X som tviler

[AnonymBruker]

TS her: Vet ikke om jeg har så gode råd til deg, og skjønner godt hvor vondt du har det.

Prinsippielt mener jeg at brudd er brudd. Punktum. Det er grunner til et brudd, derved hovedregel om aldri å gjenoppta et forhold.

Grunnen til at jeg gjør det likevel da....er omstendighetene rundt i mitt tilfelle som faktisk var veldig spesielle. Og her har det nok vært klokt med en periode med luft i mellom. Derfor våger jeg å prøve på nytt (er enige om varsomhet i starten), og så får det heller være en sjansen og ta, vel vitende om at det kan skjære seg igjen. Men å la være å gi det en sjanse føles også feil.

Jeg tror du bare må stå idet og kjempe deg igjennom.

Det har vært slik hos oss også. Jeg hadde med meg litt for mye baggasje som jeg tror gjorde utslaget. Vi passer pefekt sammen, men vi møttes på feiltidspungt. Jeg følte at jeg virkelig var klar til å satse alt på han nå. Men jeg er ening med deg et brudd er brudd for meg også. Men i dette tilfelle så var det jeg som tok avgjørelsen for han og da inrømmet han at han ikke klarer nå. Han klarer ikke gjøre meg lykkelig. Jeg tror han har problemer med seg selv og sliter med å ikke strekke til. Men det kan også være at han faktisk har tvilt lenge og ikkeklart å gi slipp og at han ikke ville såre meg. Jeg krøp for han en gang og kommer ikke til å gjøre det mer. Tiden vil vise hva som skjer. Men jeg er nødt til å kutte kontakten med han for å komme videre, men avstand gjør det vel vanskelig å finne tilbake til hverandre og det vil gå over av seg selv.

Lykke til videre. Ønsker det beste for dere. Bedre å ta sjangsen en å aldri har gjort det.