Når blir man avhengig? (rusmidler)

[Silfen]

Debatten om hasj pågår fremdeles.

Eksbrukere kommer trekkende med helvete de har opplevd, hobby røykerne sier både det er topp og at de aldri vil gjøre det igjen.

Når det gjelder rusmidler, så leser man at man kan bli avhengig med EN gang.

Derfor spør jeg dere som har forsøkt ulike rusmidler over tid; ble dere avhengige? Hvor ofte tok dere rusmidlene og når evt. følte dere en avhengighet første gang?

Sluttet dere da dere merket at det ikke var like lett å takke nei, eller fortsatte dere?

For å svare for meg selv, så brukte jeg hasj, speed og kokain jevnlig over en ca 8 måneders periode. Jevnlig vil ikke si hver dag, men 2-4 ganger pr uke. Prøvde også E noen ganger.

Sluttet på dagen da mensen plutselig ikke kom og hart aldri sett meg tilbake siden. Hadde ingen problemer med å slutte, fikk ikke lyst til å prøve av å være i samme rom med mennesker som tok og merket ingen bivirkninger.

Dette er IKKE et forsøk på å glamorisere det å bruke ulovlige stoffer.

Men jeg lurer jo litt da, hvorvidt det er flere som opplever det som meg, eller om flertallet opplever avhengighetsfølelsen tidligere.

For når forskere o.l. går ut og advarer mot å bruke rusmidler, så er jo avhengighetsfaktoren sterkt tilstedeværende.

Jeg har pr dags dato heller aldri opplevd fysiske/psykiske plager som stammer fra bruken av disse stoffene.

Kan legge til at jeg holdt på med dette med en venninne. Hun ble igjen i England, mens jeg reiste hjem da jeg fant ut jeg var gravid.

Hun fortsatte og skulle slutte ca 6-7 mnd senere, men hadde da litt problemer og måtte bruke rein viljestyrke for å klare og slutte.

[Gjest Kira]

Jeg vil ikke si man bli avhengig av det. Kommer vel mer an på bruken.

Er mange som sier at hvis man tar syre én gang, blir man avhengig. Merklig nok. Er vel mer heroinen de mener da. Det VET jeg man blir avhengig av.

Vil ikke si man kan bli "avhengig" av hasj o.l. Greit, jeg vet at enkelte må ha hasj, for å komme seg gjennom hverdagen, ja, jeg HAR flere venner som _må_ ha hasj, for nettopp det å komme igjennom hverdagen. Men de har også gått på andre stoffer. Hva skal jeg kalle det? Hardere stoffer, vil jeg si. Hasj ser jeg rett og slett på som uskyldig. Ja, uskyldig i forhold, mener jeg, da.

Og som du også sier - viljestyrken har MYE ned saken å gjøre. Og man kan, hvis man vil.

En fyr jeg kjente før, var narkoman, en hardbarket, vil jeg si. Hadde drevet med stoff i over 30 år. Han stoppet, han tenkte på ungene sine. Men så havnet han ut på kjøret igjen, og tok seg ett skudd. Han hadde klart seg i 5-6 år uten stoff. Men som sagt - han begynte med det samme kjøret, vel, den kvelden isåfall, den siste kvelden i livet hans ...

[Gjest Brunhilde]

Vil ikke si man kan bli "avhengig" av hasj o.l. Greit, jeg vet at enkelte må ha hasj, for å komme seg gjennom hverdagen, ja, jeg HAR flere venner som _må_ ha hasj, for nettopp det å komme igjennom hverdagen. Men de har også gått på andre stoffer. Hva skal jeg kalle det? Hardere stoffer, vil jeg si. Hasj ser jeg rett og slett på som uskyldig. Ja, uskyldig i forhold, mener jeg, da.

Uskyldig i forhold til HVA Kira?

Jeg orket nesten ikke å lese innlegger ditt. Naivitet fikk plutselig et ansikt. Hvor gammel er du egentlig?

Hasj er mer vanedannende enn nikotin - og det er den PSYKISKE avhengigheten som er farlig - ikke den fysiske.

