Samværsforelder

[Gjest Provosert]

Jeg har ett barn som jeg har hovedomsorgen for som har veldig lyst til å begynne på speideren.

Det har jeg sagt er greit, men må prate med samværsforelder (SF) siden barnet er hos den de dagene det er speider.

Så har da spurt SF, å SF nekter å la barnet begynne i speideren.

Har SF noen rett til å nekte barnet det?

Jeg mener at vil barnet gå på speideren så må h*n få lov til det.

[Rosalie]

Hva med å vise litt smidighet, og foreslå bytte av samværsdag slik at samværsforelder slipper å miste tid sammen med barnet?

[Christina_]

Dersom samværsforeldren ikke ønsker dette, så har ikke den med hovedomsorgen noen den skulle sagt. Samværsforeldren ønsker å bruke sin tid med barnet, og har sin fulle rett i å si nei. Samværsforeldre har mye mindre tid med barnet, så jeg skjønner at h*n ikke ønsker å miste tid med barnet.

Jeg er også enig med Rosalie. Foreslå å bytte dag dersom barnet vil i speideren, verre enn det er det faktisk ikke.

[kamela]

Regner med at SF ikke har andre grunner enn mindre samvær med barnet som årsak til at h*n nekter speidern?

[Gjest Provosert]

TS her.

Jeg har foreslått å bytte dag, men det vil ikke SF.

Å det var ikke det at SF mistet samværstid med barnet som var grunnen til at SF ikke vil at barnet skal begynne på Speideren. Sf mente det var helt idiotisk å gå på speideren, bare vas å tull. SF mente at barnet heller kunne begynne på kor, turn, korps eller annen fritidsaktivitet, men barnet har ikke så veldig lyst til å begynne på noen av de aktivitetene.

[kamela]

Kunne jeg valgt hva mitt barn skulle gå på, ville jeg valgt speidern fremfor alt det andre. Synes SF er rimelig vrang her, dessverre.

[AnonymBruker]

Eksen min nektet å la sønnen vår begynne på ishockeyskole på lørdager fordi det var Vålerenga som arrangerte det. Han var Roseborg-fan. :gjeiper:

[Gjest X]

Jeg har ett barn som jeg har hovedomsorgen for som har veldig lyst til å begynne på speideren.

Det har jeg sagt er greit, men må prate med samværsforelder (SF) siden barnet er hos den de dagene det er speider.

Så har da spurt SF, å SF nekter å la barnet begynne i speideren.

Har SF noen rett til å nekte barnet det?

Jeg mener at vil barnet gå på speideren så må h*n få lov til det.

utrolig dårlig gjort av SF. Kan ikkje skjønne at noen klarer være så vrang og ekkel. Jeg vet desverre ikke om han har rett til å nekte barnet å begynne på det siden det er på hans dager. Hvor gammelt er barnet?

Ser for meg en SF som ødelegger mye for seg selv her også. Han får nok en flott forhold til barnet sitt etterhvert med slik diktering.

[Gjest Gjest]

utrolig dårlig gjort av SF. Kan ikkje skjønne at noen klarer være så vrang og ekkel. Jeg vet desverre ikke om han har rett til å nekte barnet å begynne på det siden det er på hans dager. Hvor gammelt er barnet?

Ser for meg en SF som ødelegger mye for seg selv her også. Han får nok en flott forhold til barnet sitt etterhvert med slik diktering.

Far har allrett til å nekte barnet en aktivitet på hans samværsdager om han ønsker.

Hadde blitt drit foranna om noen kom og fortalde meg hva jeg skulle bruke MIN fritid og tid med barnet på.

Min mann har sine barn 3 hver uke(han har da fri i turnusen sin) og da er det han som må ha dem på fritidsaktivitetene deres og det tar 2 timer på 2 ettermiddager i uken, pluss at når det er sesong for fotballen så er det ofte på andre dager en når det er trening.

All denne tiden blir da bruk på bekostning av resten av familien som får mindre tid med far.

Når far er på møter når barna er hos ham frå dem ikke gå på treninger, fordi Jeg har ikke tenkt å ta med meg yngre barn i bil for 2 timer med trening(reise til og fra er med)eller på bekostning av barna som jeg har selv i fra før som også trenger oppfølging.

Og som jeg stort sett må følge opp selv alle uker hele året siden dem ikke har noen far.

