Reina Skrevet 6. oktober 2003 #1 Skrevet 6. oktober 2003 Hvordan skal jeg forholde meg til en mann som jeg elsker, men som sier at han ikke elsker meg tilbake? Vi har vært kjærester i snart to år, og jeg sliter med å gjøre det slutt... Prøve å finne en måte å glemme han på, for jeg vet han ikke er verdt det. Kjærlighet skal vel være gjensidig, vel?! Begynner å bli lei av å ha han hengende på meg. Mest av alt fordi han forventer at jeg, som er forelska i han, er den som skal gjøre det slutt om det skulle skje... :cry: Hva skal jeg gjøre?!?
Gjest Anonymous Skrevet 6. oktober 2003 #2 Skrevet 6. oktober 2003 Jeg har det på samme måte med min. Jeg sier (veldig sjelden) at jeg elsker ham, han svarer at han er glad i meg. Han har sagt at han elsker meg, men ytterst få ganger og nå er det to år siden. Jeg har spurt om han elsker meg, han sier at han vet ikke. Og vi har vært sammen i fire år! Det er ikke lett. Jeg tenker ofte på om jeg skulle slå opp, og at jeg vil være med en som virkelig elsker meg. Men jeg klarer det ikke. Jeg har dessverre ingen råd til deg, ville bare si at det er flere av oss. Lykke til.
Quinden Skrevet 6. oktober 2003 #3 Skrevet 6. oktober 2003 Bite tenna sammen og gjøre det slutt... du fortjener bedre enn så! Du får det nok tøft, men tøffere enn nå kan du knapt ha det! Lykke til
vixen Skrevet 6. oktober 2003 #4 Skrevet 6. oktober 2003 Hva tror du om framtida di/deres? Er dette et forhold skapt for å vare? Er det muligheter for at dere holder sammen i tykt å tynt når han ikke elsker deg? Hvor lenge kan du fortsette et forhold hvor han ikke elsker deg? Tror du at du kan være den som stadig skal gi uten å få det samme tilbake? Ønsker du ikke en kjæreste som elsker deg tilbake? Har han noen gang elsket deg? Med fare for å virke krass her - det er altså ikke meningen - men du burde kanskje tenke litt lenger enn hjertet akkurat nå. Kjærlighet gjør blind. Tenk på ditt eget beste i det lange løp. Har du noen god og lykkelig framtid med han, tror du? Har han noen gang gjort deg skikkelig lykkelig? Skjønner at det ikke er lett. Hadde det slik selv. Vurderte lenge hva jeg skulle gjøre og avgjørelsen tok meg mange lange søvnløse netter. Jeg gjorde det slutt og nå gjør han alt for å få meg tilbake... Hva jeg velger å gjøre er ikke viktig her. Sier heller ikke at det å gjøre det slutt er løsningen. Ville bare komme med noen innspill... Lykke til! -viXen-
Reina Skrevet 6. oktober 2003 Forfatter #5 Skrevet 6. oktober 2003 Jeg har ingen forhåpninger til at dette kommer til å vare... Hadde det før, men håpet glei ut av hendene mine etter lang tid med venting på at han skal si han elsker meg, og vise at han gjør det. Han sier han er redd for å bli forelska, fordi han er blitt såret før. Skikkelig dårlig unnskyldning, altså. Jeg vet jeg fortjener bedre. Men det er utrolig vanskelig å slå opp med noen jeg er forelska i og som også er en av mine aller beste venner. Jeg kunne aldri fortsatt å være venn med han om det ble slutt, det hadde vært for sårt å se han sammen med andre jenter. Det kommer til å bli slutt mellom oss før eller siden, det vet jeg. Jeg har vondt av å se han, han har såret meg så mye. Tillit er brutt. Jeg må bare samle motet mitt og bite tenna sammen først! Uansett hva jeg velger å gjøre så vil jeg ha vondt av det...!
-ida- Skrevet 6. oktober 2003 #6 Skrevet 6. oktober 2003 Kom deg ut så fort du klarer. Du kommer til å ødelegge deg selv med å være sammen med noen som ikke kan gi deg det du så sårt ønsker. Du vil bare bli mer og mer skuffet. Det er harde ord men kom deg ut, og stable deg på egne bein!!
