Lengre fødselspermisjon, - mer tid med far

[Gjest Gjest]

Hvordan får du dette til å bli at FAR har alle rettigheter? Hvordan får du dette til å bli at far får flere uker enn mor?

Det at mor går gravid og føder skal da ikke belønnes med fri fra jobb..

Permisjonen er ikke mors, men barnets. Barnet skal ha en omsorgsperson til å ta seg av det i de første leveukene. I de aller første ukene er det naturlig at dette er mor, da mor er den sentrale omsorgspersonen ift barnet knytter seg først til mor, og mor ammer.

Men etterhvert er det like naturlig at far er hjemme med barneomsorgen. For min del så synes jeg det er naturlig og nødvendig at mor er hjemme til ca 8-9 mnd, da begynner barnet å kunne leve på annen føde, og far kan ta over roret i flere timer av gangen.

Fra den alderen ville jeg helst hatt at mor og far deler uken mellom seg, iallefall i en periode, slik at ikke barnet opplever at mor er hele-tiden-tilstede til brått nesten-aldri-tilstede. Så kan far gradvis ta hele uken hvis han vil, eller de kan fortsette med ca halvdeling av dagene, lengst mulig fremover, til barnet er 12-16 mnd gammelt.

Man kan gjerne ha flere dager igjen, som da kan brukes f.eks. 1 dag i uka så et lite barn ikke har så lange barnehageuker. Ideelt sett ifølge meg

Så lenge man opererer med et system som øremerker flere uker til far enn til mor - ja da har far flere rettigheter. Hvis det fortsetter med øremerking av uker til far samtidig som mors uker ikke øremerkes, ender det til slutt med 9 uker til mor og resten til far.

Nei - fødsel skal ikke "belønnes" med fri fra jobb - men det å få barn ER faktisk en fysisk påkjenning. og at det er barnet som skal ha en omsorgsperson er også helt greit - men ettersom kvinner og menn IKKE stiller likt ifht. graviditet og fødsel er det helt unaturlig at de skal ha helt like rettigheter. Det er ikke likestilling iallfall!

Forøvrig er jeg helt enig med det du ellers skriver, med at mor bør ha permisjonen fram til barnet er 8-9 mnd og at de bør dele i en overgangsperiode.

[Gjest Kari]

Synes det er helt supert at far får flere uker!

Men jeg tror det er 3 andre ting som må på plass før vi bare tenker antall uker:

1) Permisjonen som er forbeholdt mor starter senest 3 uker før termin, uansett. Om man har uflaks så går man 2 uker over før barnet kommer, og da er allerede 5 uker av de 9 ukene forbeholdt mor brukt opp. Selve permisjonen burde startet fra fødselsdato, så kunne det vært en annen løsning på disse 3-5 ukene. Det samme med et barn som kommer før termin. Om jeg ikke tar helt feil, så mister da også mor de inntil 3 ukene som er avsatt for før termin?

2) Helt selvstendig opptjeningsrett for far. Fars uker bør kunne brukes uavhengig av mors lønn/arbeid, så lenge han har opptjent rett. Helst synes jeg far også bør få et eget valg for 80% eller 100% også.

3) Far bør få 2 uker lovfestet permisjon fra fødsel. Slik det er i dag har vel de fleste rett på 2 uker, men det er ikke alle som har rett på lønn denne perioden, og det er heller ikke alle som har rett på disse ukene.

Kunne ikek vært mere enig bra noen setter fokus på dette

[Gjest Sheba]

Er det ingen av dere som ser at det ikke er snakk om flere uker til far på bekostning av mor? Det er snakk om utvide den totale perm.tiden, og at disse 2 ukene er til far. Mor får mao ikke noe mindre enn det hun har i dag. Men barnet får totalt sett mer tid hjemme med en av sine foreldre, og det er vel bra, er det ikke?