(Og ja, i tilfelle du lurer, jeg HAR prøvd...)

[jordbær]

Reagerte på innlegget ditt kira. Du dysser ned alvorligheten med stoff! :o

Hasj er døren til sterkere stoffer. Ikke si at det ikke er farlig. Jeg har narkomane venninner som jeg har kjent hele livet. Det er IKKE morsomt å sitte der passiv og se på at de ødelegger livet sitt. Og, ja! De begynte i din alder. Med "uskyldig" hasj.

Slik du fremstiller det, vil jeg si at du har lite peiling!

Du ødelegger skolegang og mister venner samt at det ofte blir krangling i hjemmet. HVEM ønsker det? Er virkelig 4-timers rus verdt dette?! Jeg blir litt skuffet av å lese slikt.

Du er ung og har hele livet ditt foran deg. Ikke start med en slik "jeg driter i virkningen"-holdning. Det er greit å prøve en gang, eller to. De fleste gjør det. Men ærligtalt. Det er ikke ulovlig uten grunn!

[Pinocchio]

Stjernefisken.

Et poeng disse ekspertene har er jo er jo at du kan dø av det.

Kanskje ikke av hasj. Da blir du bare irriterende uintelligent i løpet av noen år.

Men av de sentralstimulerende stoffene du snakker om, er effekten, ja.. nokså uvanlig på deg synes jeg. Mulig du er "rockhard," men de aller fleste har fått problemer av amfetamin og cola. Psykiske eller fysiske. Jeg mistet en kompis på grunn av hjerteanfall når han var 29. På grunn av kokain. Jeg blir da litt het om øra når du virkelig spør om det kan være så farlig. Jeg har også kompiser som har store psykiske problemer og jeg har kompiser som virker helt ok.

Jeg har også prøvd det meste og kommet meg ut av det. Selvfølgelig går det an. En blir ikke noe overmenneske av den grunn. At du ikke falt under på en eller annen måte, er mer flaks enn at du har jernvilje?

En ting jeg derimot er sikker på er at du har fått færre år å rutte med helt på slutten. Noe har du ødelagt og en dag vil du høre en lege si det.

Men "what the hell? Det var kult å være ung, ikke sant?"

Mener ikke å virke kvalm eller belærende, din verden er din verden og jeg har min, men alt jeg har opplevd i min ungdom på sent80 tall, da det kom, og senere, viser holdningen som viser at det er ok, er totalt feil. totalt feil.

Sier ikke at du påstår at det er ok, men du er nær. Jeg tolket innlegget ditt som om du var nær.

Det jeg mener er at du ikke må ta en konklusjon nå. Konklusjonen bør komme i 2020åra. Jeg er redd det blir behov for langt flere psykiatere enn det vi har i dag og at eldrebølgen ikke nødvendigvis blir så stor.. Hvis det fortsetter som det gjør nå. Nå når ingen egentilig "vet omfanget."

Min mening, da.

Jeg tror nemlig dette blir et av de større samfunnsproblemene for de vi følger til barnehagene i dag, den dagen de blir voksne.

Så ja, det er farlig. Uansett hvor mange av oss som kom oss greit igjenom.

[Silfen]

Jeg spør alldeles ikke om det er farlig, jeg spør om NÅR man blir avhengig.

Ro deg ned, pinna og les om igjen.

[Gjest lurven]

vel alkohol er faktisk et sterkere rusmiddel enn hasj..

[Gjest Blaster]

Når blir man avhengig? Lurer på om det ikke er en del avhengig av den enkelte person? Bruker det ikke være slik at noen blir avhengige ganske hurtig mens andre kan bruke mere tid?

Vanskelig å vite. Kan vi sette et eksakt svar her? Ikke jeg, jeg bare lurer.

[birgitte242]

Ja debatten om hasj pågår fremdeles. Desverre er den preget av svært lite kunnskap og mange skremselshistorier.

Ingen kan vel si seg uenige i at misbruk av rusmidler (både legale og illegale) er farlig og har en potensiellt dødelig utgang.

Men så er det forskjell på bruk og misbruk.

