Gjest jenny Skrevet 20. september 2010 #1 Skrevet 20. september 2010 Livet mitt har nådd bunnen. Jeg har ingen energi igjen om å leve livet. Jeg har ingen liv. Jeg står påå om morgenen får ungene på skolen/barnehagen. Har ikke bil så pappa må kjøre de... Jeg fikk nå vite at jeg har bare 2 månder på å finne meg en ny plass å bo... Jeg brukte 4 månder sist gang på å finne meg denne leiligheten.. Jeg er alememor og har ingen i familien min som støtter meg eller noen jeg kan snakke med. Jeg ble voldtatt for noen månder siden og fikk vite at faren til ungene mine er beskylt for å ha anntastet dem. Jeg har ingen overskudd til å rydde eller vaske så her er det rotete og ille:/ Når ungene er kommet seg på skole/barnehage legger jeg meg å sover til de kommer hjem.. Lager middag og de drar ut til venner ..og jeg sover til klokken 7 da de må hjem å spise å legge seg. etter de har lagt seg ser jeg på tv til klokken 22 og så legger jeg meg igjen . og oppi alt dette fikk jeg beskjed at min stefar har nå tatt sitt egent liv og jeg måtte dra for å støtte mamma. Jeg brukte alle mine resusser inni meg selv for å gjøre dette og støtte mine søstre... men ingen ststtet meg ... Jeg har ingen .. Ungene mine sørger og over han og jeg må støtte de og. så .. å har jeg en måned å finne meg en ny plass.... en måned gikk bort i sorg og støtte til familien. så jeg snakket med husverten og fikk beskjed at om jeg ikke hadde funnet meg noe nytt til 1 november måtte jeg bare pakke å bo på gaten .. Ingen i familien min har plass så da står jeg der på gaten med 2 små barn:/ Jeg gråter meg i søvn hvær kveld og har kontaktet voken psykristi men fikk bare beskjed at jeg måtte vente i 4 månder på time:/ Ikke har jeg noen som kan alvalste meg med ungene da faren nekter å hjelpe meg .. Han krever bare penger og annet av meg .... ALLE grever av meg , men jeg har aldri stilt noen krav til noen.... Så nå sitter jeg her .. har ingen krefter... ingen håp... ingen livs glede og ingen som kan eller vil hjelpe meg ... Jeg vurderer sterkt å følge etter stefaren min .. Bare få fred. Kansje ungene får noen som kan gi de ett smil. >er som om jeg står på kanten av ett stup men ungene min eholder meg igjen ... Men det er nå bare en tynn tråd igjen jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:/
Gjest Iah Skrevet 20. september 2010 #2 Skrevet 20. september 2010 (endret) Kjære Jenny. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Iah, moderator Endret 20. september 2010 av Iah
Anbefalte innlegg