[ViljaH]

Det er ikke slik at mors permisjon starter 3 uker før fødsel uansett. Den kan starte tidligere, mor skriver selv dato for når hun vil starte perm. Husker ikke når tidligste var. Så om barnet kommer før termin så mister man jo ikke perm. Den brukes bare til barnestell heller enn venting. Tror jeg. Hvis man mister perm pga tidlig fødsel, så bør jo de 3 ukene skjøtes på.

Mor MÅ ikke ta disse 3 ukene, men hun mister dem hvis ikke, kan ikke skyve på dem. Jeg synes det er riktig at man har 3 uker perm før termin fordi det er tungt å gå høygravid, og sykemeldingene ville ha eksplodert.

Om barnet kommer 2 uker etter termin, så vil jo barnet være like gammelt/modent når perm er over likevel. Selv om foreldrene ikke har fått stulle med det de to ukene. Det synes jeg er greit. Alternativet er at mor går sykemeldt i 5 uker istedet for 3 uker før fødsel??

Enig i at far bør få egen opptjeningsrett, så slipper man også det styret med at mor skal ha mest perm fordi far tjener mest.

Far HAR allerede lovfestet 2 ukers perm fra fødsel. Det er lønn som mangler, og det synes jeg de kunne fått lovfestet også.

[ViljaH]

Er det ingen av dere som ser at det ikke er snakk om flere uker til far på bekostning av mor? Det er snakk om utvide den totale perm.tiden, og at disse 2 ukene er til far. Mor får mao ikke noe mindre enn det hun har i dag. Men barnet får totalt sett mer tid hjemme med en av sine foreldre, og det er vel bra, er det ikke?

Jo jeg, men jeg føler meg litt ensom...

Det er en konstruert problemstilling at far har flere rettigheter fordi han har flere øremerkede uker enn mor. Det er rett og slett ikke nødvendig å lovfeste flere øremerkede uker til mor fordi hun har ingen mangel. Hvorfor er det ønske om at politikerne skal bruke tid og ressurser på slikt??

[Shade]

Siden det virker som om ikke alle er klar over det, det går allerede ann å dele permisjonen et par dager her og et par dager der for de som gidder å ta seg bryet med ordne det

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal bli så traumatisk for barnet å være alene med far på dagtid. Her i gården har far ofte tatt med seg begge barna ut når det er min tur til å sove lenge, for at jeg skal få slappe av eller når jeg skal gjøre andre ting i helgene fra mini var et par måneder gammel.

Og bortsett fra at han har vært hylende sulten et par ganger når han kom hjem i begynnelsen siden han ikke var så begeistret for flaske har han ellers hatt det kjempefint. Det er ikke noe skummelt å være vekke fra mor så lenge far er velkjent og trygg

Ellers må jeg bare gjenta meg selv, permisjonen er et tilbud fra staten og som med mange andre av tilbudene fra nav er det helt greit at de setter betingelser ved det. Dette er betingelser som i lengden vil være til det beste for flertallet, ja det er noen som faller utenom, men i tilfeller der det faktisk er umulig for far å ta sin del av permisjonen kan den overføres til mor.

Og i fare for å gjenta meg selv enda mer, så lenge det finnes kvinner med store lønninger, i viktige stillinger, som driver enkeltmannsfirma osv. som klarer å ta foreldrepermisjon så er det faktisk egentlig ingen grunn til at menn i samme situasjoner ikke skal klare det. Eller er det sånn at menn og deres jobber er mye viktigere enn kvinnenes?

[flickan]

Er det ingen av dere som ser at det ikke er snakk om flere uker til far på bekostning av mor? Det er snakk om utvide den totale perm.tiden, og at disse 2 ukene er til far. Mor får mao ikke noe mindre enn det hun har i dag. Men barnet får totalt sett mer tid hjemme med en av sine foreldre, og det er vel bra, er det ikke?

Dette er ikke helt riktig. Fra neste år foreslås det å øke fedrekvoten med 2 uker ved å ta 1 uke fra fellesen og legge på en ekstra uke.

Men mor får ikke mindre nei, det er jeg enig i, men det blir 1 mindre uke hvor man kan velge.