Det er også forskjell på rusmidler.

Man blir ikke automatisk narkoman av å bruke narkotika, like lite som man automatisk blir alkoholiker av å drikke alkohol.

-Og dophuene på plata tilhører faktisk unntakene. De aller fleste som ruser seg klarer seg faktisk veldig bra.

Men jeg lurer jo litt da, hvorvidt det er flere som opplever det som meg, eller om flertallet opplever avhengighetsfølelsen tidligere.

For når forskere o.l. går ut og advarer mot å bruke rusmidler, så er jo avhengighetsfaktoren sterkt tilstedeværende.

Jeg har pr dags dato heller aldri opplevd fysiske/psykiske plager som stammer fra bruken av disse stoffene.

Vet du, Starfish, du tilhører faktisk majoriteten. De aller fleste narkobrukere er såkalt "vellykkede" og ikke narkis med knekk i knærne på plata.

De aller fleste av oss som har prøvd eller bruker narkotika har evnen til å stoppe mens leken er god.

Mulig noen blir veldig kvalme nå, men her er litt statistikk:

Ifølge offisiell amerikansk statistikk har 94 millioner amerikanere, over to femdeler av befolkningen over 12 år, brukt ulovlige stoffer. 28 millioner av dem brukte i fjor. Trekk fra selv.

Av de 28 millioner som har brukt kokain, har bare 6 prosent prøvd stoffet sist måned. Bare en liten andel av de resterende 94 prosent har fått hjelp til å begrense bruken.

( http://www.samhsa.gov/oas/nhsda.htm )

Ellers sier jeg som Starfish: "Dette er IKKE et forsøk på å glamorisere det å bruke ulovlige stoffer".

[Pinocchio]

OK. Jeg har roa meg ned.

Jeg bare hater de hvite stoffene og mister kontrollen når jeg snakker om dem.

Når det går galt så går det så fryktlig mye mer galt enn med alkohol.

Og jeg vet at langtidseffektene gir større virkninger for det har jeg sett alt.

Så sånn sett synes jeg at det blir vanskelig å si når man blir avhengig.

Fordi det kan komme tilbake. Det er ikke som røyk som du bare må ha når du røyker, men det kan komme ti år senere og få deg til å klikke for å oppleve en "glemt" stemning. Og så klikker du og prøver igjen.

Og så blir utfallet noe helt annet enn sist.

Og jeg tror langtideffekten er sinnsvakt mye større enn hva vi tror i dag.

Jeg har ingen fakta utover hva jeg ser og hva jeg har opplevd.

Jeg bare hater det.

Og det gjør meg sikkert litt ukonstruktiv i en slik debatt.

Mvh

"Pinna"

som har roet seg...

[Anna Lovinda]

Når det går galt så går det så fryktlig mye mer galt enn med alkohol.

Ikke nøvendigvis. Alkoholmisbruk kan gjøre tilværelsen jævlig for både den som misbruker og for de som er rundt...

[manji]

vel alkohol er faktisk et sterkere rusmiddel enn hasj..

Men alkoholen dreper hjerneceller. Hasjen sløver dem ned.

Ironisk nok så er det bedre at de blir drept.

Jeg er ingen nevrolog, så jeg kan ikke gå så langt inne på hvordan det fungerer, men når jeg gikk på vgs var det mange som brukte hasj. Og de var tydelig påvirket av det. Noe jeg ikke kan si om dem som drakk vanlig i helgene.

Tenker da i løpet av en helg, hvem som brukte hva.

Og hvem som var mest "utenfor" når mandagen kom.

Enkelte kunne man se bar preg av hasjen uten av de hadde brukt det den siste måneden. Men det var de som hadde brukt hasj litt hyppigere før.

[Gjest Anonymous]

Du skriver at du ikke har merket at du har tatt skade av det. Kan dine nermeste skrive under på det?

Som pårørende med en som begynte å "leke" med hasj så vet jeg bedre.

[Gjest Gjest nå]

Kira, jeg blir litt skremt nå jeg leser innlegget ditt. En gang var jeg der du var, bagtelliserte bruken av stoff.

