Lengre fødselspermisjon, - mer tid med far

[melona]

Kjempeflott!!

Syns det er helt greit at far "tvinges" til å ta ut mer permisjon.

Og til alle som mener det er feil at man ikke kan velge selv. Man kan jo fremdeles velge selv hvordan mye av permisjonen skal deles. Jeg syns det er helt greit at staten legger visse føringer på hvordan permisjonen skal fordeles når det tross alt er et enormt gode dem gir småbarnsforeldre med så mange måneder betalt permisjon. Ikke mange andre land som har så fantastiske ordninger, da må det vel være lov at staten legger føringer som i samme slengen bidrar til

1) å hjelpe fedre som har lyst på mer tid med barna sine til å kunne få det (til tross for motvillige arbeidsgivere og/eller mødre som ser på hele foreldrepermisjonen som mors permisjon)

2) å motvirke at kvinner i fødedyktig alder ses på som ustabil arbeidskraft som man gjerne unngår å ansette - dem blir jo fort borte i et år i slengen i permisjon (og mer dersom dem må sykmeldes i svangerskapet)

3) likelønn! Hvertfall et steg i riktig retning.

4) at fedre kan få mer ansvarsfølelse for den daglige omsorgen for barna sine. Dette må da være helt supert for forholdet foreldrene i mellom?

Kjempefint om mere av permisjonen blir forbeholdt far.

Og den her "man må få velge selv"-sutringa finner jeg heller pinlig.

Helt enig!!

[Drusilla]

Det er altfor få fedre som tilbringer mye tid med de minste når ikke en andel avsettes til fedre (ref f.eks. Danmark). Dette gjør det vanskelig/umulig for fedre å bygge relasjoner til barnet. Dermed ivaretar disse fedrene ikke barnets beste.

Med "tvungen" permisjon for far vil far kunne bygge relasjoner og ivareta barnets beste.

Jeg mener fortsatt at foreldrene selv vet "barnets beste", og ikke staten. Dersom foreldrene av en eller annen årsak hadde valgt at kun mor (eller kun far) hadde tatt ut permisjon, burde andre kunne stole på at de vet hva de gjør. Det er jo ikke sånn at det er kun permisjonstiden som "teller" for å bygge relasjoner til barnet.

[Far til 2]

Jeg mener fortsatt at foreldrene selv vet "barnets beste", og ikke staten. Dersom foreldrene av en eller annen årsak hadde valgt at kun mor (eller kun far) hadde tatt ut permisjon, burde andre kunne stole på at de vet hva de gjør. Det er jo ikke sånn at det er kun permisjonstiden som "teller" for å bygge relasjoner til barnet.

OK.

Jeg antar at du da også er enig i at bedriftseierene vet best om det skal være forskjellsbehandling mht betaling av menn og kvinner.

Jeg antar at bedriftseiere vet om menn eller kvinner egner seg best til styreverv.

Jeg antar du mener at valgkomiteen i f.eks. en politisk parti vet best om det bør være mest menn eller kvinner i styret.

Sånn kan vi naturligvis fortsette og ramse opp hvordan staten tidligere har forsøkt å rette opp skjevheter i rollemønsteret, men det er veldig liten motstand blandt kvinner når det gjelder de overnevnte fordelingene.

Kan det ha noe med at noen kvinner skal ha, og ha, og ha og ..., uten at det skal være en jevnere fordeling andre veien, eller at de ikke bryr seg med å motarbeide fordeler kvinner får (selv om de ikke selv benytter eg av de fordelene staten gir dem).

Endret 25. september 2010 av Far til 2

[Gjest AnneShirley]

Mange gode poeng i innlegget til "Far til 2".

Jeg mener at når fellesskapet/staten tilbyr et så verdifullt gode som en slik permisjon er, så skulle det bare mangle at det ikke også blir stilt noen krav til mottakere. I dette tilfellet å sikre fars mulighet til å ta ut en betydelig del av permisjonen.

Jeg opplevde i min forrige permisjon å få mange skjeve blikk og rare kommentarer fordi jeg ikke skulle ha "hele permisjonene min" (altså at far skulle ha mer enn fedrekvote). Så det var klart at de anså alt unntatt fedrekvoten som sin permisjon. Og det er en oppfatning jeg tror mange menn også forholder seg til.