vixen Skrevet 6. oktober 2003 #7 Skrevet 6. oktober 2003 Huff, det er vondt å lese det her... Minner meg om min egen situasjon den gangen. Men han kommer ikke til å slutte å såre deg - fordi han verken kommer til å si eller vise det du så inderlig ønsker han skal. Og den manglende tilliten vil bare tære - på deg, ditt overskudd og din selvfølelse... Du sier han er redd for å bli forelsket fordi han har blitt såret før. Er det noen han derfor bør satse på er det jo deg - fordi du elsker ham... Likevel tør han ikke? Hvem skal han tørre det med da? Hvis det er grunnen hans. I stedet holder du ut og lar han såre deg gang på gang på gang? Er han klar over at han sårer deg? Har du sagt det til ham hvordan du føler det? Det kan jo hende at dere kan komme litt nærmere hverandre gjennom en skikkelig åpen og ærlig prat. Hvis du åpner deg for han blir det forhåpentligvis lettere for han å åpne seg for deg. Jeg har ikke noe fasitsvar til deg. Det er ikke noen lett situasjon du er i, og jeg ønsker deg så utrolig mye lykke til! Håper du klarer å bli enig med deg selv og finner ut hva som er best for deg. -viXen-
Reina Skrevet 6. oktober 2003 Forfatter #8 Skrevet 6. oktober 2003 Vi har prøvd å snakke om problemet mange ganger. Så jeg er ganske sikker på at han vet hvordan jeg har det, om han da ikke har hukommelse som en gullfisk. Jeg er ikke den som holder sånne tanker inne i meg. Men det kommer ingenting bra ut av samtalene våre, tvert i mot så forvirrer de meg bare mer. Han sier han skal skjerpe seg, og han blir lei seg når jeg har det vanskelig, likevel så klarer han ikke å bygge opp det fine forholdet som jeg hele tiden håpet vi skulle få. Jeg vil ikke at han skal lyve til meg å si at han elsker meg, når han ikke gjør det. På en måte så utnytter han meg. Han vet at jeg er svak for han, og vi har sex. Jeg gjør alt jeg kan for at han skal være lykkelig, og han gir meg egentlig ingenting tilbake. Taperen blir meg selv. Som sagt; jeg må samle motet og gjør en ende på hele forholdet :evil:
vixen Skrevet 6. oktober 2003 #9 Skrevet 6. oktober 2003 Jeg håper inderlig at du har tenkt godt og vel gjennom det her og at jeg ikke har påvirket deg for mye. Blir litt preget av min egen situasjon når det er så i øyenfallende likt. Du må huske på at den eneste som til syvende og sist bestemmer over ditt liv er deg selv. Du bestemmer til en viss grad hvor lykkelig eller hvor ulykkelig du skal være. Du må ta vare på deg selv, for i utgangspunktet så er det ingen andre som gjør det! Send en PM om du vil. -viXen-
Gjest Madam Felle Skrevet 6. oktober 2003 #10 Skrevet 6. oktober 2003 Kanskje jeg er kvass nå, men beklager jeg synes det er patetisk å bli i et forhold der han har sagt i fra at han ikke elsker deg. Hva er det som gjør at du velger å bli hos en som ikke vil ha deg? (Jaja foruten at du elsker han da.) Glemme han kommer du ikke til å klare så lenge du holder fast på alt det du selv mener er positivt. Det er på tide å se han for den han er, og ikke den du skulle ønske han var. Det vil sikkert gjøre vond en stund, men å være i et forhold der en vet om at den andre ikke elsker må være verre. Beklager om jeg er kvass, men jeg forstår ikke hva det er med kvinner/menn som lever i forhold der de vet at den andre ikke er interessert. Vil du deg selv så vondt? bryt ut av det, og skaff deg et liv uten han, for han er ikke verdt å ødelegge livet for. Han bruker deg som han selv vil, og det tillater du?
Barbie Skrevet 6. oktober 2003 #11 Skrevet 6. oktober 2003 Helt enig med Madam Felle. Ikke la deg bruke på denne måten. Det finnes noen der ute som fortjener deg!
Gjest sexysadie Skrevet 6. oktober 2003 #12 Skrevet 6. oktober 2003 Fatt dette; Denne fyren er hos deg fordi du er leverandør av to ting: Sex og mat Den dagen han finner en kvinne som han blir forelsket i Blir du: Droppet Dropp ham den dagen i dag
Reina Skrevet 7. oktober 2003 Forfatter #13 Skrevet 7. oktober 2003 Fatt dette; Denne fyren er hos deg fordi du er leverandør av to ting: Sex og mat Den dagen han finner en kvinne som han blir forelsket i Blir du: Droppet Dropp ham den dagen i dag Du har selvfølgelig RETT! Jeg føler på ingen måte at dere er kvasse. Det dere sier er akkurat det jeg selv er fullstendig klar over. Jeg er bare treig i gassen med å endelig dumpe han. Alltid skal jeg bli forelska i kåte drittgriser av noen mannfolk
Gjest GreenSky Skrevet 7. oktober 2003 #14 Skrevet 7. oktober 2003 Generelt så skjønner jeg egentlig ikke hvordan det er mulig å gå inn i et forhold med en person som en ikke elsker... Synes det høres litt egoistisk ut, selv om det kan ligge mye bak som jeg ikke forstår. Du får ha lykke til med det du bestemmer deg for å gjøre, Reina.
