn noe med vilje, og også innrømmer det, så er det en selvfølge at det blir erstattet av oss/barnet. Jeg vil ikke bli sett på forelderen som nekter å erstatte ting som barnet mitt har ødelagt med vilje av andre foreldre. Det er et rykte jeg ikke vil ha på meg.

Men disse foreldrene bryr seg vel ikke om ryktet sitt eller all respekten de mister i en situasjon som dette. De er ikke juridisk pålagt å erstatte ting, men når barnet deres har innrømmet at han ødela nintendoen med vilje, da synes jeg at de er pålagt å kjøpe ny.

Og at man må regne med at ting blir ødelagt når barn leker med det, greit nok, uhell skjer, men der går også grensen for min del. Men det blir en helt annen sak når noens barn ødelegger med viten og vilje.

Ikke gi deg, ts.

Endret 22. september 2010 av Kittykat

[Hanselot]

Interessant tråd! Men hva kan man gjøre når foreldrene til denne ungen gir blanke? Anmelde? (Hoho)

[Gjest gjest]

Interessant tråd! Men hva kan man gjøre når foreldrene til denne ungen gir blanke? Anmelde? (Hoho)

Ja man kan i hvertfall si til foreldrene at saken vil bli anmeldt og at det da vil bli en barnevernssak siden det er et barn som har ødelagt noe.

Få dem til å skjelve litt i buksene.

I nabolaget hos oss bodde noen "sånne" foreldre en gang. Deres barn stjal en sykkel fra innkjørselen vår, syklet til byen og dumpet sykkelen. Foreldrene sa "ungene måtte ordne opp selv". De ga blanke "når sykkelen ikke var låst" (selv om den stod innenfor hagegjerdet).

Disse barna stjeler nå rundt i byen vår i butikker og fra lommer/sekker/bager på vdg skole og har et generellt dårlig rykte på seg siden de er "oppdratt" sånn...

Mest sannsynlig dreier det seg om en dårlig unnskyldning fra dette barnets foreldre fordi de ikke har råd til å kjøpe Nintendo/ erstatte dette, og at deres barn ødela på grunn av sjalusi fordi hun ikke får sånne ting selv.

Føler med dere.

[FruFryd]

Hei.

Vet ikke helt om dette blir riktig forum, men..

Saken er den at her om dagen hadde mitt barn med seg Nintedo DSn sin til en klassekamerat. Der hadde det dukket opp noen andre barn og et av dem ødela mitt barns DS.

Da jeg fikk tak i foreldrene til dette barnet fikk jeg beskjed om at de ikke ville erstatte DS`n for når jeg sendte med henne sånne ting ut måtte jeg regne med at de ble ødelagte og det var da ifølge dem min egen skyld.

Jeg vet jo at når man sender med barn ting ut så er det alltid en risiko for at noe går galt, men i dette tilfelle har faktisk deres barn ødelagt mitt barns leke med vilje. Dette har barnet selv innrømt og da mener jeg det er en selvfølge at ting blir erstattet. Dette barnet er også noe eldre enn mitt barn (3. og 5. klassinger)og mitt barn synes hele denne situasjonen er ganske lei og gruer seg nå til å gå på skolen og treffe dette andre barnet.

Er det jeg eller de andre foreldrene som er sære her, og hva kan jeg evt gjøre videre?

Beklager på forhånd alle skrivefeil

Har du hørt at barnet har sagt det?

Det er ikke alltid en får høre sannheten fra sine egne barn hele tiden. Og ikke sikkert barnet har sagt hjemme til sine foreldre at h*n har ødelagt det med vilje.

Bortsett fra det, hadde mitt barn gjort noe sånt så hadde det blitt erstattet. Men da skulle jeg vært sikker på at det var sant.

[Gjest Dhanu]

Jeg syns dere skal la være å uttale dere om hva barnet eller foreldrene juridisk sett er forpliktet til eller ikke, når dere åpenbart ikke VET svaret, men bare gjetter.

Foreldrene er forpliktet til å dekke dette etter skadeerstatningsloven, se under:

§ 1-1. (barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 1-2. (foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Loven finner du på lovdata.no under "gjeldende lover".

[Gjest Dhanu]

Har du hørt at barnet har sagt det?