Den største fordelen med aktivitetn til hans barn er at den har pause i fra oktober til april siden Idrettslaget ikke har hall å drive med trening i.

[Miss Puddel]

Vel, det er synd at SF ikke vil bytte dag, jeg kan jo tross alt forstå at h*n ikke vilgå glipp av tid sammen med barnet, og det ER faktisk ikke alle som har sansen for speidern heller, jeg synes de gjør mye bra, men jeg har ikke sansen for den kristne grunntonen, da har jeg mer sans for 4H.

Men nok om det, da får barnet gå på speidern annenhver uke da? Og om du snakker med speiderlederne, så kanskje barnet kan være med på en annen speidergruppe den uken som det kræsjer med samvær med den andre forelderen?

Det er ikke så helt uvanlig med barn som er på en fritidsaktivitet annenhver uke, jeg har rideelever her som kommer annenhver uke.

Endret 21. september 2010 av Miss Puddel

[AnonymBruker]

Er det ingen som tenker at samværsforelder med å nekte barnet å gå på aktiviteter på "sine" dager faktisk melder seg ut av hverdagslivet til ungene? Og hvorfor skal ikke unger som har foreldre som er skilt få lov til å gjøre hva de ønsker på fritiden?

Det eneste samværsforelder oppnår er egentlig å ødelegge eget forhold til barna. Og det er garantert samme forelder som sitter om noen år og lurer på hvorfor ikke ungene vil komme til dem mer.

[Gjest anonym]

Utrolig trist at ikke foreldre kan ta det ansvaret det er å være foreldre, uansett samværsforeldre eller hovedomsorg! Å nekte barnet fritidsaktiviteter synes jeg er utrolig lite modent gjort, om det ikke er fordi barnet allerede har en altfor travel hverdag! Og å si at barnet ikke skal ha aktiviteter de ukene eller dagene de er hos samværesforeldrene, huff da synes jeg utrolig synd på de barna! Dette er jo ikke snakk om at hovedomsorgsforeldren ønsker å styre samværsforeldrens samvær, det handler om hva barnet ønsker!! Barnet har ikke valgt å ha delte hjem, dette er foreldrenes ansvar, og også begge foreldrenes ansvar å legge til rette for at barnet skal ha en oppvekst som ikke preges for mye av det. Jeg har faktisk ingen forståelse for de samværsforeldrene som skylder på at de går glipp samværstid og vil nekte barna fritidsaktiviteter pga det. Hva med å delta selv? Det er alltid bruk for fotballtrener, speiderleder osv. Har virkelig ikke samværsforeldre lyst til også å delta i "vanlig hverdagsaktivitet"? Tenk så mye en går glipp av om en kun skal ha samvær på de voksnes premisser og i tillegg "skumme fløten"....

Og til deg som virker oppgitt over at fars kjøring til samværsbarn aktiviteter og at det går ut over tid for fars tid for fellesbarna, alvorlig talt, de er hans barn og hans ansvar de også, på lik linje som felles barna!! Hva med å gjøre det til fellesutflukt de få ukene det er snakk om, kanskje søskene ikke hadde hatt vondt av å stå på sidelinjen og heie slik det faktisk gjøres i mange andre travle familier! Kan være hyggelig for alle!

[Gjest Gjest]

Utrolig trist at ikke foreldre kan ta det ansvaret det er å være foreldre, uansett samværsforeldre eller hovedomsorg! Å nekte barnet fritidsaktiviteter synes jeg er utrolig lite modent gjort, om det ikke er fordi barnet allerede har en altfor travel hverdag! Og å si at barnet ikke skal ha aktiviteter de ukene eller dagene de er hos samværesforeldrene, huff da synes jeg utrolig synd på de barna! Dette er jo ikke snakk om at hovedomsorgsforeldren ønsker å styre samværsforeldrens samvær, det handler om hva barnet ønsker!! Barnet har ikke valgt å ha delte hjem, dette er foreldrenes ansvar, og også begge foreldrenes ansvar å legge til rette for at barnet skal ha en oppvekst som ikke preges for mye av det. Jeg har faktisk ingen forståelse for de samværsforeldrene som skylder på at de går glipp samværstid og vil nekte barna fritidsaktiviteter pga det. Hva med å delta selv? Det er alltid bruk for fotballtrener, speiderleder osv. Har virkelig ikke samværsforeldre lyst til også å delta i "vanlig hverdagsaktivitet"? Tenk så mye en går glipp av om en kun skal ha samvær på de voksnes premisser og i tillegg "skumme fløten"....