Jeg har holdt på hardt i perioder og så "sluttet" for så å begynne på en ny hard periode. Denne perioden av livet er jeg nå ferdig med og klarer ikke å finne noe positivt med det.

Ikke avhengig?? Jeg skal love deg at man blir avhengig ja! Man blir psykisk avhengig av sentralstimulerende stoffer, av herion blir man fysisk avhengig og det er noe helt annet.

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har vært 100% sikker på at jeg skal slutte etter å ha hatt angstanfall i flere dager. Det vonde blir fort glemt vet du og savnet etter lykkerusen kommer raskt på plass igjen. Og selvfølgelig er det skadevirkninger. Familie lider, venner blir borte, angst osv.

Slutt mens leken er god er mitt råd. Har man prøvd det en gang, så la det være med den ene gangen. Da er man allerede avhengig spør du meg, ellers så hadde man vel ikke tenkt på å gjøre det igjen....

Hilsen en med en lang og smertefull erfaring.

[Gjest Eks-narkoman]

Jeg har brukt alt av rusmidler, dog mest heroin, i 20 år. Utenom de nye syntetiske hallusinogener/sentralstimulerende midlene som er populære blant ungdom nå. Det er litt begrepsforvirring her angående fysisk og psykisk avhengighet synes jeg.

Stoffer som kun gir psykisk avhengighet:

Hasj

Nikotin

Sentralstimulantia som kokain og amfetamin

Extacy

Lsd, psyllicubin og andre hallusinogener

Stoffer som gir fysisk avhengighet:

Heroin, morfin og alle andre opiater

Alkohol

Benzodiazepiner (valium, rohypnol o.l.)

Den psykiske avhengigheten er svært individuell, og er knyttet til den enkeltes opplevelse av rusen og hvordan vedkommede har det med seg selv og livet sitt utenom rusen. Selv var jeg i flere år psykisk avhengig av amfetamin. Senere ble jeg fysisk og psykisk avhengig av heroin. Etterhvert som heroinen ødela livet mitt og alle rosenrøde illusjoner var borte forsvant "glansen" ved rusen og det var kun den fysiske avhengigheten igjen. Den fikk jeg omsider bukt med ved hjelp av metadon og har ikke sett tilbake med lengsel en dag siden jeg begynte med metadon. Men da var jeg også veldig ferdig med alt som heter rus, var så hekta på H at jeg hadde egentlig ikke opplevd noen rus på mange år, det var barte dritten igjen. Tok store doser flere ganger daglig kun for å fungere fysisk. Det jeg prøver å si er at egentlig er den psykiske avhengigheten mye verre å hanskes med enn den fysiske. Bare se på nikotinavhengighet, det eneste fysiske som skjer når man slutter å røyke er evt. søvnvansker og uro/ubehag i kroppen. Man får ikke abstinenser. Allikevel er det så vanskelig å kvitte seg med den vanen. Da kan man jo bare tenke seg hvor vanskelig det er å være psykisk avhengig av sterke stoffer som gir en momentant endring i stemningsleie, og intens lykkerus, ved inntak.

Etter alt jeg har opplevd av dritt var det å legge vekk røyken bare blåbær forresten, må smile litt når enkelte får seg til å påstå at nikotin og heroin er sammenlignbart. Hadde de visst hvor himmelvid den forskjellen er hadde de holdt kjeft.

Er en viljesterk person og heller ikke lett å lede på noen måte, det kan være en hemsko faktisk når det gjelder rusmidler. For da blir man også lite mottakelig for positiv input når det har gått galt, det er lett å bruke sin sterke vilje på en negativ måte. Begynte forresten med amfetamin fordi det passet meg med min piseforstyrrelse utmerket (trodde jeg). Mange jenter med SF begynner dessverre med f.eks. amf. fordi de tror det da blir lettere å kontrollere sultfølelse o.l.