Det er ikke alltid en får høre sannheten fra sine egne barn hele tiden. Og ikke sikkert barnet har sagt hjemme til sine foreldre at h*n har ødelagt det med vilje.

Bortsett fra det, hadde mitt barn gjort noe sånt så hadde det blitt erstattet. Men da skulle jeg vært sikker på at det var sant.

Det spiller ingen rolle om det er ødelagt ved forsett ("med vilje"), eller om det er uaktsomt, erstatningspliktig hadde du vært likefullt, jfr skadeerstatningsloven.

[Celtic Heart]

Kinkig sak absolutt. Man kan aldri være 100% sikker på at det barna forteller er sant.

Jeg som mor ville erstattet den hvis det var 100% sikkert at mitt barn ødela den med vilje, men jeg som mor ville heller ikke sendt med barna mine ds ut blandt andre uten at den var forsikret.

En ds koster vel rundt 1200kr (?), og for mange kan det være utrolig mange penger. Og det er heller ikke hardføre leker. Den ene våres datt ca 65 cm fra bordet og ned i gulvet og det ble ganske så mange deler av den etter den lille turen.

Jeg vil anbefale alle foreldre å forsikre slike ting, for ds koster det ca 400 kr for 3 år, men blir den da ødelagt ved uhell eller til og med med vilje så får du ny på forsikringen.

[Gjest Constanze]

Har du hørt at barnet har sagt det?

Det er ikke alltid en får høre sannheten fra sine egne barn hele tiden. Og ikke sikkert barnet har sagt hjemme til sine foreldre at h*n har ødelagt det med vilje.

Bortsett fra det, hadde mitt barn gjort noe sånt så hadde det blitt erstattet. Men da skulle jeg vært sikker på at det var sant.

Jeg er helt enig med deg.

I mine barns oppvekst tok jeg aldri deres parti i saker sånn helt uten videre. Jeg vet at barn sier veldig mye for å "redde sitt eget skinn". Opplevde feks. at den trådløse hustelefonen vår ble ødelagt da min yngste sønn hadde venner hjemme hos oss. Iflg sønnen min mistet kompisen telefonen nedi et glass vann helt uten vilje - jeg forstod jo veldig godt at akkurat det skal mye til å miste en forholdsvis stor telefon nedi et glass med vann. MEN jeg konfronterte aldri kompisen med dette - det er sånne ting man må regne med når man har unger mener nå jeg - selvom det er surt å måtte gå ut og kjøpe ny telefon.

Jeg mener ellers at dere må ta deres del av ansvaret som lar sønnen får lov til å ta med seg en så dyr leke ut. Unger er unger og ting skjer - enten det er med vilje eller ved et uhell. Og er dere helt sikre på at denne gutten ikke bare føler seg presset til å si at han ødela leken med vilje? Hvis dere som voksne står foran ham så kan han ha blitt så redd at han sier ting som kanskje ikke stemmer helt. Jeg vet ikke - men jeg hadde aldri krevd leken erstattet hvis et av mine barn hadde tatt så dyre ting med seg ut. Husker at når min yngste gikk på SFO så fikk de klar beskjed om at de ikke hadde lov til å ha med dyre leker - nettopp for å slippe slike situasjoner.

[Hanselot]

Barnevernet må vel prioritere saker de også. Når en leser om ressursproblemer(effektivitetsproblemer) i de fleste offentlige instanser så kan jeg ikke tenke meg en Nintendo DS til 1200,- får politiet til å slippe alt de har i hendene.

[Gjest Dhanu]

Jeg mener ellers at dere må ta deres del av ansvaret som lar sønnen får lov til å ta med seg en så dyr leke ut. Unger er unger og ting skjer - enten det er med vilje eller ved et uhell. Og er dere helt sikre på at denne gutten ikke bare føler seg presset til å si at han ødela leken med vilje?

Man kan jo sitte på KG og "mene" så mye man vil, men dette er faktisk lovregulert og det kan man ikke "mene" seg unna. Hvorvidt det er med vilje eller et uhell spiller ingen rolle, har ungen vært uaktsom er foreldrene erstatningspliktige uansett.

Ser heller ikke hvorfor mange likestiller å ta med en ds til en venn med det å ta med ds'en ut. I tredje klasse hadde ofte barnet mitt med slike leker hjem til venner, eller de hadde dem med hos oss, og så holdt de på med dem sammen. Det er jo ikke akkurat det samme som å slenge dem i sandkassa...