Og til deg som virker oppgitt over at fars kjøring til samværsbarn aktiviteter og at det går ut over tid for fars tid for fellesbarna, alvorlig talt, de er hans barn og hans ansvar de også, på lik linje som felles barna!! Hva med å gjøre det til fellesutflukt de få ukene det er snakk om, kanskje søskene ikke hadde hatt vondt av å stå på sidelinjen og heie slik det faktisk gjøres i mange andre travle familier! Kan være hyggelig for alle!

Komentarer om å gjøre det til familie utflukt kunne du spart deg.

Har faktisk stått på sidelinja og heia på unger som sparker fotball i 10 år nå Du kan jo prøv selv å holde motivasjonen oppe på slike aktiviteter 4-5 dager i uken fra april til mitten av oktober og over så mange år. Da tenker jeg at du ikke hadde hatt motivasjonen for "familie utflukter" selv. Har også vært oppmann for 2 av lagene til mine barn.

Det er ikke bare ho mor som er lei fotballen her i huset, barna vil ikke stå å se på andre spille når det blir så mye og da kan jeg si at treninger Gidder ingen å stå å se på uten at det er helt påtvunget.

Nei når far sa at det var greit med fotball for sine 2 og det i en annen klubb så barna må kjøres hver gang, og det er forlangt til at du kan reise hjem under selve treningen før du skal hente barna igjen så får han ta arbeidet selv.

Nei da blir det ingen avlastning fra stemor som har nok med sine egne 6 å følge opp.

Føler til tider at det selv om jeg har 6 selv så mener mange at jeg skal ha Såååå mye bedre tid og krefter en mine stebarns foreldre til å følge opp alle barna. Også å følge opp mine stebarn, aller helst så skulle jeg ha tatt barna når faren er på jobb så barnas mor kan få gå på sine fritidsaktiviteter når hun ønsker og sitte " barnevakt" i hennes helger slik at hun får reise på Korhelger.

[AnonymBruker]

Mulig jeg er rar, men jeg tar det som en selvfølge at barn skal få lov til å bestemme sine egne fritidsaktiviteter.

Greit nok at vi som foreldre kan sette begrensninger i økonomi og antall fritidsaktiviteter, men som forelder har man en plikt å følge opp sine barn.

Enkelte bor sånn til at ungene kommer seg til og fra fritidsaktiviteter selv, andre bor sånn til at barna må kjøres. Enkelte foreldre stiller opp på absolutt alt, andre ikke i det hele tatt.

At storfamilier med mine-dine-våre barn ikke får ting til å gå rundt eller klarer å samarbeide, synes jeg rett og slett er litt forkastelig. Man skal nemlig følge opp alle barna like mye, og det er nok noe mange har brent seg på. At barn fra tidligere forhold skal måtte vike får nyfamilien kaller jeg rett og slett psykisk barnemishandling.

I TS sitt tilfelle synes jeg samværsforelder burde prioritere barnet fremfor seg selv. At vi som foreldre kan synes en fritidsaktivitet er tull, er en ting, men å nekte barnet fritidsaktiviteten med det som argument blir lavmål i mine øyne rett og slett.

[AnonymBruker]

Komentarer om å gjøre det til familie utflukt kunne du spart deg.

Har faktisk stått på sidelinja og heia på unger som sparker fotball i 10 år nå Du kan jo prøv selv å holde motivasjonen oppe på slike aktiviteter 4-5 dager i uken fra april til mitten av oktober og over så mange år. Da tenker jeg at du ikke hadde hatt motivasjonen for "familie utflukter" selv. Har også vært oppmann for 2 av lagene til mine barn.

Det er ikke bare ho mor som er lei fotballen her i huset, barna vil ikke stå å se på andre spille når det blir så mye og da kan jeg si at treninger Gidder ingen å stå å se på uten at det er helt påtvunget.

Nei når far sa at det var greit med fotball for sine 2 og det i en annen klubb så barna må kjøres hver gang, og det er forlangt til at du kan reise hjem under selve treningen før du skal hente barna igjen så får han ta arbeidet selv.

Nei da blir det ingen avlastning fra stemor som har nok med sine egne 6 å følge opp.