Min lenke

[SmallTalk]

Jeg personlig synes det er rart at dere argumenterer for at far ikke bør få flere øremerkede uker fordi det er naturlig at mor tar de 8-9 første månedene av permisjonen. Hva i all vide verden er det som får dere til å tro at alle kvinner ønsker å ta 8-9 mnd permisjon? Det finnes faktisk de kvinner som ikke ønsker så lang permisjon, og som faktisk hadde følt det dypt urettferdig dersom de hadde blitt vtunget til å ta så lang permisjon.

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at mors permisjon starter 3 uker før fødsel uansett. Den kan starte tidligere, mor skriver selv dato for når hun vil starte perm. Husker ikke når tidligste var. Så om barnet kommer før termin så mister man jo ikke perm. Den brukes bare til barnestell heller enn venting. Tror jeg. Hvis man mister perm pga tidlig fødsel, så bør jo de 3 ukene skjøtes på.

Hvis du velger at din perm skal begynne i uke 37, noe som er vanlig, men føder i uke 36, mister du faktisk tre ukers permisjon. De tre ukene fra permisjonsstart til termindato forsvinner.

[AnonymBruker]

Fra loven:

"Permisjonen regnes tidligst fra 12 uker før fødselen. Kvinnen må begynne foreldrepermisjonen seinest 3 uker før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om hun har valgt 80 % eller 100 % lønn i permisjonstiden. Dersom hun helt eller delvis unnlater å benytte retten til foreldrepermisjon i de siste 3 ukene før fødselen, eller barnet fødes før forventet termin, forkortes foreldrepermisjonstiden tilsvarende."

Er det noen grunn for at mor "må" (skriver "må" siden hun strengt tatt kan velge det bort) starte permisjon 3 uker før fødsel? Om kvinnen er i så god form at hun kan jobbe, hvorfor "må" hun starte permisjonen? Og hvis hun er i såpass dårlig form at hun ikke klarer å jobbe disse 3 ukene, hva er problemet med at hun bruker sykmelding i stedet? Det er jo en god nok grunn til å få sykmelding det?

Jeg synes uansett det er synd at 3 uker av permisjon brukes opp før barnet blir født, det er fra og med fødsel at mor trenger permisjon pga det fysiske, og fordi hun (og far) da faktisk har et barn å passe på - det heter tross alt foreldrepermisjon, man er ikke foreldre før etter fødsel

Ellers er jeg enig i det mange skriver. Det tas ikke uker fra mor, det hadde man gjort om man hadde sagt at mor nå bare har 8 uker lovfestet mens far får 12. Det eneste man gjør er å sørge for at far har rett på 2 uker mer av FORELDREpermisjonen (ikke MAMMApermisjonen!), fordi det uten denne lovfestingen ville vært naturlig at mor tar disse ukene.

Jeg tror ikke "folk flest" er i stand til å dele rettferdig ovenfor far og barnet. De fleste, både menn og kvinner, ser fortsatt på permisjonen som "mammapermisjon med en fedrekvote på slutten". Derfor må det "tvang" til for at menn og fedre skal tilbringe mer tid med barna sine, og at arbeidsgivere skal bli kvitt denne tanken om at far helst skal jobbe mens mor er hjemme. Og for at mor skal skjønne at det er ikke bare hennes barn, men også fars!

Er 6 mnd på vei selv, og snart mamma, men jeg ser viktigheten av å gi far tid med barnet. Dessverre kan vi ikke, pga mannens utdannelse og vår felles økonomi, dele mer på det enn at han tar ut kun fedrekvoten, men vi kommer til å ta mesteparten av permisjonen etter 4 mnd gradert, så vi begge får drøyet permisjonen lengst mulig, og vi hele veien får tid med barnet hver uke.

[Far til 2]

Ønske om å frata far retten til 10-12 ukers permisjon er IKKE basert på at det skal være like rettigheter. Derimot er det mødrenes (i hovedsak) ønske om retten til å kunne velge bort far som omsorgsperson i permisjonstiden som er sentralt. Jeg synes faktisk flere mødre kan være så ærlig at de innrømmer at det er retten til å velge bort fedrene i 25% av tiden som er viktig.

[Trampe]

Jeg blir helt matt jeg, av alt alle andre skal bestemme for oss. Selvsagt finnes det noen trollkjerringer som dytter mannen på jobb og duller med baby selv. Selvsagt finnes det noen arbeidsgivere som ikke vil gi pappaer mer perm enn absolutt nødvendig. Men hva med alle oss andre? Det er da ikke normalen som er slik? De aller fleste normale par greier vel å komme frem til en løsning selv?

Da vi hadde foreldrepermisjon her i huset måtte jeg lirke og lokke for å få mannen min til å godta ekstra uker av felleskvota. Jeg ville ut i jobb igjen. Han ville ikke ha ekstra perm, men for meg var det veldig gunstig å starte på jobb to uker tidligere enn hvis han skulle ha sine seks obligatoriske uker. Løsninga ble da at han hadde åtte ukers permisjon i stedet for seks.

Min mann er en veldig god pappa for vår sønn. Han har et godt forhold til sin sønn, og båndet mellom dem er tett. Dette er overhodet ikke et resultat av at han hadde ekstra pappaperm. Min mann er nemlig overhodet ikke glad i babyer, han synes ikke han fungerer sammen med babyer - og trivdes ikke med baby i huset. Han hadde mye tid sammen med babyen - men han likte det ikke. Enkelte mennesker er bare slik - jeg har godtatt det. Neste gang må han ha flere uker ekstra. Ikke fordi han vil, ikke fordi jeg vil, men fordi noen har bestemt at vi SKAL. Sånt irriterer meg.

[Nala]

Jeg blir helt matt jeg, av alt alle andre skal bestemme for oss. Selvsagt finnes det noen trollkjerringer som dytter mannen på jobb og duller med baby selv. Selvsagt finnes det noen arbeidsgivere som ikke vil gi pappaer mer perm enn absolutt nødvendig. Men hva med alle oss andre? Det er da ikke normalen som er slik? De aller fleste normale par greier vel å komme frem til en løsning selv?

Ikke alle klarer å komme frem til en løsning begge parter er fornøyd med. Les undersøkelsen NAV publiserte på tampen av 2008. Der kommer det frem at selv om tre av fire foreldrepar sier at de i fellesskap kom frem til hvordan permisjonen skulle fordeles, svarte likevel 53 prosent av fedrene at de kunne tenke seg lenger permisjon. Et tankekors, syns jeg.

http://www.nav.no/152914.cms

[Gjest Gjest]

Jeg personlig synes det er rart at dere argumenterer for at far ikke bør få flere øremerkede uker fordi det er naturlig at mor tar de 8-9 første månedene av permisjonen. Hva i all vide verden er det som får dere til å tro at alle kvinner ønsker å ta 8-9 mnd permisjon? Det finnes faktisk de kvinner som ikke ønsker så lang permisjon, og som faktisk hadde følt det dypt urettferdig dersom de hadde blitt vtunget til å ta så lang permisjon.

Det er jo ingen som tvinger deg til å ta permisjon all den tid mesteparten av permisjonen kan deles. Pr i dag er situasjonen som følger: mor MÅ ta 9 uker (hvorav 3 før termin) mens far MÅ ta 10/12. Resten kan deles. Dvs det er i grunnen FAR som tvinges til å ta den lengst permisjon.

At mange mener at det, både for barn og mor (men det siste er vel politisk ukorrekt å si....) er en stor fordel om mor kan være hjemme i 8-9 måneder, betyr faktisk ikke at mor MÅ være hjemme.

