Hvordan komme forbi hei-hadet-stadiet?

[Stjert22]

Har problemer med å etablere nye vennskap. De jeg er med i dag er de samme som jeg var med på ungdomsskolen..og vi har forandret oss en del siden den gang. De jeg gikk på videregående med har jeg ingen kontakt med overhodet, annet enn på facebook (og knapt det).

Jeg er flink til å småprate, og kvir meg ikke for å ta kontakt med nye mennesker. Problemet er bare at det stopper der. Jeg småprater om løst og fast, spiser lusj med de jeg tilfeldig dumper over, sier hei, har du hatt en fin ferie og alt det der...Men så er det stopp. Jeg tør liksom ikke invitere noen hjem eller ut på kafè eller lignende, i frykt for å virke klengete/desperat...eller kanskje jeg bare er redd for å bli avvist?

Nå har jeg nettopp begynt på et nytt studie der jeg skal gå med de samme menneskene de neste 5 årene. Føler meg litt trist når jeg ser at andre klikker seg sammen og danner små vennegjenger, mens jeg er en av de som bare mingler rundt og liksom ikke "hører til" noen steder.

Problemet mitt er i tillegg inne i en vond sirkel: jeg hater store forsamlinger (type 10 klassevenner sitter og spiser lunsj sammen). Da tør jeg ikke ta ordet,og virker sikkert dritkjip og kjedelig. Ler og smiler til alt som blir sagt, men hjelpemeg for en uinteressant person jeg må virke som. Og jo mer jeg tenker i disse baner, jo mer hemmet blir jeg...skjønner?? For å kunne opptre noenlunde avslappet må det være maks 3-4 personer, og ingen av disse bør være særlig dominerende typer. Da låser det seg helt.

Jeg føler meg ikke direkte ensom, for jeg har fortsatt en gammel og veldig god veninne+kjæreste. Men jeg skulle så gjerne fått noen nye, nære venner. Sånne som jeg helt naturlig og uanstrengt kan spørre om å finne på noe en kveld... sånne som er selvskrevne gjester når jeg skal feire bursdagen min.

Nå er det litt sånn at jeg har en haug med "hilse på/feste-venner", men bare et par "ordentlige".

Hvordan ta vennskapsforholdet til et nytt nivå? Noen tips anyone?

[Gjest Imsdal]

Samme problem her desverre! Har mange bekjente, men få venner. Det som gjorde at det "løsnet" litt for meg var når jeg flyttet til et studiested hvor jeg ikke kjente noen. På den måten bare måtte jeg bli kjent med mennesker på egenhånd, og jeg synes det var lettere å gjøre det alene enn når jeg går sammen med mennesker jeg kjenner godt fra før. Nå har jeg fått noen gode venner fra studiet mitt, og vi er mye sammen. Vi ble ikke kjent før en 3-4 måneder ut i studiet.

Husk på at det tar tid å skape ett vennskap, for noen er kjemien der med en gang, mens andre bruker litt mer tid. Start i det små, det er garantert andre i din situasjon

[Kladd]

Jeg sliter veldig med det samme! Og jeg er student på 4. året! Jeg har alltid noen og fest med, men det er verre og finne noen å invitere hjem på film og pizza. Så har egentlig ikke noen råd til deg Men du har masser av tid da!

[Stjert22]

Ja får vel bare ta tiden til hjelp....Samtidig er det vel litt avhengig av meg selv også. Jeg har jo helt klart potensiale for å bli mer utadvendt og kontaktsøkende. Kan ikke bare forvente at nye venner skal komme av seg selv. Men har et litt anstrengt forhold til sånne selvhjelpsbøker og lignende. Det beste er vel kanskje å bruke sunn fornuft og utforske nye måter å kontakte mennesker på.

Litt rart det der...På fylla er alle venner, og det føles helt naturlig å gå på do sammen med både den ene og den andre. Mens i kantinen en onsdag formiddag er terskelen ekstremt høy for å høre om noen vil bli med på kino (langt mindre intimt vil jeg påstå=)

[Gjest sukksukk]

Jeg har et enda værre problem. Finner ikke noen mennesker som er sterk nok i seg selv til å gjøre meg trygg. Da vennskap handler om at du kan føle deg trygg nok til å være deg selv fullt og helt sammen med vennen din. De fleste føyer seg i for stor grad etter min energi, og jeg savner noen som kan bidra litt mer av seg selv uten å måtte være totalt avhengig av at jeg er i godt humør, smilende og livlig hele tiden.

[Gjest Gjest]

eks: "det var en fin genser, har du kjøpt den nå lylig, hvor kjøpte du den?" "ahhh, skjønnner ikke en dritt av det opplegget her, kunne du vise meg trur du, viker som du har satt deg litt inn i det!?" studentkro: "skal du/dere ditt? kanskje jeg skal henge meg på? ta noen øl hos meg først?" tenkte handle litt sminke etter skolen i dag- du er jo skikkelig fint sminka, du hadde ikke hatt lyst til å være med å hjelpe meg litt?" "ahh så hett i denne varmen, ta en softice?" ang kaffe: "skikkelig høstvær ute, kaldt og jævelig, ville du blitt med å tatt en varm latte etterpå? trenger å få litt varme i kroppen ass"

håper dette hjelper deg litt på vei

hilsen jenta 26

[Gjest Stjert22]

Hehe, ja gode forslag det der. Blir litt sånn som sjekking egentlig, bare at målet med det er litt ulikt.

[AnonymBruker]

Slikt løsner ofte litt uti semesteret/studiet. Mine beste studievenner fikk jeg i andre semester, da vi var på samme seminargruppe og vi var enige om at alle andre var håpløse utenom oss. Felles fiender er alltid en fin måte å knytte seg sammen på.

De to mest naturlige måtene å utvide skolebekjentskapet på for meg var dette:

- 'Har du spist på Rice Bowl/[insert sted]? Jeg hører de har ganske billig og god mat der. Har du lyst til å bli med etter skolen? Jeg orker ikke tanken på å lage mat i dag.

(svaret blir da enten ja eller 'nei, men kanskje i morgen?')

- 'Pleier du å trene her? Hvor da? Hvilke gruppetimer tar du?'

(vips så får man seg en treningspartner)