Noen andre som er i tvil om de kan bli gravid?

[Gjest Blokkolokko]

Jeg har et lite spørsmål til alle sammen der ute. Har du noen sinne vært i tvil om du kan bli gravid?

Dette er et spørsmål som har plaget meg i flere år. Vet ikke hvorfor jeg tenker det, men det er mye på grunn av at mange i familien min måtte prøve lenge før det gikk, mens andre har prøvd, minstet og ikke klart å bli gravid igjen..

- Mormor har kun mamma og onkelen min, med 7 års mellomrom..

- Farmor strevde i flere år før hun fikk faren min.

- Mamma har egentlig aldri stevd med å bli gravid, da hun fikk meg på p-piller, broren min 3 år etter og nettopp fikk en liten skjønnas som ikke var planlagt (og ganske irriterende for meg som faktisk er prøver ).

- Tanten (på faren min sin side) min har mistet mange og har ikke klart å bli gravid etter det, selv etter mange ganger med prøverør..

Jeg slekter tydeligvis ikke på moren min og er redd for at jeg aldri skal få mitt eget mirakel.

Derfor er jeg opptatt av om det er andre der ute som og har bekymret seg for om de i det hele tatt kan bli gravide?

[Envy]

Huff, kjenner meg igjen her ja Har selv en mor som har 2 pillebarn, og avrundet med meg da hun etter forrige fødsel hadde fått beskjed av legene om at hun var steril. Pappa var også steril.. men jeg dukket nå opp jeg da så. Min storesøster var prøver lenge, men de fikk tilslutt en liten gutt ved hjelp av prøverør.

Jeg og eksen prøvde i 6 mnd, og det ble jo (heldigvis) ingenting ut av det, og da var jeg 19 år, og burde da ha vært relativt fruktbar når "alle andre" på min alder får pillebarn i hytt og pine Jeg har aldri vært spesielt flink med å huske pillene heller, hverken i forrige forhold eller i det jeg er i nå.

Kjenner jeg bekymrer meg veldig, og har sagt til kjære at jeg ikke vil vente lenge med å begynne å prøve, fordi jeg vil bli mor mens jeg enda er ung, men jeg er redd det kan ta åresvis før det klaffer - hvis det klaffer

[hegejenta30]

Jeg har vært der ja.

Prøvde i mange år med min forrige partner - uten å lykkes.

Og der gikk det noe i arv som gjorde at de enten brukte lang tid eller trengte hjelp for å lykkes med mirakel i magen.

Når jeg da fikk diagnosen PCOS mistet jeg alt håp egentlig.

Men nå noen år etterpå - tilpassing av kost til min type kropp (Lavkarbo for å holde styr på insulinresistens) tok det en måned før spiren satt!

Har du prøvd lenge? vært til lege/gynekolog for utredning?

Jeg krysser fingrene for at du får oppleve gleden av spire i magen!

[AnonymBruker]

ja, jeg har lavt stoffskifte, og det kan innebære infertilitet.

enten kan man abortere "oftere", eller at minispiren ikke vil sette seg.

jeg mistrives ganske greit på den verdien jeg visstnok bør ligge på(tsh på 1) - så vi får nå bare forsøke og se.....

skal sette igang å forsøke aktivt om ett års tid, men har tenkt på adopsjon osv for leeeenge siden.

har aldri tatt det som selvfølge at man kan bli gravid, selv om familien min er rene produksjonsfabrikken.

forbereder meg på at det ikke fungerer, og blir veldig takknemlig om det går

jeg har bestemt meg for å ikke drive med prøverør/hormonbehandling etc da kroppen min har fått nok belastning som det er. har også bestemt meg for at jeg ikke orker veldig mange spontanaborter - så jeg setter en strek for forsøk relativt raskt om det blir noen stykker på rad av dem.

jeg er ikke så opptatt av selve graviditeten, gruer meg egentlig mest, så det vil være mest tidsperspektivet på evt adopsjon som vil tynge mest tror jeg.

blir spennende å se, og kanksje litt deilig å få en "avklaring" slik at vi kan begynne aktivt på planlegging av hva enn som blir resultatet.