Det er altså ikke bare arbeidsgivere som må "tvinges" til å begynne å se litt mer likt på potensielle mødre og fedre i ansettelsessituasjoner, men også en del gravide som må tvinges litt om de skal "gi fra seg" mer av permisjonen til far.

[Gjest tikktakk]

Jeg mener fortsatt at foreldrene selv vet "barnets beste", og ikke staten. Dersom foreldrene av en eller annen årsak hadde valgt at kun mor (eller kun far) hadde tatt ut permisjon, burde andre kunne stole på at de vet hva de gjør. Det er jo ikke sånn at det er kun permisjonstiden som "teller" for å bygge relasjoner til barnet.

Naivt.

Hvordan kan ikke barnets beste være å ha to foreldre (dersom det i utgangspunktet er så heldig å ha to foreldre til rådighet) som begge er fullt tilstede i den daglige omsorgen og som har full oversikt over barnets behov, rutiner etc.? Mener dere virkelig at far er uegnet som omsorgsperson?? Dårligere egnet enn mor?? Det er faktisk det dere sier som argumenterer med at "man må få velge selv hva som er barnets beste", med det resultat at flertallet velger at mor tar mesteparten av/all foreldrepermisjonen som er til fri deling. Som flere har påpekt: i Danmark er lite permisjon forbeholdt far, og danske fedre tar langt mindre permisjon enn norske.

Det viser jo nettopp at foreldrene ikke tenker på barnets beste, men på sitt eget beste og/eller (fars) arbeidsgivers beste.

Mange hoder som er grundig godt stappa ned i sanda, her. Vær nå heller ærlig og si "jeg/mor har lyst på all permisjonen, og far har egentlig ikke lyst til å ha noe med sånne damesysler som bleiskift og klesvask å gjøre".

[Drusilla]

OK.

Jeg antar at du da også er enig i at bedriftseierene vet best om det skal være forskjellsbehandling mht betaling av menn og kvinner.

Jeg antar at bedriftseiere vet om menn eller kvinner egner seg best til styreverv.

Jeg antar du mener at valgkomiteen i f.eks. en politisk parti vet best om det bør være mest menn eller kvinner i styret.

Sånn kan vi naturligvis fortsette og ramse opp hvordan staten tidligere har forsøkt å rette opp skjevheter i rollemønsteret, men det er veldig liten motstand blandt kvinner når det gjelder de overnevnte fordelingene.

Kan det ha noe med at noen kvinner skal ha, og ha, og ha og ..., uten at det skal være en jevnere fordeling andre veien, eller at de ikke bryr seg med å motarbeide fordeler kvinner får (selv om de ikke selv benytter eg av de fordelene staten gir dem).

Vel, jeg mener det er en vesentlig forskjell på næringsliv og familieliv. I én av sfærene ser jeg store problemer med offentlig inngripen, i den andre er det ok.

Og: jeg stoler på at kvinner og menn velger sine partnere med omhu, og at de i felleskap kan bli enige om løsninger som passer best for dem.

[Drusilla]

Naivt.

Hvordan kan ikke barnets beste være å ha to foreldre (dersom det i utgangspunktet er så heldig å ha to foreldre til rådighet) som begge er fullt tilstede i den daglige omsorgen og som har full oversikt over barnets behov, rutiner etc.? Mener dere virkelig at far er uegnet som omsorgsperson?? Dårligere egnet enn mor?? Det er faktisk det dere sier som argumenterer med at "man må få velge selv hva som er barnets beste", med det resultat at flertallet velger at mor tar mesteparten av/all foreldrepermisjonen som er til fri deling. Som flere har påpekt: i Danmark er lite permisjon forbeholdt far, og danske fedre tar langt mindre permisjon enn norske.

Det viser jo nettopp at foreldrene ikke tenker på barnets beste, men på sitt eget beste og/eller (fars) arbeidsgivers beste.

Mange hoder som er grundig godt stappa ned i sanda, her. Vær nå heller ærlig og si "jeg/mor har lyst på all permisjonen, og far har egentlig ikke lyst til å ha noe med sånne damesysler som bleiskift og klesvask å gjøre".