[Gjest Gjest]

Ikke alle klarer å komme frem til en løsning begge parter er fornøyd med. Les undersøkelsen NAV publiserte på tampen av 2008. Der kommer det frem at selv om tre av fire foreldrepar sier at de i fellesskap kom frem til hvordan permisjonen skulle fordeles, svarte likevel 53 prosent av fedrene at de kunne tenke seg lenger permisjon. Et tankekors, syns jeg.

http://www.nav.no/152914.cms

Dette beviser jo ingenting. Det undersøkelsen sier er at de fleste fint greier å finne løsninger BEGGE er fornøyd med. Det utelukker jo ikke at BÅDE mor og far skulle ønsket de kunne hatt lenger permisjon - hvis muligheten fantes. Antar at minst like mange mødre gjerne kunne tenkt seg lenger permisjon de og - men de ble kanskje ikke spurt?

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes bare det er fint at totallengden økes jeg

Og at det må til en økt reservering til far for at fedre skal få/ta mer av permisjonen ser man jo tydelig på statistikken. Så det forstår jeg fult ut at gjøres.

Permisjonen er jo, som andre har påpekt, et gode man selv kan velge om man vil benytte seg av. At fellesskapet/det offentlige setter visse krav om hvordan det kan/skal benyttes skulle da bare mangle (?).

[Kara W]

Ikke alle klarer å komme frem til en løsning begge parter er fornøyd med. Les undersøkelsen NAV publiserte på tampen av 2008. Der kommer det frem at selv om tre av fire foreldrepar sier at de i fellesskap kom frem til hvordan permisjonen skulle fordeles, svarte likevel 53 prosent av fedrene at de kunne tenke seg lenger permisjon. Et tankekors, syns jeg.

http://www.nav.no/152914.cms

Det er jo flott at så mange menn ønsker mere tid hjemme. Jeg er sikker på at tallet for mødre som ønsker å tilbringe mer tid hjemme er mye høyere. Av de fedrene jeg har pratet med så synes samtlige at barn under 6 mnd er kjedelige, og at de helst skulle utsatt permisjonen sin til barnet er over 1 år.

Så fordi 25% av parene ikke klarte å bli enige er det riktig å tvangsfordele tiden for de 75% som klarer seg helt fint?

[Gjest AnneShirley]

Av de fedrene jeg har pratet med så synes samtlige at barn under 6 mnd er kjedelige, og at de helst skulle utsatt permisjonen sin til barnet er over 1 år.

Så tragisk!

Av de fedre jeg kjenner er det INGEN som sier noe så trist. De elsker de små babyene sine fra første dag og gleder seg til det er deres tur til å "være sjef hjemme".

Selvfølgelig er det mange foreldre (mødre og fedre) som kunne tenke seg å være mye lengre hjemme -derfor er det jo fint at totallengden på permisjonen økes

Men så lenge permisjonen i så stor grad som nå tas ut av mødre er det jo naturlig at det er fedrene som prioriteres i en egen "kvote".

[Karmosin]

Jeg synes dette er feil vei å gå!

I likestillingens navn er det sannelig på tide at far får egen opptjeningsrett, uavhengig av mors arbeidssituasjon/inntekt. Han bør også ha rett til å velge 80% eller 100%.

Vi menn bør kort sagt ha samme lovfestede rett til permisjon som mor.

http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/Foreldrepenger+til+far+ved+f%C3%B8dsel+og+adopsjon

Far har egen opptjeningsrett. Det er imidlertid slik at lengden på permisjonen er kortere om bare far har opptjening, hhv. 37/47 uker mot samlet 46/56, altså får ikke far de 9 ukene som alltid er forbeholdt mor.

[AnonymBruker]

Av de fedrene jeg har pratet med så synes samtlige at barn under 6 mnd er kjedelige, og at de helst skulle utsatt permisjonen sin til barnet er over 1 år.

Er det egentlig et veldig godt argument? Jeg er sikker på at det er mange mødre som også synes en liten baby er dønn kjedelig å være sammen med dag ut og dag inn, men de holder ut fordi de vet at babyen trenger omsorg og trygge omgivelser. Det virker som mange glemmer at permisjonen ikke er til for foreldrenes skyld, men for barnets.