Ulykkelig

[Gjest Kristine]

Hei..

Jeg er en 20 år gammel jente, har vært i et forhold med en fyr i 1,5 år nå og sliter litt.

Kjæresten min er en flott fyr på mange måter, men fallhøyden fra å noen ganger være en jeg er stolt av og beundrer til å være en jeg nærmest ikke kan fordra er stor..

Problemene er:

1) At han ofte sier akkurat det han tenker, som ofte er direkte slemme ting om utseende mitt, hva jeg har på meg eller ting jeg sier/gjør. Han forklarer etterpå at han enten "tulla" eller at "det kom ut feil". Men når jeg helt tydelig skjønner at han sa akkurat det han tenkte der og da, så sårer disse ordene veldig. Og han ser ikke prblemet med å slenge ut av seg sånne ting så lenge han ikke mener noe vondt med det. (eksempel: "Du trenger ikke gjøre deg styggere enn det du er" eller "Du ser ganske horete ut").. Og når jeg blir sint og lei meg pga sånne kommentarer lover han alltid å sjerpe seg og tenke mer over hva han slenger ut osv.. Men så går det kun et par uker før vi er i samme situasjon igjen.

2)Jeg er en person som engasjerer meg i mye og viser tydelig glede (og også selvfølgelig sinne/sorg/irritasjon ++). Om han har oppnådd noe som er viktig for han eller har opplevd noe positivt er jeg med og deler gledene hans, og samme om han har det kjipt så er jeg der om han trenger det. Jeg planlegger ofte dater og weekendturer for oss og liker å gi av meg selv. MEN jeg får aldri noe av dette tilbake!! Selv om jeg liker å planlegge hyggelige ting for å styrke forholdet vårt vil ikke det si at jeg ikke ønsker at han skal bidra. Dette har jeg fortalt syykt mange ganger, men han gidder rett og slett ikke å bruke tid på sånt. Jeg føler at jeg er den eneste som er engasjert og opptatt av å skape minneverdige opplevelser. Jeg er ikke fornøyd med å bare være sofasliter når vi har tid sammen, jeg vil gjøre noe! ...

3) Når jeg gjør ting for han som f.eks: lage god middag, be han med ut, kjøpe en liten gave osv får jeg bare "hvorfor kjøpte du det?" "Kan vi ikke heller steke en pizza" eller "å, har du laget mat.." ikke noe takk, engasjement eller glede..Han er helt likegyldig. Jeg oppfatter dette som utaknemmelighet.

Så det jeg lurer på da, er jeg alt for storforlangen? krever jeg for mye? Eller er det naturlig at jeg føler det som han gir litt F i hva som er viktig for meg? Han sier han elsker meg over alt, men handlingene han sier noe annet.. Jeg blir sliten, frustrert og rett og slett ulykkelig av å ha det sånn her.

Setter stor pris på tanker rundt dette her

[FatallyYours]

syns ikke du overreagerer, fyren virker som en tosk og en utakknemlig fyr

[AnonymBruker]

Det er ikke helt uvanlig at menn (særlig yngre) ikke skjønner vitsen med sånn romantiske greie som du steller i stand. Det vil ikke dermed si at ham er utakknemlig. Det er sikkert andre tingg som skjer i forholdet som er miinneverdige for ham som du ikke er klar over engang. Du vil vel ikke at han skal late som om han synes det er stas med ting som han egentlig gir blanke f i?

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet å gjøre noe som helst for en slik type -- utifra det du forteller synes jeg det virker som om han tar deg for gitt!! Fortell ham hva du føler og hvis han ikke "skjerper seg", dvs. gør en innsats for foholdet deres så ikke kast bort mer tid på han. Det blir ikke bedre med årene, tro meg!!

[Gjest brutal_mann]

Som jeg har sagt mang mange ganger før, det er drittsekkene som får alle damene.

[Gjest gjest]

Man kan kreve hva man vil, men ingen kan gi mer enn de vil/gidder selv.

Det eneste valget du har er egentlig å bli, eller å gå for å finne noen som gir tilbake og liker det ;-)

[Havbris]

TS - du skriver at du ønsker å "planlegge hyggelige ting for å styrke forholdet" og å skape "minneverdige opplevelser".

Men er du sikker på at dere har samme referansene til "hyggelige ting" eller "minneverdige opplevelser"? Det kan hende du kun forholder deg til din egen referanse her - og så blir du skuffet fordi han ikke deler din entusiasme om dette. Og så kaller du hans manglende entusiasme for utakknemlighet.

Vi er mange kvinner som har opplevd at kjæresten vår ikke har reagert med eksplosiv entusiasme når vi har laget nydelig middag, dekket bord med levende lys, blomster og vin og attpåtil tatt på noe sexy klær. Det er ikke sikkert at kjæresten engang skjønner at dette er "hyggelige ting" og reagerer med det som lett kan oppfatttes som utakknemlighet og likegyldighet.

Jeg tror du vil få det bedre hvis du gjør ting for dere som du synes er hyggelig å gjøre - først og fremst fordi du selv synes det er hyggelig. Kanskje har kjæresten din helt andre referanser til hva som er hyggelig og minneverdig - og jeg tror det kan hjelpe deg litt hvis du forsøker å se etter det, istedet for å se etter noe du ikke får se.

Jeg tror ikke det å planlegge hyggelige ting som bare den ene parten oppfatter som hyggelig - styrker noe forhold.

Endret 22. september 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

Uten tvil en drittsekk.

[I Grosny]

Jeg leste Havbris sitt innlegg. Jeg er Havbrisfan!

Det med horete klær. Ikke bry deg om det. Det betydde nok ikke stygt. Jeg tror det betydde at du var litt i overkant sexy, og at han ikke likte at din skjønnhet ble for mye eksponert.

I et samliv kommer det alltid mange dumme ord, som lett tolkes i verste mening.

Men det kommer mye hygelig også, både i ord og i kroppsspråk. Legg bare merke til hvordan han i søte stunder absolutt nyter din nærhet. Det er ett ærlig kompliment, uttalt med overbevisning på kroppsspråk.

[Gjest Gjest]

Jeg er Havbris- og I Grosnyfan og kan bare legge til Amen til det meste de skriver!

Hvordan er økonomien deres? Jeg husker jeg ble litt oppgitt da kjæresten min kom hjem med små gaver til meg eller take away-mat, godteri og leiefilmer når han kom hjem fra jobb o.l. en periode vi hadde dårlig råd.

På den tiden ville jeg lage så billig mat som mulig og ha det hyggelig uten å betale noe. Se en film som går på tv istedet for å leie. Vi har alltid likt å gi hverandre små gaver, men med dårlig råd ville ikke jeg prioritere det... Han strammet heller inn på andre ting og syntes det var viktig å fortsatt kose seg med ting vi har koset oss med før.

Vi var rett og slett forskjellige der, kanskje dere og er det? Jeg var ikke utakknemlig, men forklarte at jeg syntes mange ting var mye viktigere enn gaver og take away akkurat da.