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og her var det slettes ikke slik. Jeg er også i et miljø hvor fedrene gjerne tar ut lenger perm enn kvoten sin, og hvor fedrene ønsker å delta i oppdragelsen av barna sine. For meg er det en selvfølge, og dersom jeg måtte ha en tvungen permisjon til for å få mitt barns far til å ville tilbringe tid med barnet sitt, vel, da har jeg bommet med partnervalget mitt.

[Far til 2]

Vel, jeg mener det er en vesentlig forskjell på næringsliv og familieliv. I én av sfærene ser jeg store problemer med offentlig inngripen, i den andre er det ok.

Og: jeg stoler på at kvinner og menn velger sine partnere med omhu, og at de i felleskap kan bli enige om løsninger som passer best for dem.

I begge tilfeller er det en vurdering av menneskers personlige egenskaper og ønsker. Men du ønsker å forskjellsbehandle disse menneskene likevel ?

I det ene tilfellet ønsker du å tvinge andre til å gi kvinner høyere lønn, høyere stillinger, styreverv, etc.

I det andre tilfelle nekter du å bruke et tilsvarende lovverk for å gi fedre rett til 1/3 av permisjonen.

Mange vil påstå at du med dette ikke snakker likestilling men kvinnesak, og da snakker jeg om kvinnesak der du gir kvinner fortinnsrett og fratar menn tilsvarende på andre områder.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og her var det slettes ikke slik. Jeg er også i et miljø hvor fedrene gjerne tar ut lenger perm enn kvoten sin, og hvor fedrene ønsker å delta i oppdragelsen av barna sine. For meg er det en selvfølge, og dersom jeg måtte ha en tvungen permisjon til for å få mitt barns far til å ville tilbringe tid med barnet sitt, vel, da har jeg bommet med partnervalget mitt.

Men det er ikke nødvendigvis snakk om å tvinge far til å ta ca 1/3 av permisjonen. Derimot er det snakk om å akseptere at far bør ha rett til 1/3 av permisjonen og at arbeidsgivere aksepterer dette og at mødrene aksepterer dette. Hvis både mødrene og arbeidsgiverene aksepterer at far skal ha rett til minst 1/3 av permisjonen så er det fint. Hvis FAR ikke har tid vil han kunne droppe permisjonen og jobbe isteden. Ingen tvinger han. Men han signaliserer i så tilfelle at barnet er av mindre betydning enn det han mener han selv er. Mange kvinner vil ikke ta i en sånn mann med tang, og derfor vil også 1/3 forbeholdt mannen sansynligvis også redde en del forhold fordi mannen innser at han er ønsket i en omsorgsrolle. Vi vet jo at mange menn er Uønsket i en omsorgsrolle ved samlivsbrudd, så kansje kan dette liovverket også endre på rollefordelingen for mange etter et samlivsbrudd.

For barnet vil jeg påstå det BARE er fordeler om far stiller opp på 1/3. OM ? han er så viktig for bedriften har han sansynligvis en veldig god lønn. Da har han ingen problemer med å legge til side litt eller få et lite lån som gjør det mulig å finansiere permisjonen vha lån.

Og hva med nyetablerte enmannsforetak ? Jeg tror at dette kan gjelde så mange som 0,1‰ (altså 0,01 prosent eller 0,1 promille). Jeg mener at vi må akseptere at 1 av 10.000 barn mister de siste 12 ukene med permisjon. Nedover i Europa har mange land aldri hatt så lang permisjon.

[Medlem]

Jeg synes dette er feil vei å gå!

I likestillingens navn er det sannelig på tide at far får egen opptjeningsrett, uavhengig av mors arbeidssituasjon/inntekt. Han bør også ha rett til å velge 80% eller 100%.

Vi menn bør kort sagt ha samme lovfestede rett til permisjon som mor.

[Drusilla]

I begge tilfeller er det en vurdering av menneskers personlige egenskaper og ønsker. Men du ønsker å forskjellsbehandle disse menneskene likevel ?

I det ene tilfellet ønsker du å tvinge andre til å gi kvinner høyere lønn, høyere stillinger, styreverv, etc.