[AnonymBruker]

Jeg har et lite spørsmål til alle sammen der ute. Har du noen sinne vært i tvil om du kan bli gravid?

Dette er et spørsmål som har plaget meg i flere år. Vet ikke hvorfor jeg tenker det, men det er mye på grunn av at mange i familien min måtte prøve lenge før det gikk, mens andre har prøvd, minstet og ikke klart å bli gravid igjen..

- Mormor har kun mamma og onkelen min, med 7 års mellomrom..

- Farmor strevde i flere år før hun fikk faren min.

- Mamma har egentlig aldri stevd med å bli gravid, da hun fikk meg på p-piller, broren min 3 år etter og nettopp fikk en liten skjønnas som ikke var planlagt (og ganske irriterende for meg som faktisk er prøver ).

- Tanten (på faren min sin side) min har mistet mange og har ikke klart å bli gravid etter det, selv etter mange ganger med prøverør..

Jeg slekter tydeligvis ikke på moren min og er redd for at jeg aldri skal få mitt eget mirakel.

Derfor er jeg opptatt av om det er andre der ute som og har bekymret seg for om de i det hele tatt kan bli gravide?

hvor lenge har du vært prøver? Hvor gammel er du?

Reagerte litt på setningen

- Mormor har kun mamma og onkelen min, med 7 års mellomrom..

Både mormor, farmor og mamma har 2 barn, og både de og jeg har aldri tenkt at det er KUN 2.

dette var off-topic.

Nå svar på spørsmålet ditt:ja, jeg har tenkt at kanskje jeg ikke kan bli gravid. Men det er mange der ute som ikke kan få barn.

[Gjest Blokkolokko]

Fint å se at det er flere som er i noenlunde samme situasjon (hvor grusomt det enda må høres ut).

Jeg har vært der ja.

Prøvde i mange år med min forrige partner - uten å lykkes.

Og der gikk det noe i arv som gjorde at de enten brukte lang tid eller trengte hjelp for å lykkes med mirakel i magen.

Når jeg da fikk diagnosen PCOS mistet jeg alt håp egentlig.

Men nå noen år etterpå - tilpassing av kost til min type kropp (Lavkarbo for å holde styr på insulinresistens) tok det en måned før spiren satt!

Har du prøvd lenge? vært til lege/gynekolog for utredning?

Jeg krysser fingrene for at du får oppleve gleden av spire i magen!

Vi har ikke vært aktive prøvere i mer enn 2 mnd, men har "tatt det som det kommer" i over 7 mnd. før det.. Sluttet på p-pillene, uten å tenke på EL, stillinger, hvor ofte vi har sex osv. Men jeg er bare i begynnelsen av 20-årene, så det skulle ikke være noe problem?

Var hos gynekolog ja, men forhørte meg ikke så mye.. Han sa at jeg ikke hadde noen infeksjoner eller noe + at jeg hadde eggløsning om 4 dager, så vi burde benytte den uken godt. Ikke at det kom noen spire ut fra det..

Kan man gå til lege/gynekolog for å sjekke skikkelig om man har noe som hemmer graviditet, uten at man har prøvd i 1 år?

Da du begynte på lavkarbo, var det et tips du fikk av lege?

Jeg begynner å oppføre meg ganske psyko, så skulle gjerne funnet ut om det faktisk er noe.. og om det er noe jeg kan gjøre med det

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det tidligere. Med min forrige partner aborterte jeg flere ganger, og hadde en graviditet utenfor livmoren, som førte til at jeg måtte fjerne en eggleder, noe som ikke akkurat hjalp på håpet.

Så da jeg fikk ny partner hadde jeg ikke så mye håp, men ble gravid på første forsøk, og sitter her med et nydelig barn

[Gjest Blokkolokko]

hvor lenge har du vært prøver? Hvor gammel er du?