Føler til tider at det selv om jeg har 6 selv så mener mange at jeg skal ha Såååå mye bedre tid og krefter en mine stebarns foreldre til å følge opp alle barna. Også å følge opp mine stebarn, aller helst så skulle jeg ha tatt barna når faren er på jobb så barnas mor kan få gå på sine fritidsaktiviteter når hun ønsker og sitte " barnevakt" i hennes helger slik at hun får reise på Korhelger.

Nå var det ikke jeg som svarte deg først: Men herregud da menneske.

At du har satt 6 unger til verden selv, og i tillegg har funnet deg en mann med barn fra før - ja da krever det mye oppfølging av alle ungene! Sånn er det å være forelder.

Tror du de med 1-5 barn synes det er morsomt å sitte på sidelinjen hele tiden? Nei alle kan bli lei etter mange år. Men det er det ansvaret vi tar når vi blir foreldre. Og de fleste skjønner at grensen deres går ved x antall barn. Og har man x antall, ja da skaffer man seg ikke flere uansett om det er mine, dine eller våre.

Tar din mann noen gang ansvar for dine barn? Eller er det du som må gjøre absolutt alt med dem? REgner med at de bor sammen med deg, og da tar du det vel for gitt at han stiller opp tenker jeg.

Når jeg hadde bonusbarn var det like mye jeg som faren som kjørte på treninger. Alt ettersom hvem av oss som var til stede, og det var uansett hvem av oss som var opphavet til barnet. Vi bodde sammen som en familie, noen ganger med få og noen ganger med mange barn.

[Gjest Gjest]

Nå var det ikke jeg som svarte deg først: Men herregud da menneske.

At du har satt 6 unger til verden selv, og i tillegg har funnet deg en mann med barn fra før - ja da krever det mye oppfølging av alle ungene! Sånn er det å være forelder.

Tror du de med 1-5 barn synes det er morsomt å sitte på sidelinjen hele tiden? Nei alle kan bli lei etter mange år. Men det er det ansvaret vi tar når vi blir foreldre. Og de fleste skjønner at grensen deres går ved x antall barn. Og har man x antall, ja da skaffer man seg ikke flere uansett om det er mine, dine eller våre.

Tar din mann noen gang ansvar for dine barn? Eller er det du som må gjøre absolutt alt med dem? REgner med at de bor sammen med deg, og da tar du det vel for gitt at han stiller opp tenker jeg.

Når jeg hadde bonusbarn var det like mye jeg som faren som kjørte på treninger. Alt ettersom hvem av oss som var til stede, og det var uansett hvem av oss som var opphavet til barnet. Vi bodde sammen som en familie, noen ganger med få og noen ganger med mange barn.

Det hender at min mann kjører mine barn, men det er sjelden. Siden han jobber turnus der han er bortreist når han jobber eller jobber kveldskift. Så når han har fri har han samvær med sine barn og da blir det naturligvis han som må følge dem. I sin turnus som går over 6 uker har han 3 fri dager der han ikke har sine barn på samvær.Jobber 21 dager,har barna 18 dager og 3 dager uten jobb eller barna.

Så jeg har tatt min bestemmelse om at Jeg ikke vil være TAXI for barn i tide og utide.

Jeg klarer fint å ta meg av mine 6 barn.

Blir bare så irritert og en smule provosert når andre har forventninger om at jeg skal være gratis avlaster for 2 Voksne som stortsett kun har ansvaret for 2 barn på deling.

Nå er det heldigvis ikke min mann som har desse forventningene, for da tror jeg vi hadde hatt store problemer.

[AnonymBruker]

Det hender at min mann kjører mine barn, men det er sjelden. Siden han jobber turnus der han er bortreist når han jobber eller jobber kveldskift. Så når han har fri har han samvær med sine barn og da blir det naturligvis han som må følge dem. I sin turnus som går over 6 uker har han 3 fri dager der han ikke har sine barn på samvær.Jobber 21 dager,har barna 18 dager og 3 dager uten jobb eller barna.

Så jeg har tatt min bestemmelse om at Jeg ikke vil være TAXI for barn i tide og utide.

Jeg klarer fint å ta meg av mine 6 barn.

Blir bare så irritert og en smule provosert når andre har forventninger om at jeg skal være gratis avlaster for 2 Voksne som stortsett kun har ansvaret for 2 barn på deling.