[Akat]

Hei.

Vet ikke helt om dette blir riktig forum, men..

Saken er den at her om dagen hadde mitt barn med seg Nintedo DSn sin til en klassekamerat. Der hadde det dukket opp noen andre barn og et av dem ødela mitt barns DS.

Da jeg fikk tak i foreldrene til dette barnet fikk jeg beskjed om at de ikke ville erstatte DS`n for når jeg sendte med henne sånne ting ut måtte jeg regne med at de ble ødelagte og det var da ifølge dem min egen skyld.

Jeg vet jo at når man sender med barn ting ut så er det alltid en risiko for at noe går galt, men i dette tilfelle har faktisk deres barn ødelagt mitt barns leke med vilje. Dette har barnet selv innrømt og da mener jeg det er en selvfølge at ting blir erstattet. Dette barnet er også noe eldre enn mitt barn (3. og 5. klassinger)og mitt barn synes hele denne situasjonen er ganske lei og gruer seg nå til å gå på skolen og treffe dette andre barnet.

Er det jeg eller de andre foreldrene som er sære her, og hva kan jeg evt gjøre videre?

Beklager på forhånd alle skrivefeil

Høres ut som det handler om "god" gammeldags mobbinghvis det er sånn at datteren din gruer seg til å gå til skolen... Som noen andre sa så kan det jo hende at det her bunner og grunner i at familien har dårlig økonomi...Hva med å sette deg sammen med mor til det andre barnet og prate ut? Kan jo hende at det å komme i dialog kan få dem mer vennlig innstilt enn om man ringer og kjefter angående ungen? om det så er slik at det er økonomien det går i, så kan du vel få det på reiseforsikring siden DS'n var midlertidig fjernet fra hjemmet?

Håper uansett at ting ordner seg!

klem

[Gjest Constanze]

Man kan jo sitte på KG og "mene" så mye man vil, men dette er faktisk lovregulert og det kan man ikke "mene" seg unna. Hvorvidt det er med vilje eller et uhell spiller ingen rolle, har ungen vært uaktsom er foreldrene erstatningspliktige uansett.

Ser heller ikke hvorfor mange likestiller å ta med en ds til en venn med det å ta med ds'en ut. I tredje klasse hadde ofte barnet mitt med slike leker hjem til venner, eller de hadde dem med hos oss, og så holdt de på med dem sammen. Det er jo ikke akkurat det samme som å slenge dem i sandkassa...

Det er mye som er lovregulert, men som foreldre har man fremdeles lov til å bruke sunn fornuft. Og for meg er det ikke sunn forhuft å la et barn ta med leker til et par tusen kroner ut. Da må man i såfall gjøre regning med at noe kan skje. Om feilen er dens eller dens spiller ingen rolle etter mitt syn - det er eieren som har ansvaret for å passe på. Og som mor til to så vet jeg at unger kan si mye for å redde sitt eget skinn. Derfor skulle det vært veldig alvorlig før jeg hadde bedt om erstatning for noe.

[Gjest KullaGulla]

Takker for alle svar og synspunkter.

Ingen tvil om at det ble gjort med vilje. Moren til jenta de var hos fikk med seg alt sammen, men rakk desverre ikke å avverge det siden hun var opptatt med stell av baby.Grunnen til at det skjedde var visst at mitt barn hadde bare "kjedlige drittspill uansett".

Ifølge henne er det slettes ikke uvanlig at leker og annet blir ødelagt når dette barnet er på besøk.Hun fortalte meg også at de helst ikke vil at dette barnet skal være sammen med deres datter i det hele tatt, men det kan ikke "ikke passe" hver gang..

Kan ikke tenke meg at denne familien reagerer sånn pga dårlig økonomi/misunnelse, de er to stykker i full jobb, stort hus, ny bil, dyre klær, aller tre ungene deres har alltid det nyeste og beste av alt tøy, leker, utstyr, osv.

Føler det blir litt vanskelig å presse dem videre på dette. Jeg er ganske ung og alene mens de er to godt voksne..får meg liksom ikke til å sette hardt mot hardt. Spesielt siden vi bor på et ganske lite sted med bare en barneskole, et idrettslag etc, så jeg blir nødt til å omgås dem en del år framover

TS