I det andre tilfelle nekter du å bruke et tilsvarende lovverk for å gi fedre rett til 1/3 av permisjonen.

Mange vil påstå at du med dette ikke snakker likestilling men kvinnesak, og da snakker jeg om kvinnesak der du gir kvinner fortinnsrett og fratar menn tilsvarende på andre områder.

Nå er jeg mot kjønnskvotering, da. Det jeg mente var at i den private sfære skal det offentlige stole mest på enkeltmenneskene, mens det i næringslivet kan være behov for reguleringer (men personlig er jeg motstander av reguleringsformen kjønnskvotering).

Jeg vil ikke frata menn (eller kvinner) noenting, jeg vil heller gi den enkelte familie rett til å bestemme over egen permisjon, fordi jeg har et menneskesyn (og et politisk syn, i forlengelsen av det) som er bygd på tillit til enkeltindividet og at folk vet best selv om egne liv. Jeg tror faktisk voksne mennesker som har valgt å få barn sammen er skikket til å ta kompetente valg om egen permisjonsfordeling, barneoppdragelse, barnehage, og hva det måtte være. Regelen må være at folk klarer seg selv, uten offentlig inngripen, ikke motsatt.

Med mitt syn kan altså menn veldig gjerne ta ut hele permisjonsåret (unntatt ukene før/etter fødsel der mor av helsemessige årsaker også må ha permisjon) alene, om det er det foreldrene enes om, så jeg vil ikke frata menn en eneste rettighet. Tvert i mot, jeg vil gi FLERE rettigheter til familien, som enhet. Jeg har litt troen på folk.

[Gjest adele]

Jeg vil ikke frata menn (eller kvinner) noenting, jeg vil heller gi den enkelte familie rett til å bestemme over egen permisjon, fordi jeg har et menneskesyn (og et politisk syn, i forlengelsen av det) som er bygd på tillit til enkeltindividet og at folk vet best selv om egne liv. Jeg tror faktisk voksne mennesker som har valgt å få barn sammen er skikket til å ta kompetente valg om egen permisjonsfordeling, barneoppdragelse, barnehage, og hva det måtte være. Regelen må være at folk klarer seg selv, uten offentlig inngripen, ikke motsatt.

Fine tanker dette, men jeg mener det er litt naivt. I en ideell verden, kanskje... Hvis man ser seg rundt i alle samfunnslag, er dette langt fra realitetene.

[Shade]

Jeg må nesten le litt når jeg leser at det faktisk finnes folk som tror at alle er i stand til å ta de beste valgene om sitt eget liv. Det hadde jo selvfølgelig vært kjempefint om det var sånn men man trenger jo bare å kaste et blikk på verden rundt seg for å forstå at det ikke er realiteten. I fare for å dra det langt, hvorfor har vi krig, fengsler, rusmisbrukere, selvskadere osv hvis alle er i stand til å ta de beste valgene selv?

Men for å ikke spore helt av, det finnes uten tvil mange fedre i landet vårt som ønsker større del av permisjonen men som ikke "får lov" av mor, det finnes og mange mødre som skulle ønske at far tok en større del men som opplever at far ikke vil eller at fars arbeidsgiver gjør det vanskelig for far.

Og det er også betenkelig at alle mødre som har enkeltmannsfirma, har en viktig stilling eller tjener over 440 000 klarer å ta permisjon mens det samme er så vanskelig for mennene i samme situasjon å få til.

Permisjonen vi har i norge er den beste i hele verden, det er et tilbud vi får fra staten med visse betingelser og så er det opp til de enkelte familiene om de vil benytte seg av tilbudet eller ikke.

[Gjest Gjest]

Akkurat den argumentasjonen forstod jeg ikke.

Om jeg forstår deg rett så mener du at permisjon ikke bør forbeholdes far fordi mor går gravid. Det er det samme som å si at ettersom far oftere enn mor arbeider full tid bør det meste av inntekten fra arbeidsgiver forbeholdes fedre fremfor mødre ?

Er det logisk.

Du kan ikke lese - kan du vel?