Gjest Anonymous Skrevet 7. oktober 2003 #15 Skrevet 7. oktober 2003 Alltid skal jeg bli forelska i kåte drittgriser av noen mannfolk Har det blitt en ulempe at en mann er kåt, nå'a?
Gjest GreenSky Skrevet 7. oktober 2003 #16 Skrevet 7. oktober 2003 Har det blitt en ulempe at en mann er kåt' date=' nå'a? [/quote'] Det er ingen her i denne tråden som har påstått det. Har du lest gjennom alle innleggene så ser du det.
Gjest Ikke elsket Skrevet 7. oktober 2003 #17 Skrevet 7. oktober 2003 Dette kunne vært meg for et par måneder siden. Vi hadde vært sammen i nesten et år da han gikk fordi han innså at han ikke elsket meg og hvor sårt det var for meg å leve med det. Det sies at når kvinner ikke føler seg elsket så vil de gi og gi til de er på randen av sammenbrudd. Dette tror jeg stemmer ganske godt for noen, ihvertfall meg. Og det er forferdelig å leve livet ved hele tiden se etter det minste tegn på at hans følelser er sterke og eksisterende. Vi var veldig forelsket en gang, men da min forelskelse gikk over til å elske forsvant hans. Du sier at han er redd for å forelske seg. Etter 2 år som kjærester? Var dere aldri forelsket i begynnelsen heller? Høres ikke ut som et godt utganspunkt. Men uansett så er jo den tid forbi og det er nåtiden som gjelder. Jeg sliter fortsatt den dag i dag med å innse at det ikke blir oss to for alltid. Men ingen kan styre følelser hos andre. Og være sammen med en som ikke elsker meg i det lange løp vil nok føre meg til sammenbruddets rand. Så det er kanskje bedre før enn siden....... - for både deg og meg??? Lykke til uansett hva du gjør. Du vet jo innerst inne hva som vil gjøre deg godt - tenk framtid!
Reina Skrevet 7. oktober 2003 Forfatter #18 Skrevet 7. oktober 2003 Du sier at han er redd for å forelske seg. Etter 2 år som kjærester? Var dere aldri forelsket i begynnelsen heller? Høres ikke ut som et godt utganspunkt. Men uansett så er jo den tid forbi og det er nåtiden som gjelder. Jeg trodde vi var forelsket. Jeg var i allefall det. Og det var han som ''fant'' meg, for å si det sånn. Han sa han elsket meg de første månedene vi var sammen. Dette var kort tid etter at det ble slutt mellom han og eks'en, derfor tror jeg nå at forelskelsen fra hans side bare må ha vært et spill, kanskje for å komme over eks'en, kanskje bare for å ''få seg noe''. Eller begge deler. Jeg syns vi har vært sammen i evigheter. Jeg forstår ikke hvordan han kan være sammen med meg over så lang tid, uten å være forelska i meg. Han sier han har følelser for meg og er glad i meg, men det er det. Ikke mer enn det. Jeg kan ikke dømme han nord og ned for ikke å elske meg, men jeg har grunn til å være sint fordi han leker med følelsene mine. Han vet jo at jeg er såret. Og hvis han er rikig glad i meg, så er det helt feil å bare fortsette dette spillet. Likevel så gjør han det. Lykke til videre til deg, ''ikke elsket'' også :trøste:
Gjest GreenSky Skrevet 7. oktober 2003 #19 Skrevet 7. oktober 2003 Men hva mener du egentlig med forelsket da, Reina? Han har sagt at han har følelser for deg, og er glad i deg, sier du. Og dere har vært sammen lenge. Men du vet at han ikke elsker deg? Har han sagt dette rett ut? Eller er han en person som har vanskelig for å finne de rette ordene? Mange gutter/menn synes det er veldig vanskelig å si "jeg elsker deg" til noen.
Gjest Madam Felle Skrevet 7. oktober 2003 #20 Skrevet 7. oktober 2003 En person leker bare med andre sine følelser fordi den andre personen tillater det. Det er veldig enkelt å legge alt over på den som ikke har følelser, men det er lov til å bruke hodet også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå