Hvordan er du i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg ser mange forskjellige mennesker samboerskap, ekteskap, kjæresteforhold. Har en venninne som ikke ville hørt om kjæresten hennes skulle ha flørtet litt på byen. Har en annen venninne som absolutt vil ha beskjed om det, fordi hun føler seg tråkket på om han skulle flørte med andre. Jeg skal ta med litt hankjønn eksempler også¨; En kamerat har flere ganger sagt at han aldri vil være utro, men han vil gjerne flørte useriøst. En eks av meg var totalt imot alt dette, han fikk meg nesten til å få dårlig samvittighet bare jeg følte at en annen fyr var interessant og tiltrekkende i tankene mine.

Hvor går grensene dine, og hvor grundig har du vurdert dem? Hva er dine tanker rundt dette i et forhold? Hvem er du i et forhold?

[Gjest Gjest]

Har en elsker jeg da, men flørting å flørting, hvis det ender med en type at han hever hodet over en jente, lener seg inntil veggen å prater så hun fniser, der går grensa.

Helst gjør litt flørting ikke noe, men er jeg med så er det flott om han ikke lar meg være alene mens han er med andre jenter. Kom helst tilbake til meg flere ganger, spør hvordan jeg har det, kanskje dra med meg bort for å hilse for så å sette meg på plassen min igjen mens jeg tuller litt med de andre gutta.

Men jeg går ikke så langt som å ta noe fysisk kontakt med noen andre enn typen hvis jeg har kjæreste, men litt småord for gøy er greit

Men så betyr ikke dette at man gjentar den flørtende tonen med den samme jenta/gutten igjen neste gang man er ute, for da blir det litt mistenkelig stemning i lufta.

[Anglofil]

Tja, for meg er ikke flørting lov, ei heller utroskap eller den slags. Men her er kjæresten og jeg veldig enige, så det er ikke noe problem. Jeg er i mot porno, men har aldri nektet min kjæreste det. Jeg har like sterke meninger som min kjæreste, og har ikke tenkt til å forandre mine synspunkt bare fordi vi er uenige. Jeg synes det generelt sett er en uting å tenke på andre enn den man er sammen med, og annet gjør meg kvalm. Jeg har dog ingen kontroll over hva kjæresten tenker eller ikke, og ikke har jeg tenkt til å be om å få den heller (ikke at jeg tror det er mulig heller).

Jeg er nok den personen som er litt annerledes enn veldig mange. Jeg er ekstremt monogam, kan man kanskje si, det å f.eks ikke tenke på andre har ingenting med at jeg er prippen å gjøre, men mer det at det er en så grunnleggende følelse i meg som føles feil at det bare er sånn. Og det er ikke noe jeg skammer meg over, jeg står for den jeg er - og så lenge kjæresten min forstår det, er det ikke så viktig at andre forstår det.

Hva man tenker og hva man gjør i et forhold kan være vidt forskjellige ting. Uansett, i vårt forhold har disse tingene svært liten plass i hverdagen. Det er ikke det vi krangler mest om, for å si det slik, og i hverdagen så blir det til at livet går sin gang, der vi konsentrer oss om de virkelig viktige tingene i livet. Vi samarbeider generelt godt, vi har det veldig bra sammen.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hadde ikke likt hvis kjæresten min ble sett mens han flørtet med en dame. Men hadde han kommet og sagt det til meg at han fikk godt kontakt med en dame på byen, hadde det jeg likt det bedre enn hvis jeg fikk høre det av andre.

Selv kommer jeg ikke til å være utro, men selvfølgelig vil jeg kunne snakke med andre gutter på byen uten at det skjer noe mer.

Jeg merker at jeg har forandret meg siden jeg ble i et forhold, jeg er lite sammen med vennene min og vil bare tilbringe tiden sammen med kjæresten min. Han er seks år eldre enn meg og jeg er bare 18 år. Jeg har blitt roligere i forhold til festing, men jeg liker det sånn.

[Gjest Gjest]

Hadde ikke likt hvis kjæresten min ble sett mens han flørtet med en dame. Men hadde han kommet og sagt det til meg at han fikk godt kontakt med en dame på byen, hadde det jeg likt det bedre enn hvis jeg fikk høre det av andre.

Selv kommer jeg ikke til å være utro, men selvfølgelig vil jeg kunne snakke med andre gutter på byen uten at det skjer noe mer.

Jeg merker at jeg har forandret meg siden jeg ble i et forhold, jeg er lite sammen med vennene min og vil bare tilbringe tiden sammen med kjæresten min. Han er seks år eldre enn meg og jeg er bare 18 år. Jeg har blitt roligere i forhold til festing, men jeg liker det sånn.

Du er i forelskelsesfasen, når det er borte er du med venner igjen. Men den kan vare alt i fra måneder og år. Så det er derfor det er lett å miste sine venner.

Da jeg var 18 var jeg sammen med en på 26, å jeg ville være i senga å kline med han enn å være sammen med mine aller beste venner. Men jeg kunne ta med meg typen for å ikke miste mine venner, så det funket bedre. De skjønte jo at jeg hadde blitt forelska

[Anglofil]

Du er i forelskelsesfasen, når det er borte er du med venner igjen. Men den kan vare alt i fra måneder og år. Så det er derfor det er lett å miste sine venner.

Da jeg var 18 var jeg sammen med en på 26, å jeg ville være i senga å kline med han enn å være sammen med mine aller beste venner. Men jeg kunne ta med meg typen for å ikke miste mine venner, så det funket bedre. De skjønte jo at jeg hadde blitt forelska

Jeg er også en av de som foretrekker å være sammen med kjæresten framfor venner, med noen få unntak (som f.eks min bestevenninne, men hun ser jeg dessverre sjeldent). Jeg tenker som så at gode venner vil man beholde uavhengig av hvor mye man er sammen med dem, og gode venner forstår også at livssituasjonen endres ettersom man blir eldre. Det hadde blitt for dumt om jeg skulle blitt sur på min bestevenninne fordi hun har fått barn og ikke har tid til å møte meg når jeg kan. Det er sånn livet er. Vennskapet vårt er uforandret, hver gang vi møtes, selv om det går flere måneder i mellom, virker som det alltid har vært - nemlig sterkt og nært.

Uansett, det at jeg liker å være sammen med kjæresten min, har egentlig ikke så mye med at vi er forelsket å gjøre, men mer det at han har blitt min bestevenn - og vi synes det er artig å finne på ting med hverandre, slik venner ofte gjør.

Mvh Yvonne

Endret 21. september 2010 av Yvonne

[AnneBonny]

Dette har jeg ikke et fast svar på.

Jeg vurderer sakene individuelt og med tanke på hva jeg begynner å føle for personen. Jeg tror jeg vurderer situasjoner med forskjellige briller på

Endret 21. september 2010 av AnneBonny

[LitaPia]

Jeg var tidligere _veldig_ sjalu og slitsomt kontrollerende.

Etter at jeg har blitt litt eldre og "klokere" er jeg blitt mye mere rolig i forhold til slike ting. Føler ingen behov for å kontrollere samboeren min, jeg stoler på ham. Han vet hvor grensene går og der er vi 100 % enige

I et forhold er jeg veldig omsorgsfull, og har en tendens til å skjemme bort samboeren min (både med gaver, husarbeid han slipper,matlaging osv osv).

Jeg er flink til å gi ham bekreftelser på at jeg synes han er den mest fantastiske mann jeg noensinne har møtt. Dette har hjulpet han langt på vei siden han slet med sjalusi i starten av vårt forhold.