Det ER mor som går gravid, føder og ammer. Da er det helt logisk at mesteparten av permisjonen bør forbeholdes mor. Det betyr likevel ikke at far ikke skal ha noe av den - men det kan altså ikke deles likt - fordi utgangspunktet ikke er likt.

Når det nå etterhvert blir sånn at flere og flere uker FORBEHOLDES far, samtidig som det samme ikke skjer med ifht. mor - ja da syns jeg det er en underlig form for likestilling.

[SmallTalk]

Du kan ikke lese - kan du vel?

Det ER mor som går gravid, føder og ammer. Da er det helt logisk at mesteparten av permisjonen bør forbeholdes mor. Det betyr likevel ikke at far ikke skal ha noe av den - men det kan altså ikke deles likt - fordi utgangspunktet ikke er likt.

Når det nå etterhvert blir sånn at flere og flere uker FORBEHOLDES far, samtidig som det samme ikke skjer med ifht. mor - ja da syns jeg det er en underlig form for likestilling.

Nei, det finnes ikke logisk at det er mor som skal ha mesteparten av permisjonen. Det er derimot logisk at staten legger føringer for hvordan de mener at de pengene de betaler folk for å være hjemme med små barn skal disponeres. Og ettersom det er helt tydelig at det finnes altfor mange mødre her i landet som mener at hele permisjonen er deres, så må faktisk staten overstyre dette og reservere en del uker til far.

Og det finnes ikke underlig at far får forbeholdt flere uker enn mor, det er derimot helt naturlig. Nettopp pga at så mange mødre mener at det er naturlig at de tar all den permisjonen som ikke er forbeholdt far. Da trenger faktisk ikke mor flere lovfestede uker.

[SmallTalk]

Og det er også betenkelig at alle mødre som har enkeltmannsfirma, har en viktig stilling eller tjener over 440 000 klarer å ta permisjon mens det samme er så vanskelig for mennene i samme situasjon å få til.

Dette synes jeg også er betenkelig. Noe sier meg at det er ganske mange av de kvinnene som driver eget firma som egentlig ikke har lyst til å tape inntekten sin i disse månedene, men at det ikke er sosialt akseptert nok at de overlater mer av permisjonen til far slik at de kan drive firmaet sitt.

Og slik som en del mødre her inne tviholder på SIN permisjon (les: egentlig så er alle permisjonsukene forbeholdt mor) og synes alle som ikke mener at hele permisjon er deres, eller som gud forby ikke ønsker å ta ut hele permisjonen og mere til, er gale, så er det ikke rart at folk føler seg tvunget til å miste inntekt.

[Kara W]

Dette synes jeg også er betenkelig. Noe sier meg at det er ganske mange av de kvinnene som driver eget firma som egentlig ikke har lyst til å tape inntekten sin i disse månedene, men at det ikke er sosialt akseptert nok at de overlater mer av permisjonen til far slik at de kan drive firmaet sitt.

Og slik som en del mødre her inne tviholder på SIN permisjon (les: egentlig så er alle permisjonsukene forbeholdt mor) og synes alle som ikke mener at hele permisjon er deres, eller som gud forby ikke ønsker å ta ut hele permisjonen og mere til, er gale, så er det ikke rart at folk føler seg tvunget til å miste inntekt.

Man prater ikke om kvinnene fordi kvinnene ikke har like mange uker de "må" ta. Kvinner kan velge å dra tilbake på jobb straks de føler seg sterke nok. Det er faktisk ganske stor forskjell på å være borte fra jobben i 6 uker og 4 mnd.

Ellers er det statistisk sett mannen som tjener mest i de fleste forhold, og dermed taper man mest når han er hjemme. I de forhold hvor kvinnen er hovedforsørger, kan hun igjen velge å begynne å jobbe når hun er klar for det.

Jeg mener at mest mulig av permisjonen burde være fritt. Det er mange andre ting som gjøres dersom man ønsker å endre holdninger.

[Rødtoppen86]

Jeg synes man skal få bestemme selv. Det er for meg veldig rart at staten skal bestemme hvem som er hvor lenge hjemme med barnet. Hvis folk ikke klarer å bestemme dette selv, ja så burde de ikke få barn heller.

