Lengre fødselspermisjon, - mer tid med far

[flickan]

Det siste er jeg enig i, men det er stor forskjell på 6 mnd og 8-9 mnd!

Nå er det jo først og fremst dette en diskusjon om fedrekvoten, og om man legger den til slutten, er det få (ingen) gode grunner til at ikke far bør få/ta disse ukene. Etter min mening.

Derfor blir jeg så arg når folk trekker frem amming, osv som grunner til at mor bør/må ha flere (alle?) ukene.

Endret 30. september 2010 av flickan

[SmallTalk]

Flickan: Enig!

[Far til 2]

At "ammepolitiet" slår til i debatter som omhandler barns rett til omsorg fra fedre som en del av fødselspermisjonen er ikke nytt. Hvor ofte er det ikke vært antydet at barn kan ta skade av å ikke bli ammet i 2-3 år (for å være litt ironisk). Det er et under at det har blitt folk av de barna som ikke har blitt ammet Nå er et også de som mener at barn IKKE bør ammes mer enn 6 mnd.

Og hvordan klarer barn seg i resten av verden. Veldig dårlig antar jeg. Verdens beste land å bo i (Finland ihht en ny undersøkelse) hadde ifjor 26 ukers fødselspermisjon. Og de har vurdert å dele denne med en del forbehold far. Og det er ikke noe galt med barnas inteligens ettersom de vinner de fleste kunnskapskonkuranser i verden. Mødrene klarer seg også veldig godt. I Frankrike gies det opptil 3 års UBETALT permisjon for første barn. I USA kan det kreves 12 uker ubetalt permisjon.

Jeg fortår rett og slett ikke hvorfor noen mødre klager over når de får fullt betalt i 36 ? uker. Hva skal til for at de blir fornøyd. ? At mor tar de ukene barnet kan få med far ???

Endret 30. september 2010 av Far til 2

[Gjest molte]

En viss del, helt klart. Spørsmålet er hvor lenge. Jeg mener at f.eks 2-3 mnd gir en god følelse av hvordan det er å være hjemme med barnet, og at man begynner å knytte båndet til den lille. Jeg synes det veldig positivt at noen velger mer enn det, men synes ikke man skal "tvinge" noen til mer enn det heller.

Noe sånt tror jeg også kan være passe

[Gjest molte]

Nå er det jo først og fremst dette en diskusjon om fedrekvoten, og om man legger den til slutten, er det få (ingen) gode grunner til at ikke far bør få/ta disse ukene. Etter min mening.

Derfor blir jeg så arg når folk trekker frem amming, osv som grunner til at mor bør/må ha flere (alle?) ukene.

Jeg tror også de fleste (?) kan få til dette. Det jeg kommenterte, var at du trakk inn fullamming eller ikke ved 6 mnd i den forbindelse.

[flickan]

Jeg tror også de fleste (?) kan få til dette. Det jeg kommenterte, var at du trakk inn fullamming eller ikke ved 6 mnd i den forbindelse.

Det gjorde jeg fordi mange bruker amming, og spesielt fullamming, som argument for at far ikke kan ta så og så mange uker.

Men det virker som vi er ganske enig da

[ViljaH]

Ville bare slenge inn to punkter her:

- Det er ikke alle som kan pumpe seg. Jeg fikk det ikke til, det kom ingenting ut.

- Ammefri må ikke tas bare midt på dagen, kan også tas på begynnelsen eller slutten av dagen slik at man jobber 6-timers dager. Da kan man amme rett før man drar, og med en gang man kommer hjem. Da vil de fleste klare å opprettholde en produksjon for sideamming (som motstykke til fullamming).

Jeg synes forøvrig de mødrene som har som hovedargument at mor fortjener permisjonen fordi hun har gått igjennom et svangerskap og fødsel og derfor skal ha betalt fri, ikke har skjønt noen verdens ting. Det er ubehagelig å få så selvsentrerte snevre synspunkt servert!

[Gjest imli]

Selvfølgelig skal bagge være ærlige om følelsene sine. Dersom den ene har mer lyst til å være hjemme enn den andre ser jeg det som helt naturlig at denne får mesteparten av permisjonen. Dersom begge har like mye lyst (eller like lite lyst), er det også naturlig at man deler likt. Poenget mitt er nettopp at man skal ha fleksibiliteten til velge det som passer sin egen familie best.

Når jeg som går gravid ikke får følelser for barnet på mange måneder har jeg absolutt ingen krav eller forventninger om at mannen som ikke har noe forhold til barnet skal få det med en gang heller.

Så dersom mannen har kjempelyst til å være hjemme lenge, mens kvinnen egentlig ikke har lyst, så burde det fortsatt deles likt, mener du? Og dersom man synes de første månedene er skikkelig grusomme, og endelig begynner å kose seg når barnet er rundt 6 mnd, er det ikke da ganske trist å skulle forlate barnet og la pappaen ta all kosen?

For det fyrste har eg aldri skrivi at permisjonen bør delast likt. Det meiner eg heller ikkje. Eg berre argumenterte til fordel for 12 vekers permisjon til far. Det er då vitterleg ganske mange veker igjen og ta av, som ein kan dele som ein vil. Ein har faktisk ganske mykje fleksibilitet sjølv om litt fleire veker blir fordelt på førehand.

At mor må ha permisjon fyst, er (dessverre?) noko ein ikkje kan få forandra på. Det er tross alt mor som fødar og ammar. Ammar ein ikkje, kan jo derimot far overta ved 6 veker dersom ein ynskjer det. Dessutan er det vel ikkje nødvendigvis sånn at "kosen" startar ved 6 mnd sharp?

Poenget med innlegget mitt var vel eigentleg det at eg ikkje syns det er greit at det er så akseptert at far kan seie at han ikkje er interessert i babyar, og måtte tvingast til å ta permisjon! 2 av kvinnene på barselgruppa mi på helsestasjonen denne gongen, sa at mennane deira ikkje hadde lyst på permisjon, og ikkje var interessert i babyar. Var fyrst på den siste gruppekontrollen, då ungane var 10-11 mnd, at dei sa at no byrja mennane å bli litt meir interesserte. Dei sa det med eit smil, som om det var heilt naturleg og greit, ja nesten litt morosamt. Eg syntes det var heller tragisk. Og dette var ikkje fyrste gongen eg høyrte noko slikt.

Eg syns det er trist at det er samfunnsmessig aksept for at mannfolk ikkje skal like å vere saman med sine eigne ungar.

[SmallTalk]

For det fyrste har eg aldri skrivi at permisjonen bør delast likt. Det meiner eg heller ikkje. Eg berre argumenterte til fordel for 12 vekers permisjon til far. Det er då vitterleg ganske mange veker igjen og ta av, som ein kan dele som ein vil. Ein har faktisk ganske mykje fleksibilitet sjølv om litt fleire veker blir fordelt på førehand.

At mor må ha permisjon fyst, er (dessverre?) noko ein ikkje kan få forandra på. Det er tross alt mor som fødar og ammar. Ammar ein ikkje, kan jo derimot far overta ved 6 veker dersom ein ynskjer det. Dessutan er det vel ikkje nødvendigvis sånn at "kosen" startar ved 6 mnd sharp?

Poenget med innlegget mitt var vel eigentleg det at eg ikkje syns det er greit at det er så akseptert at far kan seie at han ikkje er interessert i babyar, og måtte tvingast til å ta permisjon! 2 av kvinnene på barselgruppa mi på helsestasjonen denne gongen, sa at mennane deira ikkje hadde lyst på permisjon, og ikkje var interessert i babyar. Var fyrst på den siste gruppekontrollen, då ungane var 10-11 mnd, at dei sa at no byrja mennane å bli litt meir interesserte. Dei sa det med eit smil, som om det var heilt naturleg og greit, ja nesten litt morosamt. Eg syntes det var heller tragisk. Og dette var ikkje fyrste gongen eg høyrte noko slikt.

Eg syns det er trist at det er samfunnsmessig aksept for at mannfolk ikkje skal like å vere saman med sine eigne ungar.

Ja, dessverre! Jeg skulle gjerne ha byttet med samboeren når den tid kommer. Skulle gjerne sett at det er han som blir gravid og føder, imens jeg bare er med på "moroa". Problemet er at han har feil kjønn.

Jeg er enig i resten av innlegget ditt. Jeg synes det er helt legitimt at man (både kvinner og menn) mener at babyer er kjedelige og av den grunn ikke har lyst på permisjon. Det som ikke er greit er at de bruker dette som en unnskyldning for ikke å ta permisjon/være sammen med ungen/avlaste den andre parten, for så komme og være med på moroa når barnet faktisk begynner å bli morsomt å ha med å gjøre.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes babyer er det kjedeligste og mest irriterende på jord. Dette er dog ikke det samme som at jeg ikke ville tatt meg av en baby på en skikkelig måte dersom det hadde vært nødvendig eller at jeg ikke hadde giddet å bry meg om barnet før del hadde nådd en viss alder. Det samme forventer jeg faktisk av en partner.

[Gjest Gjest]

Jeg synes forøvrig de mødrene som har som hovedargument at mor fortjener permisjonen fordi hun har gått igjennom et svangerskap og fødsel og derfor skal ha betalt fri, ikke har skjønt noen verdens ting. Det er ubehagelig å få så selvsentrerte snevre synspunkt servert!

men hallo: det ER fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer!!! Det handler da vel ikke om at hun har "fortjent" å ha fri - det handler om å gi BARNET best mulig start på tilværelsen. OG barnet får ikke en best mulig start på livet ved at mor SKAL ut i jobb så snart navlestrengen er kuttet. Uavhengig av vanskelig eller lett svangerskap så er det rett og slett kunnskapsløst og dumt å argumentere som om man kan dele permisjonen likt. UTGAGNSGPUNKTET er ikke likt!

Det har blitt en merkelig form for "likestilling" når man ser helt bort fra at det ER biologiske forskjeller på kvinner og menn når det gjelder reproduksjon. Jeg syns og det er merkelig at det nå - fra kvinners side - argumenteres så voldsomt for at far skal få mer tid, mens konsekvensene av svangerskap og fødsel skal minimeres. Det er ingen sykdom i seg - men en belastning er det. Og når vi i tillegg vet at amming ER best for barnet særlig det første året - ja da er det meningsløst å øremerke mer og mer av permisjonen til far.

[Shade]

Til gjest over meg, det at kvinnen "fortjener" permisjonen er et argument fra den siden som er i mot mer permisjon øremerket far. Ingen på den andre siden mener at det handler om å fortjene å ha fri

Det er biologiske forskjeller, det er helt sant men fra barna er 8 måneder er det på ingen måte negativt for de å gå over til kvelds og morgen amming, for de som ammer, og mor har også hatt mye tid til å hente seg inn igjen.

Samtidig så må vi ikke glemme at vi har den beste permisjonsordningen i hele verden. I andre land får barn mye mindre tid med foreldrene sine hvis begge skal jobbe. Om så far skulle nekte å ta sin del av permisjonen så får vi fortsatt mer betalt fri med barna våre enn noen andre. Så uansett hvordan man snur og vender på det så er vi rett og slett fordømt heldige.

[Gjest Gjest]

At "ammepolitiet" slår til i debatter som omhandler barns rett til omsorg fra fedre som en del av fødselspermisjonen er ikke nytt.

Dette viser jo bare at du IKKE er opptatt av barnets beste, men av fars rettigheter. Det er godt dokumentert at det aller beste for babyer ER morsmelk. Det betyr ikke at barn som ikke ammes har det vondt - men å IKKE ønske det beste for sine barn så langt som mulig, det tyder ikke på særlig god omsorgsevne.

Og hvordan klarer barn seg i resten av verden. Veldig dårlig antar jeg.

Dette er et helt meningsløst utsagn og ikke et argument for noe som helst. Barn klarer seg selvsagt andre steder og - så da mener du åpenbart at de rettigheter BARN og foreldre har fått her i Norge skal fjernes (da forsvinner forsåvidt farspermisjonen og - men det er sikkert greit så lenge mor overhode ikke kan sies å "favoriseres" på noe vis....).

Verdens beste land å bo i (Finland ihht en ny undersøkelse) hadde ifjor 26 ukers fødselspermisjon. Og de har vurdert å dele denne med en del forbehold far. Og det er ikke noe galt med barnas inteligens ettersom de vinner de fleste kunnskapskonkuranser i verden.

Dette er feil. Finske kvinner er hjemme minst 9 mnd med sine barn, en del noe lenger og (pga kontantstøtteordning). Men uansett - at det er dårligere ordninger i mange andre land er ikke noe argument for å svekke barns rettigheter i Norge. En annen sak er at yrkesdeltakelsen for norske småbarnsmødre er svært høy i verdensmålestokk - noe som både skyldes gode svangerskapsordninger og barnehager.

[Gjest AnneShirley]

Dette viser jo bare at du IKKE er opptatt av barnets beste, men av fars rettigheter. Det er godt dokumentert at det aller beste for babyer ER morsmelk. Det betyr ikke at barn som ikke ammes har det vondt - men å IKKE ønske det beste for sine barn så langt som mulig, det tyder ikke på særlig god omsorgsevne.

Men man klarer da fint å fullamme til 6 mnd selv om far overtar permisjonen ved f.eks 8 mnd alder?

Her tok far 12 ukers permisjon sist (fedrekvote var da 6 uker), men jeg hadde likevel permisjon til han var 10 mnd gammel, så jeg forstår ikke helt regnestykket ditt. På det tidspunktet ammet jeg allerede så lite at det var fullstendig uproblematisk å gå tilbake til jobb, så jeg ser ikke det store problemet med å begynne å jobbe tidligere heller.

Denne gangen er totallengden på permisjonen økt, så dersom far tar like lang permisjon som sist blir det faktisk ennå lengre permisjon på meg. Så jeg ser i alle fall ikke hvordan man MÅ tilbake til jobb når barnet er 9 mnd etter dagens regler (?).

[Kara W]

Denne gangen er totallengden på permisjonen økt, så dersom far tar like lang permisjon som sist blir det faktisk ennå lengre permisjon på meg. Så jeg ser i alle fall ikke hvordan man MÅ tilbake til jobb når barnet er 9 mnd etter dagens regler (?).

Hvis man velger full lønn så har man totalt 10 mnd permisjon. Av dette skal faren ha 2-3 mnd (er det ikke færre uker på far om man har kort permisjon?) Det betyr altså at mor må begynne å jobbe når barnet er 7-8 mnd. Dette er selvfølgelig ikke et problem for de aller fleste, men dersom fedrekvoten skal utvides enda mer, så vil det kunne komme i konflikt med ammingen for de som velger å fullamme.

[Shade]

Jeg ventet nesten på det argumente

Det er jo bare til å enten ikke velge full lønn, eller å velge full lønn, legge til side penger og så ta noe ubetalt permisjon. Og hvis det er et så stort problem å få det til å gå rundt økonomisk når en av lønningene er 20% redusert kan man legge til side penger før fødselen og. Om man ikke har nok penger til at man kan legge til side noe som helst, skjønner jeg ikke helt hvordan man har tenkt å forsørge barnet når det kommer.. Men det er jo en annen diskusjon

Det meste går helt fint bare man planlegger

[Gjest AnneShirley]

Hvis man velger full lønn så har man totalt 10 mnd permisjon.

Men dette er jo også et VALG. Jeg trodde temaet her var hva man ble "tvunget til" i motsetning av det man velger seg.

men dersom fedrekvoten skal utvides enda mer, så vil det kunne komme i konflikt med ammingen for de som velger å fullamme.

Fullamming anbefales vel uansett ikke lengre enn til 6 mnd, og det har vel aldri vært snakk om at ikke mor skulle kunne ha permisjon til minst 6 mnd. Tror aldri det har vært nevnt mer enn 1/3 av permisjonen som "fedrekvote" (?)

[Gjest molte]

men hallo: det ER fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer!!! Det handler da vel ikke om at hun har "fortjent" å ha fri - det handler om å gi BARNET best mulig start på tilværelsen. OG barnet får ikke en best mulig start på livet ved at mor SKAL ut i jobb så snart navlestrengen er kuttet. Uavhengig av vanskelig eller lett svangerskap så er det rett og slett kunnskapsløst og dumt å argumentere som om man kan dele permisjonen likt. UTGAGNSGPUNKTET er ikke likt!

Det har blitt en merkelig form for "likestilling" når man ser helt bort fra at det ER biologiske forskjeller på kvinner og menn når det gjelder reproduksjon. Jeg syns og det er merkelig at det nå - fra kvinners side - argumenteres så voldsomt for at far skal få mer tid, mens konsekvensene av svangerskap og fødsel skal minimeres. Det er ingen sykdom i seg - men en belastning er det. Og når vi i tillegg vet at amming ER best for barnet særlig det første året - ja da er det meningsløst å øremerke mer og mer av permisjonen til far.

Det er vel ikke snakk om at permisjonen skal deles likt, men at en viss del skal øremerkes far. Om far får 2-3 måneder, er det langt fra å kaste mor ut i jobb så snart navlestrengen er kuttet!

Ja, det er en biologisk forskjell på mor og far som man ikke skal kimse av. Men det er også snakk om at begge foreldre må tilpasse seg for barnets beste. Og jeg mener at det beste for barnet er å ha to foreldre som er involvert. Det er også et gode for oss kvinner å ha en mann som kan ta hånd om barna på selvstendig vis.

[Gjest molte]

Ja, dessverre! Jeg skulle gjerne ha byttet med samboeren når den tid kommer. Skulle gjerne sett at det er han som blir gravid og føder, imens jeg bare er med på "moroa". Problemet er at han har feil kjønn.

Jeg er enig i resten av innlegget ditt. Jeg synes det er helt legitimt at man (både kvinner og menn) mener at babyer er kjedelige og av den grunn ikke har lyst på permisjon. Det som ikke er greit er at de bruker dette som en unnskyldning for ikke å ta permisjon/være sammen med ungen/avlaste den andre parten, for så komme og være med på moroa når barnet faktisk begynner å bli morsomt å ha med å gjøre.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes babyer er det kjedeligste og mest irriterende på jord. Dette er dog ikke det samme som at jeg ikke ville tatt meg av en baby på en skikkelig måte dersom det hadde vært nødvendig eller at jeg ikke hadde giddet å bry meg om barnet før del hadde nådd en viss alder. Det samme forventer jeg faktisk av en partner.

Godt sagt!

Jeg hadde forøvrig også gjerne delt på svangerskap, fødsel og de tre første månedene med trøsting og bæring

[ViljaH]

Dere som sitter å finregner, husk at man også har FERIE! Mitt barn ble født midt på året, i august. Det betyr at jeg hadde 5+5 uker ferie, som forskyver perm. Faren har det samme.

Hverken nå eller senere vil det være sånn at mor sparkes ut i full jobb når barnet er 7 mnd gammelt.