Reagerte litt på setningen

- Mormor har kun mamma og onkelen min, med 7 års mellomrom..

Både mormor, farmor og mamma har 2 barn, og både de og jeg har aldri tenkt at det er KUN 2.

dette var off-topic.

Nå svar på spørsmålet ditt:ja, jeg har tenkt at kanskje jeg ikke kan bli gravid. Men det er mange der ute som ikke kan få barn.

Er bare i begynnelsen av 20-årene, så har forsåvidt god tid.. Men vi skulle gjerne hatt en liten snart. Har prøvd i 6 mnd. men kun 2 pp der vi har brydd oss skikkelig om EL ol.

Mormor mistet mange mellom mamma og onkelen min. Også etter

[Niennas]

Jeg gikk i mange år og trodde at jeg aldri kunne få barn. Det hele begynte egentlig veldig teit. Når jeg gikk på ungdomskolen så tok jeg angrepiller noen ganger, også kom det et rykte på skolen (eller generelt i byen min) om at hvis man tok angrepiller mer enn 3 ganger så ble man steril. Jeg tok kontakt med Klara Klok (spørreside for ungdom på nett) rundt 1-2 år etter dette, og fikk bekreftet at dette bare var sprøyt.

Likevel så gikk jeg rundt og trodde at jeg ikke kunne bli gravid. Jeg og eksen min prøvde i over et år uten å bli gravid, og når jeg gikk til legen min så tok han meg egentlig ikke seriøst.

Vel, jeg fikk meg et nytt forhold, og 4 måneder inn i forholdet så ble jeg gravid, uten at det var planlagt Lykken jeg kjente da var enorm! Jeg mistet spiren, ble gravid igjen måneden etter, og mistet den også. Det er tungt, men psyken min fortrengte det ganske fort.

Uansett om jeg har mistet to ganger nå, så er jeg veldig glad for at jeg faktisk kan bli gravid.

[Gjest Blokkolokko]

Jeg gikk i mange år og trodde at jeg aldri kunne få barn. Det hele begynte egentlig veldig teit. Når jeg gikk på ungdomskolen så tok jeg angrepiller noen ganger, også kom det et rykte på skolen (eller generelt i byen min) om at hvis man tok angrepiller mer enn 3 ganger så ble man steril. Jeg tok kontakt med Klara Klok (spørreside for ungdom på nett) rundt 1-2 år etter dette, og fikk bekreftet at dette bare var sprøyt.

Likevel så gikk jeg rundt og trodde at jeg ikke kunne bli gravid. Jeg og eksen min prøvde i over et år uten å bli gravid, og når jeg gikk til legen min så tok han meg egentlig ikke seriøst.

Vel, jeg fikk meg et nytt forhold, og 4 måneder inn i forholdet så ble jeg gravid, uten at det var planlagt Lykken jeg kjente da var enorm! Jeg mistet spiren, ble gravid igjen måneden etter, og mistet den også. Det er tungt, men psyken min fortrengte det ganske fort.

Uansett om jeg har mistet to ganger nå, så er jeg veldig glad for at jeg faktisk kan bli gravid.

Det er nok tungt å miste. Har sett det på mange rundt meg, som har tatt det psykisk tungt.. Så flott at du kom fort over det:)

Samtidig så må det være fint å vite at du faktisk kan bli gravid, og at angrepillene ikke har ødelagt helt

Er dere fortsatt prøvere? Eller har dere bestemt dere for å vente?

[Envy]

Uansett om jeg har mistet to ganger nå, så er jeg veldig glad for at jeg faktisk kan bli gravid.

Bare den følelsen av å sitte der med to blå må være helt makeløs uansett! Skulle gitt mye bare for de to strekene, bare en eneste gang, har ikke tall på hvor mange tester med bare en strek som er gått i søpla her

[Gjest BabyBlue]

Ikke jeg. Alle kvinnene på mor og farside er latterlig fertile. Er vel også verdt å nevne at både jeg og søsknene mine er noen heldige "uhell"

Mamma er også 1 av 5 søsken.