Folk må lære å ta ansvar for seg selv, men i Norge virker det som at alle andre skal passe på deg og bestemme hva som er best for deg.

[ViljaH]

og jeg syns fortsatt det er en merkelig form for "likestilling" når flere uker forbeholdes far enn mor. Meg bekjent så er det fortsatt mor som både går gravid, føder og ammer..... På akkurat dette feltet er det ikke mulig med fullstendig likhet.

Når det er sagt: jeg tror også at noe av permisjonen bør forbeholdes far, bl.a ifht. holdningsendringer hos arbeidsgiver, men jeg syns det blir bakvendt når det er FAR som skal ha alle rettigheter.

Hvordan får du dette til å bli at FAR har alle rettigheter? Hvordan får du dette til å bli at far får flere uker enn mor?

Det at mor går gravid og føder skal da ikke belønnes med fri fra jobb..

Permisjonen er ikke mors, men barnets. Barnet skal ha en omsorgsperson til å ta seg av det i de første leveukene. I de aller første ukene er det naturlig at dette er mor, da mor er den sentrale omsorgspersonen ift barnet knytter seg først til mor, og mor ammer.

Men etterhvert er det like naturlig at far er hjemme med barneomsorgen. For min del så synes jeg det er naturlig og nødvendig at mor er hjemme til ca 8-9 mnd, da begynner barnet å kunne leve på annen føde, og far kan ta over roret i flere timer av gangen.

Fra den alderen ville jeg helst hatt at mor og far deler uken mellom seg, iallefall i en periode, slik at ikke barnet opplever at mor er hele-tiden-tilstede til brått nesten-aldri-tilstede. Så kan far gradvis ta hele uken hvis han vil, eller de kan fortsette med ca halvdeling av dagene, lengst mulig fremover, til barnet er 12-16 mnd gammelt.

Man kan gjerne ha flere dager igjen, som da kan brukes f.eks. 1 dag i uka så et lite barn ikke har så lange barnehageuker. Ideelt sett ifølge meg

[ViljaH]

Man prater ikke om kvinnene fordi kvinnene ikke har like mange uker de "må" ta. Kvinner kan velge å dra tilbake på jobb straks de føler seg sterke nok. Det er faktisk ganske stor forskjell på å være borte fra jobben i 6 uker og 4 mnd.

Ellers er det statistisk sett mannen som tjener mest i de fleste forhold, og dermed taper man mest når han er hjemme. I de forhold hvor kvinnen er hovedforsørger, kan hun igjen velge å begynne å jobbe når hun er klar for det.

Helt uenig. Jeg er ikke hovedforsørger, men tjener mer enn mannen. Jeg ser ikke på det som at jeg "må" ta 6 uker og så "valgt" å gå tilbake til jobb.. Jeg har valgt å få et barn, og er innstilt på å ta meg av barnet, selv om jeg tilfeldigvis tjener godt. Vi hadde tjent økonomisk på at mannen tok flest mulig uker, men jeg er ikke villig til å la pengene styre alt. Så derfor tapte vi en del penger på nåværende ordning.

Selv om staten påla meg å være hjemme i 6 uker, er det jo ikke nødvendigvis et reelt valg som kvinne og mor!!

[Kara W]

Helt uenig. Jeg er ikke hovedforsørger, men tjener mer enn mannen. Jeg ser ikke på det som at jeg "må" ta 6 uker og så "valgt" å gå tilbake til jobb.. Jeg har valgt å få et barn, og er innstilt på å ta meg av barnet, selv om jeg tilfeldigvis tjener godt. Vi hadde tjent økonomisk på at mannen tok flest mulig uker, men jeg er ikke villig til å la pengene styre alt. Så derfor tapte vi en del penger på nåværende ordning.

Selv om staten påla meg å være hjemme i 6 uker, er det jo ikke nødvendigvis et reelt valg som kvinne og mor!!

Nå er jeg litt usikker på hva det er du er uenig med meg om. Mener du at der er feil at kvinner skal ha muligheten til å begynne å jobbe igjen 6 uker etter fødselen? Mange argumenterer med at mor skal ha mest mulig av permisjonen av økonomiske årsaker, men du sier her at mor skal ha mest til tross for økonomien.