Når det gjelder hasj er det en myte at "alle" begynner med det. har aldri interessert meg for hasj selv da jeg finner rusen sløvende. Kjenner også mange som ikke synes noe om hasj/cannabis. Og mange som bruker det men ikke har begynt med andre stoffer. Men ikke misfortå, jeg er ingen forkjemper for noen rusmidler da de er skadelige alle sammen. Selv om alkohol er minst like skadelig som cannabis. Alkohol er dessuten fysisk vanedannende i tillegg, man kan få store abstinenser hvis man får et fysisk avhengighetsforhold til alkohol.

Tilbake til spørsmålet ditt Stjernefisken:

Du var nok ikke psykisk avhengig heller, eller kanskje hadde du kommet til det punkt at du var drittlei uansett. Veldig mange bruker disse stoffene en kort periode og blir lei. Når man regner sammen alle som har vært borti stoff er det kun en brøkdel som blir "avhengige". Den psykiske avhengigheten er som en sterk forelskelse, vankelig å gjøre noe med men den kan gå over...Mange spør meg om råd p.g.a. min erfaring, men når det gjelder psykisk avhengighet har jeg ikke noe annet råd enn at vedkommede må få hjelp til å se så positivt på sin livssituasjon at det kjemiske kjærlighetsforholdet til rusmidlet blir lettere å undertrykke slik at det til slutt kan forsvinne.

[fruenge]

eks-narkoman, takk for et flott innlegg

[Gjest Eks-narkoman]

Tusen takk fruenge

Fint at mine dyrekjøpte erfaringer kan være til nytte! Synes forresten problemstillingen sentralstimulantia og spiseforstyrrelser er for lite belyst i rusomsorgen. Kommer vel av at mange sf-ere er ressurssterke personer som venter lenge med å søke hjelp. Vi skal liksom være så perfekte og fikse alt selv...Har spiseforstyrrelsene under kontroll nå men det tok tid å akseptere kroppen min med en vekt over på 60-sida..Dessuten kom disse problemene i skyggen av alt rusmisbruket førte med seg, og tvang fokuset ut av min egen kropp og over på andre ting. SF er jo egentlig å fokusere sine problemer over på egen kropp og vekt fordi man føler at DET er jo noe man kan kontrollere. Og så er selvforakten så stor når man ikke fikser det. Vel, det var utenfor tema!

Ha det godt alle sammen!

[Gjest Anonymous]

Alkohol er fakstisk det giftigste narkotiske stoffet vi har tilgjengelig. Er litt interessant å se at folk ikke ser sammenheng mellom forskjellige typer narkotika og alkohol..... Alle Rusmidler ER skadelig i visse mengder og over lengre tid.

[torarin]

Dette er innmari vanskelig å svare på. Som rusmisbruker gjennom mange år vet jeg et og annet om avhengighet, samtidig vet jeg ikke nok til at jeg klarer å unngå å lure meg selv på nytt og på nytt.

Det er skrevet hele bøker om avhengighet, og det er langt fra så enkelt som de fleste tror.

Det har helst noe med livsstil å gjøre tror jeg.. vaner.. vennekrets.. interesser.. etterhvert som stadig fler områder i livet dreier seg om rus, utvikler avhengigheten seg fordi man går tom for alternative ting å gjøre. Og så har du den fysiske avhengigheten som man utvikler av enkelte stoffer. Det er ikke en så stor greie egentlig, men den narkomane vil bruke det til å støtte opp om sin egen forestilling om at han "trenger" stoff. Abstinenser blåses opp til svære greier, i virkeligheten er det kun få dager man har sånt og det er ikek det det dreier seg om. Det dreier seg om en kraftig psykisk avhengighet som bekreftes av abstinenser.

Man er kanskje narkoman den dagen man definerer seg selv slik.. Folk har blitt avhengige av morfin på sykehus, det skjer hele tiden! Men de slutter igjen og tar det lille ubehaget som er av abstinenser.

Jeg tror noe av kjernen i det ligger i den forskjellen. I selvbildet. Forskjellen mellom mennesker som blir avhengige i forbindelse med sykdom og så slutter igjen når de er friske - og de som har gått over til å definere seg selv som narkomane. Da er det plutselig en helt annen sak å slutte.

[fruenge]

slettet