Nå er det heldigvis ikke min mann som har desse forventningene, for da tror jeg vi hadde hatt store problemer.

Det virker som om du egentlig ikke vil ha disse to barna hos dere når han har fri. Men som du sier: de har to foreldre de også, og krav på at begge foreldrene stiller opp for dem.

JEg kunne aldri bodd sammen med en mann som ikke stilte opp for mine barn i hverdagen, og samtidig kunne jeg aldri tenke meg å ikke stille opp for mannens barn om det var noe.

Hva gjør du den dagen ungene hans vil flytte til dere da?

[Far til 2]

Er det ingen som tenker at samværsforelder med å nekte barnet å gå på aktiviteter på "sine" dager faktisk melder seg ut av hverdagslivet til ungene? Og hvorfor skal ikke unger som har foreldre som er skilt få lov til å gjøre hva de ønsker på fritiden?

Det eneste samværsforelder oppnår er egentlig å ødelegge eget forhold til barna. Og det er garantert samme forelder som sitter om noen år og lurer på hvorfor ikke ungene vil komme til dem mer.

Jeg tror dessverre du har rett, og dessverre gjelder dette begge veier.

Den gangen jeg var samværsforelder var jeg trener for egne barn i en idrett jeg selv hadde drevet ganske langt. Jeg ble imidlertid nektet av ex'en i å delta ettersom hennes nye samboer skulle ha denne trener rollen. Hvis jeg ikke trakk meg ville hun trekke barna. Jeg valgte drfor å trekke meg.

Barna nektet å fortsette 2 mnd senere.

Et år senere (de var da 6 og 8) begynte de med en annen idrett. Jeg ble nektet ø kjøre dem fordi "barna skulle bli tøffere" og skulle derfor lære å gå. Begge var imidlertid mørkeredde så den minste sluttet kort tid etter ar jeg sluttet å kjøre. Da begynte jeg å kjøre igjen, men valgte å parkere et lite stykke nede i veien slik at hun ikke så at jeg kjørte barnet. Jeg ble på treningen og kjørte barnet hjem igjen.

Noen år senere overtok jeg omsorgen. I år kom "barnet" til bronsjefinalen i junior NM.

Det jeg forsøker å si er at det er tragisk at foreldre, enten det er mor eller far, bostedsforelder elle samværsforelder, velger å nekte barn å delta i aktiviteter de ønsker å delta. Men det kan også få tragiske konsekvenser at en av foreldrene nekter den andre forelderen å være aktiv i barnas aktiviteter.

Jeg tror mødre og fedre er like ille utifra hva jeg har sett av oppfølging av barna på de aktiviteter barna velger, og kansje burde dette også vært regulert i samværsavtalene hvis det er så ille som det faktisk er i enkelte tilfeller.

[Gjest Pappan]

Jeg er samværsforelder uten foreldreansvar, og har lært meg å gnage i meg det som måtte finnes av kameler, for å ikke selv bidra til at min "noe vrange" X blir enda vrangere. Jeg har også observert at enkelte mødre går inn for å vanskeliggjøre samværstiden ( jeg snakker nå IKKE om min X )samværsforelderen har med barnet sitt.

Jeg tror det er en del bitterhet ute og går blandt enkelte foreldre. Mitt råd er da å forholde seg til denne bitterheten på en moden måte. Man kan ikke holde på slik i en evighet, og ting løser seg til slutt, uten at man har bidratt aktivt til økt fiendtlighet foreldrene i mellom.

[Gjest Gjest]

Jeg er samværsforelder uten foreldreansvar, og har lært meg å gnage i meg det som måtte finnes av kameler, for å ikke selv bidra til at min "noe vrange" X blir enda vrangere. Jeg har også observert at enkelte mødre går inn for å vanskeliggjøre samværstiden ( jeg snakker nå IKKE om min X )samværsforelderen har med barnet sitt.

Jeg tror det er en del bitterhet ute og går blandt enkelte foreldre. Mitt råd er da å forholde seg til denne bitterheten på en moden måte. Man kan ikke holde på slik i en evighet, og ting løser seg til slutt, uten at man har bidratt aktivt til økt fiendtlighet foreldrene i mellom.

Dette er vel en avsporing men hvorfor forelder uten foreldreansvar? og finner deg i alt uten å ta tilbake?

Dette pga.det virker som du har samvær med barnet.