Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Siden jeg ikke fikk noen respons på singelforumet...

Er sterkt i tvil her. For å gjøre en lang historie kortest mulig. Jeg ble sammen med en mann for et år siden, vi falt hodestups og alt klaffet. Jeg kom rett fra et ekteskap, han hadde nettopp mistet sin elskede. Utrolig håpløs timing.

Etter 7 mnd sier han helt overraskende på meg at forholdet mangler nok lidenskap, han savner nok gnist (ikke fravær av det men ikke tilstrekkelig heller tydeligvis) og sammenlikner med siste forhold som skal ha vært helt fantastisk. For meg kom det rimelig som lyn fra klar himmel. Jeg opplevde det ikke slik. Jeg stakk på minuttet, og har faktisk ikke snakket med han siden, og det er nå 4 mnd siden. Jeg klarte ikke ha kontakt, så heller ingen grunn til å grave i årsaker eller hva som hadde skjedd, jeg forholdt meg iskaldt til fakta og har holdt han på en armlengdes avstand. Jeg har en ganske svart hvitt holdning til dette med følelser, enten så er det riktig og bra nok og man elsker den andre, eller så gjør man ikke det. Så enkelt. Og jeg elsket, men vil overhodet ikke være i noe som ikke er gjensidig.

I mellomtiden har det vært noe mailutveksling. Det er tydelig at han er i tvil om det var en lur beslutning, all den tid vi var en så utrolig god match på mange områder og hans forventninger kan ha vært litt ut av proposjoner. Og han har begynt å oppdage at kjæresteemner ikke vokser på trær.

Her blir jeg i veldig tvil, for når jeg nå har den holdningen jeg har, så har jeg ikke tro på at dette har livets rett. Selv om jeg var aldri så glad i han, mente han gjorde en seriøs bommert, så må han stå for det han har følt. Av hundre ting man kan gjøre noe med, så er dette den ene som ikke kan "skrus på" eller justeres. Men jeg elsket han jo, så selvfølgelig blir jeg også i tvil om jeg er for bastant?

Trenger seriøst noen råd. På en side orker jeg ikke bli såret igjen, på den annen side kan det være dumt å ikke våge. Vel så kan det ryke, men da mer endelig. Samtidig unner jeg meg selv å være sammen med en som ikke betviler at jeg er kvinnen i hans liv.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff...dette hørtes utrolig kjipt ut.

Men du har så rett,du fortjener at den du er sammen med er like sikker på forholdet som deg!

Om det skal så lite til for at denne fyren begynner å tvile så kan jeg garantere deg at han begynner å tvile en eller annen gang i 2.runde.

Jeg synes han tar for lett på det hele,begynner å snakke om at han tviler og så når du har holdt deg unna han så tviler han igjen på at han tok det rette valget.

Lettere sagt enn gjort men jeg ville ha holdt meg unna. Kutta han ut helt.

Jeg tenker at det er veldig svart/hvitt,ikke noe tjaaaa. Er det et tja der så er det noe galt i utgangspunktet tenker jeg.

Lykke til.

Skrevet

Hvis han har oppdaget at kjæresteemner ikke vokser på trær og derfor "vil prøve igjen" ville jeg nok vandret rolig men bestemt i motsatt rening. Og det ville jeg informert ham om.

Skrevet

Mannen har insett at han ikke trenger noe stormende forelskelse, at det holder med myk , deilig kjærlighet.

Det normale er jo å starte ett forhold med stormende forelskelse, og konvertere til myk roligere kjærlighet etter hvert. Det er mange som er lykkelige slik.

Skal han få stormende forelskelse , så trenger han kanskje ei yngre og mer gnistrende dame, som fyrer han litt mer, men det er ikke sikkert han klarer å få slik dame i boks, og lykkes han med det, så vil hun kanskje ha barn også, og det blir vel litt mye stress.

Så mannen har tenkt. Litt søt deilig voksen dame, rolig laidback kjærlighet. Null stress. Du er perfekt.

Skrevet

Han vil ikke nok til at jeg hadde giddet. Han ber jo ikke på sine knær nå heller, han bare tviler fortsatt, nå fra andre siden av gjerdet.

Skrevet

Mannen har insett at han ikke trenger noe stormende forelskelse, at det holder med myk , deilig kjærlighet.

Det normale er jo å starte ett forhold med stormende forelskelse, og konvertere til myk roligere kjærlighet etter hvert. Det er mange som er lykkelige slik.

Skal han få stormende forelskelse , så trenger han kanskje ei yngre og mer gnistrende dame, som fyrer han litt mer, men det er ikke sikkert han klarer å få slik dame i boks, og lykkes han med det, så vil hun kanskje ha barn også, og det blir vel litt mye stress.

Så mannen har tenkt. Litt søt deilig voksen dame, rolig laidback kjærlighet. Null stress. Du er perfekt.

Kan godt hende du har rett, men det ville ikke vært nok for meg.

Skrevet

Mannen har insett at han ikke trenger noe stormende forelskelse, at det holder med myk , deilig kjærlighet.

Det normale er jo å starte ett forhold med stormende forelskelse, og konvertere til myk roligere kjærlighet etter hvert. Det er mange som er lykkelige slik.

Skal han få stormende forelskelse , så trenger han kanskje ei yngre og mer gnistrende dame, som fyrer han litt mer, men det er ikke sikkert han klarer å få slik dame i boks, og lykkes han med det, så vil hun kanskje ha barn også, og det blir vel litt mye stress.

Så mannen har tenkt. Litt søt deilig voksen dame, rolig laidback kjærlighet. Null stress. Du er perfekt.

Fra TS:

Men poenget var at for meg var det gnistrende, hvor underlig det enn kan høres. Og jeg ville ikke selv nå begitt meg inn i noe som ikke er det. Ergo vil jeg ikke at han skal det heller, jeg vil ikke utgjøre en del av det mattestykket. Så selv om jeg var aldri så forelsket, så kjenner jeg at jeg klarer å ta en avstand og et fugleperspektiv på det hele, og da lander jeg ned på at jeg tror jeg ikke vil. Selv om konsekvensen av det kan være at jeg blir alene en god stund, eller ikke treffer noen som er tilnærmingsvis like rett for meg. Jeg kjenner at den gleden jeg hadde ved det har svunnet betraktelig.

Det han peker på er at hans tvil beror på den relative opplevelsen og sammenlikningen med hva han har opplevd før, og at det kanskje er en feilvurdering fordi det er så mye annet som matcher så godt hva angår interesser, personlighet, fremtidsønsker, innstilling til livet osv osv. Samtidig, dette visste han jo når det tok slutt også, likevel vant en annen magefølelse hos han da.

Så jeg blir sittende med en følese av en krukke med skår i, det blir aldri helt, alltid en større sjanse for at det ryker igjen osv. Jeg er utrolig skeptisk til tvil.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...