Dummet meg ut i dag

[AnonymBruker]

Møtte en fra hjemstedet mitt i dag på butikken og jeg føler meg bare så dum. Da jeg møtte han første gangen hilste jeg bare og fortsatte med mitt, men så kom han bort og pratet til meg litt senere og jeg stod der bare å stotret og sa masse dumme ting , jeg kjente jeg ble helt rød i toppen!

Jeg blir alltid så stresset når jeg møter folk fra hjemplassen min pga jeg hadde et dårlig rykte på meg da jeg bodde der. Og er det noe samtlige ute på bygda liker så er det å slarve.

Og det er jo nettopp slike episoder som dette som gjør at jeg blir så stresset av å møte dem for jeg dummer meg jo bare ut . Så er jeg selvfølgelig redd for at han skal plappre om dette videre; "er ikke helt god hun der X". Uff, altså.

Og ikke får jeg noen muligheter til å rette opp "skaden" heller siden jeg ikke treffer på han så ofte. Han var jo bare hyggelig, men han må jo tro at jeg er en kronidiot!

Noen som har opplevd noe liknende, hva kan jeg gjøre for å komme over det?

Må forresten legge til at det er utrolig irriterende med folk som stopper deg for å slå av en prat, men som bare står der og forventer at du skal holde samtalen i gang.

[FatallyYours]

ut ifra dette har du jo ikke dummet deg ut idag

[AnonymBruker]

Hvordan har du liksom dummet deg ut?

Og hvorfor bryr du deg filla om hva de tror og mener?

For alt du vet ofrer de deg ikke en tanke. Du burde ikke ofre dem en heller.

[Wonders]

renne-munn er noe dritt.

Nervøs-snakker er innmari flaut fordi det går så fort i hue, at man ikke får kontrollert hvert eneste ord som kommer ut.

Begeistringen er litt påfallende. Og når den andre nikker og har munnen lukket tenker jeg at pers ikke har noe å si ford jeg sjokket dem med noe teit jeg sa. Så går jeg over det i hodet mitt mens jeg snakker litt til . Jo da TS, jeg kjenner meg igjen.

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Ja det var innmari flaut, jeg bare pratet og pratet mens han bare stod der og smilte. Og det jeg sa var bare så lite gjennomtenkt og usammenhengende . Men det var jo fordi jeg ble så nervøs. Jeg måtte gjenta meg selv flere ganger fordi han ikke hørte hva jeg sa, så til slutt sa jeg høyt og nesten irritert "jeg handler med bestemor!". Men det skulle jo ikke komme ut så høyt og med det tonefallet, uff.

Og da jeg møtte han litt senere trodde jeg han skulle si noe så jeg henvendte meg mot han, men da bare gikk han forbi og så på meg men smilte ikke.

Ja antagelig så er det ikke noe han ofrer en tanke kanskje, men jeg kommer bare ikke over det. Men jeg skal prøve å drite i hva andre syns om meg

TS