[Envy]

Ikke jeg. Alle kvinnene på mor og farside er latterlig fertile. Er vel også verdt å nevne at både jeg og søsknene mine er noen heldige "uhell"

Mamma er også 1 av 5 søsken.

[Gjest Blokkolokko]

Bare den følelsen av å sitte der med to blå må være helt makeløs uansett! Skulle gitt mye bare for de to strekene, bare en eneste gang, har ikke tall på hvor mange tester med bare en strek som er gått i søpla her

Jeg er enig der!

Jeg viste en positiv EL-test til samboeren min og han ble helt i skyene, trodde at jeg var gravid

Noe fotball må ha gått på tv de gangene jeg sa at jeg snart har eggløsning!

Har lyst til å se den reaksjonen igjen!

[AnonymBruker]

Til trøst for enkelte kanskje: jeg ble uplanlagt gravid til tross for at jeg hadde ubehandlet PCOS, er overvektig og har hatt Klamydia. Ingen ting er umulig, tydeligvis

Dessuten: de fleste pillebarn er lette å forklare. Det er nesten bestandig slurv med pillen/glemt pille eller mageproblemer som ligger bak.

Det er nok også en del som direkte lyver når de forteller om pillebarna sine fordi de er flaue over å ha hatt ubeskyttet sex og blitt uplanlagt gravide. Jeg sier selvsagt ikke at dette gjelder alle her inne, men vær oppmerksom på at verden faktisk ikke er så urettferdig at "alle andre" blir gravide med prevensjon i øst og vest mens dere sliter.

[hegejenta30]

Da du begynte på lavkarbo, var det et tips du fikk av lege?

Ja, gjorde det... Men la om pga insulinresistens og pcos. Leste også en hel masse om det på nett før jeg gjorde noe med kostholdet.

[Niennas]

Det er nok tungt å miste. Har sett det på mange rundt meg, som har tatt det psykisk tungt.. Så flott at du kom fort over det:)

Samtidig så må det være fint å vite at du faktisk kan bli gravid, og at angrepillene ikke har ødelagt helt

Er dere fortsatt prøvere? Eller har dere bestemt dere for å vente?

Lett å komme over er vel ikke helt rett, for det var ikke lett. Jeg kan fortsatt knekke sammen på grunn av barnegråt e.l. Det jeg sa var det det ble fort fortrengt.

Vi er ikke lenger prøvere. Vi skal gifte oss Juni 2011, og funnet ut at vi vil vente til etter bryllupet. Siden vi har mistet allerede to ganger, så kommer nok neste graviditet til å være helt grusom, og jeg kommer til å gå rundt som et nervevrak hele tiden, og det kan ødelegge hele bryllupsdagen, hvis jeg er gravid når vi skal gifte oss.

[Gjest Blokkolokko]

Endelig positiv test! Har termin i slutten av August, hvis alt går som det skal

[ByAdina]

Tror stress har masse å si for PP.

prøv å ikke tenk så mye på akkuratt det.

om du er i tvil og har prøvd i ett år eller lenger, så

kan du jo ta turen til legen for å se?

husk, det er ikke sikkert det er din feil selvom

mange jenter sitter igjen med den tanken.

men du har garantert større sjans for å bli gravid

om du ikke tenker så mye på det og stresser med å

få fortgang på sakene. la naturen gå sin gang

og gjør ting som skal gjøre deg fortere gravid.

kan jo se masse tips på dette forumet.

lykke til:)

[Gjest Alabama]

Tror stress har masse å si for PP.

prøv å ikke tenk så mye på akkuratt det.

men du har garantert større sjans for å bli gravid

om du ikke tenker så mye på det og stresser med å

få fortgang på sakene.

Ingen forskning som påviser noe sammenheng mellom "stress" og infertilitet, med mindre man stresser så mye at EL og mensen forsvinner. Unødvendig å bygge opp under en sånn myte her inne!