AnonymBruker Skrevet 20. september 2010 #1 Skrevet 20. september 2010 Hva var det gjorde utslaget at du ikke orket mer? Regner med de fleste er glad i personen den dagen man bryter opp. De fleste forhold starter så bra. Man får de beste frem i hverandre og tenker fremtid sammen, men når ting har roet seg så kommer ofte forskjellene frem. Jeg er i den situasjonen nå at forholdet mitt gir meg mest negatvtitet. Vi er i en ond sirkel og som jeg ikke aner hvordan vi skal komme oss gjennom. Vi var så sterke sammen de første 6 mnd, men så skjedde det noe. Vi sklir mer og mer fra hverandre. Klarer ikke snakke sammen. Kanskje vi er for like og ingen av oss klarer å få forholdet på rett kjøl igjen. Prioterer helt feile ting. Jeg er en enkel person når jeg har det bra. Så lenge vi har komunikasjon så klarer jeg gi av meg selv, med en gang det svikter trekker jeg meg unna. Dette vet han, men samtdig klarer han ikke ta i et tak for å prøve å redde forholdet. Han skrev seinest igår meld til meg at jeg var den alle beste, at han var så utrolig glad i meg og at han ikke ville miste meg. Men det er lenge siden vi har snakket sånn til hverandre. Kanskje han er livredd for å miste meg og ser hvor veien ender. Han trenger masse kos, kyss osv for å kunne gi, mens jeg trenger jevnlig sex noe vi ikke har, så jeg klarer ikke være kjæresten hans når lidenskapen ikke er der. Vi har snakket mye om dette, men somsagt kommer vi ikke noe lenger etter en samtale. Kanskje heg har gitt opp siden leken/lidenskapen og sexen har vært et problem hele veien. Jeg vil så gjerne, men får det ikke til. Jeg er et brennt barn og er nok livredd for å skulle angre om 5-10 år for at jeg ikke gikk når problemen dukker opp. Jeg er utrolig glad i han, men trenger noe mer i livet mitt føler jeg. Jeg har unger fra før så det er heller ikke bare til å gjøre det slutt brått. Er også redd jeg ikke klarer å se eller hverken tenke klart og angre på at jeg kastet bort en så flott mann.
isopor Skrevet 20. september 2010 #2 Skrevet 20. september 2010 Jeg og min ex var på slutten av studiene våre var i etableringsfasen. Det siste året hadde vi leid en parleilighet gjennom studentvelferdsorganisasjonen. Vi sonderte boligmarkedet sammen og hadde planer om å kjøpe så fort vi begge var i fast jobb og kunne få gode betingelser på lån. Jeg kommer fra en småby og hun kom fra en storby. På grunn av boligprisene ble vi til min store glede enige om å flytte til mitt hjemsted, selv om hun aller helst kunne tenke seg å bo på sitt sted dersom hun kunne velge fritt. I april det året vant jeg 8 millioner på lotto, og ironisk nok var det dette som veltet forholdet vårt. Hun jublet av glede, for nå hadde "vi" råd til en fin og sentral enebolig i hjembyen hennes. Det hun imidlertid glemte var at det faktisk ikke var vi som hadde vunnet pengene; det var JEG som hadde vunnet dem. Hun fløy i flint da det omsider gikk opp for henne at jeg ville bruke mine penger på et hus der hvor jeg ville bo. Jeg betalte 2,5 millioner for en flott bolig med sol hele dagen i hjembyen min, og fortsatt hadde jeg 5,5 millioner i bakhånd. Hun ble rasende fordi jeg ikke ville bruke rubbel og bit på et hus i "den pulserende byen". Det falt ikke mye på henne kan du trygt si, etter som at hun trodde hun kunne disponere mine penger og jeg gjorde det straks slutt. Og hva med de øvrige 5,5 millionene? De investerte jeg i obligasjoner som nå har vokst til nesten 7,6 millioner. Skal love deg at det sitter ei som er bitter på en leid 1-roms i en av våre større byer. Og jeg kan ikke unngå å godte meg :)
AnonymBruker Skrevet 20. september 2010 #3 Skrevet 20. september 2010 Han var utro mot meg, med ei på jobben. Vi hadde vært i lag i 12 år med opp og nedturer.
AnonymBruker Skrevet 20. september 2010 #4 Skrevet 20. september 2010 Jeg og min ex var på slutten av studiene våre var i etableringsfasen. Det siste året hadde vi leid en parleilighet gjennom studentvelferdsorganisasjonen. Vi sonderte boligmarkedet sammen og hadde planer om å kjøpe så fort vi begge var i fast jobb og kunne få gode betingelser på lån. Jeg kommer fra en småby og hun kom fra en storby. På grunn av boligprisene ble vi til min store glede enige om å flytte til mitt hjemsted, selv om hun aller helst kunne tenke seg å bo på sitt sted dersom hun kunne velge fritt. I april det året vant jeg 8 millioner på lotto, og ironisk nok var det dette som veltet forholdet vårt. Hun jublet av glede, for nå hadde "vi" råd til en fin og sentral enebolig i hjembyen hennes. Det hun imidlertid glemte var at det faktisk ikke var vi som hadde vunnet pengene; det var JEG som hadde vunnet dem. Hun fløy i flint da det omsider gikk opp for henne at jeg ville bruke mine penger på et hus der hvor jeg ville bo. Jeg betalte 2,5 millioner for en flott bolig med sol hele dagen i hjembyen min, og fortsatt hadde jeg 5,5 millioner i bakhånd. Hun ble rasende fordi jeg ikke ville bruke rubbel og bit på et hus i "den pulserende byen". Det falt ikke mye på henne kan du trygt si, etter som at hun trodde hun kunne disponere mine penger og jeg gjorde det straks slutt. Og hva med de øvrige 5,5 millionene? De investerte jeg i obligasjoner som nå har vokst til nesten 7,6 millioner. Skal love deg at det sitter ei som er bitter på en leid 1-roms i en av våre større byer. Og jeg kan ikke unngå å godte meg :) Jeg har alltid sagt at det er påtide jeg begynner å vinne i lotto Regner med at det var mer som låg bak en roblemer med å bli enig hvor dere skal bo. Jeg har tro på at dersom der er rett og kjærligheten er sterk så klarer man alt sammen,men noen ting må være grunnleggendes.
AnonymBruker Skrevet 20. september 2010 #5 Skrevet 20. september 2010 Han var utro mot meg, med ei på jobben. Vi hadde vært i lag i 12 år med opp og nedturer. Det må være utrolig sårt og vanskelig og skjønner godt at du ikke vil være sammen med han lengre. Jeg har aldri opplevd slike ting og det er bare godt å si om både min eksmann og min nye kjæreste så enda vanskeligere å bryte ut pga det. Men lidenskap er utrolig viktig for å ha det godt sammen, men lever nok med et lite håp at en under skal skje siden jeg ikke klarer å gjøre det slutt. TS
Gjest M Skrevet 21. september 2010 #6 Skrevet 21. september 2010 Han gikk bak ryggen min i månedsvis og pula ei ungjente 15 år yngre enn han selv. Han valgte å forlate meg, våre 2 barn og 15 års samliv tilsynelatende så lett som bare det.
Sophie-Ann Skrevet 21. september 2010 #7 Skrevet 21. september 2010 Utroskap fra hans side. Har barn sammen, ikke noe problem for ham å bare stikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå