Lengre fødselspermisjon, - mer tid med far

[Ciara]

Kjempeflott!!

Syns det er helt greit at far "tvinges" til å ta ut mer permisjon.

Og til alle som mener det er feil at man ikke kan velge selv. Man kan jo fremdeles velge selv hvordan mye av permisjonen skal deles. Jeg syns det er helt greit at staten legger visse føringer på hvordan permisjonen skal fordeles når det tross alt er et enormt gode dem gir småbarnsforeldre med så mange måneder betalt permisjon. Ikke mange andre land som har så fantastiske ordninger, da må det vel være lov at staten legger føringer som i samme slengen bidrar til

1) å hjelpe fedre som har lyst på mer tid med barna sine til å kunne få det (til tross for motvillige arbeidsgivere og/eller mødre som ser på hele foreldrepermisjonen som mors permisjon)

2) å motvirke at kvinner i fødedyktig alder ses på som ustabil arbeidskraft som man gjerne unngår å ansette - dem blir jo fort borte i et år i slengen i permisjon (og mer dersom dem må sykmeldes i svangerskapet)

3) likelønn! Hvertfall et steg i riktig retning.

4) at fedre kan få mer ansvarsfølelse for den daglige omsorgen for barna sine. Dette må da være helt supert for forholdet foreldrene i mellom?

Kjempefint om mere av permisjonen blir forbeholdt far.

Og den her "man må få velge selv"-sutringa finner jeg heller pinlig.

Amen.

[Ciara]

Helt enig. Den dagen mannen min må kaste opp alt han spiser i flere mndr, gå opp mange kg, få bekkenløsning, stå opp for å tisse fem ganger hver eneste natt, ha kroppen full av vann, få svangerskapdiabetes eller -forgiftning, være helt ufattelig hormonell og til slutt presse ut en tre-kilos unge for så å fremdeles være like hormonell og ha masse vondter i flere mndr etterpå; da skal jeg være med på at han fortjener permisjonen like mye som meg.

Jeg hadde et drømmesvangerskap som føltes veldig lite belastende, og selv om fødselen var tøff tok det ikke mange ukene å komme seg. Jeg har altså ikke fortjent min permisjon like mye som du har fortjent din permisjon, tydeligvis

Ærlig talt, skal far få mindre tid med sitt eget barn fordi han ikke kan føde det selv?

[AnonymBruker]

Nei, men da kan jo du som ikke trenger permisjonstiden på å komme deg på, VELGE at faren til ditt barn skal få mer av permisjonen. Det er det det handler om, å få velge selv, det som er best for VÅR familie og da må man også ta hensyn til alle parter, inkl. mor.

[SmallTalk]

Nei, men da kan jo du som ikke trenger permisjonstiden på å komme deg på, VELGE at faren til ditt barn skal få mer av permisjonen. Det er det det handler om, å få velge selv, det som er best for VÅR familie og da må man også ta hensyn til alle parter, inkl. mor.

Nettopp! Alle parter, ikke bare mor slik du tydeligvis mener.

[Ciara]

Nei, men da kan jo du som ikke trenger permisjonstiden på å komme deg på, VELGE at faren til ditt barn skal få mer av permisjonen. Det er det det handler om, å få velge selv, det som er best for VÅR familie og da må man også ta hensyn til alle parter, inkl. mor.

Det er SVÆRT få som trenger hele foreldrepermisjonen selv for å komme seg. Hvis man er dårlig når permisjonen er over får man heller gå til legen og få behandling eller sykemelding.

Man fordeler også permisjonen før barnet fødes, som regel, og da kan man heller ikke vite hvordan formen blir etter fødsel. Skal man da i så fall velge at mor tar hele foreldrepermisjonen i tilfelle hun blir veldig dårlig etter fødsel?

[Strix]

Så alle her som er for at far får mer permisjon er for at mor skal slutte å amme lenge før 10-12 mnd er gått dersom hun i utgangspunktet ammer? Ammetid er for veldig mange en vits da hverken arbeidsgiver eller arbeidsavstander legger til rette for det... Er det ikke påvist at amming er bra?

Ja, takk til friheten til å velge selv hva som passer for hver og en utifra et gitt antall uker!

[SmallTalk]

Skulle man fulgt anbefalingene til helsemyndighetene så skulle man ammet i 2 år. Personlig ser jeg ser ikke poenget med å amme i 10 mnd engang. Man har noe som heter flaske, man har noe som heter morsmelkerstatning og innen den tid så bør man ha begynt å gi barnet fast føde. Da er ikke amming nødvendig lenger.

En ting er hvordan det er i land hvor mat- og hygieneforhold er dårlige, at man kanskje bør amme så lenge som mulig der, men det er ikke nødvendig i Norge.

[Strix]

Enig med deg.

Og til dere som kritiserer Imli med at man skal være ærlig om følelsene sine, så tror jeg ikke det er det Imli mener.

For det er da mange som ikke synes alt er "rosenrødt" den første tida med baby. Men betyr det at det skal være OK å bare la være å ta sin del av ansvaret for en liten baby? Og hvor interessant kan man synes babyen er om man alltid overlater den til den andre forelderen?

Man bruker gjerne tid med babyen på ettermiddagen og kvelden, det er ikke det samme som at man er uinteressert.

Da kan man jo si det sånn at siden kvinner bærer barnet i 9mnd kan de få den første måneden med babyen deretter tar mannfolka over sånn at de er hjemme i 10mnd og ergo; menn og kvinner stiller likt i arbeidslivet og på babyfronten.

[Ciara]

Så alle her som er for at far får mer permisjon er for at mor skal slutte å amme lenge før 10-12 mnd er gått dersom hun i utgangspunktet ammer? Ammetid er for veldig mange en vits da hverken arbeidsgiver eller arbeidsavstander legger til rette for det... Er det ikke påvist at amming er bra?

Ja, takk til friheten til å velge selv hva som passer for hver og en utifra et gitt antall uker!

Det er klart det er veldig bra å amme. Men ikke er det alle mødre som ammer, og for barn er morsmelk viktigst de første månedene.

Ideelt sett skulle jeg gjerne kunne ammet lenge og hatt far lenge hjemme, men når ikke det er mulig er jeg overbevist om at barnet har bedre av å få knyttet så sterke bånd til far som mulig enn å bli ammet et par måneder ekstra.

[Gjest imli]

Det eg meinte med innlegget mitt om å ikkje like babyar, var ikkje at ein ikkje skal vere ærleg om kjenslene sine, eller noko slikt. Klart ein skal det. Poenget mitt var at det så og seie alltid er far som "ikkje likar babyar". Det verkar som om desse mennane då reknar med at kona likar babyar, i alle fall reknar dei med at ho skal ta seg av babyen. Kva viss det er mor som ikkje likar babyar? Tvilar på at det er mange kvinner som berre overlet ansvaret for babyen til far etter 6 veker med forklaringa "eg likar ikkje babyar"!

Og å ikkje like babyar - ærleg talt. Heilt greit at ein ikkje er så interessert i babyar/småungar generelt, slik er det mange (blant anna eg) som har det. Men det er din eigen unge, då burde det vere noko anna.

At ingen av foreldra er spesielt interessert i babyar, gjer dei sjølvsagt ikkje til dårlege foreldre - så lenge dei tek seg godt av ungen for det. Eg har syntes dei fyrste mnd var grusomme begge gongene, men eg kunne ikkje godt berre la ver å ta meg av ungen fordi eg ikkje syntes det var noko moro med babyar. Eg syns rett og slett det å ikkje vere interessert i babyar ikkje er ein akseptabel forklaring på kvifor ein ikkje vil ha permisjon. Dette viser kor stor skilnad det framleis er mellom kvinner og menn.

[Trampe]

Skulle man fulgt anbefalingene til helsemyndighetene så skulle man ammet i 2 år. Personlig ser jeg ser ikke poenget med å amme i 10 mnd engang. Man har noe som heter flaske, man har noe som heter morsmelkerstatning og innen den tid så bør man ha begynt å gi barnet fast føde. Da er ikke amming nødvendig lenger.

En ting er hvordan det er i land hvor mat- og hygieneforhold er dårlige, at man kanskje bør amme så lenge som mulig der, men det er ikke nødvendig i Norge.

Vel - kanskje du burde prøve dette selv før du uttaler deg så bastant om amming??? Finnes det noe som heter flaske? Virkelig?

Mitt barn tok ikke flaske uansett hvor mye jeg prøvde. Mitt barn tok ikke smokk heller, jeg kjøpte elleve forskjellige typer. Mitt barn ville kun ha bryst. Såklart fikk barnet mitt bryst, det var også det letteste for alle parter. Jeg har full respekt for de som velger å ikke amme, selv om det for meg ikke var noe alternativ. Jeg har mange venninner som har valgt å ikke amme, de er like gode mødre som jeg er selv om jeg ammet. Det jeg overhodet ikke har respekt for er at myndighetene bestemmer når jeg må slutte med ammingen. Når man reduserer til morgen og kveld er det svært fort å miste melka, så det er ikke bare bare.

Når helsemyndighetene anbefaler amming, er det av en grunn. Selvsagt finnes det fullgode alternativer for de som ikke kan amme av en eller annen grunn, men all forskning viser at amming er klart best. Antistoffene som finnes i melka har man ikke greid å få frem i pulver åkkesom.

[flickan]

Jeg mener ikke at man ikke skal amme, men det er faktisk kun anbefalt å fullamme i 6 mnd.Jeg mener derfor at amming ikke er til hinder for at far skal få sine 12 uker. Om man legger de til slutten av permisjonen er ungen 8 mnd, om man da følger myndighetenes anbefalinger skal man nå være godt i gang med å innføre fast føde. Man har i tillegg krav på inntil 2 timer ammefri.

Og det er også påfallende hvor mange som gjemmer seg bak ammeargumentet, mens det faktisk er under halvparten som fullammer når barnet er 4 mnd (44%) (av ulike grunner selvsagt), ved 6 mnd er det kun 2% Kilde

[Kara W]

Man fordeler også permisjonen før barnet fødes, som regel, og da kan man heller ikke vite hvordan formen blir etter fødsel. Skal man da i så fall velge at mor tar hele foreldrepermisjonen i tilfelle hun blir veldig dårlig etter fødsel?

Det eneste vi har valgt før permisjonen har vært 100% eller 80%, alt annet har vi tatt som det falt seg. Med første barnet ammet jeg ikke, og jeg gikk lei ganske fort, derfor valgte vi at jeg skulle begynne å jobbe igjen etter 5 mnd. Med andre hadde jeg også opprinnelig tenkt å begynne å jobbe igjen relativt raskt, men nå som jeg får til ammingen oppdager jeg at jeg ikke har lyst til å slutte, og jeg koser meg mer hjemme. Derfor skal jeg denne gangen ta mer av permisjonen. Det er denne fleksibiliteten vi liker, ikke at far nødvendigvis skal ha minst mulig tid med barnet.

Det eg meinte med innlegget mitt om å ikkje like babyar, var ikkje at ein ikkje skal vere ærleg om kjenslene sine, eller noko slikt. Klart ein skal det. Poenget mitt var at det så og seie alltid er far som "ikkje likar babyar". Det verkar som om desse mennane då reknar med at kona likar babyar, i alle fall reknar dei med at ho skal ta seg av babyen. Kva viss det er mor som ikkje likar babyar? Tvilar på at det er mange kvinner som berre overlet ansvaret for babyen til far etter 6 veker med forklaringa "eg likar ikkje babyar"!

Og å ikkje like babyar - ærleg talt. Heilt greit at ein ikkje er så interessert i babyar/småungar generelt, slik er det mange (blant anna eg) som har det. Men det er din eigen unge, då burde det vere noko anna.

Selvfølgelig skal bagge være ærlige om følelsene sine. Dersom den ene har mer lyst til å være hjemme enn den andre ser jeg det som helt naturlig at denne får mesteparten av permisjonen. Dersom begge har like mye lyst (eller like lite lyst), er det også naturlig at man deler likt. Poenget mitt er nettopp at man skal ha fleksibiliteten til velge det som passer sin egen familie best.

Når jeg som går gravid ikke får følelser for barnet på mange måneder har jeg absolutt ingen krav eller forventninger om at mannen som ikke har noe forhold til barnet skal få det med en gang heller.

At ingen av foreldra er spesielt interessert i babyar, gjer dei sjølvsagt ikkje til dårlege foreldre - så lenge dei tek seg godt av ungen for det. Eg har syntes dei fyrste mnd var grusomme begge gongene, men eg kunne ikkje godt berre la ver å ta meg av ungen fordi eg ikkje syntes det var noko moro med babyar. Eg syns rett og slett det å ikkje vere interessert i babyar ikkje er ein akseptabel forklaring på kvifor ein ikkje vil ha permisjon. Dette viser kor stor skilnad det framleis er mellom kvinner og menn.

Så dersom mannen har kjempelyst til å være hjemme lenge, mens kvinnen egentlig ikke har lyst, så burde det fortsatt deles likt, mener du? Og dersom man synes de første månedene er skikkelig grusomme, og endelig begynner å kose seg når barnet er rundt 6 mnd, er det ikke da ganske trist å skulle forlate barnet og la pappaen ta all kosen?

[Gjest molte]

Skulle man fulgt anbefalingene til helsemyndighetene så skulle man ammet i 2 år. Personlig ser jeg ser ikke poenget med å amme i 10 mnd engang. Man har noe som heter flaske, man har noe som heter morsmelkerstatning og innen den tid så bør man ha begynt å gi barnet fast føde. Da er ikke amming nødvendig lenger.

En ting er hvordan det er i land hvor mat- og hygieneforhold er dårlige, at man kanskje bør amme så lenge som mulig der, men det er ikke nødvendig i Norge.

Du står selvfølgelig fritt til å mene akkurat hva du vil om de offentlige anbefalingene, men du kan ikke kritisere andre for å ville følge dem.

[SmallTalk]

Vel - kanskje du burde prøve dette selv før du uttaler deg så bastant om amming??? Finnes det noe som heter flaske? Virkelig?

Ingen planer om å prøve dette noen sinne. Mine barn kommer ikke til å få suge på noe annet enn en flaskesmokk eller tutekopp.

[Gjest molte]

Jeg mener ikke at man ikke skal amme, men det er faktisk kun anbefalt å fullamme i 6 mnd.Jeg mener derfor at amming ikke er til hinder for at far skal få sine 12 uker. Om man legger de til slutten av permisjonen er ungen 8 mnd, om man da følger myndighetenes anbefalinger skal man nå være godt i gang med å innføre fast føde. Man har i tillegg krav på inntil 2 timer ammefri.

Og det er også påfallende hvor mange som gjemmer seg bak ammeargumentet, mens det faktisk er under halvparten som fullammer når barnet er 4 mnd (44%) (av ulike grunner selvsagt), ved 6 mnd er det kun 2% Kilde

Man kan fortsatt amme MYE selv om man har begynt med fast føde, ergo ikke fullammer.

[Gjest molte]

Selvfølgelig skal bagge være ærlige om følelsene sine. Dersom den ene har mer lyst til å være hjemme enn den andre ser jeg det som helt naturlig at denne får mesteparten av permisjonen. Dersom begge har like mye lyst (eller like lite lyst), er det også naturlig at man deler likt. Poenget mitt er nettopp at man skal ha fleksibiliteten til velge det som passer sin egen familie best.

Når jeg som går gravid ikke får følelser for barnet på mange måneder har jeg absolutt ingen krav eller forventninger om at mannen som ikke har noe forhold til barnet skal få det med en gang heller.

Det beste for barnet er vel å ha to involverte foreldre (ja, man kan være involvert selv om man bare ser barnet på kveldstid, men ikke på samme måte), således mener jeg at fedre bør ta en viss del av permisjonen uten at mor samtidig er hjemme, selv om de kanskje ikke har "lyst".

[flickan]

Man kan fortsatt amme MYE selv om man har begynt med fast føde, ergo ikke fullammer.

Selvsagt kan man det, men det er mange måter å løse det på. Man kan pumpe seg, man kan ta ammefri, far kan bringe barnet til mor, eller barnet kan få mme.

Så å gjemme seg bak amming når barnet er 8-9 mnd synes jeg er for tynt. For det første er det ikke mange som ammer så mye at de ikke kan jobbe da, for det andre er det mange mulige løsninger for de som gjør det.

[Gjest molte]

Selvsagt kan man det, men det er mange måter å løse det på. Man kan pumpe seg, man kan ta ammefri, far kan bringe barnet til mor, eller barnet kan få mme.

Så å gjemme seg bak amming når barnet er 8-9 mnd synes jeg er for tynt. For det første er det ikke mange som ammer så mye at de ikke kan jobbe da, for det andre er det mange mulige løsninger for de som gjør det.

Det siste er jeg enig i, men det er stor forskjell på 6 mnd og 8-9 mnd!

[Kara W]

Det beste for barnet er vel å ha to involverte foreldre (ja, man kan være involvert selv om man bare ser barnet på kveldstid, men ikke på samme måte), således mener jeg at fedre bør ta en viss del av permisjonen uten at mor samtidig er hjemme, selv om de kanskje ikke har "lyst".

En viss del, helt klart. Spørsmålet er hvor lenge. Jeg mener at f.eks 2-3 mnd gir en god følelse av hvordan det er å være hjemme med barnet, og at man begynner å knytte båndet til den lille. Jeg synes det veldig positivt at noen velger mer enn det, men synes ikke man skal "tvinge" noen til mer enn det heller.